Skogens Stønn

Jeg vei ikke, men jeg tror kanskje de har lagt til informasjonen om rettighetshaver ("copyright" på nynorsk), altså at denne ikke var der før. Det er i hvert fall denne som ikke ligger slik som den skal ligge i GPX.

Du kan godt si at det er Garmin som er ømfintlig, men det er egentlig de andre som ikke følger skjemafilene og i stedet bare importerer det de (tror de) forstår. I praksis betyr det at de ikke validerer filene og derfor heller ikke kan si om det er noe feil i de, så ikke rart at man ikke får feilmeldinger da. Det er nok denne valideringen som gir feil for Garmin. En validering vil garantere at man har fått tak i ei GPX-fil som kan tolkes. Jeg lastet ned en fil nå nettopp fra ut.no og ser akkurat samme feilen. Det betyr også at ut.no ikke validerer filene mot de skjemaene de lenker til i fila før de sender ut fila. Dette er et eksempel på akkurat hvorfor man skal validere filene. Hadde ut.no gjort det ville de kunne garantere at alle som følger standarden vil kunne tolke filene. Det kan de ikke nå, noe vi ser et godt ekempel på her. Filene går ikke inn i Garmin. Jeg bruker forøvrig et helt annet verktøy for å validere filene, så dette har ingen ting med Garmin å gjøre. Det har med XML-standarden å gjøre. GPX -filer er XML-filer som følger et gitt skjema. Det kalles da for en XML-applikasjon. Jadda, jadda. God romjul og godt nytt år! ;-)

Ser nå at <copyright> er gyldig, men det skal komme før <link href="...">, ikke etter som det gjør i ut.no-filene. Kan være flere feil der også. Å tolke skjemafilene er nokså tidkrevende, så jeg gadd ikke å gå videre. Men løsningene jeg skisserte skal virke (virket hos meg)

Det eneste som duger er å begynne å like kaffe! Alt annet er og blir bare elendige surrogater. 😁

Jeg lastet ned GPX-ruta for Massiv langruta og fikk feil ved import i BC. De er en uoverensstemmelse mellom XML-skjemaene og innholdet i GPX-fila. Det blir litt for teknisk å komme inn på det her. Den enkleste løsningen er å ta opp fila i en tekst-editor (for eksempel notepad), finne elementet <metadata> og slette denne pluss alt fram til og med </metadata>, altså fjerne hele metadata-elementet med innhold. Det eneste du taper på dette er navnet på GPX-en din. Antakelig blir sporet hetende 1 når du importerer. Antakelig bør du endre navnet på denne etter import til noe fornuftig før du importerer neste GPX-fil. Vil du beholde navnet som oppgis i GPX-fila må du beholde <metadata>-elementet, men slette alt innholdet utenom <name>-elementet. Eksempel: <metadata><name>SignaTUR MASSIV: Langrute fra Sota Seter til Haukeliseter</name><link>https://ut.no/turforslag/1115677</link><copyright><license>http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/deed.no</license><year>2020</year></copyright></metadata> ...blir til... <metadata><name>SignaTUR MASSIV: Langrute fra Sota Seter til Haukeliseter</name></metadata> Det er de to slettede i eksemplet som er feil. <link>https://ut.no/turforslag/1115677</link> skal for eksempel være <link href="https://ut.no/turforslag/1115677"></link> og <copyright> tror jeg er ugyldig under en <metadata> Feil i filene til ut.no altså, det vil si, det er uoverensstemmelse mellom innholdet i GPX-fila og de oppgitte skjemafilene (de som står helt i starten av GPX-fila) Håper dette var til noen hjelp.

Veldig greit hvis folk kan ringe deg og si at de har en pakke til deg, om du er hjemme og kan ta den i mot kl 18 i kveld. Sier du nei, men jeg er her i morgen, så vet de at veien med stor sannsynlighet er fri inn til stua di, eller garasjen, eller hvor de nå har tenkt seg hen. Veldig mange har nok ikke pakker på vei og gjennomskuer derfor dette med en gang, men midt i julestria er nok treffsannsynligheten ganske stor, spesielt i år. Jeg liker faktisk ikke sånne systemer. Leveringstid burde avtales via e-post eller Internett der man har en viss kontroll på hvem man er i kontakt med. Mulig jeg er ekstra paranoid. På den annen side vet jeg at nordmenn er utrolig naive i forhold til å bli svindlet på frekke måter. Mine foreldre bodde nærmere 20 år i Spania, og der var svindelnivået og oppfinnsomheten en helt annen. Mye av det vi foreløpig er uvant til her var nokså dagligdags der nede for 20 år siden. For eksempel var det flere skandinaver, også nordmenn, som kjøpte og betalte leiligheter like ved der mine foreldre bodde før de ble bygget, på prospekt. Det var selvfølgelig fine møter og presentasjoner av prosjektene. De er fremdeles ikke bygget. Et annet sted i nærheten hadde utbygger satt boligene på innsiden av grensen til en nasjonalpark. De som bodde der fikk i første omgang beskjed om å flytte, for boligene skulle rives. De fikk omgjort det til at de kunne bo der til de døde, men de kunne ikke selge, og ingen kunne arve/overta boligen. En av de siste gangene jeg avviste noen på døra her hjemme var noen som oppgav å være fra et alarmselskap og ville selge meg en alarminstallasjon. Jeg sa at jeg allerede hadde alarm (noe jeg ville gjort også om jeg ikke hadde hatt det). Da ville han gjerne inn og se på anlegget slik at han kunne gi meg en pris for tilsvarende fra sitt eget selskap. Jeg sa at det ikke kom på tale og ba ham dra, og sendte deretter en e-post til mitt eget selskap samt selskapet han oppgav å representere og sa at å ha en slik praksis med dørsalg av alarmer der de ber om å få komme inn og se på eksisterende anlegg gjør det svært enkelt for innbruddstyver å få oversikt over hvordan de kan ta seg inn i boligen på tross av montert alarm. Fra selskapet han oppgav å representere fikk jeg aldri noe svar. Fra mitt eget fikk jeg til svar at de aldri sendte ut selgere på døra. Ja, ja. God jul da!

Jeg har denne som også er i rustfritt stål og synes den er bra, faktisk den eneste jeg bruker etter at jeg kjøpte den: http://www.primuskongen.no/lamp/shopexd.asp?id=421 Jeg tror biltemapanna blir mye det samme, så jeg ville tatt den. Til den prisen tenker jeg at jeg jammen skal skaffe ei på nyåret. Den er litt større enn den jeg har. Trikset er å preparere panna med matolje. Du har i matolje og varmer opp panna til olja akkurat begynner å ryke. Så lar du den avkjøles og tørker av det overskytende. Ikke vask panna med såpe. Hvis du gjør det må du preparere den på nytt. Jeg vasker bare med varmt vann og kost eller skrubb. God jul!

Tja, jeg ville nok reagert nokså likt med @zimwalker om følgende hadde hendt meg når det "Er snakk om en liten konvolutt dette, ikke noen stor pakke som ikke går i postkassen min.": "Pakken leveres i postkassen stod det i appen da den dukket opp der. Leveres i morgen stod det i går. I dag står det at pakken er stoppet, at forsendelsen er på terminalen, mottaker vil bli kontaktet for avtale om levering..... Fikk så en SMS der det bl.a. står at 'Det belastes lagerleie med min. NOK 60.00 pr. døgn eks. mva, hvis sendingen ikke leveres innen 2020-12-24' " Jeg ville nok også konkludert med "Maken til pølsevev!" Det er greit at man kan ha forståelse for at arbeidsdagen til en sjåfør kan være stressende, men det må være grenser for forståelse. (og jeg tenker at når han fikk beskjed om at det var 28/12, ikke 24/12,så er det fordi de innså at de ikke ville klare å få levert pakken på døra innen 24/12. 28/12 er da neste hverdag. Veldig kort frist med andre ord. Men okke som: God jul! Og hurra, for i morgen er julepanikken og førjulstraumet over - for denne gangen!

Det holder ikke å si at du ikke tok telefonen. Får de ikke tak i deg skal de selvsagt uansett møte opp og banke/ringe på døra. Er du da ikke hjemme kan de sette en lapp på døra eller i postkassa om at pakken er forsøkt levert og så ta med pakken igjen og gi deg beskjed om at den ligger på lager. Det er ikke levering pr telefon, men på døra som er poenget her. De kan ikke snike seg unna å møte opp på døra bare fordi du ikke tok telefonen. Da får de i så fall refundere den delen av frakten som går på levering på døra og "konvertere" leveransen til vanlig levering over skranke. For meg betyr dette siste at jeg møter opp på post i butikk der de har skranke ved siden av Posten. Jeg har aldri hørt om noen lageravgift om jeg har hentet for sent. Personlig vil jeg forsøke å reklamere på leveransen om jeg opplever det samme, og kreve omlevering, til nød avslag i pris. Skal konkurranse virke må du være kresen som kunde. Det er ikke alle som har anledning til å ta telefon når som helst på dagen. Det kommer an på hva man driver med akkurat når de ringer, for eksempel sitter i et møte, står i dusjen, er opptatt med arbeide,...

Du kjøper og betaler for en tjeneste der de skal levere en pakke til deg på døra, og så leverer de den ikke, men ber deg sørge for leveransen selv. Hva kalles det? Ikke rot i hvert fall... Nå skal det sies at jeg selv ikke har opplevd dette med PostNord, men jeg har heller aldri bedt om levering på døra da.

Det som er litt rart er at et konsept som synes å har vært utprøvd i flere tiår og skal være så bra ikke har fått større utbredelse og omtale. Det er nesten umulig å finne tester for dette teltet på Internett, og det som finnes av omtale som går på fukt varierer veldig (fant til og med en som hevdet at man i følge bruksanvisningen skulle bruke dampsperre-skjorte #8{} ). For meg ser det ut til at det kan ha problemer i fuktig vær, og det er jo her de fleste telt har problem. Det er ikke sånn at andre telt alltid har store problemer med kondens uansett vær. Jeg kan se at det er en fordel at man lufter ut innerteltet rett ut forbi ytterteltet, men det er jammen ikke alltid jeg ønsker at det trekker 20 kuldegradder rett inn i innerteltet der jeg ligger. Det vil dessuten være nederst i innerteltet det er kaldest, altså der man ligger. Men interessant - tja. Det hadde jo vært artig å teste et sånt telt - hvis jeg fikk låne et, men i utgangspunktet er jeg skeptisk til så be-jaende reklame på alle områder fra null kondensering og orkan styrke 5 ned bare 3 plugger, helt uten reservasjoner til at jeg vil dumpe særlig mye penger i et sånt prosjekt.

Der hvor transportøren forsøker seg på sånt lureri ville jeg ha sendt en e-post til avsender (butikken) der du forklarer saken med kopi til postnord, og forklart at med mindre de bytter til annen distributør ser du deg nødt til å handle fra andre butikker i framtida. Tilbakemeldinger er viktige hvis man skal få aktørene til å endre seg.

Det er ikke bare temperaturen som er en variabel her. Mengden fuktighet i lufta spiller også en stor rolle. Duggpunktet (temperaturen der vanndampen vil kondensere) øker med økende vanninnhold i lufta. Du vil derfor få kondens på en høyere temperatur hvis du ikke får luftet ut i innerteltet. Et godt eksempel kan være dampsperrepose som brukes i soveposer når det er veldig kaldt for nettopp å unngå kondensering i de ytre lagene av soveposen hvor det blir til is (som i sin tur er vanskelig å bli kvitt). Inni dampsperrepose hvor du ligger føles det ikke særlig godt å være. Fuktig og klamt.

Tror nok det går bra under de forholdene du nevner. Jeg har da sovet under presenning mange ganger, og også uten noe over, bare sovepose på liggeunderlag oppå snøen.

Hei @Frank Sørensen Jeg lurer på: Hva er det som koster 129 kr? Er dette alt du betaler i løpet av ett år? Hvilket abonnement har du?

Hos meg er det bare ett vann som er nær nok til at jeg ikke må reise med bil for å fiske.

Rekk opp handa den som ikke har vært der... Man lærer så lenge man lever - eller var det overlever så lenge man lærer...

Jeg kjenner ikke disse, så jeg vet ikke hvor godt de fungerer. Men min erfaring generelt med kvistbrennere er at hvis veden/kvisten er fuktig er det bedre jo større bål man har. Større bål avgir mer varme slik at kvisten man forer med tørker raksere/lettere. I fuktig vær "skreller" jeg alltid kvistene, altså at jeg skraper/spikker av bark og bast (innerbark) som inneholder mesteparten av vannet slik at jeg står igjen med den tørreste delen av kvisten (ytterved + kjerneved). Jo bedre tørkeforholdene er (større bål), jo mindre nøye trenger man å være siden restfukten tørker fortere ut uten å dempe/slå ut flammene. Om det har vesentlig betydning for valget ditt mellom disse to får du vurdere selv. Jeg er rimelig sikker på at du vil få begge til å fungere også når det er fuktig vær, men altså at det vil være litt mer plunder med den lille enn den store.

Hvordan avgjør du om snøbroa holder og hva gjør du hvis du ramler igjennom og ned i elva som har så stor vannføring at du ikke er villig til å vade den? ;-)

Jeg bruker gjerne et par tykke ullsokker om jeg ikke vil ha skoa på. Barbeint vading er dårligst mulige alternativ med mindre det er fin sandbunn hele veien. Hvis man vil vade ned skoa på er det ofte nok å binde noe stramt nederst rundt buksebeina utenpå støvlene så vannet ikke kan komme inn der. Noen turbukser holder vannet godt ute ei stund, for eksempel de gamle millitærbuksene om de var impregnert godt (tettvevd bommull). Jeg har vadet med disse på denne måten til vann langt oppå lårene uten å kjenne en eneste vanndråpe på innsida av buksa og i skoa. Hvis turbuksa ikke er egnet kan du bruke regnbukse. Et par gammeldagse skireimer er fine til å snøre rundt buksebeina: https://www.revir.no/products/amundsen-norgesreima-2-pack?variant=33287316635747&currency=NOK&utm_source=google&utm_medium=cpc&utm_campaign=google+shopping&gclid=EAIaIQobChMI3MfsrK7L7QIVAaOyCh2EFAv9EAQYAyABEgKRJvD_BwE Hvis det er strøm i vannet prøver jeg å finne et sted hvor elva er bred. Dette gjelder ofte der det er øyer i elva og utos. I utos kan det hende du kan vade i selve vannet elva renner ut i. Hvis man er to eller tre kan man gå sammen over med ansiktene mot hverandre og hvor man holder et godt tak i hverandre. En om gangen flytter beina. Løsne på sekkereimene om det er farlig å falle slik at det er enkelt å få av sekken om du er uheldig, men ikke la den henge så løst at den vingler. Aldri vade rett på oversiden av et sted hvor du kan bli ført med vannet inn i noe farlig om du faller, for eksempel fosser og snøbroer. Vadestav er et kjempefint hjelemiddel hvis du har det. Fiskeutstyrsbutikker har sånne som er sammenleggbare. De er noe dyre, men veier lite og som er beregnet på vading, spesielt i forbindelse med fluefiske. Se for eksempel denne: https://www.gero.no/produkt/vade-tilbehor/guideline-foldable-carbon-wading-staff/ Hvis du vader på et sted hvor det verste som kan skje er at du bare får deg et iskaldt, men ellers ufarlig bad, så er det bare å hive seg uti. Bading er jo bare moro!🥶

Jeg tror ikke det spiller noen rolle om han har satt ut fisk. Det er grunneiers eksklusive rett til å bestemme som gjelder, og hun kan nekte hytteeieren å fiske i vannet om hun vil (med mindre han er under 16 år), også selv om hun gir deg tillatelse. En annen ting er at hytteeier sannsynligvis har brutt loven ved å sette ut fisk. Det er strenge regler for hva man kan sette ut, for eksempel at fisken må være stedsegen, og man må uten unntak ha tillatelse fra fylkesmannen (som vel nå heter statsforvalteren). Han kan straffeforfølges uten slik tillatelse. Jeg ville personlig tipset fylkesmannen om dette (telefon/mail) da det er en utbredt, men uforsvarlig, forbudt og i mange tilfeller ødeleggende praksis. Det er uforstandig miljøkriminalitet. Du kan jo spørre ham om han har slik tillatelse og eventuelt skrive ut forskriften og henge den på hyttedøra. Jeg kan heller ikke skjønne annet enn at han i tillegg må ha grunneiers eksplisitte tillatelse (men dette er altså ikke nok). https://lovdata.no/forskrift/1993-11-11-1020 Vel, dette er nå slik jeg ser det Skitt fiske!

Kanskje denne er mulig å bruke? http://www.rowsurfer.com/indexsurfer.php?page=specs&L=0

Å ro kano er ingen ny kunst. I praksis blir det sammenlignbart med en sculler, eller kanskje heller en mellomting mellom sculler og robåt? Man får kjøpt ferdige ro-rigger., og på youtube ligger det eksempler på hjemmelagde rigger. https://www.essexindustries.org/adjustable-rowing-rig/ https://www.shawandtenney.com/blog/setting-canoe-rowing Jeg har aldri prøvd å ro en kano, men kan godt tenke meg at det er effektivt på flate store vann der det ikke er veldig mye manøvrering. Du får brukt flere store muskelgrupper enn ved padling tror jeg, særlig hvis du har en ordentlig rigg med glidende sete. Det hadde vært artig om du legger ut en rapport her inne om du gjennomfører dette prosjektet.

Jeg har akkurat motsatte erfaring fra den gangen jeg drev med landeveissykling: Banan er hurtigenergi, omtrent som å spise sukker, men mye lettere å ha i seg, og man får i seg litt væske samtidig. En banan gled ned uansett hvor anstrengende det var, for eksempel mens man syklet lange strekninger oppoverbakke i god fart. Den gikk inn i munnen og ned halsen, murret i noen få sekunder nede i magen før den oppløste seg i energi og gass. Energien gikk rett i blodet, gassen kom ut der hvor sola sjelden skinner - alt i løpet av sekunder. Jeg pleide å fylle lommene bak på sykkelskjorta med halve bananer for å ha mellom matstasjonene. Gjerne i styreveska også - om det var plass. Det er dog en forutsetning: Bananen må være ordentlig moden. Nå er jo landeveissykling en sommersport. Jeg kan godt tenke meg at dette blir annerledes om vinteren når det er kaldt. Bananer blir kanskje harde og ikke så lett å få ned? Kanskje omtrent som for lite modnede bananer? Det funket ikke særlig bra for sykling. De må være myke, såpass myke at det nesten ikke trengs tygging. Tygging av mat er ikke særlig bra under hårde anstrengelser når man trenger å kunne puste mest mulig fritt.

Ofte tror jeg dårlig resultat med Real frysetørret (og andre) skyldes at man ikke er tålmodig nok og bløter maten lenge nok. I min erfaring må det stå en god del lenger enn det som står på pakken, kanskje dobbelt så lenge. Og jeg har også i mer vann enn det som står på pakken (også om jeg ikke har i nudler/ris som tidligere beskrevet). Jeg har først i omtrent så mye som står. Så etter en stund har jeg i mer kokende vann. På denne måten vil maten holde seg varmere. Jeg pleier gjerne også å pakke posen inn i ei lue eller lignende for å holde den varm under bløtingen. På Real er dessuten hjørnene nederst på posen sveiset sammen. Disse pleier jeg å splitte fra hverandre før jeg har i vann slik at posen lar seg vide ordentlig ut i bunnen. Det gjør at det er mye lettere å få rørt om i bunnen av posen også, så ikke det som ligger der nede blir halvtørt. Jeg synes de forskjellige merkene alle sammen har noen rimelig gode og noen ikke fult så gode retter. Det kan være en idé å ta med litt krydder man liker godt. Litt krydder oppi posen gjør ofte underverker med maten.