Skogens Stønn

Ha ha. Ser problemet. Jeg husker når jeg begynte å kutte ut smør på brødskiva. Til stor irritasjon havnet som regel osten eller salamipølsa i fanget eller nede på gulvet i løpet av spisinga — gjerne flere ganger.

Hvis du først er på denne siden av Romeriksåsene er det også en mulighet å ta veien innover mot Vassbråa. Jeg har ikke selv kjørt der, men har sett biler der, så det skal være mulig å kjøre inn dit. Jeg har også sett biler inne ved Huldretjern nord-øst for Vassbråa, oppunder Huldertjernsberget og Fugleåsen. Det går en sti fra Huldertjernhytta og til de tre oddene på vestsida av Tjernet. En av disse er veldig flott med svaberg og muligheter for bading. Akkurat hvordan man kommer seg inn dit med bil er jeg usikker på. Jeg har bare gått dit fra Skrukkelia. Honsjøen nord for Maura er også en mulighet. Her går det bilvei helt inn til Vikkelihytta (DNT). Denne veien er stengt om vinteren, så her bør man sjekke om det er mulig å kjøre helt opp til Honsjøen. På østsida av Honsjøen ligger det ei lita åpen hytte, Honsjøhytta (NB! ikke det samme som Honsjøstua!) Fine turområder. Veien inn fra Ask mot Buvannet (parkering hele året på Kokstadvangen) og Gjerdrumsgjermenningen (åpen vei fram til snøen kommer, parkering et par hundre meter før vannet) er også en mulighet. Fine teltplasser. Ved Gjermenningen er det to gapahuker også (syd-øst og syd-vest i vannet). Man kan også stoppe ved Myrgruvefossen og slå opp telt der. Du vil ellers kunne finne teltplasser mange steder langs Gjermåa. Skal man innover skogsbilveiene er det viktig å sjekke om de er åpne helt fram dit man skal (siden dere ikke kan gå noe særlig). Mange veier stenger når den første snøen ankommer. Man kan kontakte allmenningene for å høre, men dette er ellers såpass nært at man fort kan ta en kveldstur rett før og sjekke ved selvsyn. God tur!

En nydelig båt! Fine linjer. Kudos! Ser du bruker grønlandsåre. Jeg har aldri prøvet det, men hva blir den store forskjellen fra ei "normal" åre med kortere og bredere blad? Får du en høyere padletakt?

Jeg pleier ikke å bry meg så mye om sånt, men jeg skyter fra hofta her: Har du prøvet å tørke av duken med for eksempel et kjøkkenhåndkle eller lignende som suger vann godt før du åpner døra?

Fulgte du instruksjonene når du satte i rensenåla? Det høres litt ut som om rensenåla sitter for dypt nedi så du ikke får lukket helt. Hvis du ikke har bruksanvisningen kan du eventuelt leser her: https://classiccampstoves.com/threads/optimus-111-cleaning-needle.40388/ 😉

...eller bare venne seg til smaken av harskt fett 😁 Hvor lenge er folk på tur forresten, når smøret klarer å harskne i løpet av turen? Jeg kan ikke huske å ha merket noe til harsk smak, men jeg har klart å få mugg på smør i kjøleskapet hjemme når det sto i en burk bakerst i skapet, der bakerst i det hjørnet der avlivede ting kommer til live igjen.

En kikkert kan være ei bra lupe i nødens stund. Jeg snur da kikkerten og ser gale veien i den. Du må holde det du skal forstørre veldig nært, der hvor øyet pleier å være når du ser riktige veien i kikkerten. 😉

Dioptriinstilling er i prinsipp det samme som fokus. Det handler bare om hvor i optikken du stiller skarpheten. Derfor har du også "dioptyriinstilling" kun på det ene røret. Som sagt, en monokular kikkert er nøyaktig det samme som å se gjennom kun det ene røret i en binokular kikkert. Det spiller ingen rolle om du ser gjennom det røret der du kan stille "dioptriinstillingen" eller du ser gjennom det andre røret uten "dioptriinstilling". Du vil ikke få noe mer dybdeskarphet ut av det ene røret i forhold til det andre. Det finnnes mange billige binokulare og mookulare kikkerter uten fokus. Det er som regel nærgrensen det går ut over. Men dette er vel egentlig en helt uinteressant diskusjon - mer en hanekamp som det kalles.

Den må nok fokuseres like mye som en vanlig kikkert. Det er bare å se i en vanlig kikkert. Ting blir ikke skarpt bare fordi du lukker det ene øyet. Men noen kikkerter har større dybdeskarphet enn andre. Mindre forstørrelse gir vanligvis større dybdeskarphet. Det som ofte er tilfelle er at man har ulikt syn på begge øyne. Hvert okular må derfor stilles inn for seg. Dette gjøres vanligvis ved å først holde for det ene objektivet (ikke knipe igjen øyet) og stille skarpt med hovedfokusen, deretter holde for det andre og stille skarpt på selve okularet. Hvis disse ikke er riktig stilt i forhold til øynene vil det gå ut over samsynet og føles ubehagelig. Det kan selvsagt være en fordel for et barn å slippe dette da det krever litt øvelse og forståelse for hva man gjør.

Jeg må ha vært heldig, for jeg har aldri opplevd at musa eller noen andre har gnagd på noe når jeg har vært på tur (jeg pleier forøvrig ofte å henge maten opp i en tøypose i ei grein eller lignende). Eller, det vil si, jeg opplevde en gang i det store utland for 24 år siden at ett eller flere jordekorn gnagde hull på en knekkebrødpose og satte til livs en del mens vi var på tur vekk fra teltleiren, samt at ett eller flere hadde vært inne i teltet, og enda verre, helt nede i bunnen av soveposen min og etterlatt unevnelige ting av både vått og tørt. Det luktet ikke særlig godt de nærmeste nettene etter dette. Jeg mener det var disse her, såkalte arctic ground squirrels, men vi kalte dem bare zik-zik på grunn av lyden de lagde: https://www.youtube.com/watch?v=cZ34mqTf-5I

Prøve modellen ja. Eller i hvert fall velge en som noen har rimelig grei erfaring med. Jeg tror ikke det varierer særlig mellom eksemplarer av samme modell. Det er som regel selve den mekaniske konstruksjonen som er svakheten hvis det er et problem. En kort nærgrense er også en god egenskap på en kikkert. Da kan man titte på sommerfugler og andre insekter som flyr avgårde når man kommer for nær, for eksempel for å lære å se forskjell på artene. Det er jo også et godt poeng at den er billig nok til at man ikke er redd for å slippe ungene løs på den fordi den kan ødelegges. Det er ingen høyere terskel for å bruke monokular kikkert enn binokular, men hvis du har en binolkular kikkert kan du jo prøve å bare bruke det ene røret i forskjellige situasjoner på neste tur ute. For meg er det i hvert fall betydelig forskjell, særlig over tid og hvis jeg skal titte nøyere på detaljer. Jeg har en monokular og nøyaktig samme kikkert som binokular (8x40), og det er ingen tvil om hvilken jeg foretrekker av disse to. Det er rett og slett mye enklere å se detaljer når du kan bruke begge øyne. Det er også lettere å holde en den i ro, og det er slitsomt å knipe igjen det ene øyet hele tiden over lengre tid. Men jeg bruker kikkerter mest til å lete etter fugler og studere detaljer da. Jeg bruker jo også mye teleskop, og der ser jeg jo bare med ett øye, så...tja. ;-)

Du bør prøve kikkerten. Det største problemet med veldig billige kikkerter som denne er i min erfaring innstilling av skarphet. Veldig ofte er det slark i mekanikken slik at man får problemer med å få det skarpt for begge øyne samtidig. Det kan også være parallaksefeilssom, noe som påvirker samsynet. Er kikkerten god å se i og skarpheten sitter på forskjellige avstander er det bare å kjøpe. Det er sikkert en del fargefeil og neppe lynskarpt bilde, men det spiller kanskje mindre rolle for et barn, i hvert fall i første omgang. Merk at den ikke er vanntett. Monokular kikkert (enøyd) er forsåvidt greit, men det er mer behagelig å se i en binokular kikkert. Fordelen men en monokular er at det ikke er noe problem med samsynet og at den går lett ned i lomma. 😉

Spm. 2: Det er også en mulighet å ha en egen tarp ved siden av i stedet for en stor som går over både køya og leirplassen.

Mitt svar på spm. 1: Jeg har en Hennessy Explorer Deluxe ZIP. Til denne har jeg SuperShelter 4-Season Insulation System # 2 Zip (som jeg vil kalle "lett 3-sesongs", ikke 4-sesongs som navnet skulle tilsi) og Zip UnderCover #2. Jeg har også OverCover, men har ikke brukt det. Med min 3 sesongs dunpose kan jeg da sove ned til ca. 0 grader C uten mer isolasjon. Alt dette (inklusive overseilet som følger med køya samt 2 stk Oversize Mesh Pockets XL som henger klare inni køya på mønelina) går inn i SnakeSkins XXL (som er større enn de som fulgte med køya). jeg har også en UQ som jeg har brukt utenpå dette igjen for kaldere forhold. Jeg har ikke testet hvor langt det går ned i temperatur, men denne må selvsagt pakkes separat. Når jeg skal pakke ut køya binder jeg hver ende til et tre og drar til side SnakeSkins-ene. Deretter fester jeg de to bardunene til overseilet (klipser eventuelt poå UQ underst), slenger inn posen og legger meg oppi. Ferdig! Når jeg pakker sammen tar jeg ut posen, løsner de to bardunene, drar tilbake de to SnakeSkins-ene og binder løs køya. Ferdig! SnakeSkins-ene fungerer også som avledning for vann under regnvær fordi de går litt inn på spissen av overseiler. Hvis det regner klipser jeg av overseilet i det jeg drar over SnakeSkins-ene og pakker dette for seg. Jeg har også et større overseil jeg kan ta med meg som er pakket inn i de originale SnakeSkins-ene som fulgte med køya. Vil jeg bruke det kan jeg binde hver ende fast i et tre, dra til side SnakesSkins-ene, feste bardunene (4 stk) og så slå opp køya under dette. Da kan jeg i så fall la de originale overseilet bli hjemme (men det gjør forsåvidt ingen ting om det er der det også, rent bortsett fra at det veier noen gram da). Så er SnakeSkins hensiktsmessig? Ja, jeg synes det. Til slik jeg liker å bruke køya. Andre har andre måter å gjøre dette på, så dette er bare et synspunkt, ingen fasit.

Haggis er kjempegodt! Hvor får jeg tak i en porridge-gun?

Jeg fant denne til deg: https://mills.no/melange/10-ting-du-lurer-på-om-vafler/ ...og nå må jeg bare finne fram bålvafeljernet til helga jeg også, eller kanskje svelejernet? Sveler er kjempegodt det også!

Jeg har helt gått bort fra å ha noe vantett utenpå soveposen når jeg ligger under tarp. For det første ser jeg ikke helt hensikten, og for det andre fordi det stort sett alltid blir kondens inni en slik. Hvis du tenker å brenne bål nær/under tarpet (noe jeg aldri gjør selv, så jeg har ingen erfaring med det) ville jeg tatt fleeseposen min utenpå soveposen eller lagt et lett ullteppe over posen. Mine 19 øre (my 2 cents etter dagens kurs)

Det er fordi de ikke har prøvd å kløyve 15-20 cm grankubber med kvist i med samekniven sin.

Blir ikke den en tanke for kraftig til creme-bruleen? (nu va æ hysterisk morsom, ka?) 😆

Det vil aldri være minus med bra utstyr, jeg mener ikke å underslå det. Bortsett fra at det eventuelt blir så tungt at man ikke gidder å bære det med seg da. Eller som det heter: Det beste kameraet er det du har med deg. Ellers synes jeg faktisk det kan være lærerikt å ta bilder med dårligere utstyr, rett og slett fordi du tvinges til å ta hensyn til elementer i bildet som utfordrer teknologien. Det er også egenskaper/feil i optikk som man kan utnytte til å tiføre bildet innhold.

I skogen (særlig når jeg sover i hengekøye som jo ikke har noe fortelt) har jeg ofte pleid å slå et tau eller ei reim rundt ett tre og gjennom bærereimene slik at sekken henger med ryggen mot treet i passende høyde (lokket i ansiktshøyde). Det går også med et tau/reim rundt treet og en karabinkrok som jeg fester i bærehempa som er øverst bak på sekken mellom bærereimene. Det er faktisk også mer praktisk enn å la sekken ligge på bakken synes jeg, for da er det lett å komme til i sekken for å hente eller legge tilbake ting. Jeg putter gjerne på regntrekk eller henger over noe hvis det er fare for mye regn. Maten passer jeg litt ekstra på. Jeg har den som regel i en egen pose slik at jeg har kontroll på hvor alt er, og enten oppi sekken eller bare hengende fra ei grein i et tre. Kjørel (kokekar, kopper, spisebestikk) bør også holdes unna slik at ikke mus kommer til og slikker/driter på det. De kan ha med seg sykdom. Eventuelt kan man vaske/skylle det før bruk hvis det har ligget ved bålet om natta. Jeg ville vært mere redd for mus, røyskatt, ekkorn, fugler og eventuelt husdyr enn for recv, jerv og lignende. Skulle gjerne hatt besk av både rev, jerv, ulv, gaupe, elg, hjort og hva det måtte være, men de kommer aldri, i hvert fall ikke til meg. Ulv har vært 30-40 meter unna teltet i løpet av natta, men det var ikke i Norge. De visste at vi var der, men de holdt seg på behørig avstand. Bjørn i utlandet bør man ta forhåndsregler mot da (oppbevare mat og sterkt luktende saker et godt stykke unna teltet). I norge har jeg aldri hørt at noen har hatt problem med bjørn.

Snu på det: At man blir opphengt i disse tingene (som jeg er enig i er til stede, ingen ting i veien for å konkludere med det) skyldes slik jeg ser det i all vesentlighet at det ikke er så mye annet i bildet å interessere seg for. Har du sett bilder av HCB? (regnes av mange for gatefotoets og fotojournalismens far) Eller fra D-dagen av Robert Kapa? (sistnevnte har i tillegg til masse utilsiktede uskarpheter fra bevegelse også feil fra selve fremkallingen fordi de hadde for mye hastverk med å få fram bildene). Man kan neppe skryte av teknisk og fotografisk teknikk, hverken etter dagens eller datidens standard, men bildene har allikevel fått status som ikoniske. Det er vanskelig å ikke la seg bevege av mange av disse bildene. Jeg kalder det "gode/bra bilder".

Jeg er enig, men jeg vil oppfordre til å snu litt på det og kalle det "kompositorisk verktøykasse" i stedet for "kompositoriske regler". Det typiske som dras fram er det gyldne snitt. Man sier at "tyngdepunktet" skal ligge i det gyldne snitt (tredelingsreglen er en variant som kan sees på som et like godt alternativ) for å få en "balansert" komposisjon. Bryter man denne reglen og setter man "tyngdepunktet" i midten av bildet gir det en veldig "streng" komposisjon (mye ord å holde rede på). Poenget er at dette ikke er et brudd på en komposisjonsregel. Det er to forskjellige regler der den ene utelukker den andre. Begge reglene (og mange andre) er kompositioriske verktøy man kan bruke for å forsterke visse sider og dempe ned andre sider av et motiv. For å kunne bruke sånne regler er man nødt til å ha et bevisst forhold til bildet man er i ferd med å ta, hva man egentlig ønsker å ta bilde av. My 2 cents...

Jeg synes begge bildene er like innholdsløse. Jeg skjønner ikke hva de forsøker å presentere for meg. Er det at det var fint vær på hytta den dagen?

Det er svært sjelden jeg ser et godt bilde der sensorer og optikk har betydd noe særlig. Tvert i mot tas det en uendelig rekke av kjedelige, meningsløse, men lynskarpe bilder med utstyr som koster flere brutto månedslønner. Et bilde blir ikke interessant bare fordi det viser et lynskarpt bilde av halve øyet til ei kongeørn. Og ett bilde blir ikke interessant bare fordi det er vanskelig å ta. En fotograf med talent kan ta interessante bilder med et hvilket som helst kamera. Det er nå min mening i hvert fall. Men det er klart at du har flere knapper å spille på utstyrsmessig med et systemkamera med stor sensor og klarer derfor å ta bilder der et mobilkamera bare viser artifakter og støy, eller kanskje bare et svart bilde.