Skogens Stønn

Ut i fra videoene vil jeg vel si at den brenner nokså rent med noe røde flammetupper. Men ikke helt optimalt da, det skal jeg være enig i. Jeg ville sjekket om du har i riktig dyse i forhold til brennstoffet, at den ikke er skadet og om det kan være noe som struper lufttilførselen. Jeg ville også prøvet alkylatbensin av et annet merke enn det du prøver nå som jeg forstår er Biltema. Røde og gule flammetupper betyr som regel at det er feil blandingsforhold mellom luft og drivstofftypen man bruker. Jo tyngre hydrokarbonkomponenter, jo mer luft trengs i forhold til strømmen av drivstoffgass. Større dyse (for eksempel dyse for gass eller at den har blitt forstørret av forsøk på rensing) gir mer drivstoff, strupet/blokkert lufttilførsel gir mindre luft. Begge deler vil gi for fet blanding og brenne urent. Tyngre hydrokarbonkomponenter (for eksempel parafin i stedet for bensin) vil gi for lite luft i forhold til drivstoff hvis man ikke bytter dyse eller tilfører mer luft og dermed gi uren forbrenning. Grunnen til at jeg sier akkurat dette er at jeg har lest her inne av og til at noen klager over biltema sin alkylatbensin og at den brenner mindre rent enn andre. Det kan skyldes at den er mindre "finraffinert" og dermed har mer av de tyngre hydrokarbonkjedene i seg og derfor krever ei ørlite mindre dyse for å brenne helt optimalt. Bare noen strøtanker fra meg. Verdt å prøve i hvert fall. Ellers tror jeg ikke det er noe problem å bruke den som den er ut i fra det jeg ser på videoene dine, men jeg ville kanskje ikke fyrt med den i et telt/lite rom, i hvert fall ikke uten god lufting. Uren forbrenning tenker jeg kan gi øket dannelse av karbonmonoksid (CO). Ute i fri luft ville i hvert fall ikke jeg ha betenkeligheter med å sette en kjele over omnifuelen din slik den framstår på videoen (men jeg ville prøvd å bytte drivstoff og kjøpt ei ny dyse da)

Har du vurdert tog til Namskogen, Majavatn eller Trofors? Da kan du sove deg oppover og starte å gå på formiddagen neste dag. Fra https://borgefjellnasjonalpark.no/ Hvordan kommer jeg meg dit? Med tog Til Namsskogan eller Majavatn, videre taxi fra Namsskogan til Smalåsen eller tilbringer til Namsvatnet. Gå eller taxi fra Majavatn til Tomasvatnet eller Simskardet. Tog til Trofors og buss til Hattfjelldal.

Har vært på hyttetur siden onsdag og fant ut at det var på tide å vaske seg i dag før muggen spiser meg opp. Siden det hverken er innlagt vann eller strøm ble det å lage seg et badekar ved hjelp av isbor og issag. Et ikke helt trivielt prosjekt fordi jeg bestemte meg for å plukke opp den utsagde isbiten for å markere at det er et hull i isen her i fall det skulle komme en stakkars skøyteløper gående. Isbiten veier over 200 kg. Men jeg fikk den opp og fikk vaska meg etterpå. 😁

Jeg forgrep meg på en boks iskrem i fryseren selv om jeg er på slankediett, og etterpå fikk jeg så dårlig samvittighet at jeg måtte ut og prøve å bli kvitt noen av kaloriene for å kunne sove godt til natta igjen. Antakelig var det med isen et tjuvtriks fra underbevisstheten (den luringen) for å få meg ut i skogen mens den fremdeles er kledd i sin fineste vinterskrudd. Yr lover varmegrader fra i natt av og noen dager framover, så da var det kanskje siste mulighet i dag. Lage sine egne spor! Her går ingen andre enn meg, ja også elgen, rådyret, haren, reven og ekornet da - etter de mange sporene å dømme. Eneste gangen jeg har sett spor etter mennesker her er når noen har fulgt etter i mine spor. Sikkert av noen som ikke liker å lage sine egne spor. Den "hemmelige" løypa mi fører til denne åsen som har litt utsikt å by på. Mellom trærne kan man faktisk se ganske langt avgårde. Det er nå 20 minutter etter solnedgang og langt inne i blåtimen. På kanten av stupet. Jeg skal ned der, men ikke akkurat her da. Men 100 meter bortover der, så kommer jeg ned. Turen er på fem og tre-kvart kilometer, men jeg går så kronglete og ulendt at jeg bruker to timer og tre kvarter i alt. Vel kommet hjem tar jeg et siste overblikk over vinterskogen. Hvordan ser det ut i morgen tro? Deilig å ha milevis med skog rett utenfor døra. Her kan jeg gå skogleis fra trappa til Lygna og videre nordover. 16 km oppover der går Jotunheimstien og Rondanestien, så herfra kan man gå helt til fjells om man vil. Turen i dag var derfor nærmest bare for en tur rundt på tunet å regne i forhold til de mulighetene som er.

Jeg ser nå av noen tabeller at eloksert aluminium har mye høyere emisivitet enn aluminiumsfolie (som har en veldig lav emisivitet). Emisiviteten til et stoff beskriver hvor mye termisk stråling det sender ut når det varmes opp. Det kan i så fall bety at man får en mye lavere termisk stråling fra en eloksert aluminiumskjele ved å kle den i aluminiumsfolie, noe som vil redusere varmetapet som skyldes termisk stråling. Hvor stor del av varmetapet som skyldes termisk stråling og hvor mye som skyldes varmeleding aner jeg ikke, men jeg tipper varmeledningen gir størst varmetap (men det er altså bare en gjetning). Her er det tydeligvis rom for litt eksperimentering. 😁

Nei, det var den opprinnelige posten der det var et forslag å legge aluminiumsfolie mellom kjele og isolasjon. Jeg vet det finnes bobleplast med aluminiumsfolie utenpå, og det vil jo virke isolerende (bobleplasten altså). Aluminiumsfolien inn mot kjelen kan virke som en forsterkning så ikke plasten går i stykker, men noen isolerende egenskap har den neppe. Den ytterste aluminiumsfolien vil jeg også tippe har liten effekt på varmetap med mindre plasten i bobleplasten er "gjennomsiktig" for varmestråling, noe jeg tviler sterkt på. (kan testes ved å stå foran en stråleovn, eventuelt en peis/et bål med god varmestråling, i to omganger. en med og en uten å holde bobleplast (uten aluminiumsfolie) mellom deg og varmekilden, jeg vil tippe at du neppe vil føle noen varmestråling gjennom bobleplasten, men jeg har ikke prøvd, så det er jo bare en gjetning da) Hvis boblaplasten (lufta inni) blir varmet opp vesentlig kan det tenkes at aluminiumsfolien på utsiden (som også blir varmet opp) vil gi mindre termisk stråling enn bare plasten da.

Jeg kan ikke si jeg forstår tanken bak at det skal virke isolerende å kle en aluminiumskjele (eller annet metall for den saks skyld) med aluminiumsfolie. Hvis det er noe i mellom kjelen og folien vil man kunne skape et isolerende luftlag der foilen holder lufta på plass, men aluminium på aluminium?

Kan også nevne at det er kjøpsloven som gjelder når du kjøper av andre enn en butikk, ikke forbrukerkjøpsloven. Det vil si at du egentlig må få selgeren til å reklamere for deg (men jeg antar at i de fleste tilfellene vil det i praksis gå helt greit om du reklamerer på vegne av selgeren). Bare husk at hvis første kjøpet ikke kom under forbrukerkjøpsloven, for eksempel hvis tingen ble kjøpt av en bedrift, så vil du ikke ha noen mulighet for reklamasjon etter forbrukerkjøpsloven i det hele tatt. Da må du gå til kjøpsloven (eller eventuell garanti). En forskjell på kjøpsloven fra forbrukerkjøpsloven er at man kan avtale seg fra den, noe man ikke kan med forbrukerkjøpsloven, så man skal være veldig obs om det står at tingen selges som den er.

Kun de første 6 månedene. Det er viktig å skille mellom reklamasjon og garanti. Reklamasjon gjelder forbrukerkjøpsloven. En mangel med en ting er noe som er til stede i det den selges (men kan selvsagt gjøre seg gjeldende senere, ved for eksempel at en dårlig laminering går opp i sømmene etter at produktet er tatt i bruk). Garanti kan utvide rettighetene etter forbrukerkjøpsloven slik at du allikevel får "reklamert" på et produkt selv om du ikke har rett til det etter forbrukerkjøpsloven. Det er også mange andre ting som er mangel etter forbrukerkjøpsloven enn bare feil på produktet. Hvis du har fått feil informasjon som ville betydd noe for salget er det også en mangel ved tingen, for eksempel at selger sier at noe er vanntett, men det viser seg at det ikke er det og at produsenten heller aldri har lovet at den skal være vanntett. Min kommentar gjaldt reklamasjon etter forbrukerkjøpsloven. Om reklamasjon sier blant annet forbrukerkjøpsloven: "Forbrukeren kan ikke gjøre gjeldende som en mangel noe han eller hun kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet." og "Ved bedømmelse av om tingen har en mangel, skal det tidspunktet da risikoen går over på forbrukeren, legges til grunn, selv om mangelen først viser seg senere. Hvis ikke noe annet bevises, skal en mangel som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, formodes å ha eksistert ved risikoens overgang. Dette gjelder likevel ikke dersom formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art."

Joda, du har rett i alt du sier, men som selger kan du jo bare si at du ikke er interessert i å selge til den prisen. Hvorfor du som selger skulle kaste bort masse tid hvis du allerede vet hva du skal ha for produktet skjønner jeg ikke. Da er det jo bare å si nei. Eller mener du at du da skal prøve å overbevise kjøper om at det er han som krever feil pris på varen? Å gi et bud lavere enn utbud og samtidig et godt argument for hvorfor du gjør det må da være helt greit mener jeg. Når det gjelder reklamasjonsretten må du kunne bevise at det var en feil med produktet da det ble kjøpt av forrige selger og at det ikke er selgeren som er skyld i feilen. Han må heller ikke ha fått noen form for kompensasjon for dette (for eksempel avslag i prisen). Men ellers er det helt korrekt.

Stevnemøte med sola i Romeriksåsene. Trugeturen startet med en flott soloppgang over åsene i sydøst. Frokostbål i sola like under toppen av Bukollen med flott utsikt sydover Hakkadal/Nittedal.

Barents outdoor selger brukte telt (varierende merker, ikke bare barents outdoor). Enig med @Marius Engelsen i at du bør gi et bud, gjerne når det samme teltet er på tilbud og du kan vise til tilbudsprisen. Man bør også argumentere med at man har mye bedre reklamasjonsrett når man kjøper et telt i en butikk, så derfor bør man få et godt avslag i forhold til butikkpris. Det er i hvertfall en regel jeg holder meg til.

Uten å måle kan man bare gjette. En gjetning er ingen konklusjon, så hvis du har tenkt å bruke brenneren på en måte der du er redd for CO foreslår jeg at du skaffer/låner deg en CO-måler og gjør noen eksperimenter.

Når du må lade blir det fort krøkkete å bruke GPSen samtidig siden batteribanken må ligge i sekken og GPSen være tilgjengelig i hånda. Man skal aldri forsøke å lade et LiION-batteri som er under 0 grader. Batteriet vil da ødelegges. Hvis man skal "ta med en som har passe kapasitet ut fra hvor lang turen er og forventet strømforbruk" blir det fort mange batteribanker hjemme i skuffen. Det er de tre tingene jeg klarer å komme på og selv tar jeg med mange batterier (jeg har 8 stykker, men kan kjøpe enda fler om behovet melder seg). Bortsett fra disse er vel USB-lading veldig greit. En fordel er jo også at man kan få ladet opp hver gang man er på et sted med strøm tilgjengelig, for eksempel ei DNT-hytte. Men det kan jeg også gjøre med batteriene mine.

Her kan du se hvilke funksjoner den har: https://www.garmin.com/nb-NO/p/140024 Jeg hadde fint kunne brukt denne på tur. Jeg foretrekker å ha denne som en egen enhet adskilt fra GPS-en, rett og slett fordi jeg vil være sikker på at den har nok strøm hvis jeg må bruke den. GPS-en vil jo brukes hele tiden og da kan det være så som så med hvor fulladet den er. Når man trykker på SOS-knappen på en inReach vil den sende posisjon hvert 10 minutt til å begynne med, og man vil også sende meldinger fram og tilbake. Da tappes batteriet fort. Har man inReach og GPS i samme enhet bør man etter min mening i hvert fall ha med seg en egen liten batteribank som kun skal brukes i nødtilfelle. Det er i hvert fall verdt å tenke igjennom akkurat dette. Jeg vil tippe at man får tak i en inReach Mini (altså forrige versjon) til en relativt fornuftig pris, og velger man billigste abonnement trenger det på ingen måte å bli dyrt i drift.

Jeg tror ikke du skal være redd for at du ikke får oppdatert en eldre gpsmap. Jeg har riktignok ikke en gpsmap, men en eldre zumo 660 (de kom for 10-15 år siden) som jeg akkurat nå oppdaterte, både med nytt kart og med programmvareendringer. På eldre GPSer er det sjelden programmvareendringer. Stort sett er det tidssoner de oppdaterer. Jeg vet ikke helt hvorfor de trenger oppdatering, men tipper det er fordi det kan endre seg i forskjellige land rundt i verden, for eksempel at de begynner/slutter å bruke sommertid eller endrer hvilken tidssone de vil tilhøre. Gpsmap-serien har eksistert veldig lenge, og det sier meg at de har truffet godt med dette produktet. Selv bruker jeg Garmin Montana 600-serien (berøringsskjerm, kun av/på-knapp) hele året, med og uten votter, hanske, skjermen fungerer til og med under vann, så jeg er ikke bekymret for at den ikke skal virke. Det er en helt annen teknologi enn skjermene som brukes på mobiltelefoner. Men det er selvfølgelig en smakssak om man foretrekker knapper eller berøringsskjerm. En liten demo av berøringsskjermen på Montana 680:

Her var det to forslag fra Tännäs til Käringsjön (i tillegg til å haike): https://www.utsidan.se/forum/threads/transport-fran-taennaes-till-kaeringsjoen-kaeringsjoevallen-saknar-egen-bil.81375/ Så var det bare å komme seg til Tännäs da.... Jeg ville kanskje ringt til folkene som bor på gården der oppe og hørt om de har noen forslag: "I Kärringsjön finns stugor i privat regi. För att boka; ring 0684-280 22."

Høres ut som et normalt bål ved vinterovernatting ja. Jeg ville sagt at det er bedre med ei øks der hodet veier 1 kg enn 0,5 kg, rett og slett fordi du da får mer hjelp av øksa, litt som forskjellen på en stifthammer og snekkerhammer når du skal slå inn 4" spiker. Skal du bruke 2 hender bør også skaftet være lenger enn om du skal bruke 1 hånd. Lenger skaft vil også gi mer kraft i hugget, men langt skaft på enhåndsøks blir fort tungt å bruke. Skal du bruke øksa både enhånds og tohånds må man velge noe midt i mellom. Jo mer variert bruk, jo flere kompromisser blir det. Mye å vurdere altså.

Jeg ville gjort som @Grimner og tatt utgangspunkt i lengden på dyna du bruker hjemme. Det er jo dumt om tærne kommer ut i kulda fordi det er så kalt at du vil pakke dyna (quilten) godt rundt hodet. Jeg har en quilt for sånt bruk, og den er 2,25 m lang og 1,4/1,3 m brede ved skulder/føtter. Jeg er 1,80 og koser meg fælt i den. Personhøyden for den quilten er oppgitt til 1,76-1,90 m. Hva som er lurt for deg aner jeg ikke, men hvis jeg skulle gitt deg en i bursdagsgave hadde jeg kommet til å kjøpe regular til deg av de to du oppgir. Så hadde jeg sett om du ble fornøyd med den. 😄

Hvis jeg ikke skulle hatt med sag ville jeg nok gått for ei "all round"-øks mer i retning av de to du hadde sett deg ut opprinnelig ja. Siden bladet mangler tykkelse (kileformet blad, kløyvøksene er tykke helt ned mot eggen for at veden skal kløyves lett) er de ikke like lett å kløyve med og låser seg lettere fast i veden, men de er samtidig mye bedre til hugging. Kløyvøks egner seg mest til kløyving og er egentlig for butt/tykk til hugging (øksebladet kan ikke ligge særlig skrått på det som skal hugges på grunn av tykkelsen). Til kvisting er den vel kanskje grei nok (dog ikke det beste). Nå vet ikke jeg hva du mener med "store bål til overnatting vinterstid". Jeg har stort sett laget et "standard størrelse bål" (hva nå det er) til matlaging og kveldskos som ikke skal brenne hele natta. Det går kanskje ei lita tørrgran eller noe sånt, og jeg går stort sett på steder der få andre går, så det er ikke noe som synes i landskapet. Begynner man å hugge ned store kvanta vil det påvirke biotopen (mange arter sopp, insekter, biller, edderkoppdyr, fugler er avhengige av døde trær) og man skal vel da vanligvis ha tillatelse av grunneier. Jeg vet det syndes mye mot dette og derfor er også typiske overnattingssteder som regel rensket helt for alt av død ved. Det er bare å ta en tur til de fleste noenlunde lettilgjengelige vannene i Oslomarka, så ser man resultatet. Besøker jeg sånne steder har jeg med meg ved i sekken. Obs: Bare så det er nevnt: I naturreservater er det som regel forbudt å ødelegge døde trær, selv om de ligger på bakken. Det pleier å stå i verneforskriften at "Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Unntak: Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved." Akkurat denne teksten er fritt sitert fra verneforskriften for Østmarka naturreservat, men det er nokså standard i alle naturreservat som jeg har sett på forskriften til. For Østmarkas del vil dette med stor sannsynlighet bli videreført i forskriften for Østmarka nasjonalpark om den blir realisert (står i hvertfall i høringsutkastet til verneplanen).

Jeg har ikke veldig greie på dette og dette er egentlig litt på siden av det du spør om, men jeg ville kanskje heller vurdert ei kløyvøks i stedet, slike som disse: https://www.gransforsbruk.com/butik/produkter/klyvyxor/ I hvert fall er det stort sett kløyving av kubber jeg bruker øks til på tur, etter først å ha saget til kubber med sag. Når det gjelder størrelsen er det jo litt opp til både hvordan du ønsker å bruke øksa (en eller to hender) og hvor grove kubber du vil bruke den på. Jo grovere, jo tyngre øks pleier jeg å tenke. Her er en test av forskjellige kløyvøkser (Gränfors minsta/liten er her minsta og liten klyvyxa). Kanskje du kan finne noe nyttig informasjon der om hva som trolig passer best for deg og ditt bruk. https://fyriovnen.no/test-okser-2021/

Hvis man våkner med flatt liggeunderlag midt på natta er kanskje dette da et godt alternativ for midlertidig fiksing. Problemet er kanskje å finne hullet uten å måtte dyppe underlaget i vann, men du eller noen andre har kanskje en god idé til hvordan finne hullet? Såpeskum? En eller annen gel? På sykkelslanger dypper jeg alltid slangen ned i ei vannbøtte, et tjern, en bekk eller lignende, men da må man jo ut av teltet med liggeunderlaget midt på natta, og om vinteren må man jo også ha tilgang til en del vann for å kunne gjøre noe sånt. Hovedårsaken til at jeg ikke baserer meg på oppblåsbare liggeunderlag, i hvert fall ikke bare det, er muligheten for punktering.

Og en virkelig "gjennomtenkt og lur" greie de gjorde var å møte opp med to enmannskutere. Og de kjørte seg så fast at han - altså den de skulle redde - måtte hjelpe "redningsmannskapet" å snu skuterne så de kom seg ut igjen. Hadde jo vært interessant å lese hva som hadde stått på facebook-sida dems om han måtte ha trykket på SOS-knappen en gang til for å redde 3 nødstedte som reiste på 2 enmannskutere og hadde kjørt seg fast...😂 Rart de ikke nevnte akkurat det på facebook, siden de var så detaljert i sin beskrivelse...eller kanskje ikke...men det var neppe fordi de var flaue, for jeg tror faktisk aldri de skjønte hvor håpløst uproft de opptrådte som "redningsmannskap"...eller kanskje de skjønte det og derfor trengte en avledningsmanøver...

Er det noen som har prøvd å tette liggeunderlag med tape? Jeg har jo tettet kano med tape, men da er jo selvsagt vanntrykket på utsiden og hjelper til å holde teipen tett inn mot skaden. Når det gjelder lim har jeg blant annet tettet et lite hull katta vår lagde med klørne sine i en stor (75 cm diameter) trenings-/sitteball med Stormsure med godt resultat. Denne har nok antakelig mye høyere lufttrykk enn et ligge-/sitteunderlag noen sinne vil få. Jeg liker å dekke hullet 2 ganger, altså først tette hullet med ett lag lim og så et nytt lag lim utenpå dette når det er tørket og som går litt utenfor det forrige igjen. Tanken er at en eventuell liten lekkasje i den første liminga vil tettes av den neste.

Ja, jeg har akkurat samme erfaring.