Skogens Stønn

Ingen grunn til å være skeptisk. Dette gjelder som sagt helt generelt ved padling på elv. Det er ingen ting å være redd for når du padler på Leira/Nitelva, men hvis treet ligger i strømmende vann (med en viss fart, si en par-tre km/t og mer) skal du aldri padle ned til treet og forsøke å klatre oppå for så å dra båten etter deg (noe jeg gjerne gjør hvis det er stille/sakte flytende). Bær/dra forbi på land (hvis du ikke kan padle utenom selvsagt). I de områdene du snakker om er elva flat, også under flom, så det er enkelt å manøvrere/stoppe/komme seg til land. Nema problema! Og det er aldri langt til land i Leira. God tur!

Det går helt fint å padle Leira fra Frogner og ned (jeg har padlet med kano fra Avalsjøen og ned, men da er det en lang bæring og en del korte). Det er ingen bæringer etter Kråkfoss (som er langt ovenfor Frogner), men det kan være steder på oversiden av Leirsund der trær har ramlet ut i vannet (flomgraving, bever...). Disse skal du holde deg unna hvis elva renner med fart som den vel gjør nå. Ikke padle borttil og forsøk å komme over. En kano som legger seg sideveis i strømmende vann og treffer noe er veldig utsatt for å velte oppstrøms (skal veldig lite strøm til), og velter du her kan du være ille ute i det kano og du blir ført inn under treet og inn i kvistekvaser hvor du kan bli fanget. Dette gjelder generelt når man padler elv, ikke bare i Leria. Må du på land og bære forbi kan det være temmelig leirete (det ligger jo litt i navnet) og det kan også være vanskelig å finne fine plasser for å gå på land og spise og lignende. Vannet kan ikke drikkes (og kunne det drikkes ville du ikke drukket det uansett når du ser det). Hvis du nå ble usikker, padle fra Leirsund. Derfra og ned har jeg aldri støtt på noen form for problemer. Ved høy vannføring er det sannsynlig at du må bære forbi bruene på Leirsund fordi det blir for lavt å padle under. Leira er ei fantastisk flott padleelv, fra vår til høst, så lenge det er isfritt. Man føler seg hensatt i en jungel, noe man ikke skulle tro hvis man bare ser på kartet. Nitelva har jeg padlet med kano fra nedsiden av Sagdammen i Hakadal (der elva krysser riksveien) og ned med noen korte bæringer her og der. Det er også ei fin elv. Så vidt jeg husker (det er lenge siden jeg har padlet der nå) så er det ingen bæringer etter fossen på Rotnes. Ingen av de to forslagene du har vil by på vesentlige utfordringer. Der har du to fine turer og det er bare å hive seg i vei. Leirelva er mindre og mer intim og personlig ville jeg nok valgt den. Men hvorfor ikke ta begge to? Og kom gjerne med tilbakemelding når du er ferdig! Jeg har også for en del år siden 890-tallet) padlet Nitelva lenger opp med elvekajakk i strykene fra Stryken og et stykke nedover, men her er det strykpadling med en del fosser og stedvis så grunt at man må padle i flom eller rett etter regnvær, så det blir en helt annen tur. Det anbefales ikke kano her.

Avhengig av soveposen kan det også ha noe å si hvordan du ligger. Hvis duna er fordelt ulikt på øverside og underside og du du lar posen følge med deg hvis du ruller over på siden vil det fort minske komforttemperaturen på posen fordi ryggen da er mindre isolert enn den var under målingene. Komfortemperatur gjelder når du ligger på rygg med soveposeryggen ned mot underlaget. Det er slik den er målt. Limit-temperaturen er beregnet ut i fra dette og forutsetter at du ligger i fosterstilling på siden, men fremdeles med ryggsiden på soveposen ned mot underlaget. Du må altså snu deg inni soveposen, ellers taper den isolasjonsevne. Dette gjelder selvsagt ikke for soveposer der duna er likt fordelt rundt hele. Trange soveposer (mumie-formet) gjør også at posen fort vil stramme over baken hvis man legger seg på siden med bøy i hofta (fosterstilling). Et lett teppe av noe slag over soveposen kan gjøre underverker. Ellers er jo dette med å fryse veldig individuelt med mange parametre som virker inn.

Eller surr rett og slett en ståltråd rundt den og la ståltråden være på nede i flaska. Da kan du bøye den til akkurat den formen du vil. ;-)

Jøss, den sida der må gjennomgås. Der var det mye snadder, og aller har erter og annanas. (som altså ikke heter ananus på engelsk , men pineapple, jeg vet om ei dame som spurte i en butikk i USA om "Do you have ananus? prøv å si det høyt)

Ohoiii, ja her blir jeg veldig usikker, for både tunfisk og ananas smaker veldig godt – ja, hver for seg altså. Kanskje annenhver gang? Men sammen med grønne erter (er det ikke det du har der?) passer muligens tunfisk best. Jeg tror rett og slett du må teste.

Vil ellers bare tipse om denne: https://turorientering.no/ Turorientering er veldig lærerikt og utfordrende og det finnes turer med varierende vanskelighetsgrad. Det finnes turer man kan laste ned gratis (med kart) og turer man kan kjøpe kartpakker for (papir orienteringskart). Du må finne en arrangør i nærområdet ditt.

På halvfull flaske vil den garantert gå nedi drivstoffet og ikke oppe i lufta hvis den er slik som på bildet. Den måtte mist ha ligget parallelt med pumpa om det skulle være problemet på halvfull flaske. Med halvfull flaske vil jo drivstoffet gå midt opp på pumpa. Hvis det er snakk om 1/3 full eller 1/4 full eller deromkring kan jeg begynne å være enig. Du kan eventuelt hekte på en tung mutter for eksperimentets skyld slik at den blir bøyd ned av tyngden og se om det hjelper. Eller skjøte på en slangebit så du er sikker på at den når helt ned. Det kan være at det er lekkasje inne i selve korken på en eller annen måte. Du hører jo at det kommer luft ut, så ett eller annet sted inne i flaska må den jo komme fra.

Det der høres artig ut. Jeg har aldri prøvd det selv på noen (har ingen barn), men synes jo turorientering er veldig artig. Jeg ville ha lagt inn overraskelser hun ikke vet om på noen av eller alle postene (alt etter hvor mange det er). Det kan være noe godt å spise på kvelden eller på veien til neste post, en premie som kan innløses siden (for eksempel gå på kino/konsert sammen eller noe annet) eller andre ting/opplevelser som ikke er nødvendig for turen, men som gir spenning. Det kan jo også være noe til hunden hvis hun går sammen med den. Siden hun er uerfaren bør postene være nokså lett synlig når hun først har funnet fram til riktig sted så hun slipper å lete bak steiner, nedi kløfter, bak busker osv. God tur! Dette blir nok moro!

Ja, helt enig med deg. Jeg tenkte først og fremst på de meldingsbaserte tjenestene. Du har også rett i at satellittsystemet som benyttes av disse kan bety mye i en gitt situasjon. Høye satelittbaner gir mindre skygge. Polare baner gir dekning over hele jorda over tid. Mange satellitter i systemet betyr bedre samtidig dekning (mest for lavbanesatellitter) og dermed raskere respons siden man ikke må vente på at satelitten går rundt jorda og kommer over deg igjen. Og PLB/nødpeilesendere er nok et noe bedre "sikkerhetsbelte" ja. Det stiller jo i en annen kategori og er ikke et egentlig meldingsbassert system (selv om det sender data/posisjon). MEOSAR kan vel nå også beregne posisjonen til senderen med rimelig stor nøyaktighet mer eller mindre instantant i det senderen utløses ved hjelp av triangulering fra tre eller flere satellitter og er dermed ikke avhengig av at senderen din klarer å få et GPS-fiks som sendes. Uansett, og det tror jeg også du er enig i: Disse systemene er jo først og fremst et sikkerhetsbelte som utløses i en situasjon der liv eller lemmer ellers med stor sannsynlighet ville gått tapt. I utgangspunktet skal de aldri benyttes fordi man aldri skal sette seg i en sånn stilling, men uforutsette og farlige situasjoner skjer jo – desverre...og da er det godt å ha et siste hårstrå å holde fast i, om ikke annet så for å holde motet oppe til man er helt død.

Nå har jeg aldri hatt denne, men fra bildet ser det ut som at hvis flaska er halvfull, så kan det ikke komme luft inn i enden av drivstoffslangen så sant flaska ligger nogenlunde vannrett og riktige veien (justeringsrattet? ved tommelen din rett opp). Som de andre sier bør drivstoffslangen være så bøyd at den berører flaskesida når pumpa står i, og da der flaskesida vender ned under bruk. Da vil du kunne bruke flaska til den er så og si tom før du må etterfylle. Fra mine erfaringer med mine brennere kan det du skriver om flammen tyde på for mye luft i forhold til drivstoff. Kan det lekke luft fra luftlomma i flaska inn i drivstoffslangen inni flaska, for eksempel helt oppe ved korken? Også det at det gikk fint første gangen kan tyde på en luftlekkasje inn i drivstoffslangen. Det kan ha vært nok drivstoff første gangen til at lekkasjen kom ned i drivstoffet, og etter bruk har det kanskje sunket så mye at lekkasjen ligger oppe i luftlomma. Dette vil vel i så fall skje grovt regnet når flaska er halvfull. Du kan jo prøve å fylle flaska full igjen og se om den virker fint igjen. Flammen kan også oppføre seg noe i den retning du beskriver om du har alt for høyt trykk, men det er ingen ting av det du sier som tyder på at du har pumpet den så hardt opp. Det er ikke sikkert at det er mulig en gang. Helt feil dyse er det neppe heller, for du fikk den jo til å brenne fint første gangen. Bare tanker til innspill fra min side.

Dette vil jo gjelde uansett hvilket system man velger. Hvis det er sånn man bruker disse tjenestene er man jo like langt. Man har bare gjort det litt mer sannsynlig at man får gitt beskjed om at alt er ok enn om man bruker telefon. For meg er dette helt uaktuelt. Jeg sier at jeg selv skal påkalle hjelp hvis jeg trenger. Det var jo hele poenget med å gå til anskaffelse av en SOS-knapp. Min har også mulighet for å sende meldinger (til en annen enhet, mobil, e-post eller nettside), og jeg bruker disse, men jeg lager ingen avtale om at jeg skal sende noen. Jeg sender når jeg har lyst. Jeg kan også sende spor, men sier at det godt kan hende at jeg slår det av under veis. Følg med om du vil - når jeg vil. Det kan godt hende at jeg vil kjenne på å være helt alene, helt frakoblet, uten at noen vet hvor jeg er. Sånn må det være - for meg. Men det er klart, andre har vel andre behov og forpliktelser.

Skjønte ikke helt. Hva er det som er Spot sin akilleshel?

Ja, jeg har på ingen måte tenkt å velge hva du skal gjøre 😊 Poenget mitt var heller ikke spot (jeg har ikke spot), men at jeg føler meg mye friere når jeg har muligheten til å tilkalle hjelp hvis jeg skulle komme ut for noe. Jeg har aldri likt å dytte ansvaret for å tilkalle hjelp over på andre som må sitte å lure på og vurdere om noe har skjedd eller om jeg bare er forsinket fordi jeg måtte opp på en fjelltopp for å se på utsikten i finværet eller bortom et vann og prøve fiskelykken. I det hele tatt liker jeg ikke å måtte forplikte meg til å følge en plan når jeg er på tur. Jeg tipper du tenker omtrent det samme. SOS-funksjonen på Spot og dets like er et "sikkerhetsbelte". Man planlegger aldri med å bruke det. Man bruker det om planen går i dass.

Her er jeg veldig enig med deg. Jeg kjenner to personer som det fort kunne gått galt med i sånne typer uhell som dette. Nå hadde ikke de noen måte å få tak i hjelp på, men ble funnet av tilfeldige forbipasserende og fikk hjelp. Jeg lar min ligge i sekken på turer jeg er alene og ikke kan regne med å treffe på folk, også småturer, spesielt når ingen vet hvor jeg har dratt, og det er ofte, for jeg går ofte på måfå etter innfallsmetoden.

Hvis det er Trangia sin gassbrenner så fungerer i hvert fall både Primus og Biltema sine bokser på min.

Jeg har en av disse. Veldig kald i forhold til vekt og pakkevolum. Gøy å bruke et par ganger, siden aldri brukt. 👎🗑️ Veldig lett å komme oppi hengekøya da. Og du trenger ikke krype ut av posen hvis du skal ut og vanne busker midt på natta. 😆

Det kommer litt an på hva som oppleves som klaustrofobisk. Selv er jeg ikke veldig glad i dunposen min som er så trang at jeg må ha hendene enten ned langs siden eller i kors over brystet (mumie-poser) når alt er lukket. Jeg vil helst ha en viss vidde øverst, og ligger gjerne med denne posen utilsnørt øverst, og til og med glidelåsen litt nedtrukket om det ikke er veldig kaldt. I stedet for å snøre igjen bruker jeg et stort skjerf (bør være bredt, for eksempel et sjal) for å hindre varmen i å slippe ut/kulda i å slippe inn. Da kan jeg ligge veldig avslappet på siden. Hvis du er avhengig av å vinkle beinet mer enn posen tillater kan du vurdere å ha en pose som du kan lukke opp fra fotenden og så dekke til med et teppe (for eksempel Therm-a-rest stellar blanket eller lignende), eventuelt en "over quilt" (kan sammenlignes med en kloning av dyne og sovepose). En "over quilt" er jo i utgangspunktet tenkt brukt alene, men skulle vel også være mulig å kombinere med å bruke en sovepose med åpen glidelås om det blir for kaldt å bruke den alene. Her er det bare å eksperimentere. Du finner helt sikkert en løsning du trives i.

Til min Hennessy Explorer Deluxe bruker jeg Hennessys egne SuperShelter (består av et "space blanket + UnderPad). For å kunne bruke denne har jeg i tillegg montert et UnderCover. Dette går i hvert fall bra med en tresesongs pose ned til et par-tre kuldegrader. Jeg bruker i tillegg ENO Vulcan når det blir kaldere. Jeg har sovet i bare trusa i en varm dun vinterpose ned til 12 kuldegrader uten å kjenne noe til kulda. Jeg tror jeg skal klare en god del til. Med ovennevnte UnderCover kan jeg dessuten legge mer under køya om det skulle bli nødvendig. Edit: Ser nå at UnderCoveret fulgte med SuperShelteret. Jeg har også et OverCover til køya, men har foreløpig ikke brukt det på tur.

Jeg deler menneskeheten i to: De som må ha anerkjennelse utenfra og de som får den innenfra. ;-)

Hvis du synes posen er for lang kan du dytte noe (genser, skjorte, ...) ned i bunnen. Er den veldig lang (for eksempel voksenpose for barn) kan du korte den ned med ei reim. Da blir det ikke noe ekstra rom å varme opp. Jeg er forøvrig usikker på det der med ekstra rom å varme opp. Det er ikke noe jeg har merket noe særlig til. Jeg tror det er viktigere at posen ikke er for trang sånn at du kan bevege deg uten at du slipper ut varmluft rundt hals og nakke. Jeg har for eksempel aldri opplevd at dyna mi i senga er for lang, selv om den kunne vært en god del kortere. Hvis posen ikke er for trang og i tillegg litt "fluffy" vil den legge seg fint rundt kroppen. Er den for trang vil det lett oppstå hulrom rundt omkring og andre steder hvor posen strammer (og der kjenner man som regel kulda). Jeg bruker veldig ofte et stort skjerf (stor shemagh, jeg bruker 120x120 cm) rundt hals og nakke og gjerne rundt hodet også for å slippe å snøre posen så tett til. Det tetter gjen åpninger rundt hals og nakke og gir isolasjon til hodet, som ei lue.

Grillen skal aldri innomhus/-telts/-campingvogns/-hyttes mens det er fyr på den. døde av kullosforgiftning etter at han tente opp grill innendørs

Selv et Stellar Blanket fra Therm-a-Rest hjelper veldig mye. Jeg har lagt det over soveposen min når jeg har frosset og fått varmen tilbake. Funker bra som pute når det ikke er i bruk som teppe. De har også andre og større varianter. Hvor mange grader det gir ekstra vet jeg ikke, men det er definitivt med hvis jeg har en pose som er på vippen til å være for kald for nattens temperatur. Ellers er det veldig viktig å isolere mot bakken også. Veldig ofte er det der problemet ligger når man fryser.

Hvis du er på pulktur 50 dager i året de neste 10 årene og drikker 5 kopper kaffe hver dag blir det bare 14 kr og 29 øre pr kopp. Drikker du 10 kopper pr dag blir det enda billigere, kun 7 kr og 14,5 øre pr kopp. Drivstoff til aggregatet kommer i tillegg.

Det kommer nok an på hvilket kart du bruker når du tegner opp. Bare for å ta to eksempler. Først bruker jeg Topo Summer II fra frikart.no. Hvis jeg tegner et spor, altså i BaseCamp trykker på knappen med de to føttene og tegner, så får jeg ingen høydeprofil i det hele tatt. Hvis jeg lager en rute får jeg en fin og glatt høydeprofil som ser ut til å stemme bra med hva jeg ser i kartet. Dette er altså med kartet fra frikart.no. Hvis jeg bruker Garmin sitt Topo premium, så får jeg ved å tegne et spor kun høyden i de punktene jeg setter av og rette linjer i gøydeprofilen mellom disse punktene. Hvis jeg tegner ei rute er det avhengig av hvilken mode jeg bruker. Hvis jeg tegner en rute i rette linjer ("direkte") får jeg ingen høydeprofil i det hele tatt. Hvis jeg bruker "gåing" og følger en sti får jeg en fin høydeprofil. Jeg tror det rett og slett er avhengig av hvordan høydedata ligger tilgjengelig i kartet. BaseCamp klarer å tegne det fint hvis den bare finner dataene. Å bruke selve høydekotene tror jeg i praksis er problematisk fordi det vil kreve at man søker i hele kartet etter alle høydekotene man bryter med linja man tegner og deretter at man finner ut hvor på koten man krysser. Det er ikke helt trivielt. Jeg antar at det derfor ligger et grid av høydedata i bunnen av kratet. Noen kart har for eksempel skyggelegging, og da der det typisk et slikt grid av høydedata som brukes. Det er også mulig at stier, veier og lignende har høydeprofiler som brukes hvis du lar BaseCamp selv rute langs disse. Du kan eventuelt prøve forskjellige alternativer. Jeg tror ikke dette er en feil i din installasjon med BaseCamp, men egenskaper ved BaseCamp og kartformatet til Garmin. ;-)