Skogens Stønn

Det er to ytterpunkter her: slalomsko og gymsokker. Jeg tror svaret finnes ett sted i mellom disse to, hverken for mykt eller for stivt. Akkurat hvor man lander i en gitt situasjon vil avhenge av personens fysiologi, terreng, børa man bærer på, tempo, etappelengder, været og sikkert en del psykologi og andre faktorer også. Du ser neppe en fjellklattrer eller isklattrer med terrengløpesko, selv om det er stein han holder på oppi, ei heller en jeger under jakta senhøstes. Du ser heller ingen løpe fjellmarathon med jaktstøvler eller gummistøvler, kanskje med orienteringssko, men neppe med gymsokker. Jeg har sett mange svensker i Sarek gå med lange gummistøvler, antakelig fordi de måtte krysse elver stadig vekk (i Sarek traff jeg dessuten en engelskmann som gikk med stor ryggsekk og hadde paraply som eneste "regntøy"). Til forskjell fra svenskene foretrakk jeg å krysse elvene ved å hoppe fra stein til stein med standard fjellstøvler der elvene var brede og grunne (noe de fleste var), eller vade der det trengtes. Jeg brukte høye jaktstøvler på deler av en treukerstur der det var mange strekk med våte myrer i juni (strekket fra Lygna til Torpa). Resten av turen foretrakk jeg nokså standard fjellstøvler, noe som jeg stort sett faller tilbake på hvis det ikke er spesielle ting jeg vil ta høyde for. Men det er meg. Jeg bruker også stort sett fjellstøvler når jeg padler kano. Så dette med sko er kanskje ikke så enkelt. Man finner ikke et standardsvar at dette er den beste skotypen for alle mennesker under ellers like forhold, ei heller at dette er den beste skotypen for alle forhold for ellers like føtter. Man må rett og slett prøve seg fram og se hva man trives med – under ulike forhold. Så korte dagsmarsjer i steinur med lett sekk med terrengløpesko vil gi deg erfaring å bygge videre på. God tur! Og glem ikke et ekstra par eller to med tørre sokker! Regnet kan komme plutselig selv om yr mener noe helt annet. Særlig når du er høyt oppe. ;-)

Jeg brukte vekta på posen, men burde ha sett på vekta på duna. Men jeg tror det gir en indikasjon på at fill power betyr veldig mye for vekta på posen. (og antakelig også pakkevolum).

For meg ser det da ut til at vekt (V) er omvendt proporsjonal med kvadratet av fill power (FP) for de tre posene dine: V ≈ (5*10^8) / (FP^2) [gram]. Altså ingen lineær sammenheng. I praksis betyr det i så fall at man vinner veldig mye i vekt på å gå opp i fill power. ;-)

Nei, nei, nei! Man må da kjøre standsmessig! Det har litt å si for vekta og pakkevolumet av soveposen i forhold til isolasjonen den gir da. Men veldig ofte betyr ikke vekt og pakkevolum noe særlig og man kan like gjerne velge en tung fiberpose i stedet. Så kan man slite på dunposen når man trenger vekta og volumet til andre viktige ting som brød og sjokolade. ;-)

Jeg tror det bildet med de små vektene oppå duna er hentet fra et måleaparat for å måle spensten i dunen. Det er ikke nødvendigvis representativt for hvordan duna ligger i soveposen. Bildet @Terka la ut er jo også virkelig, og der er ikke forholdet likt som i det andre bildet slik jeg mener det burde ha vært hvis dette var lineært. Det er ikke sikkert det er en lineær sammenheng mellom spenst, volumet duna opptar i soveposen og isolasjonsevne. Det hadde vært interessant å se to soveposer med samme temperaturrating, men med dun av forskjellig spenst.

Jeg er litt usikker jeg. Man setter jo ikke en vekt oppå soveposen om natta, så duna får jo stort sett ekspandere fritt så lenge det er plass i kanalen den ligger i skulle jeg tro. Presses duna inn i kanalen får man jo bare en dyrere og tyngre pose uten at det hjelper noe på isolasjonen. Det er jo lufta som isolerer. Duna er der for å gi rom til lufta og for å holde lufta i ro. Kanskje en mellomting mellom de bildene er riktigst. Men det vet jeg heller ikke. Uansett er det tydelig at spensten i duna betyr mye mer enn jeg hadde forestilt meg.

Å overnatte under åpen himmel ute i hagen er en fin måte å lære på. Gjør man feil er det jo veldig enkelt å trekke seg tilbake, og da tør man satse litt mer! Stå på! ;-)

Den figuren der var ganske illustrerende. Jeg visste ikke at forskjellen i spenst gjorde så store utslag.

Tur i Østmarka naturreservat fra torsdag til fredag for å suge inn vårstemningen i finværet. Svarttrosten, rødstrupa, rødvingetrosten og måltråsten bidro med taffelmusikk under måltidene og ellers musak i et flott landskap i vårløsning. Litt mere snø inne i Østmarka enn ventet, men det gikk greit å gå. Det tok bare litt mer tid. Jeg sover helst i min Hennessy Explorer Deluxe. Kammeraten min er ingen hengekøyer. Han er en dedikert telter.

Det er et problem at det er svært få (om noen?) amerikanske soveposer som følger standard temperatur-rating. Der det ikke er standard temperatur-rating kan du regne med at T-comfort er vesentlig høyere enn den oppgitte temperaturgrensen (som bare produsenten vet hvordan har blitt til), kanskje med unntak av noen få velrenommerte produsenter som synes det er viktig å gi god informasjon til brukerne. Etter min mening får du et rimelig greit estimat av T-comfort ved å sammenligne fyllvekt på disse posene med fyllvekt på poser som har standard temperatur-rating, men nøyaktig blir det ikke. Men disse temperatur-ratingene er uansett ikke en presis temperaturgrense der du kan reklamere på posen hvis du fryser selv om det er varmere ute enn T-comfort. Det kan også være en fordel å se på hva folk som har prøvet posen sier. En ting som kan ha betydning for fyllvekta på posen er fordelingen av duna på overside og underside. Hvis det er mye mindre dun på undersida enn på oversida vil posen bli lettere uten at det betyr noe særlig for målingen av T-comfort. De har å gjøre med hvordan man måler T-comfort. T-comfort gjelder når man ligger utstrakt på rygg med igjensnørt pose ikledd lett undertøy (lange ben og armer) og man ligger på et underlag med høy R-verdi. Da har det mindre å si om posen har lite dun i ryggen. Men det kan fort få betydning om du snur deg og posen blir med rundt. Da har du plutselig mindre isolasjon på ryggen som ikke lenger ligger mot et varmt underlag.

Kanskje den kan ta sekken også?

De greiene der så superhendige ut. Dette må jo bare testes. Det er vel der gaffatapen kommer inn hendig 😁

Ja, og poenget med førstehjelp er vel ikke å bære med seg et komplett sykehus på tur (med mindre man er på en langvarig ekspedisjon der det er vanskelig å få tak i hjelp, kryssing av polhavet i badekar og lignende). Det skal bare være til avhjelp til man får kommet seg til lege for adekvat behandling om man trenger det. Blir man så syk at man må gå hele ferieturen sin på smertestillende og et antall medisiner og anti- og probiotika, ty yil operasjonsytstyr, hostesaft og nysepulver, så er det kanskje heller bedre å avbryte turen, komme seg hjem og i seng,, og heller utsette (resten av) turen til en annen gang. De som er helsemessig avhengig av medisin vet formodentlig akkurat hva de trenger å ta med seg da. Det er ikke førstehjelp. Det stiller i klasse med levnetsmidler. ;-)

Nå kan de vel ha desinfisert kano og fiskeutstyr uten at de har filmet det. Det er jo mange ting man gjør på tur uten at man filmer det og legger det ut på youtube. Men ja, desinfeksjon av alt som har vært i kontakt med vann der det er gyrodactulus er viktig. Det er flere steder det er strengt allerede, og flere steder skal det bli: https://www.friflyt.no/padling/her-er-padling-forbudt Hvorfor ligger det ikke desinfeksjonsutstyr for padle- og fiskeutstyr godt synlig rundt i sportsbutikkene? Jeg har i hvert fall aldri kommet over noe sånt... (i følge artikkelen jeg lenker til må man på Felleskjøpet eller i dyrebutikker for å få tak i det som anbefales, Virkon S). Mye den samme problemstillingen gjelder forøvrig krepsepest.

Nei, det er ingen gunstige plasser, men jeg har pleid å komme meg uti ved broa. Når man kjører nordover fra Lillestrøm er det på høyre side rett på andre sida av broa. Det er bratt ned der hvis det er lav vannstand, men greit nok. Jeg har riktignok gått i vannet der en gang. Det var når jeg skulle guide en familietur nedover med masse folk. Etter at jeg hadde instruert alle om hvordan man padler en kano og hvordan man skal gå oppi kanoen, og hjulpet alle ut på vannet var det bare meg og kanoen min igjen på land. Jeg sjøsatte kanoen med baugen rett ut og akterenden mot meg og jumpet oppi. Jeg traff fint i kanoen, men tok overbalanse og ramlet uti. Kanoen klarte seg dog fint. Til både barn og voksnes forlystelse selvsagt, men så lenge man kan få folk til å dra på smilebåndet er det bare moro. Som @lars p sier, så blir det bare finere og finere å padle Leira utover nå som trærne får løv og fuglene rykker inn. Blant annet er det vanlig å få høre nattergal her, også midt på dagen om du er heldig. Og bever ser man ofte. Jeg har til og med sett et rådyr svømme i Leira – ikke på tvers, men på langs av elva, midt i elva. Da sto jeg på land og jeg tror rådyret rett og slett skulle forbi meg og jumpet ut i elva og svømte forbi.

Mjaaa, diare kan skyldes veldig mange ting, og fuktighet er vel egentlig ikke en av dem. Diare er vel helst et symptom på at noe annet er galt, forgiftning for eksempel, enten du har svelget giftstoffer eller du har svelget bakterier som produserer gift. Det er ikke bare gift som binder seg til kullet, men det er som regel gift vi ønsker å bli kvitt når vi spiser aktivt kull. Tar man medisiner vil sannsynligvis de også forsvinne ut med kullet (hvis de ikke ble tatt opp fra tarm/slimhinner før man spiste kullet da). Mulig aktivt kull kan bremse diaréen ved at den trekker til seg fuktigheta. Et problem da er at den fuktigheta du helst skulle ha tatt opp i kroppen forsvinner ut med kullet i stedet. Poenget med imodium er vel nettopp å forhindre dette, altså sørge for at fuktigheten får tid til å bli tatt opp i tarmen. Jeg har ingen fagkunnskap på dette da, bare så det er sagt.

Noe annet jeg ikke ser nevnt i denne tråden er et trekanttørkle for å for eksempel stabilisere en arm som er vond/forstuet/brukket. Her kommer shemagen jeg alltid har med inn som et praktisk hjelpemiddel. Vanligvis brukes den som hodeplagg for beskyttelse mot kulde, vind, sol, eller som et skjerf, eller et lite sjal. Er det veldig varmt og man må være ute i sola (for eksempel ved padling) kan man dyppe det i vann før man bruker det over hodet for å kjøle seg ned. I soveposen fungerer den som hodeplagg og skjerf på en gang, eller bare som skjerf for å tette til soveposen godt rundt nakken. Skulle jeg få bruk for en fatle er den midt i blinken. Den kan også brukes i forbindelse med trykkbandasjer ved kraftige blødninger. Det er sikkert flere bruksområder som jeg ikke kommer på i farta. Shemagen er så og si alltid med.

Ja, jeg hadde garantert kjøpt de sterkeste jeg fikk for å være helt sikker på at de virket 😁 Men strengt tatt bør man vel egentlig la diare gå over av seg selv. Imodium fjerner jo ikke årsaken til diaréen. Faren ved diare er vel først og fremst dehydrering over tid (dager), så hvis man kan motvirke dehydreringen med å drikke mer vil jeg tro at det er bedre å la det gå over av seg selv. Men klart, får man ikke tatt opp nok væske over tid må man gjøre noe. Og så kan det jo være mer praktiske problemer med diare når man er på telttur og skal sove i sovepose inne i et lite telt. 😝 ;-)

Jo, dette har du nok rett i. I UTM-koordinatene oppgir man først sone, så øst og til sist nord. Det står riktig over innfyllingsfeltene, men i eksemplene i feltene skal ordene nord og øst bytte plass (men tallene står på riktig plass)

Min erfaring er at det er svært sjelden jeg blir syk på tur (diare, oppkast, forkjølet, influensa, etc.). Det kan selvsagt tenkes hvis man er på tur der man hele tiden treffer andre folk, men alene har jeg kun blitt syk en gang og det var fordi jeg drakk vann av ei elv der kloakrøret gikk ut i elva ikke langt fra der vi teltet. Og det var i Norge. Jeg pleier derfor kun å ta med litt smertestillende i tilfelle jeg skulle få vondt i ei tann eller strekke en ryggmuskel eller noe. Når jeg har måttet bruke av turappoteket har det gått i gnagsår på hælen eller sår /kutt fra spisse/skarpe ting (kniv, stein, tørre kvister...). Imodium har jeg tatt en gang - aldri mer. Det var på en ferietur der vi skulle ut på en heldags reise og jeg hadde fått en begynnde turristmage. Jeg var ikke på do på flere dager. Det var som å sette i en kork. Jeg måtte nesten slutte å ha i meg mat, for det pakket seg. På pakken sto det at jeg skulle ta to til å begynne med ved begynnende diare. Jeg tok en halv. ;-)

Jeg ville tatt med noen få strips sårlukkingstape (f. eks. Steri-Strip). Hvis du skjærer deg litt kraftig på kniven eller lignende er det lettere å holde såret sammen med dette enn med tape/plaster synes jeg. Jeg ville også tatt med en kloss for kompress (men det er det kanskje inni gassbindet?). Det er greit å ha det rett for hånda i stedet for å måtte lete etter andre ting rundt deg. På en padletur jeg var på en gang lærte jeg dessuten et annet triks av en sykepleier som var med på turen. Jeg klarte å brenne meg kraftig på flere fingre fordi jeg tok på gloheite steiner som nettopp hadde ligget i bålet (det verste var at jeg selv hadde advart de andre om at de var varme, jeg hadde jo selv rotet de ut av bålet fordi jeg ville fikse på bålet, men det er en helt annen sak...). Det ble kraftige brannsår på tommelen og en finger, noe som egentlig er litt kritisk når du skal padle kano i flere uker. Man blir våt på henda, plaster/bandasje vil slites og bli møkkete, og det oppstår lett infeksjoner om man ikke er forsiktig. Det hun gjorde var å tre på et kondom til beskyttelse utenpå salve og bandasje på tommel og finger. Det virket utrolig bra. (jada, bare le dere, men de var pakket ned i førstehjelpspakken nettopp med tanke på skader på fingre og tær 😄 - det var hun som hadde ansvaret for førstehjelpskrinet) Hva er de grønne tabelettene? Og hva er de tre små plastflaskene? Og de gule og svarte dingsene?

Jeg ville tenkt noe i retning av at man kan stille inn en standard sone i appen som appen så selv fyller ut i koordinatvinduet og at man kan endre etterpå hvis man trenger en annen. Et annet alternativ er å la sonen stå til det den ble satt til sist man skrev noe i feltet. Ps. Koordinat er hankjønn: en koordinat, koordinaten. Gå til denne koordinaten (og egentlig heter det "Gå ti l disse koordinatene" siden både nord og øst er hver sin koordinat som til sammen oppgir en posisjon). Men egentlig passer det bedre å si: "Gå til denne posisjonen" syne jeg da.

Like viktig er det å sørge for frie luftveier og eventuelt hjerte-lungeredning ved pustestans (som stort sett innebærer hjertestans). Større blødninger (pulsåreblødninger) må også stanses. Hvis man mister bevistheten og blir sittende i bilsetet vil hodet med stor sannsynlighet falle forover og sperre luftveiene. Det spiller ingen rolle hvor lite skadet du er da. Du vil dø av kvelning av din egen tunge. Så løft hodet bakover og sjekk om vedkommende puster. Hvis det er pust sitter man og holder hodet der til hjelp kommer. Hvis ingen pust skal personen ut av bilen, ned på rygg og man skal starte HLR (etter at man har varslet 113 selvsagt). 30 brystkompresjoner (100 pr minutt, ~3 i sekundet, press hardt og dypt, knekk gjerne ribbeina) og 2 pust, repeteres til hjelpen kommer. Hvis man ikke kan/vil puste tar man uansett hjertekompresjoner. En viktig ting til: Skadestedet må sikres. Det hjelper lite om du klarer å redde noen hvis det i neste øyeblikk kommer en trailer rundt svingen og kjører over både deg og pasientene. ;-)

Presskanne er helt topp. Jeg har laget min egen av en liten titan-kjele og deler fra ei knust standard presskanne og det er denne jeg stor sett bruker på tur (nederste bilde er med en tidligere kjele jeg brukte)

Ps. Det er ikke sikkert at det ligger trær over elva, men jeg har opplevd det. Ikke gjør dette til et stort problem nå da, for det er det ikke.