Skogens Stønn

Det forslaget virker bra det om man vil ligge mykt. Men kan du forklare litt nærmere hvorfor bamseunderlaget må være øverst? Og hvorfor kan man ikke bruke madrassen uten bamse oppå? Mange vil sikkert fnyse av vekta, men hvorfor i allverden har folk blitt så overfølsom for litt tyngre ryggsekk? Jeg kan ikke huske at vi hadde dette fokuset på vekt og utstyr når jeg selv var tenåring og i 20-30-årene. Det virker som om man nærmest ikke kan komme seg ut på en liten skogstur hvis ryggsekken skulle komme til å veie over 20 kg. For ikke å snakke om 30 kg, da må man helst ha en sherpa. Det er selvsagt bare tull, med mindre man har ryggproblemer da. Det første oppblåsbare liggeunderlaget kjøpte jeg vel i 2014. Da var jeg over 55 år gammel. Opptil da var det helt standard liggeunderlag som gjaldt om sommeren, de som er smårutete og grønne på den ene sida og hvite på den andre. Om vinteren brukte jeg et bamseunderlag oppå det igjen. Et oppblåsbart liggeunderlag er komfortabelt, men et vanlig liggeunderlag duger det og, spesielt om man velger en plass der bakken er litt myk (men ikke våt). Det hender ofte jeg går for standardløsningen fremdeles. Spesielt hvis man har bål er det fint å kunne sitte/ligge på liggeunderlaget ved bålet. Det har jeg aldri turt å gjøre med det oppblåsbare.

Skarpsnipa? 🤔 Det finnes lettvektsalternativer for kikkerter, men de er dyre hvis de skal være det jeg kaller bra. I fjor vår kjøpte jeg en meget bra 8x20 som veier 260 gram og som går ned i de fleste lommer. Siden er det mest den jeg har brukt. Ellers har jeg tre meget bra 8x30/8x40 i mer standard størrelse. Da snakker vi 650 - 700 gram. Det er ikke så veldig tungt det heller, men de går ikke ned i noen vanlig bukselomme, så de henger rundt nakken hele tida. Dette har jeg gjort på turer i mange år. For meg fungerer det fint. Så har jeg et par teleskoper som må bæres på stativ over skuldra. De blir kun med på turer når jeg drar for å se på fugler spesifikt. Å legge kikkerten i sekken er helt uaktuelt. Da kan den like godt bli igjen hjemme fordi den ikke kommer til å bli brukt. Det er bare dødvekt. Kikkerten må henge klar rundt nakken hele tida, eller være let tilgjengelig i ei lomme. Det finnes også såkalte beredskapseler som skal være bra for de som ikke liker å ha noe rundt nakken, men jeg har aldri følt behov for det. Det nytter ikke å fortelle "skarpsnipa" di at den må vente litt, for du skal bare få lempet den 30 kg tunge ryggsekken ned av ryggen og pakke ut kikkerten. Det er mange år siden jeg sluttet å bære kikkert (og fotopapir) i ryggsekken. Heldigvis har mobiltelefoner de siste åra fått fullt brukbare kameraer til mitt bruk.

Spikking av figurer, kopper, skjeer og sånt er ikke min greie, men kikkert bruker jeg flittig, mest for å se på fugler, enten det er storlomen som roper ute på villmarkssjøen, blåstrupa som synger fra en fjellbjørkekvist, musvåken som streifer over skogen på jakt etter mat, fiskeørna som stuper etter en fisk i skogstjernet, måltrostene som synger fra en tretopp i skogen eller trelerka som utfører vårspillet sitt fra toppen av ei gran. Dagsetappene kan fort dra seg ut en time eller to, helst når jeg går alene og ingen maser på meg. Også i leiren kan det være interessante ting å følge med på. Kikkerten er alltid med. 😉

Når det er lange dagsetapper blir det jo sånn. Men man er ikke kjip turkompis allikevel. Man har jo 10+ timer sammen mens man vandrer, padler eller hva man nå gjør. Da deler man jo naturopplevelsen og kan til og med finne på å filosofere litt sammen også, og finne fram nordnorsk glosebok sammen også når takene blir tøffe. 😉

Sist lå vi på ryggen og tittet på stjerner, stjerneskudd og satellitter. Filosoferte, løste verdensproblemer og lot praten gå om løst og fast. Sist jeg var alene lyttet jeg på skogens stillhet, lot tankene flyte og foret bålet. Jeg kan aldri huske å ha kjedet meg på tur, enten jeg er sammen med noen eller alene. For meg er det viktig å bare være der i nuet og gjøre det som faller meg inn der og da, ikke planlegge på forhånd hva jeg skal skje. Og skjer det ingen ting er det fint det også. ;-)

Grav det ned. Men du kan jo gå litt utenfor der hvor du tror folk kommer til å gå. Og ligg unna bekker og vann. Avføring er farlig for mennesker (sykdommer og bakterier), ikke for naturen. I sekken kommer det i hvert fall ikke for min del. Da holder jeg meg heller i de to ukene turen varer, eller til jeg eksploderer.

Tipper det gikk fint, men hvordan gikk det?

Tipper turen tilbake føltes mer humørfylt enn turen ut og at det da ikke var så farlig med regnet allikevel.

Blandingen med luft skjer etter at gassen kommer ut av dysa. Dette med at forvarming skal være bedre stiller jeg også et spørsmålstegn ved. Forvarmingen skjer jo først og fremst helt øverst i hodet. Det går en kanal rundt åpningen der gassen sprøytes opp. Denne sitter på innsiden av kappene. Mulig man kan få en annerledes forvarming fra rødspriten før opptenning, men jeg har vel aldri merket at dette skal være noe problem på den vanlige cobrabrenneren som ikke har dette ekstra røret. Jeg er også litt usikker på hvor dette "arctic"-navnet kommer fra. Er den noen som har tolket A-en i 221CNA som "arctic", eller het brenneren det fakisk i beskrivelsen også? Noen som har beskrivelsen og kan sjekke? CNA står vel for Cobra Norwegian Army? (det var den norske hæren som skulle erstatte de gamle brennerne slik jeg forsto det)

Jeg er ingen ekspert på dette og kan ta feil, men jeg trodde artic cobra var laget for å kunne erstatte bråkebrennerne med en stillebrenner i de eksisterende kassene som Forsvaret hadde tusenvis av, altså kostnadsbesparing. Siden de opprinnelige cobra brenneren hadde krana på venstre side mens de eksisterende kassene hadde åpning for rattet på høyre side modifiserte de konstruksjonen ved å lage et rør som gikk over til høyre side med kran der. Da slapp de å modifisere de eksisterende kassene. Som sagt, dette er bare noe jeg har lest. Jeg vet ikke. Konstruksjonen er jo ellers egentlig ganske merkelig, noe som styrker teorien for min del. 😉

Vi snakker nok forskjellige språk du og æ 🧐 "Stritte imot" betyr "gjøre motstand" på mitt språk. Det er omtrent det samme som at kvistene "henger seg opp" i noe. Nå kan selvsagt en kvist alene hverken "stritte" eller "henge seg", så verbet skal selvsagt forstås rent billedlig. Ja, ja — sånn går nu dagan. Har du forresten hørt om ho Anna oppe i Salten som skulle bisette mannen sin, han Andor? Selveste sognepresten kom på besøk til ho Anna og lurte nu på om ho ville at han Andor skulle begraves eller kremeres? Anna tenkte seg om vel og lenge før ho endelig konkluderte med at: Nei, ta nu å kremer han — for sikkerhets skyld! ;-)

Jeg skal sitte der sel også, og liker å sitte på et sted der baken er høyere enn fotbladene. Men jeg har også lagt merke til at man med nanoen må tenke omvendt, finne det stedet å sitte som er best for nanoen. Kan ha noe med alder å gjøre også. Man er ikke like myk i kroppen lenger når man har passert 60. 😉

Du må bestemme deg for hva som er målgruppen din. Hvis du (i hovedsak) henvender deg til et internasjonalt engelskkunnig publikum er det mest naturlig å henvende seg på engelsk(automatisk oversetting vis Google er ikke særlig morsomt å lese, og av og til direkte ekkelt. Prøv for eksempel å oversette "Jeg tok pikk-pakket mitt og dro" (jeg har flere, men akkurat denne dukket opp når jeg tilfeldigvis oversatte tekst fra min egen blogg). Hvis du i hovedsak henvender deg til nordmenn er det best å bruke norsk. Et 3.alternativ er at du i hovedsak henvender deg til nordmenn, men ønsker at et internasjonalt publikum også skal kunne lese. Jeg ville her valgt norsk og overlatt andre til Google-oversetteren. Alternativt kan man tilby både norsk og engelsk. Litt mer arbeid, men man kunne eventuelt kortet ned på den engelske versjonen, laget et slags resymé. Men det viktigste er altså at du danner seg din egen mening om hvem som ligger i målgruppa di. Kjenn ditt publikum! Og det er ingen tvil om at jeg liker best å lese prosa på norsk, men jeg har ingen ting i mot engelsk hvis det kun er det som tilbys. Mener nå jeg da. 😉

Men her er det jo helt flatt. ingen sak da. De sporene i x-boksen er dessuten for grunne. Min ender med at beina svinger både hit og dit når man begynner å røre på kjeler og kar som står oppå (det er sjelden jeg lager mat der kjelen skal stå helt urørt oppå brenneren til maten er ferdig, man må røre rundt, snu og vende på ting...) ;-)

Prøvd å mate med tre kvister i hvert hull som er av ulik tykkelse og som i tillegg er vinklet/bøyd? Og når disse er så og si helt inne skal du prøve å skyve på flere? Jeg endte i hvert fall alltid med å mate ovenifra. Jeg har sluttet å bruke min da, fordi det ble mer plunder enn kos siden jeg alltid var 100% opptatt med å passe ovnen mens jeg lagde mat. Greit nok hvis man bare skal koke opp vann, noe helt annet er det å lage mat. Jeg har prøvd, så jeg snakker av erfaring. Og jeg lager mat på tur på mye rart av brennere og ovner. ;-)

Det er sjelden jeg fyrer så hardt at ting blir rødglødende når jeg skal lage mat. Moderat varme er viktig, hvis man ikke er veldig glad i kull da. Men jeg tar poenget ditt.

Det som er den største utfordringen med FB Nano når det gjelder stabilitet er at beina har en tendens til å leve sitt eget liv og vri seg rundt etter eget forgodtbefinnende. Prøver du å legge en kvist eller ei kongle under ett eller flere bein får du fort en overraskelse når du setter på kjelen eller steikepanna. Det hjelper litt med x-boksen, men jeg synes også da det stort sett ender opp med mye fomling og irritasjon, særlig når man skal prøve å mate ilden (noe man må gjøre kontinuerlig) via de mikroskopiske hullene på siden. Det ser fjongt ut på film, men der bruker de kvister som er helt rette og glatte og akkurat passe i størrelse. Når man skal bruke sine egne fra kvist Haugen man har sopt sammen ender det med at de stritter i mot å bli skjøvet inn de små hullene og truer med å velte hele greia, og man går fort over til å heller mate fra toppen. Det er i hvert fall min erfaring, tildels også med FB i vanlig størrelse når det gjelder mating fra siden (men den står mye stødigere). Tom42 sin blir mer som å koke på et lite bål. Man putter på litt nå og da, og da gjennom de passe store sidehullene. Jeg bruker i tillegg to tynne pinner av stål på tvers hvis jeg har en veldig liten kjele. Nå ja, vi har alle våre preferanser, og de er selvsagt forskjellige og bygger på forskjellige erfaringer. Det er som det skal være. Hadde vi ikke det ville det fort bli kjedelig å snakke sammen. 😉

Den tåler tydeligvis mye mer enn jeg var villig til å tro! 10 kg burde holde i de fleste situasjoner på tur vil jeg tro. 😉

Hvis jeg skulle anbefale deg noe - og det skal jeg vel kjenner jeg meg selv rett - så ville jeg gått for den @Tom42 lager i første omgang hvis han er villig til å lage en til deg. Den er rimeligste alternativ tror jeg, og den fungerer i min erfaring utmerket selv om den kanskje ikke har allverdens finish og ikke er supersolid (men lett å rette opp igjen om man skulle komme til å deformere den). Det jeg liker best med den er at den har stor åpning for mating og at den rommer litt kvist. Jeg har også andre kvistbrennere kjøpt for dyre penger, men synes ikke de fungerer spesielt mye bedre. De er penere å se på og er nok mer solide, men funksjonsmessig synes jeg den Tom42 lager er vel så bra. Og vektmessig er det ingen som er i nærheten av Tom42 sin, kanskje bortsett fra Firebox Nano Titan (eventuelt lignende små i titan), men denne er så liten at den har andre ulemper, for eksempel at den må gjetes hele tida og trenger et veldig flatt, hardt og vannrett underlag (planke, stein) for å stå stødig nok til å ta en kjele uten å velte. Og jada, jeg har prøvd alternative matingsmetoder som skal gi lengre brenntid, men synes ikke de fungerer særlig bra heller. Det tar bare enda lengre tid å forberede før man kan starte kokinga. Vel, det er nå bare min mening.

Ha ha. Ser problemet. Jeg husker når jeg begynte å kutte ut smør på brødskiva. Til stor irritasjon havnet som regel osten eller salamipølsa i fanget eller nede på gulvet i løpet av spisinga — gjerne flere ganger.

Hvis du først er på denne siden av Romeriksåsene er det også en mulighet å ta veien innover mot Vassbråa. Jeg har ikke selv kjørt der, men har sett biler der, så det skal være mulig å kjøre inn dit. Jeg har også sett biler inne ved Huldretjern nord-øst for Vassbråa, oppunder Huldertjernsberget og Fugleåsen. Det går en sti fra Huldertjernhytta og til de tre oddene på vestsida av Tjernet. En av disse er veldig flott med svaberg og muligheter for bading. Akkurat hvordan man kommer seg inn dit med bil er jeg usikker på. Jeg har bare gått dit fra Skrukkelia. Honsjøen nord for Maura er også en mulighet. Her går det bilvei helt inn til Vikkelihytta (DNT). Denne veien er stengt om vinteren, så her bør man sjekke om det er mulig å kjøre helt opp til Honsjøen. På østsida av Honsjøen ligger det ei lita åpen hytte, Honsjøhytta (NB! ikke det samme som Honsjøstua!) Fine turområder. Veien inn fra Ask mot Buvannet (parkering hele året på Kokstadvangen) og Gjerdrumsgjermenningen (åpen vei fram til snøen kommer, parkering et par hundre meter før vannet) er også en mulighet. Fine teltplasser. Ved Gjermenningen er det to gapahuker også (syd-øst og syd-vest i vannet). Man kan også stoppe ved Myrgruvefossen og slå opp telt der. Du vil ellers kunne finne teltplasser mange steder langs Gjermåa. Skal man innover skogsbilveiene er det viktig å sjekke om de er åpne helt fram dit man skal (siden dere ikke kan gå noe særlig). Mange veier stenger når den første snøen ankommer. Man kan kontakte allmenningene for å høre, men dette er ellers såpass nært at man fort kan ta en kveldstur rett før og sjekke ved selvsyn. God tur!

En nydelig båt! Fine linjer. Kudos! Ser du bruker grønlandsåre. Jeg har aldri prøvet det, men hva blir den store forskjellen fra ei "normal" åre med kortere og bredere blad? Får du en høyere padletakt?

Jeg pleier ikke å bry meg så mye om sånt, men jeg skyter fra hofta her: Har du prøvet å tørke av duken med for eksempel et kjøkkenhåndkle eller lignende som suger vann godt før du åpner døra?

Fulgte du instruksjonene når du satte i rensenåla? Det høres litt ut som om rensenåla sitter for dypt nedi så du ikke får lukket helt. Hvis du ikke har bruksanvisningen kan du eventuelt leser her: https://classiccampstoves.com/threads/optimus-111-cleaning-needle.40388/ 😉

...eller bare venne seg til smaken av harskt fett 😁 Hvor lenge er folk på tur forresten, når smøret klarer å harskne i løpet av turen? Jeg kan ikke huske å ha merket noe til harsk smak, men jeg har klart å få mugg på smør i kjøleskapet hjemme når det sto i en burk bakerst i skapet, der bakerst i det hjørnet der avlivede ting kommer til live igjen.