Skogens Stønn

Jeg "jukser" av og til selv også, særlig når min beste halvdel er med. Da blir det mer tid til å "være til stede" og snakke sammen om andre ting enn hvem som skal finne den neste kvisten. 😁 😉

Jeg tror den kan virke fint på ørret, røye, abbor, gjedde og annen ferskvannsfisk. Det er bare å prøve. Jeg tror gangen er mye viktigere, altså at den vrikker og vrir ordentlig på seg. Men som alt annet innen fisking: Hver fisker har sine egne overtroer. Mine er at man må fiske der fisken er og at den helst må være sulten.

Tja, det er snø på bakken (kvisten må være tørr) og det ser ut som det er nokså glissent med trær der. Jeg har vel litt samme erfaring når bakken er våt og skogen er glissen. Særlig med ørsmå kvistbrennere (mindre enn den han har i videoen da) må kvisten være knusktørr hvis det ikke skal ta vinter og votter før kaffen er kokt. Tørking av fuktige kvister stjeler jo mye av energien som ellers kunne gå til oppvarming av maten, og er bålet lite blir det lite igjen til det man har bålet til for. Jeg har av og til tatt tiden med Firebox Nano, og fra jeg pakker ut nanoen til kaffen er klar til å drikkes har det gått helt opp til halvannen time (men som regle ligger det på rundt tre kvarter til en time). Da er innsamling av kvist regnet med i tiden. Tar jeg med tørr, ferdigkuttet ved i fra boden hjemme tar det under halvtimen fra jeg pakker nanoen ut til kaffen er ferdig. Fuktige kvister betyr også at man må ha mer kvist, siden mye av energien altså går bort til tørking av fuktig kvist.

Jeg har ingen erfaring med grøt i termos, men synes ideen er veldig god. Jeg liker all slags grøt. Grøt tykner av å stå. Hvis jeg prøver dette selv vil jeg koke den helt på grensen til for tynn før jeg har den oppi termosen og så satse på at den tykner til. Jeg synes uansett det er mye bedre med for tynn grøt en for tykk grøt. Heller velling enn deig.

En viktig årsak til at man fryser i soveposen er dårlig isolasjon mot bakken (eller mot bunnen av hengekøya om det er det man ligger i). Soveposens temperaturrating handler om isolasjon mot luft, altså over og til sidene, men ikke nedover. Ned mot bakken isolerer posen dårlig fordi fyllstoffet, enten det er dun eller syntetisk, presses sammen. Den isolerende lufta presses da ut av fyllstoffet slik at det kun er motstand mot varmeledning i fyllstoff og ytter-/inner-stoff som gjenstår (varmestråling holder vi utenfor dette). Derfor er det minst like viktig (kanskje viktigere) med et underlag som er beregnet på vinterkald bakke som det er med en sovepose som er beregnet på vinterkald luft. Selv pleier jeg å bruke to liggeunderlag oppå hverandre om vinteren, gjerne direkte på snøen (hvis det ene er oppblåsbart og det andre et "vanlig" skumunderlag, bør det underste være det oppblåsbare har jeg lært her inne, og det kan godt stemme). Det kan også være en fordel om de (i hvert fall det ene) er nokså bredt så ikke soveposen kommer i kontakt med bakken direkte fordi du har beveget deg, eller en arm eller et bein havner utenfor liggeunderlaget. Det er også forskjell på hvor godt soveposer beskytter mot trekk i lufta. Jeg har poser som isolerer godt, men som ikke tåler trekk fordi den blåser igjennom ytterstoffet. Jeg har også poser der yttertrekket er så tett at trekk ikke er noe problem. Hvis trekk er et problem vil det hjelpe å legge noe over posen som beskytter mot trekk. Det trenger ikke være tykt bare det ikke slipper trekken igjennom.

Han kaller det konvensjon, men det er vel heller en blanding/miksing av kald og varm luft fordi man beveger seg på liggeunderlaget. Konveksjon er det du har når du koker vann i en kjele. Det varme vannet stiger opp og gir plass for det kalde vandet ved bunnen som så varmes opp og stiger osv. Du får en sirkulasjon av vann som flytter energi fra bunnen og opp til toppen. Koker du grøt har du ikke denne konvensjonen fordi grøten er for tykk til å sirkulere. Skal ikke all varmen forbli i bunnen og svi grøten må du blande grøten ved å røre/mikse. Det er det som skjer i liggeunderlaget. Resultatet blir overføring av varme fra kroppen til denne miksede luften, og fra luften til bakken. Hvis du hadde klart å ligge helt stille ville dette varmetapet (altså pga miksingen) stoppet helt opp. Det kan faktisk også være forklaringen til at et liggeunderlag oppå luftmadrassen virker bedre enn et under. Muligens vil det stivt lag oppå forhindre noe av miksingen av luft fordi bevegelsene fra kroppen blir dempet. Muligens. 😉

Hvordan kan konveksjon oppstå i en luftmadrass som du ligger på oppå en kald bakke? 😉

En av disse to påstandene må være feil siden de motsier hverandre. 😉

Leica Ultravid 8x20 BR Vekta som oppgis rundt omkring ligger noen titalls gram under 260 gram. Det er fordi de veier kun kikkerten. 260 gram (258 for å værehelt nøyaktig) er fra vekta mi med reim og okulardeksler påsatt (men uten etui som jeg uansett ikke bruker).

Jo, men dette er først og fremst et problem i den kalde årstid fordi lufta avgir varme til den kalde bakken. Bakken er ikke like kald om sommeren, så forskjellen i temperatur blir mye mindre og varmetapet dermed også mye mindre. Jeg har da luftmadrass uten isolasjon inni (som egentlig ikke er isolasjon, men hinder for luftsirkulasjon) og kjenner meg ikke helt gjen i problemet for overnattinger om sommeren. Det er vel også feil å snakke om sirkulasjon. Kald luft er tyngre enn varm luft. Varm luft stiger opp. Kald luft synker ned. Det er ikke slik at kroppen varmer opp den øverste lufta som så vil falle ned mot bunnen for å avkjøles.

Luft er en bra isolator det (det er lufta som isolerer i ullklær for eksempel), men om man ønsker ekstra isolasjon tipper jeg at du i sommersesongen like gjerne kan bytte ut bamse med et billigere standard skumunderlag, for eksempel dette: https://www.magasinet.no/friluftsliv/soveposer-og-underlag/liggeunderlag-og-tilbehor/liggeunderlag/liggeunderlag-classic-eva eller dette: https://coop.no/sortiment/obs-sortiment/sport-og-fritid/turutstyr/liggeunderlag/tradex-liggeunderlag-comfort/?variantCode=18405 Slike underlag har jeg brukt i mange år, og da uten luftmadrass under. 😁

Det forslaget virker bra det om man vil ligge mykt. Men kan du forklare litt nærmere hvorfor bamseunderlaget må være øverst? Og hvorfor kan man ikke bruke madrassen uten bamse oppå? Mange vil sikkert fnyse av vekta, men hvorfor i allverden har folk blitt så overfølsom for litt tyngre ryggsekk? Jeg kan ikke huske at vi hadde dette fokuset på vekt og utstyr når jeg selv var tenåring og i 20-30-årene. Det virker som om man nærmest ikke kan komme seg ut på en liten skogstur hvis ryggsekken skulle komme til å veie over 20 kg. For ikke å snakke om 30 kg, da må man helst ha en sherpa. Det er selvsagt bare tull, med mindre man har ryggproblemer da. Det første oppblåsbare liggeunderlaget kjøpte jeg vel i 2014. Da var jeg over 55 år gammel. Opptil da var det helt standard liggeunderlag som gjaldt om sommeren, de som er smårutete og grønne på den ene sida og hvite på den andre. Om vinteren brukte jeg et bamseunderlag oppå det igjen. Et oppblåsbart liggeunderlag er komfortabelt, men et vanlig liggeunderlag duger det og, spesielt om man velger en plass der bakken er litt myk (men ikke våt). Det hender ofte jeg går for standardløsningen fremdeles. Spesielt hvis man har bål er det fint å kunne sitte/ligge på liggeunderlaget ved bålet. Det har jeg aldri turt å gjøre med det oppblåsbare.

Skarpsnipa? 🤔 Det finnes lettvektsalternativer for kikkerter, men de er dyre hvis de skal være det jeg kaller bra. I fjor vår kjøpte jeg en meget bra 8x20 som veier 260 gram og som går ned i de fleste lommer. Siden er det mest den jeg har brukt. Ellers har jeg tre meget bra 8x30/8x40 i mer standard størrelse. Da snakker vi 650 - 700 gram. Det er ikke så veldig tungt det heller, men de går ikke ned i noen vanlig bukselomme, så de henger rundt nakken hele tida. Dette har jeg gjort på turer i mange år. For meg fungerer det fint. Så har jeg et par teleskoper som må bæres på stativ over skuldra. De blir kun med på turer når jeg drar for å se på fugler spesifikt. Å legge kikkerten i sekken er helt uaktuelt. Da kan den like godt bli igjen hjemme fordi den ikke kommer til å bli brukt. Det er bare dødvekt. Kikkerten må henge klar rundt nakken hele tida, eller være let tilgjengelig i ei lomme. Det finnes også såkalte beredskapseler som skal være bra for de som ikke liker å ha noe rundt nakken, men jeg har aldri følt behov for det. Det nytter ikke å fortelle "skarpsnipa" di at den må vente litt, for du skal bare få lempet den 30 kg tunge ryggsekken ned av ryggen og pakke ut kikkerten. Det er mange år siden jeg sluttet å bære kikkert (og fotopapir) i ryggsekken. Heldigvis har mobiltelefoner de siste åra fått fullt brukbare kameraer til mitt bruk.

Spikking av figurer, kopper, skjeer og sånt er ikke min greie, men kikkert bruker jeg flittig, mest for å se på fugler, enten det er storlomen som roper ute på villmarkssjøen, blåstrupa som synger fra en fjellbjørkekvist, musvåken som streifer over skogen på jakt etter mat, fiskeørna som stuper etter en fisk i skogstjernet, måltrostene som synger fra en tretopp i skogen eller trelerka som utfører vårspillet sitt fra toppen av ei gran. Dagsetappene kan fort dra seg ut en time eller to, helst når jeg går alene og ingen maser på meg. Også i leiren kan det være interessante ting å følge med på. Kikkerten er alltid med. 😉

Når det er lange dagsetapper blir det jo sånn. Men man er ikke kjip turkompis allikevel. Man har jo 10+ timer sammen mens man vandrer, padler eller hva man nå gjør. Da deler man jo naturopplevelsen og kan til og med finne på å filosofere litt sammen også, og finne fram nordnorsk glosebok sammen også når takene blir tøffe. 😉

Sist lå vi på ryggen og tittet på stjerner, stjerneskudd og satellitter. Filosoferte, løste verdensproblemer og lot praten gå om løst og fast. Sist jeg var alene lyttet jeg på skogens stillhet, lot tankene flyte og foret bålet. Jeg kan aldri huske å ha kjedet meg på tur, enten jeg er sammen med noen eller alene. For meg er det viktig å bare være der i nuet og gjøre det som faller meg inn der og da, ikke planlegge på forhånd hva jeg skal skje. Og skjer det ingen ting er det fint det også. ;-)

Grav det ned. Men du kan jo gå litt utenfor der hvor du tror folk kommer til å gå. Og ligg unna bekker og vann. Avføring er farlig for mennesker (sykdommer og bakterier), ikke for naturen. I sekken kommer det i hvert fall ikke for min del. Da holder jeg meg heller i de to ukene turen varer, eller til jeg eksploderer.

Tipper det gikk fint, men hvordan gikk det?

Tipper turen tilbake føltes mer humørfylt enn turen ut og at det da ikke var så farlig med regnet allikevel.

Blandingen med luft skjer etter at gassen kommer ut av dysa. Dette med at forvarming skal være bedre stiller jeg også et spørsmålstegn ved. Forvarmingen skjer jo først og fremst helt øverst i hodet. Det går en kanal rundt åpningen der gassen sprøytes opp. Denne sitter på innsiden av kappene. Mulig man kan få en annerledes forvarming fra rødspriten før opptenning, men jeg har vel aldri merket at dette skal være noe problem på den vanlige cobrabrenneren som ikke har dette ekstra røret. Jeg er også litt usikker på hvor dette "arctic"-navnet kommer fra. Er den noen som har tolket A-en i 221CNA som "arctic", eller het brenneren det fakisk i beskrivelsen også? Noen som har beskrivelsen og kan sjekke? CNA står vel for Cobra Norwegian Army? (det var den norske hæren som skulle erstatte de gamle brennerne slik jeg forsto det)

Jeg er ingen ekspert på dette og kan ta feil, men jeg trodde artic cobra var laget for å kunne erstatte bråkebrennerne med en stillebrenner i de eksisterende kassene som Forsvaret hadde tusenvis av, altså kostnadsbesparing. Siden de opprinnelige cobra brenneren hadde krana på venstre side mens de eksisterende kassene hadde åpning for rattet på høyre side modifiserte de konstruksjonen ved å lage et rør som gikk over til høyre side med kran der. Da slapp de å modifisere de eksisterende kassene. Som sagt, dette er bare noe jeg har lest. Jeg vet ikke. Konstruksjonen er jo ellers egentlig ganske merkelig, noe som styrker teorien for min del. 😉

Vi snakker nok forskjellige språk du og æ 🧐 "Stritte imot" betyr "gjøre motstand" på mitt språk. Det er omtrent det samme som at kvistene "henger seg opp" i noe. Nå kan selvsagt en kvist alene hverken "stritte" eller "henge seg", så verbet skal selvsagt forstås rent billedlig. Ja, ja — sånn går nu dagan. Har du forresten hørt om ho Anna oppe i Salten som skulle bisette mannen sin, han Andor? Selveste sognepresten kom på besøk til ho Anna og lurte nu på om ho ville at han Andor skulle begraves eller kremeres? Anna tenkte seg om vel og lenge før ho endelig konkluderte med at: Nei, ta nu å kremer han — for sikkerhets skyld! ;-)

Jeg skal sitte der sel også, og liker å sitte på et sted der baken er høyere enn fotbladene. Men jeg har også lagt merke til at man med nanoen må tenke omvendt, finne det stedet å sitte som er best for nanoen. Kan ha noe med alder å gjøre også. Man er ikke like myk i kroppen lenger når man har passert 60. 😉

Du må bestemme deg for hva som er målgruppen din. Hvis du (i hovedsak) henvender deg til et internasjonalt engelskkunnig publikum er det mest naturlig å henvende seg på engelsk(automatisk oversetting vis Google er ikke særlig morsomt å lese, og av og til direkte ekkelt. Prøv for eksempel å oversette "Jeg tok pikk-pakket mitt og dro" (jeg har flere, men akkurat denne dukket opp når jeg tilfeldigvis oversatte tekst fra min egen blogg). Hvis du i hovedsak henvender deg til nordmenn er det best å bruke norsk. Et 3.alternativ er at du i hovedsak henvender deg til nordmenn, men ønsker at et internasjonalt publikum også skal kunne lese. Jeg ville her valgt norsk og overlatt andre til Google-oversetteren. Alternativt kan man tilby både norsk og engelsk. Litt mer arbeid, men man kunne eventuelt kortet ned på den engelske versjonen, laget et slags resymé. Men det viktigste er altså at du danner seg din egen mening om hvem som ligger i målgruppa di. Kjenn ditt publikum! Og det er ingen tvil om at jeg liker best å lese prosa på norsk, men jeg har ingen ting i mot engelsk hvis det kun er det som tilbys. Mener nå jeg da. 😉

Men her er det jo helt flatt. ingen sak da. De sporene i x-boksen er dessuten for grunne. Min ender med at beina svinger både hit og dit når man begynner å røre på kjeler og kar som står oppå (det er sjelden jeg lager mat der kjelen skal stå helt urørt oppå brenneren til maten er ferdig, man må røre rundt, snu og vende på ting...) ;-)