Skogens Stønn

Jeg bruker gjerne et par tykke ullsokker om jeg ikke vil ha skoa på. Barbeint vading er dårligst mulige alternativ med mindre det er fin sandbunn hele veien. Hvis man vil vade ned skoa på er det ofte nok å binde noe stramt nederst rundt buksebeina utenpå støvlene så vannet ikke kan komme inn der. Noen turbukser holder vannet godt ute ei stund, for eksempel de gamle millitærbuksene om de var impregnert godt (tettvevd bommull). Jeg har vadet med disse på denne måten til vann langt oppå lårene uten å kjenne en eneste vanndråpe på innsida av buksa og i skoa. Hvis turbuksa ikke er egnet kan du bruke regnbukse. Et par gammeldagse skireimer er fine til å snøre rundt buksebeina: https://www.revir.no/products/amundsen-norgesreima-2-pack?variant=33287316635747&currency=NOK&utm_source=google&utm_medium=cpc&utm_campaign=google+shopping&gclid=EAIaIQobChMI3MfsrK7L7QIVAaOyCh2EFAv9EAQYAyABEgKRJvD_BwE Hvis det er strøm i vannet prøver jeg å finne et sted hvor elva er bred. Dette gjelder ofte der det er øyer i elva og utos. I utos kan det hende du kan vade i selve vannet elva renner ut i. Hvis man er to eller tre kan man gå sammen over med ansiktene mot hverandre og hvor man holder et godt tak i hverandre. En om gangen flytter beina. Løsne på sekkereimene om det er farlig å falle slik at det er enkelt å få av sekken om du er uheldig, men ikke la den henge så løst at den vingler. Aldri vade rett på oversiden av et sted hvor du kan bli ført med vannet inn i noe farlig om du faller, for eksempel fosser og snøbroer. Vadestav er et kjempefint hjelemiddel hvis du har det. Fiskeutstyrsbutikker har sånne som er sammenleggbare. De er noe dyre, men veier lite og som er beregnet på vading, spesielt i forbindelse med fluefiske. Se for eksempel denne: https://www.gero.no/produkt/vade-tilbehor/guideline-foldable-carbon-wading-staff/ Hvis du vader på et sted hvor det verste som kan skje er at du bare får deg et iskaldt, men ellers ufarlig bad, så er det bare å hive seg uti. Bading er jo bare moro!🥶

Jeg tror ikke det spiller noen rolle om han har satt ut fisk. Det er grunneiers eksklusive rett til å bestemme som gjelder, og hun kan nekte hytteeieren å fiske i vannet om hun vil (med mindre han er under 16 år), også selv om hun gir deg tillatelse. En annen ting er at hytteeier sannsynligvis har brutt loven ved å sette ut fisk. Det er strenge regler for hva man kan sette ut, for eksempel at fisken må være stedsegen, og man må uten unntak ha tillatelse fra fylkesmannen (som vel nå heter statsforvalteren). Han kan straffeforfølges uten slik tillatelse. Jeg ville personlig tipset fylkesmannen om dette (telefon/mail) da det er en utbredt, men uforsvarlig, forbudt og i mange tilfeller ødeleggende praksis. Det er uforstandig miljøkriminalitet. Du kan jo spørre ham om han har slik tillatelse og eventuelt skrive ut forskriften og henge den på hyttedøra. Jeg kan heller ikke skjønne annet enn at han i tillegg må ha grunneiers eksplisitte tillatelse (men dette er altså ikke nok). https://lovdata.no/forskrift/1993-11-11-1020 Vel, dette er nå slik jeg ser det Skitt fiske!

Kanskje denne er mulig å bruke? http://www.rowsurfer.com/indexsurfer.php?page=specs&L=0

Å ro kano er ingen ny kunst. I praksis blir det sammenlignbart med en sculler, eller kanskje heller en mellomting mellom sculler og robåt? Man får kjøpt ferdige ro-rigger., og på youtube ligger det eksempler på hjemmelagde rigger. https://www.essexindustries.org/adjustable-rowing-rig/ https://www.shawandtenney.com/blog/setting-canoe-rowing Jeg har aldri prøvd å ro en kano, men kan godt tenke meg at det er effektivt på flate store vann der det ikke er veldig mye manøvrering. Du får brukt flere store muskelgrupper enn ved padling tror jeg, særlig hvis du har en ordentlig rigg med glidende sete. Det hadde vært artig om du legger ut en rapport her inne om du gjennomfører dette prosjektet.

Jeg har akkurat motsatte erfaring fra den gangen jeg drev med landeveissykling: Banan er hurtigenergi, omtrent som å spise sukker, men mye lettere å ha i seg, og man får i seg litt væske samtidig. En banan gled ned uansett hvor anstrengende det var, for eksempel mens man syklet lange strekninger oppoverbakke i god fart. Den gikk inn i munnen og ned halsen, murret i noen få sekunder nede i magen før den oppløste seg i energi og gass. Energien gikk rett i blodet, gassen kom ut der hvor sola sjelden skinner - alt i løpet av sekunder. Jeg pleide å fylle lommene bak på sykkelskjorta med halve bananer for å ha mellom matstasjonene. Gjerne i styreveska også - om det var plass. Det er dog en forutsetning: Bananen må være ordentlig moden. Nå er jo landeveissykling en sommersport. Jeg kan godt tenke meg at dette blir annerledes om vinteren når det er kaldt. Bananer blir kanskje harde og ikke så lett å få ned? Kanskje omtrent som for lite modnede bananer? Det funket ikke særlig bra for sykling. De må være myke, såpass myke at det nesten ikke trengs tygging. Tygging av mat er ikke særlig bra under hårde anstrengelser når man trenger å kunne puste mest mulig fritt.

Ofte tror jeg dårlig resultat med Real frysetørret (og andre) skyldes at man ikke er tålmodig nok og bløter maten lenge nok. I min erfaring må det stå en god del lenger enn det som står på pakken, kanskje dobbelt så lenge. Og jeg har også i mer vann enn det som står på pakken (også om jeg ikke har i nudler/ris som tidligere beskrevet). Jeg har først i omtrent så mye som står. Så etter en stund har jeg i mer kokende vann. På denne måten vil maten holde seg varmere. Jeg pleier gjerne også å pakke posen inn i ei lue eller lignende for å holde den varm under bløtingen. På Real er dessuten hjørnene nederst på posen sveiset sammen. Disse pleier jeg å splitte fra hverandre før jeg har i vann slik at posen lar seg vide ordentlig ut i bunnen. Det gjør at det er mye lettere å få rørt om i bunnen av posen også, så ikke det som ligger der nede blir halvtørt. Jeg synes de forskjellige merkene alle sammen har noen rimelig gode og noen ikke fult så gode retter. Det kan være en idé å ta med litt krydder man liker godt. Litt krydder oppi posen gjør ofte underverker med maten.

Jeg har også reparert Pro-broddene med ståltråd. De broddene som ikke slites og går litt sund i bruk finnes ikke tror jeg. I hvert fall har ikke jeg funnet noen, men Snowlien sine er de som har vart lengst av de jeg har prøvd. Da går jeg både på is/snø og på stein og asfalt. Jeg gidder ikke å ta dem av meg med mindre det er en lang strekning på bar vei. På stier med glatte steiner og røtter pleier jeg å beholde dem på. Ikke sjelden bruker jeg brodder under sånne forhold selv om det ikke finnes snø og is, særlig hvis det er bratt og ulendt terreng. Særlig om høsten på fjellet hvor steiner dekket av reinlav og lignende kan være uhyggelig glatte, like glatt som nysnø på is.

Hva er egentlig fordelen(e) med dette i forhold til å bare tømme rødspriten i koppen og tenne på? (Jeg har ikke prøvd dette selv, men burde kanskje gjøre det.) ;-)

Den her er gulle god. Veldig nøytral smak som jeg synes er veldig god, og veier nesten ingen ting. Veldig drøy. Ei sånn flaske varer utrolig lenge. Har ikke klart å bruke opp mi enda.

Snowline er merket (firmanavnet). Chainsen er en produktserie som består av et antall (8?) forskjellige isbrodder hvorav Pro, Pro XT og Trail er tre av disse. Se http://snowlinegear.com/

Snowline Chainsen har også noen med kortere pigger som jeg synes er bedre å gå på veg med. Jeg er usikker på hva de heter for tiden, men mine heter Trail. De grove jeg har heter Pro. Går du på asfalt/grus/stein vil de slites ned etter hvert. De grove pleier i hvert fall å vare et par sesonger for min del, og da er jeg ikke særlig snille med de. Jeg har prøvd noen forskellige over tid, og Snowline Chainsen er de eneste jeg har funnet å holde mer en noen få spaserturer. Mange typer faller av skoa mine mens jeg går. Andre har svakheter som ryker etter kort tid.

Prøv denne: FireDraggon gelebrennstoff Selv bruker jeg det som opptenningsmiddel når jeg er lat og ikke gidder å finne never. Det er bare å ha litt på en kvist, tenne på og stikke kvisten i bålet/kvistbrenneren. På flaska står blant annet: rentbrennende, rask oppkoking, brenner lenge. ;-)

Jeg pleier å putte eggnudler oppi. Da blir det både bedre smak og mere energi. Jeg putter de oppi tørre og lar de bløtes sammen med det frysetørrede innholdet. Det må da selvsagt mer vann til. Man kan også la nudlene koke ferdig i vannet man varmer og så slå både vann og nudler oppi posen med frysetørret mat. Dette funker også med hurtigrisen som kommer i små poser som risen skal kokes i. 😉

Mer konkurranse i det markedet der skader ikke. Kanskje vi kan få fornuftige priser på de greiene der nå? Eventuelt bedre kvalitet. Og veldig greit om man kan stikke innom den lokale matbutikken og ta med en pakke når man drar på tur hvis man ønsker å gå for frysetørret. 😉

Nei, gi deg da. Kaffen er jo bare et påskudd for å fyre opp kvistbrenneren. 😁 ;-)

Jeg ville kanskje valgt de du synes passer best. De tre tommene betyr neppe allverden. Det er ihvertfall bedre med en 27" der bindingen sitter bra enn en 30" der bindingen ikke sitter bra. Tenk også på at du kanskje ønsker å bruke forskjellig fottøy. Hvis du skal ha med deg ski på topptur og bruker truger for å gå opp må du kunne bruke skiskoa i trugene. Fjellstøvlene dine bør også kunne brukes. Jeg liker bedre å bruke fjellstøvler i mine enn skisko. Tøffler i trugene er kanskje ikke særlig aktuelt, men hvis du bare skal bort i nabohytta en kilometer borte for å kvele ei flaske vin med noen venner kan det kanskje være greit å kunne trå i trugene med joggeskoa? På skareføre er forresten et par varme "fjelljoggere" aldeles nydelig å gå på tur i på truger. Hvis hælen kommer bare akkurat oppå hælløfteren (bare en cm eller så innpå hælen) er det fare for at hælen vil glippe av under bruk, særlig hvis bindingen ikke sitter godt. På den annen side er det ikke sikkert du kommer til å bruke hælløftere noe særlig. De kommer til sin rett først og fremst i lange bratte stigninger med nokså hardt underlag, typisk topptur i fjellet på skare/isskare. Når jeg går i skogen bruker jeg for eksempel svært sjelden hælløfterne, selv når jeg går oppover.

Ja, veldig ofte vil det være mye lettere å gå i en annens spor. Man kan også lage seg trugeløyper som man benytter hele vinteren, akkurat som med skiløyper. I løssnø er det en fordel med størst mulig truge. Går man på hardt underlag, for eksempel bærende skare eller ei løype man holder ved like, er det ofte litt lettete med noe mindre og lettete truger. Kanskje man trenger to par? Men skal du bare ha ett par og vil gå i løssnø, velg de største. Det mener nå jeg. Og bruk skistaver. 😉

hvis du nettopp hadde fylt den kan det være at rødspriten fløt inn i det indre kammeret som ligger rundt det åpne kammeret. Jeg vet ikke, men jeg lurer på om det ikke er et vekemateriale der inne som skal forbedre spritdamptilførsel i de små hullene rundt kanten. Jeg ser i hvert fall at det tar litt tid for spriten å sige inn, men vi snakker kanskje om 15-30 sekunder eller noe sånt. ;-)

Mitt bidrag til kvistbrenning i går (i regnvær):

Du satte det inn der et sted, men finner det ikke igjen? 🤔 (nu va æ hysterisk morsom, ka? 🙄)

Jeg "jukser" av og til selv også, særlig når min beste halvdel er med. Da blir det mer tid til å "være til stede" og snakke sammen om andre ting enn hvem som skal finne den neste kvisten. 😁 😉

Jeg tror den kan virke fint på ørret, røye, abbor, gjedde og annen ferskvannsfisk. Det er bare å prøve. Jeg tror gangen er mye viktigere, altså at den vrikker og vrir ordentlig på seg. Men som alt annet innen fisking: Hver fisker har sine egne overtroer. Mine er at man må fiske der fisken er og at den helst må være sulten.

Tja, det er snø på bakken (kvisten må være tørr) og det ser ut som det er nokså glissent med trær der. Jeg har vel litt samme erfaring når bakken er våt og skogen er glissen. Særlig med ørsmå kvistbrennere (mindre enn den han har i videoen da) må kvisten være knusktørr hvis det ikke skal ta vinter og votter før kaffen er kokt. Tørking av fuktige kvister stjeler jo mye av energien som ellers kunne gå til oppvarming av maten, og er bålet lite blir det lite igjen til det man har bålet til for. Jeg har av og til tatt tiden med Firebox Nano, og fra jeg pakker ut nanoen til kaffen er klar til å drikkes har det gått helt opp til halvannen time (men som regle ligger det på rundt tre kvarter til en time). Da er innsamling av kvist regnet med i tiden. Tar jeg med tørr, ferdigkuttet ved i fra boden hjemme tar det under halvtimen fra jeg pakker nanoen ut til kaffen er ferdig. Fuktige kvister betyr også at man må ha mer kvist, siden mye av energien altså går bort til tørking av fuktig kvist.

Jeg har ingen erfaring med grøt i termos, men synes ideen er veldig god. Jeg liker all slags grøt. Grøt tykner av å stå. Hvis jeg prøver dette selv vil jeg koke den helt på grensen til for tynn før jeg har den oppi termosen og så satse på at den tykner til. Jeg synes uansett det er mye bedre med for tynn grøt en for tykk grøt. Heller velling enn deig.

En viktig årsak til at man fryser i soveposen er dårlig isolasjon mot bakken (eller mot bunnen av hengekøya om det er det man ligger i). Soveposens temperaturrating handler om isolasjon mot luft, altså over og til sidene, men ikke nedover. Ned mot bakken isolerer posen dårlig fordi fyllstoffet, enten det er dun eller syntetisk, presses sammen. Den isolerende lufta presses da ut av fyllstoffet slik at det kun er motstand mot varmeledning i fyllstoff og ytter-/inner-stoff som gjenstår (varmestråling holder vi utenfor dette). Derfor er det minst like viktig (kanskje viktigere) med et underlag som er beregnet på vinterkald bakke som det er med en sovepose som er beregnet på vinterkald luft. Selv pleier jeg å bruke to liggeunderlag oppå hverandre om vinteren, gjerne direkte på snøen (hvis det ene er oppblåsbart og det andre et "vanlig" skumunderlag, bør det underste være det oppblåsbare har jeg lært her inne, og det kan godt stemme). Det kan også være en fordel om de (i hvert fall det ene) er nokså bredt så ikke soveposen kommer i kontakt med bakken direkte fordi du har beveget deg, eller en arm eller et bein havner utenfor liggeunderlaget. Det er også forskjell på hvor godt soveposer beskytter mot trekk i lufta. Jeg har poser som isolerer godt, men som ikke tåler trekk fordi den blåser igjennom ytterstoffet. Jeg har også poser der yttertrekket er så tett at trekk ikke er noe problem. Hvis trekk er et problem vil det hjelpe å legge noe over posen som beskytter mot trekk. Det trenger ikke være tykt bare det ikke slipper trekken igjennom.