Skogens Stønn

Jeg tror nok det er samme køya. Alle Hennessy-køyene er asymetriske. Dette med XXL osv. er noe de har startet med de senere år for å vise hvor stor køya er. ZIP betyr at køya har glidelås på siden i myggnettet for å komme inn i køya (classic-køyene har en helt annen løsning der man går inn fra enden av køya og der det ikke er mulig å åpne myggnettet). Den eneste køya Safari kan forveksles med er Jungle Safari som har to lag i bunnen. Safari har ett lag i bunnen. Jeg tror du har fått ei meget bra køye. Selv har jeg Explorer Delux ZIP som nå visstnok heter Explorer Deluxe ZIP XXL, og sikkert også Explorer Deluxe Asymetric ZIP også. Jeg skulle gjerne hatt Safari i stedet siden denne er større (men jeg ligger fint i Explorer også)

Jeg tror felleskjøpet er billig på Virkon S. Ellers ser jeg jo at mange på nett tar 250 kr for en 50 grams pose. Det billigste jeg finner på nett er 129 kr Så ett eller annet sted at Felleskjøpet solgte 50 g for rundt 80 kr, 2,5 kg for rundt tusenlappen. Det er vel 10 gram pr liter, og du trenger neppe mer enn en liter, kanskje bare en halvliter. Det er jo ikke meningen å spyle båten med Virkon S, kun påføre tybt over det hele, i alle kriker og kroker med svamp og/eller sprayflaske.

I Akerselva er vel fiskeutstyr en mulig smittekilde for gyro, men fiskerne der fikser kanskje ikke i så mange gyroinfirserte elver med utstyret de bruker i Akerselva?

Det er jo også slik at man ikke trenger å bekymre seg for krepsepest der det ikke er kreps, enten det er et vassdrag du kommer fra eller skal til.

Det som står på den siden her kan muligens gi en indikasjon på hvor man finner krepsepest: https://www.vetinst.no/overvaking/krepsepest

Nei! Det er ikke veien å gå! 👎👎👎👎👎👎👎👎👎👎 👎👎👎👎👎👎👎👎👎 👎👎👎👎👎👎👎👎👎 😁

Dette kan jeg ikke veldig mye om, men når det gjelder krepsepest kan du kanskje begynne med å lese forskriftene for de forskjellige områdene med krepsepest. Jeg forstår det slik (men kan ta feil om) at man må desinfisere båten når man har padlet i et kontrollområde og skal ut av det. Se: https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/krepsepest/ https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/krepsepest/?subTopic=262&s=lokaleforskrifter For gyro er det vel slik at hvis man har padlet i et vassdrag som er eller kan være gyro-infisert skal båten desinfiseres. For desinfeksjon tror jeg man bør bruke Virkon S. Jeg tror tørking er mer usikkert, i hvert fall når man bærer båten fra vassdrag til vassdrag. Jeg mener jeg leste at båten må tørkes ved 20 grader C i to døgn for at det skal være sikkert mot gyro. Virkon S går på minutter. Mattilsynet har en del informasjon: Gyro: https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/gyro/ Desinfeksjon mot gyro: https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/gyro/slik_hindrer_du_spredning_av_gyrodactylus_salaris.225 Krepsepest: https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/krepsepest/ Desinfeksjon mot krepsepest: https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/krepsepest/tiltak_for_aa_hindre_spredning_av_krepsepest.24774 Virkon S er vel egentlig det greieste. Det tar minutter å vaske en kano, så man kan i praksis gjøre det på turen hvis man bærer fra ett sted til et annet og er usikker (eller også når man vet at man må desinfisere selvsagt) Jeg synes det er for dårlig informasjon ut i samfunnet om dette. Hvis det hadde vært laget et informasjonshefte som svarer på de spørsmålene du har tror jeg veldig mye hadde vært gjort og veldig mange flere hadde fulgt opp.

Jeg ville kanskje sendt en e-post til Mattilsynet og spurt, men i utgangspunktet er det vel først og fremst om du kommer fra vassdrag som kan være gyrodactulus-infisert og også steder (elver, bekker, vann) der det kan være krepsepest. Det høres lite sannsynlig ut at du skal ta med deg noe fra saltvann inn i ferskvann (og omvendte veien vil jo alt ferskvann havne i havet til slutt uansett). Uansett skader det ikke å vaske båten før du tar den med deg, men grønnsåpe er ikke godkjent til desifinsering mit gyro og krepsepest. Ps. Dette er bare min tro og må tas med en neve grovsalt.

Nei, dette er positivt feil (ulovlig). Man kan ikke påberope seg allemannsretten hvis man derigjennom etterlater seg søppel og avføring som er skjemmende, skadelig eller til ulempe for miljø, eier, brukere og andre. §11 i friluftsloven lyder:

Det er viktig å huske at det ikke bare er friluftsloven som regulerer allemannsretten. I friluftsloven er det en §19 som sier: Andre lover og forskrifter har altså forrang foran friluftsloven hvis de står i motstrid til hverandre. Et eksempel som sikkert mage havpadlere/båtfolk har støtt på er forbud mot å gå i land på nærmere bestemte holmer og skjær i fuglenes hekkeperiode. Det er også sånn at friluftsloven først og fremst gjelder i utmark. Hva som er utmark og hva som er innmark kan være en skjønnsmessig vurdering som må gjøres i det konkrete tilfelle.

...og det beste er at man mange steder kan legge til land og kjøpe seg en is 🍦(eller andre gode ting 🍻).

Det som kalles strandloven i dag er egentlig en paragraf i plan- og bygningsloven (§1-8): https://lovdata.no/lov/2008-06-27-71/§1-8 Den første loven som het strandloven kom allerede i 1937, nettopp fordi folk utover tyve- og tredvetallet allerede da opplevde det som du opplevde med barna dine ved Blindleia. Det ble mer og mer vanskelig å ferdes langs sjøen, bade og legge til med båt, grunneiere nektet folk adgang eller tok betalt for at folk skulle få lov til å bade, spesielt rundt Oslofjorden. Det er denne strandloven som gjennom en rekke endringer gjennom tidene har blitt til det som i dag heter Friluftsloven (egentlig Lov om friluftslivet). Lovens formålsparagraf (som kom til først i 1996) lyder: "Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes". (Formålsparagrafen skal ikke tolkes avgrensende, altså at ting som ikke dekkes av formålsparagrafen ikke dekkes av loven, men brukes som rettesnor ved tolkning av øvrige paragrafer i loven) "Allemansretten" er formålsnøytral og er grunnlaget for hele loven, og bygger på gammel sedvanerett. Før het det "uskylig nyttesrett" som viser at det handler om nyttebruk (i vid forstand) av naturen som ikke er til utilbørlig ulempe for grunneier ("presumptivt ikke skal føre til inngrep i den private eiendomsrett" i følge Friluftskomiteens innstilling i 1954).

Det der er ei flott liste som burde vært lagret på et fast sted! Kamerakart.no var ny for meg. Ellers er senorge.no veldig interessant å se på. Sett for eksempel datoen på første april og bruk "-1 år"-knappen til å se hvor mye snø det pleide å være før i tida på denne datoen. Når jeg var tenåring var det fint skiføre på denne datoen, også i lavlandet her østafjells. Nå er det sjelden med sånt (på godt og vondt).

Bomma og bomma. Det er jo temmelig individuelt hva den enkelte liker og ikke liker 😄 Utestemmer er bra den også, men Uteliv faller bedre i min smak. Det blir ikke skivebom om noen andre mener noe annet. Men uansett tror jeg det er verdt å følge noen episoder i Uteliv før du eventuelt velger den bort. Formen er en ting, men Randulf Valle har også et veldig bredt register av temaer han tar opp. Episoden som @GrundeL nevner, den om Gry Folge fant jeg kjempeinteressant, aller mest fordi den gir et lite gløtt inn i et menneske som gjør utrolig mye rart på turfronten uten at jeg har hørt et knyst om henne før. Det finnes mange sånne rundt om kring.

Sjokoladesausen gjorde utslaget. Jeg må få meg et unna!😄

Jeg tror innlegget til @Robinson skal tolkes ironisk. I hvert fall gjorde jeg det. 😄

Skjønner hva du mener, men jeg oppfatter det mer som at de har en samtale i stedet for at Randulf Valle er en slags journalist som intervjuer. Da er det naturlig å dele erfaringer begge veier, akkurat som vel alle her inn ville gjort på tomannshånd. Jeg liker den formen. Det er faktisk utrolig bra å klare å lage så lange podkaster som fenger hele veien fra start til slutt (i hvert fall for meg). ;-)

Ja, hvis det er mye gass i boksen må du være svært forsiktig. Kanskje ikke mest på grunn av flammene, men metallskramlet som kommer i stor fart i det boksen eksploderer. Du kan (svakt) høre lyden av det her:

Der lærte jeg noe nytt ja. Takk! Det der er en kjempeinteressant artikkel. 👍

...men jeg tror du mener omvendt: 5 km med behagelige sko føles som 1 km med ubehagelige sko. 😄 I så fall er vi veldig enige. Det aller viktigste med sko er passformen spør du meg. Noen sko er sånn at når du først putter beina i dem for å prøve, så reagerer ryggmargen med en betalingskortrefleks.

Gul snø er uappetittlig — men neppe helseskadelig, i hvert fall ikke i de små mengdene det er snakk om her. Urin er i utgangspunktet sterilt. I gamledager (godt utpå 1800-tallet) smakte legene på urinen for å finne ut om det var noe feil. 😄 Joda, jeg holder meg godt unna gul snø.

En ekstra kg i sekken betyr mer i oppoverbakke enn når man går bortover. Man må nemlig løfte den ekstra kg oppover hele tiden. Det må man ikke når man går bortover (noe som også er en årsak til at tredemølleforsøket bare sier en liten del av sannheten). Dette vil føre til at den eventuelle forskjellen på å ha de lette og de tunge skoa vil bli mindre i oppoverbakke om du har med deg de tunge skoa i sekken enn om du la de igjen hjemme. Forholdstallet 1:5 (eller hva det nå egentlig er) synker altså i oppoverbakker. Jeg bruker mye lette sko selv, når jeg går med lite eller ingen ting på ryggen. Spesielt hvis jeg løper. Jeg har ingen problem med å se at det ville vært betydelig tyngre å for eksempel løpe på sti med fjellsko enn med oreienteringssko (jeg har også måttet løpe med fjellsko fordi jeg har hatt det travelt, og det merkes godt). Men det er noe helt annet når man lunter med 20-30 kg på ryggen i 0.5-5 km/h (alt etter terreng, jeg går ofte utenom sti og kronglete). Man må ta de påstandene om 1:5 med en neve grovsalt, selv om det er Randulf Valle som har sagt det. (jeg både leser og hører på ham og finner mye interessant og lærer en god del bare for å ha det sagt)

For å eksemplifisere meg selv litt: Jeg har et par orienteringssko for terreng som veier 288 gram pr sko. Fjellstøvlene jeg pleier å bruke veier 1057 gram pr sko. Forskjellen blir totalt 1538 gram. 5 ganger 1538 blir 7960 gram, eller nesten 8 kg. Når jeg går med en ryggsekk på 20 kg på ryggen og fjellsko er det altså noen som mener at jeg vil gå like lett med terrengskoene med en ryggsekk på 28 kg. Det kan jeg avise som rent vas. Kanskje på ei tredemølle (jeg tviler), men i fjellet? Nei.

Men de har altså, som var poenget mitt, glatt hoppet over det som var viktig for meg, at de ikke fant signifikant forskjell ved testen i 4 km/h som er mer typisk for den hastigheten jeg holdt. Så nei, jeg synes ikke det er helt klart at det er en positiv effekt av lettere skotøy. Det kommer an på hva slags tur du er på.

Hvis du tar snøen fra et sted hvor det er lite sannsynlig at noen har gjort ekle ting og fra veikanter der biler stadig skvetter søle fra veien, så har jeg vanskelig for å se for meg at snøen skulle inneholde noe mer enn det som ville regne ned på en sommerdag. Muligens er det noe forurensing fra lufta der, men den vil uansett ikke bli borte ved koking/filtrering. Det vil alltid være småting fra skogen der som barnåler, barkebiter og lignende, så forslaget fra @Likse om å bruke en tesil eller lignende synes jeg var lurt. Jeg pleier imidlertid bare å smelte snøen og drikke det som det er. 8 liter? Det er jo nok vann til et helt kompani. Hadde det vært øl og vin kunne jeg forstått det. 3 liter vann pr person fra og med leirslag om ettermiddag/kveld til oppbrudd etter frokost neste dag burde holde lenge, 2 hvis du/dere er litt sparsomme. Mål opp hvor mye du bruker på en typisk tur de neste turene du er på. Med snø tilgjengelig tar jeg kun med meg vann for drikking underveis. Til middag/kvelds og frokost smelter jeg snø. Det er jo en av de fineste tingene med tur om vinteren. Det er vann over alt, så man kan overnatte hvor som helst, også oppe på toppene med flott utsikt. Om sommeren må man være i nærheten av bekk, elv, tjern eller sjø.