Skogens Stønn

Det er ikke slik jeg har lært det og erfart. Du vil begynne å svette og hudtemperaturen øker for å avgi mer varme. Jeg kan aldri huske at jeg har frøset på beina fordi jeg tok på for varm genser på overkroppen. Men jeg kan huske at det ble alt for varmt og at jeg måtte ta den av igjen. Forklaringen din tar ikke opp i seg at min erfaring er motsatt av ketilring sin. En (minimum) av tre må derfor være feil: min erfaring, ketilring sin erfaring, din forklaring. Jeg satte meg nettopp i senga og tok et ekstra pledd over overkroppen fordi det var kaldt. Jeg begynner nå å bli for varm og må ta det av igjen. Jeg har ikke i stedet begynt å fryse på beina.

Ingen betviler din erfaring. Men kan du ha gått litt lang i dette lettvektskjøret og rett og slett klippet litt for mye av nederste delen av soveposen? 😆

Akkurat denne har jeg problem med å forstå, altså at det er at du tar jakka av som får deg til å slutte å fryse. Det er ikke min erfaring i hvert fall. Du kunne like gjerne si at du gikk ut i vinterkulden med bare lua på, og frøs. Så tok du av deg lua og sluttet å fryse. At kroppen taper mer varme kan ikke gi opphav til at den blir varmere. Hvis du tar av deg jakka vil overkroppen uvegerlig måtte forsyne mer varme ut gjennom soveposen der overkroppen er samt varme opp posen der beina er slik at varmetapet ut der også vil øke. Så her sitter jeg fast når det gjelder å forstå hva du har fått til. La oss si at du la til dobbelt dunlag i den delen av posen som dekker overkroppen. Ville du fryse mer da? I tilfelle nei, hvorfor ikke? Jeg kan ikke skjønne at kroppen skulle gjøre noe forskjell på om isolasjonen var ei dunjakke eller et ekstra dunlag i soveposen.

Det skal ikke ha noe å si om det laget som kroppen taper varme til er sovepose eller undertøy. Kroppen varmer jo like gjerne opp undertøyet som soveposen. Men det er klart at hvis du kun tar på deg på overkroppen, så har du mer isolasjon på overkroppen enn underkroppen, og varmetapet vil bli større på underkroppen enn overkroppen. Så hvis du fremdeles fryser, så vil du i hvert fall fryse på underkroppen, og kanskje også overkroppen også etter hvert. Det samme (satt på spissen) skjer om du kler på deg masse klær på overkroppen og spaserer ut i vinterkulden i nettoen på underkroppen. Der du har minst isolasjon mot omgivelsene, altså underkroppen i dette eksemplet, der vil du nok fryse først. Jeg tror ikke selve temperaturen på soveposeveggen nødvendigvis vil være forskjellig, men varmetapet fra huden og utover vil være større der du ikke har klær på deg. Det er en annen seig myte også, den med at 50% av varmetapet (eller så, et stort tall i hvert fall) skjer fra hodet. Det ville i så fall gi noen nokså overraskende implikasjoner. 😊

Et annet eksempel jeg kan ta er at jeg pleier å sove med vinduet oppe hele året. Det kan føles veldig kaldt i det man kryper ned i det avkjølte sengetøyet, så det hender jeg tar på meg ei T-skjorte og middels tykke ullsokker når jeg legger meg. Utpå natta våkner jeg av at det blir for varmt og må kle av meg både T-skjorte og sokker, og det hjelper. Det blir da passe varmt. I motsatt fall skulle jeg jo kledd på meg enda mer, eller?

Jeg synes det med fukt høres tilforlatelig ut. I tillegg tror jeg at for mye klær vil kunne "sprenge ut" posen slik at isolasjonsmaterialet trykkes sammen og mister innholdet av luft og dermed isolasjonsevnen. For eksempel at man hadde en trang, tynn sommerpose av mumietypen der man kler på seg ekstra godt fordi det skal bli kaldt til natta. Punkt 4 synes jeg også høres fornuftig ut. Hvis man ikke har en pose som står helt i forhold til hvor kaldt det skal bli, så vil man kle på seg i posen. Når man så frøs allikevel tror man kanskje at det var fordi man hadde tatt på seg for mye klær. Når man derimot vet at natta blir varm og at posen holder og man ikke kommer til å fryse, så kler man heller ikke på seg. Så ja, man blir kanskje lett lurt. En ting man kanskje bør tenke over er at når man måler T-komfort på soveposer (som er det eneste man måler, de andre regnes ut fra dette), så har dokka som ligger i soveposen på seg et sett med undertøy med lange armer og ben samt lue. Min erfaring er i hvert fall at hvis jeg fryser hjelper det å ta på seg et par tynne ullklær, alternativt legge et teppe over posen. de fleste vil vel synes at det ville være rart hvis man tok av seg soveposen fordi det ble for kaldt siden man jo hadde teppe over seg som da ikke fikk varmet meg godt nok fordi ikke nok varme slapp ut til teppet, eller?

Bra! 7-8 dager er vel da i ekspedisjonsmodus? Er det at enheten logger men er ellers avslått? Kan man navigere kontinuerlig i ekspedisjonsmodus, eller må man da slå på enheten først? Synes Garmin gir lite info om dette.

Nå ble jeg nysgjerrig. Hvilken GPS er dette?

GPS-en min har utbyttbare oppladbare li-ionbatterier (Garminspesifikke batterier). Den kan også ta vanlige AA-batterier (alkaliske, ni-mh, li-ion, ...)

Kjenner meg ikke helt igjen, og det er blant annet fordi med trykkfølsom skjerm er det mye mindre trykking enn med knapper. Med knapper blir det mye mer trykking og vandring i menyer. Dessuten er trykkskjermene laget for å brukes med hansker/votter. Jeg klarer for eksempel fint å skrive inn en adresse mens jeg kjører på MCen med hansker på (dog ikke anbefalt av opplagte årsaker, å bruke blikket riktig er mye viktigere på MC enn i bil)

Som jeg nevnte er Montana en håndholdt GPS som fint går an å bruke på MC (gjøres av mange, meg jeg bruker to andre på mine MCer, omtrent like store skjermer, dog bedre kart og skjermopplysninger med hensyn til kjøretøynavigasjon på vei). Den er helt grei å bruke på tur også, noe jeg har gjort i bortimot 10 år (husker ikke akkurat når den første ble kjøpt).

Jeg har 8 oppladbare batterier til min. For meg rekker det typisk til 8-10 dagers aktiv bruk.

Har du prøvd? Det har jeg. Skjermen vil virke uansett temperatur. Den virker til og med under vann (jeg har testet). Når det gjelder votter vil jeg nevne at jeg bruker Garmin GPS med trykkskjerm på MC med tykke, forede vanntette MC-hansker. Jeg vil gå så langt som å si at knapper ville vært umulig å bruke. Montana blir av en del brukt på MC. Den virker i høljregn med våte av MC-hansker av skinn. Skjermene på disse GPS-ene er på ingen måte sammenlignbare med skjermer på notepadder og mobiltelefoner. Som du skjønner er vi uenige. 😁

Kan jo også nevne at hvis du har en mobil med GPS er det mulig å bruke denne til du finner mer ut hva som er ditt behov. GPSene i dagens mobiler er gode, og så lege du går på steder hvor du har dekning har du også meget bra kart i norgeskart-appen. Det finnes også apper med mulighet til å laste ned kart for bruk der det ikke er dekning, men det kan være greit å start med det enkleste først hvis du har liten erfaring med å bruke GPS på fottur.

Jeg har brukt Garmin Montana omternt siden første modellen kom (rundt 2012), først Montana 650 (som er utgått) og nå Montana 680. Det er lenge siden jeg har brukt kart og kompass til vanlig navigasjon på fottur. Av kart bruker jeg stort sett kart fra frikart.no som kan lastes rett inn på enheten. Hvis du kun skal ha GPSen som backup, altså at du fremdeles vil bruke kart og kompass, men vil ha muligheten til å finne ut nøyaktig hvor du er hvis du er usikker, så ville jeg velge en liten enhet som er lett, for exsempel en av Garmin eTrex-modellene. Disse veier godt under 200 gram og er fullverdige GPS-er med kart, men små skjermer.

Det går også en stedvis noe utydelig sti fra sydøstvika i Tappenbergvann til Høgkolltjerna (fint å gå uansett). Jeg vil bli litt overrasket om det ikke også går sti fra sti-strekket mellom Tappenbergvann og Midtre Krokvann bort til denne, men det vet jeg altså ikke.

Der gikk jeg ned, så der er det greit å gå.

Ja, man skulle jo tro det da var enklere å bruke en eksisterende bålplass enn å leite med lys og lykte til man finner en plass som ikke er brukt til bål fra før. Jeg bor sammen med ei lærerinne, og hun sier at allemannretten, inkludert allemannpliktene, er tema i barneskolen, så man kan jo håpe på at dette blir bedre med årene. Jeg tror nok også at det er de litt eldre ungene som er største problemet, mest de som har vært guttunger i 30-40-50-60 år og nok for en stor del vil forbli det resten av livet sitt.

Det er en del skrenter der. Sist jeg gikk opp der gikk jeg opp litt nordafor Midtre Høgkolltjern og opp mot der den røde streken din slutter (det blir omtrent ØSØ. Det er et slags skar der. Hvis jeg skulle gå opp fra syd ville jeg satset på å gå opp ryggen på sydsiden av sydtoppen i stedet for på skrå opp langs vestsida, men jeg har ikke gått noen av alternativene, så det er bare en ren gjetning (ryggene er veldig ofte bedre enn sidene). Ikke spesielt god utsikt (men noe er det), men veldig fin natur. God tur!

Det er mulig vi må belage oss på at dette vil skje i større grad framover, men det er et glassklart brudd med §11 i friluftsloven som lyder: Man kan med andre ord bortvises av grunneier eller bruker (med bruker den som er bruker av eiendommen, ikke den som er der på tur). I praksis betyr det at man ikke lenger kan påberope seg allemannsretten lenger hvis man ikke etterlever §11. Det vil alltid være en skjønnsmessig grense for når man kan sies å være til skade eller ulempe, men når det støyes så mye at man velger å dra hjem er det helt klart et brudd med denne paragrafen. Faktisk er støyende musikk spesifikt nevnt i et rundskriv fra regjeringen om friluftsloven (min understrekning): Så i den grad det er til ulempe (som altså er en skjønnsmessig vurdering) så er støyende musikk altså rett og slett forbudt ved lov (med mindre man finner en annen lov/forskrift som sier at akkurat i dette området er det tillatt). Og legg merke til at det gjelder "enhver", altså også grunneier/bruker selv. (her gikk det litt fort i svingene, og da kjører man lett ut, det står tross alt enhver "på annen manns grunn". Grunneier kan også gi andre tillatelse til aktiviteter som normalt faller utenfor allemannsretten. Men når det er sagt vil jeg nok tippe at det vil ansees som sjikane og antakelig derfor rammes av §13 hvis poenget til grunneier er å hindre folk å benytte seg av lovlig allemannsrett)

Men ser jeg på kartet ser det ut som det er et godt stykke å gå inn til Tverråsutsikten. Det er ikke typisk ungdommelig skogsfesting akkurat. Det ser noe myrete ut. Orrfuglleik-fest?

Jeg har altså nyregrus beundring for folk som får til sånt helt naturlig. 😩

Siden de har lagt ut det hele på insta er det vel mest snakk om at de ikke har forstått hva de har gjort. Kanskje har de den lille lærdommen de har fra bestefars tid da det ikke var så nøye. De har blitt matet med historier om sommernetter på skogen med nyingen ved fiskevannet som varmet hele natta og ørreten beit som myggen på Finnmarksvidda. Det er egentlig bare å søke på nett om hvordan lage bål, så får man opp veldig mye annet en det man skal gjøre i nåtidens friluftliv. Jeg vet ikke. Jeg savner egentlig mer aktiv og tidsriktig informasjonsarbeid i massemedia på dette med hvordan man skal drive friluftsliv i dag. Det er for mye fokus på Lars Monsen et al og tøft villmarksliv men én-fyrstikk-er-nok-bål. Naturen har ikke godt av det. Mener nå jeg.

Hennessy kommer med tarp. For de fleste køyene er dette et tilpasset tarp for køya som dekker mindre enn standardtarper. Jeg bruker det originale mest, men bruker et større hvis det er uvær (regn/snø + mye vind). Dobbel bunn gjør at man kan legge isolasjon mellom de to dukene i stedet for å ha det oppi køya. Hennessy har noen padder laget for køya, men man kan egentlig bruke hva som helst. Dobbel bunn skal visstnok også hindre mygg i å stikke gjennom, men det kan bare være et mulig problem i tropenetter hvor man ligger i køya uten isolasjon og ingen ting over seg, eventuelt bare ett pledd. Neppe ofte tilfelle her i Norge. Kanskje på dagheng på stranda. Jeg har forøvrig enkel bunnduk, men har supplert med et Hennessy undercover, så i praksis har jeg dobbel bunnduk. Jeg har i tillegg en tynn skumpadd der og et space-blanket (begge fra Hennessy). Disse er så tynne at de går inn i snakeskinna. Tarpet går også inni, så alt blir i ei pølse

Når jeg sitter ved bålet i skogene heromkring og drømmer om fjerne steder tenker jeg at for veldig mange mennesker er akkurat dette stedet og bålet jeg sitter ved en like fjern drøm som mine drømmer.