Skogens Stønn

Jeg har også reparert Pro-broddene med ståltråd. De broddene som ikke slites og går litt sund i bruk finnes ikke tror jeg. I hvert fall har ikke jeg funnet noen, men Snowlien sine er de som har vart lengst av de jeg har prøvd. Da går jeg både på is/snø og på stein og asfalt. Jeg gidder ikke å ta dem av meg med mindre det er en lang strekning på bar vei. På stier med glatte steiner og røtter pleier jeg å beholde dem på. Ikke sjelden bruker jeg brodder under sånne forhold selv om det ikke finnes snø og is, særlig hvis det er bratt og ulendt terreng. Særlig om høsten på fjellet hvor steiner dekket av reinlav og lignende kan være uhyggelig glatte, like glatt som nysnø på is.

Hva er egentlig fordelen(e) med dette i forhold til å bare tømme rødspriten i koppen og tenne på? (Jeg har ikke prøvd dette selv, men burde kanskje gjøre det.) ;-)

Den her er gulle god. Veldig nøytral smak som jeg synes er veldig god, og veier nesten ingen ting. Veldig drøy. Ei sånn flaske varer utrolig lenge. Har ikke klart å bruke opp mi enda.

Snowline er merket (firmanavnet). Chainsen er en produktserie som består av et antall (8?) forskjellige isbrodder hvorav Pro, Pro XT og Trail er tre av disse. Se http://snowlinegear.com/

Snowline Chainsen har også noen med kortere pigger som jeg synes er bedre å gå på veg med. Jeg er usikker på hva de heter for tiden, men mine heter Trail. De grove jeg har heter Pro. Går du på asfalt/grus/stein vil de slites ned etter hvert. De grove pleier i hvert fall å vare et par sesonger for min del, og da er jeg ikke særlig snille med de. Jeg har prøvd noen forskellige over tid, og Snowline Chainsen er de eneste jeg har funnet å holde mer en noen få spaserturer. Mange typer faller av skoa mine mens jeg går. Andre har svakheter som ryker etter kort tid.

Prøv denne: FireDraggon gelebrennstoff Selv bruker jeg det som opptenningsmiddel når jeg er lat og ikke gidder å finne never. Det er bare å ha litt på en kvist, tenne på og stikke kvisten i bålet/kvistbrenneren. På flaska står blant annet: rentbrennende, rask oppkoking, brenner lenge. ;-)

Jeg pleier å putte eggnudler oppi. Da blir det både bedre smak og mere energi. Jeg putter de oppi tørre og lar de bløtes sammen med det frysetørrede innholdet. Det må da selvsagt mer vann til. Man kan også la nudlene koke ferdig i vannet man varmer og så slå både vann og nudler oppi posen med frysetørret mat. Dette funker også med hurtigrisen som kommer i små poser som risen skal kokes i. 😉

Mer konkurranse i det markedet der skader ikke. Kanskje vi kan få fornuftige priser på de greiene der nå? Eventuelt bedre kvalitet. Og veldig greit om man kan stikke innom den lokale matbutikken og ta med en pakke når man drar på tur hvis man ønsker å gå for frysetørret. 😉

Nei, gi deg da. Kaffen er jo bare et påskudd for å fyre opp kvistbrenneren. 😁 ;-)

Jeg ville kanskje valgt de du synes passer best. De tre tommene betyr neppe allverden. Det er ihvertfall bedre med en 27" der bindingen sitter bra enn en 30" der bindingen ikke sitter bra. Tenk også på at du kanskje ønsker å bruke forskjellig fottøy. Hvis du skal ha med deg ski på topptur og bruker truger for å gå opp må du kunne bruke skiskoa i trugene. Fjellstøvlene dine bør også kunne brukes. Jeg liker bedre å bruke fjellstøvler i mine enn skisko. Tøffler i trugene er kanskje ikke særlig aktuelt, men hvis du bare skal bort i nabohytta en kilometer borte for å kvele ei flaske vin med noen venner kan det kanskje være greit å kunne trå i trugene med joggeskoa? På skareføre er forresten et par varme "fjelljoggere" aldeles nydelig å gå på tur i på truger. Hvis hælen kommer bare akkurat oppå hælløfteren (bare en cm eller så innpå hælen) er det fare for at hælen vil glippe av under bruk, særlig hvis bindingen ikke sitter godt. På den annen side er det ikke sikkert du kommer til å bruke hælløftere noe særlig. De kommer til sin rett først og fremst i lange bratte stigninger med nokså hardt underlag, typisk topptur i fjellet på skare/isskare. Når jeg går i skogen bruker jeg for eksempel svært sjelden hælløfterne, selv når jeg går oppover.

Ja, veldig ofte vil det være mye lettere å gå i en annens spor. Man kan også lage seg trugeløyper som man benytter hele vinteren, akkurat som med skiløyper. I løssnø er det en fordel med størst mulig truge. Går man på hardt underlag, for eksempel bærende skare eller ei løype man holder ved like, er det ofte litt lettete med noe mindre og lettete truger. Kanskje man trenger to par? Men skal du bare ha ett par og vil gå i løssnø, velg de største. Det mener nå jeg. Og bruk skistaver. 😉

hvis du nettopp hadde fylt den kan det være at rødspriten fløt inn i det indre kammeret som ligger rundt det åpne kammeret. Jeg vet ikke, men jeg lurer på om det ikke er et vekemateriale der inne som skal forbedre spritdamptilførsel i de små hullene rundt kanten. Jeg ser i hvert fall at det tar litt tid for spriten å sige inn, men vi snakker kanskje om 15-30 sekunder eller noe sånt. ;-)

Mitt bidrag til kvistbrenning i går (i regnvær):

Du satte det inn der et sted, men finner det ikke igjen? 🤔 (nu va æ hysterisk morsom, ka? 🙄)

Jeg "jukser" av og til selv også, særlig når min beste halvdel er med. Da blir det mer tid til å "være til stede" og snakke sammen om andre ting enn hvem som skal finne den neste kvisten. 😁 😉

Jeg tror den kan virke fint på ørret, røye, abbor, gjedde og annen ferskvannsfisk. Det er bare å prøve. Jeg tror gangen er mye viktigere, altså at den vrikker og vrir ordentlig på seg. Men som alt annet innen fisking: Hver fisker har sine egne overtroer. Mine er at man må fiske der fisken er og at den helst må være sulten.

Tja, det er snø på bakken (kvisten må være tørr) og det ser ut som det er nokså glissent med trær der. Jeg har vel litt samme erfaring når bakken er våt og skogen er glissen. Særlig med ørsmå kvistbrennere (mindre enn den han har i videoen da) må kvisten være knusktørr hvis det ikke skal ta vinter og votter før kaffen er kokt. Tørking av fuktige kvister stjeler jo mye av energien som ellers kunne gå til oppvarming av maten, og er bålet lite blir det lite igjen til det man har bålet til for. Jeg har av og til tatt tiden med Firebox Nano, og fra jeg pakker ut nanoen til kaffen er klar til å drikkes har det gått helt opp til halvannen time (men som regle ligger det på rundt tre kvarter til en time). Da er innsamling av kvist regnet med i tiden. Tar jeg med tørr, ferdigkuttet ved i fra boden hjemme tar det under halvtimen fra jeg pakker nanoen ut til kaffen er ferdig. Fuktige kvister betyr også at man må ha mer kvist, siden mye av energien altså går bort til tørking av fuktig kvist.

Jeg har ingen erfaring med grøt i termos, men synes ideen er veldig god. Jeg liker all slags grøt. Grøt tykner av å stå. Hvis jeg prøver dette selv vil jeg koke den helt på grensen til for tynn før jeg har den oppi termosen og så satse på at den tykner til. Jeg synes uansett det er mye bedre med for tynn grøt en for tykk grøt. Heller velling enn deig.

En viktig årsak til at man fryser i soveposen er dårlig isolasjon mot bakken (eller mot bunnen av hengekøya om det er det man ligger i). Soveposens temperaturrating handler om isolasjon mot luft, altså over og til sidene, men ikke nedover. Ned mot bakken isolerer posen dårlig fordi fyllstoffet, enten det er dun eller syntetisk, presses sammen. Den isolerende lufta presses da ut av fyllstoffet slik at det kun er motstand mot varmeledning i fyllstoff og ytter-/inner-stoff som gjenstår (varmestråling holder vi utenfor dette). Derfor er det minst like viktig (kanskje viktigere) med et underlag som er beregnet på vinterkald bakke som det er med en sovepose som er beregnet på vinterkald luft. Selv pleier jeg å bruke to liggeunderlag oppå hverandre om vinteren, gjerne direkte på snøen (hvis det ene er oppblåsbart og det andre et "vanlig" skumunderlag, bør det underste være det oppblåsbare har jeg lært her inne, og det kan godt stemme). Det kan også være en fordel om de (i hvert fall det ene) er nokså bredt så ikke soveposen kommer i kontakt med bakken direkte fordi du har beveget deg, eller en arm eller et bein havner utenfor liggeunderlaget. Det er også forskjell på hvor godt soveposer beskytter mot trekk i lufta. Jeg har poser som isolerer godt, men som ikke tåler trekk fordi den blåser igjennom ytterstoffet. Jeg har også poser der yttertrekket er så tett at trekk ikke er noe problem. Hvis trekk er et problem vil det hjelpe å legge noe over posen som beskytter mot trekk. Det trenger ikke være tykt bare det ikke slipper trekken igjennom.

Han kaller det konvensjon, men det er vel heller en blanding/miksing av kald og varm luft fordi man beveger seg på liggeunderlaget. Konveksjon er det du har når du koker vann i en kjele. Det varme vannet stiger opp og gir plass for det kalde vandet ved bunnen som så varmes opp og stiger osv. Du får en sirkulasjon av vann som flytter energi fra bunnen og opp til toppen. Koker du grøt har du ikke denne konvensjonen fordi grøten er for tykk til å sirkulere. Skal ikke all varmen forbli i bunnen og svi grøten må du blande grøten ved å røre/mikse. Det er det som skjer i liggeunderlaget. Resultatet blir overføring av varme fra kroppen til denne miksede luften, og fra luften til bakken. Hvis du hadde klart å ligge helt stille ville dette varmetapet (altså pga miksingen) stoppet helt opp. Det kan faktisk også være forklaringen til at et liggeunderlag oppå luftmadrassen virker bedre enn et under. Muligens vil det stivt lag oppå forhindre noe av miksingen av luft fordi bevegelsene fra kroppen blir dempet. Muligens. 😉

Hvordan kan konveksjon oppstå i en luftmadrass som du ligger på oppå en kald bakke? 😉

En av disse to påstandene må være feil siden de motsier hverandre. 😉

Leica Ultravid 8x20 BR Vekta som oppgis rundt omkring ligger noen titalls gram under 260 gram. Det er fordi de veier kun kikkerten. 260 gram (258 for å værehelt nøyaktig) er fra vekta mi med reim og okulardeksler påsatt (men uten etui som jeg uansett ikke bruker).

Jo, men dette er først og fremst et problem i den kalde årstid fordi lufta avgir varme til den kalde bakken. Bakken er ikke like kald om sommeren, så forskjellen i temperatur blir mye mindre og varmetapet dermed også mye mindre. Jeg har da luftmadrass uten isolasjon inni (som egentlig ikke er isolasjon, men hinder for luftsirkulasjon) og kjenner meg ikke helt gjen i problemet for overnattinger om sommeren. Det er vel også feil å snakke om sirkulasjon. Kald luft er tyngre enn varm luft. Varm luft stiger opp. Kald luft synker ned. Det er ikke slik at kroppen varmer opp den øverste lufta som så vil falle ned mot bunnen for å avkjøles.

Luft er en bra isolator det (det er lufta som isolerer i ullklær for eksempel), men om man ønsker ekstra isolasjon tipper jeg at du i sommersesongen like gjerne kan bytte ut bamse med et billigere standard skumunderlag, for eksempel dette: https://www.magasinet.no/friluftsliv/soveposer-og-underlag/liggeunderlag-og-tilbehor/liggeunderlag/liggeunderlag-classic-eva eller dette: https://coop.no/sortiment/obs-sortiment/sport-og-fritid/turutstyr/liggeunderlag/tradex-liggeunderlag-comfort/?variantCode=18405 Slike underlag har jeg brukt i mange år, og da uten luftmadrass under. 😁