Skogens Stønn

Om jeg har tilsvarende aner jeg ikke, for jeg vet jo ikke hva du har. Men jeg har Garmin Montana, og der har jeg fjernet kart ja. Hvilke advarsler er det du har sett? 200 MB er alt for lite. Frikart sitt Topo Summer II Norway som jeg har på min tar 1,33 GB. N50 Norge fra Kartmannen tar 2,88 GB. Skal du ha med Bratthet-laget tar det alene 1,26 GB. Så enten må du fjerne noen kart, eller så må du ha et minnekort.

Hvis du vil bli kvitt kart på enheten for å frigjøre plass til å installere et nytt kart kan du følge denne framgangsmåten: https://support.garmin.com/en-US/?faq=f4abCAkMtn6WomgPvDQa68 Det kan være lurt å kopiere kartet til et annet sted i stedet for å slette det i fall du ønsker å ha det tilbake.

Jeg er litt usikker, men tror det er slik at alle bildene som du har lastet opp og blir liggende under innlegget mens du skriver vil komme med i innlegget, enten du har plassert dem eller ikke. De som du ikke plasserte noen sted vil bare bli dumpet inn etter alt det andre. Det er i hvert fall slik jeg har opplevd det. Du må altså slette de bildene du har lastet opp men ikke har brukt. Flott turrapport! Fikk lyst til å dra dit! Smart idé med å ha hytta så nær når man har med junior. Da er det jo lettere å finne på trivelige aktiviteter i stedet for å bli liggende i teltet hele dagen når det (forutsette!) uværet slo til. Jeg synes ikke det gjorde noe med alle de bildene nederst. De utgjorde heller en fin avslutning, en slags oppsummering.

Ser det ligger fire kraftige skruplugger i pakken du har på nederste bilde. Hva er de til? (bare nysgjerrig)

Akkurat dette er jeg ingen tilhenger av. Det tåkelegger mer enn det oppklarer. Det blir litt som å styre ei romferge med bare en enkelt trykknapp på dashbordet til å utføre oppgaven.

Verdi for hvem? En verdi må oppleves av noen for at det skal gi noen mening. Når du sier det som står i sitatet over tenker jeg at du sier noe sånt som at "naturen er mer verdifull som opplevelse for meg som den er enn at noen gjør noe med den som fører til at den endrer seg, og derfor vil jeg hindre mennesker i å endre den". Dette er verdi, ikke egenverdi slik jeg ser det. Og du definerer jo forsøksvis begrepet egenverdi her som en verdi som ikke gir oss mennesker absolutt rettigheter til å utnytte den. En verdi som ikke gir oss mennesker rettigheter til å utnytte den? Hvordan skal en verdi kunne gi eller la være å gi rettigheter til mennesker? Det er vel stort sett bare mennesker som kan gjøre det. Her er det deg, eller en gruppe mennesker (du kan sikkert for en stor del inkludere meg også). Jeg vet at begrepet egenverdi brukes innenfor filosofien (etikk), men da på en helt annen måte (jeg ser bort i fra bruken innenfor økonomi og matematikk som har en helt annen betydning igjen). Egenverdi er da at noe har en verdi i seg selv for deg, og ikke er et middel for å oppnå noe annet (egenverdi vs instrumentell verdi). Penger for eksempel, har ikke egenverdi (annet en muligens for numismatikere), men du kan kjøpe en sjokolade for dem (instrumentell verdi), og hvis sjokolade er noe du synes er godt å spise har den (kan den ha) en egenverdi for deg. Egenverdien står altså ikke isolert i fra menneskene. Tvert i mot, det er knyttet sterkt til menneskene gjennom nytelse, glede og sånne ting. Et kyss fra en kjæreste kan ha en egenverdi hvis du føler gleden strømme i deg, men du kan (normalt) ikke bruke kysset til å skaffe deg noe annet, for eksempel en sjokolade. Kan du det har kysset en instrumentell verdi (og til og med kanskje en egenverdi samtidig). Når noe snakker om at naturen har en egenverdi, så mulig de mener det. Jeg er usikker på om de egentlig vet hva de påstår. Jeg vil kunne påstå at en utsikt har en egenverdi for meg - men bare når jeg er der og ser den. Eller sangen fra en fugl, men bare mens jeg hører på den. Rett og slett fordi det er en nytelse. Det er uforklarig hvorfor det er en verdi i dette. Den bare er der. Det bare er sånn. Egenverdi. Eller intrinsic value som de sier på engelsk, som kan oversettes med iboende verdi. Det gir meg glede, oppstemthet. Egenverdien kan ikke omsettes i noe annet, ikke en gang pekes på, men verdien er der likevel. Den må oppleves. Mens et tre som man hugger for å bruke til et bål har ikke en egenverdi. Det har verdi som bålved. Bålet har heller ikke en egenverdi, men det kan skaffe varme og stemning. Jeg ville ikke betrakte varmen som egenverdi. Den brukes til å koke mat eller varme en frossen kropp. Men god stemning vil nok ha en egenverdi. Den gir ikke noe annet enn - ja god stemning. En nytlse. En verdi - for meg. Dette ble selvsagt veldig enkelt og sikkert ikke særlig presist, men i filosofien er dette faktisk et ganske komplekst begrep med flere fasetter som har vært diskutert fram og tilbake i hundrevis av år uten at man egentlig har kommet fram til den helt store innsikten slik jeg har forstått det. Det er mange meninger, men ingen konkrete definisjoner. Begrepet minner mer om religion sånn sett. Jeg fant en artikkel som går litt i dybden på dette, men det er ikke alt som er like lett fattbart hva som menes: https://plato.stanford.edu/entries/value-intrinsic-extrinsic/#WhaIntVal Grunnen til at jeg spurte hva som ble ment med egenverdi er fordi det overhode ikke sa meg noe som helst slik det sto. Naturen har en egenverdi. Javel? Hvorfor det? Hva består denne egenverdien i? Og for hvem? Ikke for alle tydeligvis. Som du ser blir det bare mange spørsmål i stedet for oppklaring av et slikt begrep. I hvert fall for meg. Rett og slett fordi jeg ikke skjønner hva som forsøkes sagt. Når noen prøver å fortelle meg noe blir jeg jo litt nysgjerrig på hva som forsøkes sagt...kan jo godt tenkes jeg har noe å lære av det. Begrepet egenverdi er blitt et papegøyebegrep. Alle sier det, og få oppklarer hva de egentlig mener med det. for alt jeg vet er det like mange definisjoner som det finnes mennesker som benytter det. Ja, ja. Sånn går det når man ikke går og legger seg i tide.

Det har jeg heller ikke sagt noe om. Jeg skrev om noe helt annet. Jeg har ofte spurt om noen kunne definere eller i det minste beskrive begrepet "egenverdi", men det har alltid bare endt i ren og skjær meningsløs tautologi. Jeg mener ikke å påstå at naturen ikke har en verdi, men begrepet egenverdi er kun ren tåkelegging og fungerer ofte som en "for det bare er sånn"-erstatning. Det brukes også i en mer dystopisk sammenheng, men da logger jeg meg alltid av samtalen.

DNT ble fratatt denne hytta 7 år etter at de åpnet den for mange år siden av Forsvaret da skytefeltet ble utvidet. Nå fikk de den tilbake og ville restaurere den og åpne den igjen, til tross for at de innså at de nok bare kunne ha den åpen om sommeren. Det er i hvert fall slik jeg har forstått det. Jeg har ikke spesielle interesser i DNT og er ingen høylytt forsvarer av de, men hvis man virkelig vil naturødeleggelsene til livs tror jeg man fokuserer innsatsen feil om man angriper DNT. Det er ikke der problemet ligger. Du vil neppe merke noe særlig til endringer om du la ned hele DNT. Kraftverk, vindmøller, skogsdrift, hyttebygging og veibygging m.m.m. har flere størrelsesordner mer innvirkning på naturen enn DNT, også på villreinen. Men natur er mye mye mye mer enn villrein altså, og høyfjellet kommer ikke langt opp på ei lang liste av truet natur samlet sett. Tvert i mot er vel høyfjellet den naturen som er minst berørt av alle naturtyper i Norge slik jeg ser det. Man kan selvsagt mene at man ikke skal tilrettelegge naturen for besøk av andre enn de mest ivrige som finner seg best tilrette med telt og sovepose. Det er et aber med det også. Ubrukt natur er mye lettere å ødelegge fordi det er så få som opplever noe tap. Det kan vi tydelig se i Oslomarka der motstanden mot det minste inngrep er kjempestor, nettopp fordi det er så veldig mange som bruker området til rekreasjon og som derfor opplever at noe blir tatt fra dem når inngrep gjøres. Ander steder kan man meie ned natur fordi det er så få som bruker den og opplever dette tapet. Og ikke bare kan. Det gjøres også. Jeg bor selv i et område som historisk har vært preget av unike leirraviner, unike i verdenssammenheng. Disse er nå så og si borte og ødeleggelsene fortsetter. Leca trengte ny leire og tok den flotteste av de flotteste nokså nylig, fordi det var så fin leire der til lecasteinene de lager. Så kan de holde på noen år til før de enten må finne ny unik natur å ødelegge - eller legge ned. Hard prioritering. Vanskelig prioritering? Nei, for det er så få som protesterer. De er mest opptatt av villrein, ulv, hval, ørn og sånt. Ikke edelløvskog og leirravinenes unike natur.

Ja, dette er jeg veldig enig i. Men jeg vil heller oppfordre folk til å finne sine egne ruter og steder enn at andre skal fortelle dem hvor de skal gå (stier, kanalisering). Gå stiløst! Det er en helt annen opplevelse. Kanalisering kan være riktig i sårbar natur som mange oppsøker, men jeg heller til å tro at det generelt er bedre å spre trafikken for å minske belastningen. Men det er en balansegang her som jeg innrømmer er vanskelig. Veldig enkelt og satt på spissen: lager du en sti i et attraktivt område vil flere tiltrekkes til området og følge stien, og området stien går gjennom blir hardt belastet. Lager du ikke en sti vil trafikken spres og et større område vil forstyrres, mindre belastet der stien ville gått, men mer i de andre områdene utenfor der stien ville gått siden trafikken nå spres. Totalbelastningen øker med sti, og den treffer et mye mindre område som blir veldig påvirket.

Er ikke snøheim oppe kun litt over 3 måneder i året fra etter sankthans til første uka i oktober for å ta hensyn til villreinen da? Det vitner vel ikke om at de ikke setter naturen nokså høyt på prioriteringslista? De har også lagt ned hytter og rutet om stier for å ta hensyn til villrein, blant anney Rondanestien. Nå skal ikke jeg promotere hyttebygging i stor stil for DNT i fjellet, men jeg er på ingen måte enig i at DNT er noen stor aktør her. Det er det tvert i mot de lokale utbyggerne og kommunene som er, og der er nok formålsparagrafene helt andre enn DNT sin. Det er de jo også helt åpne om, når de blir spurt. Og jeg tror de er sjeleglade for at folk fokuserer kritikken sin mot DNT i stedet for dem. Da kan de fortsette å gå under radaren som de stort sett har gjort helt uhindret hele tiden.

Tror ikke det er de rundt 1 promille av hyttene i Norge som medlemsorganisasjonene til DNT eier som er problemet. DNT er egentlig bare en samling av veldig mange turlag rundt omkring i Norge, altså en paraplyorganisasjon eller moderorganisasjon eller hva du skal kalle det. Det er altså ikke DNT som bygger hytter, men de lokale turlag og foreninger som er med i DNT som bygger. Det er for eksempel DNT Buskerud og tildels DNT Drammen som har hytter i Vassfarområdet, DNT Oslo og omegn som har hyttr i Oslomarka, ved Oslofjorden og en del i fjellområdene i Sør-Norge. Hyttene på sydvestlandet eies av Stavanger Turristforening. Hyttene i Troms av Troms turlag. osv. osv. Alle er med i moderorganisasjonen DNT. De fleste turlagene/medlemsorganisasjonene driver med et vidt spekter av aktiviteter fra merking av stier, arragnering av turer, oppsett av turpostkasser/turmål, og også hyttebygging. Noen organisasjoner har fler hytter enn andre. Det kommer både an på hvilke områder de "disponerer" og også hva medlemmene ønsker å drive med. Mesteparten av aktivitetene er basert på frivillighet. Det gjelder for eksempel vedligkehold av hyttene, utkjøring og kapping av ved og rydding/merking av stier. De får også en god del gaver. At DNT skulle være noen pengemaskin her jeg på ingen måte noen tro på. I tillegg er det en del private turristhytter i fjellheimen som tilsynelatende mange tror er DNT-hytter. Disse må nødvendigvis drives etter normale forrettningsmessige prinsipper hvis de skal overleve. Det er folk som har det som levebrødet sitt. Hvis du vil påvirke hyttebyggingen i ditt område må du engasjere deg i den lokale medlemsorganisasjon. Det nytter lite å argumentere for at DNT skal stoppe noe, for det er ikke de som bestemmer. Det er medlemsorganisasjonene som tar avgjørelser og bestemmer. Når det er sagt synes jeg at til sammen 550 hytter spredt rundt i hele Norge fra kyst til fjell er et veldig lite tall. I 2017 passerte DNT 300000 medlemmer. Det blir rundt 550 meldemmer pr hytte. Hvor mange av den nesten halve millionen private hytter kan skilte med så mange "medeiere" pr hytte? Og man trenger ikke være medlem for å benytte seg av DNT-hyttene, så antallet som har tilgang på hver eneste DNT-hytte er i praksis flere millioner nordmenn, men også utlendinger kan benytte hyttene - de kan til og med være medlemmer i DNT og få medlemspriser. Alternativet er vel egentlig å bare reservere naturen til de som vil eie privat hytte eller bruke telt. Sånn sett synes jeg DNT faktisk er et stjerneeksempel på delingsøkonomi og noe som sparer natur, ikke ødelegger den.

Sykkel eller ski?

Jeg har ikke erfaring med dunpledd, men to andre fra Thermarest som har syntetisk fyll: https://www.thermarest.com/ie/sleeping-bags-and-quilts/blankets-and-ponchos/stellar-blanket/stellar-blanket.html https://www.thermarest.com/ie/sleeping-bags-and-quilts/blankets-and-ponchos/honcho-poncho/honcho-poncho.html Disse fungerer i hvert fall veldig bra som ekstra forsterkning for meg når det er kaldt og som dyne når det er varmt, så det ville forundre meg om ikke dunpleddet du viser til også vil gi godt med ekstra isolasjon og også være ei helt grei dyne når det er varmt. Og tilbudsprisen er dessuten vesentlig lavere enn de Thermarestpleddene jeg har. Vesentlig lettere også, som jo er vanlig med dun i forhold til syntetisk. Heldigvis har de i følge nettsiden ikke det teppet på Bohus rett i nærheten her, for da er det fare for at jeg allerede hadde sittet i bilen på vei dit nå. Nå kan jeg nyte en kopp kaffe i stedet.

Tror ikke det der har noe å si. Et stearinlys eller ei parafinlampe lyser jo gult hele tiden, men fordi soten som dannes i det gule siden forbrennes litt lenger ut i flammen vil det ikke ende i CO. Tror ikke det gjør det her heller. At det kan blinke litt gult av og til tror jeg er ganske vanlig. I ditt tilfelle kan det også være sot under brenneren fra den tidligere gule flammen som løsner og brenner opp. Dannelse av CO får du først og fremst når du setter på en kjele med en sånn brenner, og det varierer mye fra brenner til brenner og mellom forskjellige kombinasjoner av brennere og kjeler. Generelt gjelder at varmevekslerkjeler er de verste.

Hvis den sprekken har oppstått under normal bruk etter to ganger, og ikke fordi det skjedde noe spesielt (at du tråkket på den, mistet den fra stor høyde eller tilsvarende), så vil jeg vel anta at det er en god grunn for reklamasjon. Det er et sjansespill å ta med seg bare den pumpa på en tur der du er avhengig av å få brukt den. Er den kjøpt i Norge og den er under 2 år gammel, så er det bare å kontakte butikken og si at du vil reklamere på produktet. Reklamasjon og garanti er to forskjellige ting, så helt uavhengig av hva garantien dekker har du en egen reklamasjonrett der du uten kostnad skal få produktet reparert eller få en erstatning om det har en mangel (og "mangel" dekker mye mer enn bare en oppstått feil på produktet). Jeg ville tatt med den greia med den gule flammen i samme reklamasjonen. Det skal ikke være sånn, selv ikke på en MSR XKG EX så vidt jeg har skjønt. Sånt er veldig irriterende, men man må nesten bare gjøre det. Alternativet er enda mer irriterende. 😁 Ps. Det kan uansett være lurt å skaffe seg to pumper hvis man skal på lengre tur og ikke har med noe annet apparat i reserve. Hvis pumpa slutter å fungere er det utrolig greit å bare kunne skifte pumpe der og da og utsette reparasjonen av den dårlige til senere. Forbrukerkjøpsloven (det er kapittel 4 og 6 som er de viktigste i denne sammenhengen, men i mitt syn bør alle forbrukere sette seg inn i hele loven): https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-34

Ja, enig. Jeg bruker derfor aldri jakke med membran på fottur. Jeg har med egen regnjakke som skal være mest mulig vanntett over lang tid (en hel dag i øsende regn). De fleste regntøy i dag er vel i gjerne merket som pustende, og det er sikkert den jeg har også. Men det viktige for meg er at den er vanntett, tynn og lett (ikke varm, ufora og tar liten plass når jeg pakker den vekk). Regnjakka ligger jo pakket vekk på sekken mesteparten av tida, men lett tilgjengelig i tilfelle det kommer ei skur.

Det var nettopp en tråd her inne om dette:

Tja, jeg pleier vel egentlig bare å følge produsentens anvisninger med mindre jeg finner en god og overbevisende grunn til å la være. Ut over det kan jeg vel egentlig ikke skilte med noen annen mening. Det er produsenten som har ment noe her. For alt jeg vet så ber de deg bare dynga på for å få solgt mest mulig. Men det kan jo også tenkes at de faktisk har en god grunn til å foreslå akkurat det de gjør... Håper jakka di står i mot regnet nå da. Det er vel egentlig det som teller. The proof is in the pudding som det heter på nynorsk.

https://www.hallmarkofsweden.no/friluft/hallmark-balunderlag-44-x-44-cm Det er litt tungt da, ca. 3 kg. Men det fungerer veldig bra, også oppå dyp snø. Bålet svever i lufta etter hvert som snøen tiner under. Fant i farta noen bilder fra en tur i februar 2021 (men jeg bruker det jevnlig da, ikke bare annahvert år)

Det trekker inn i det ytterste nylonstoffet. Du skal ha på så mye at det ikke trekker inn mer. Det tror i hvert fall jeg. På MC-dressen min bruker jeg det stoffet som vaskes inn (husker ikke hva det heter), og det er heller ikke særlig drøyt. Men vannet preller av ytterstoffet etterpå i stedet for å trekke inn i stoffet, så det virker fint.

Hei. GPS-sporet mitt ble på 35 mil når jeg har redigert bort mesteparten av forskjellige ting jeg gjorde under veis som turer opp på utsiktspunkter, feilgåinger, dobesøk, osv. 5 mil er ikke store avviket på den avstanden der når man måler med en bærbar GPS for turbruk. Tenk på det som 35,5 mil +/- 2,5 mil. Jeg brukte 21 dager (lenger enn man trenger), men jeg ville ha litt korte etapper og en "fridag" i fjellet i stedet for bare å skynde meg hjem. Jeg er jo tross alt på tur for å være på tur, ikke for å komme fortest mulig fram. 5 mil spredd ut over 21 dager blir bare 2,5 km om dagen i snitt, altså helt uten betydning. Om du vil gå den på 10 dager blir det 5 km pr dag i snitt, men hvis du har det så travelt spiller det kanskje ikke så stor rolle om du i snitt går 3,3 eller 3,8 mil om dagen? Lengden vil også variere etter hvor du velger å overnatte. Fra Lygna til Skjellbreia er det en del utfordringer i så måte, så forskjellige varianter her vil gi forskjellige avstander. Ruta kan også være endret. Jeg gikk i 2019 og mener at Kittilbua var stengt ei stund da den ble renovert, og da var vel kanskje ruta endret noe ei stund. En GPS er også bare én mulig representasjon av sporet. Hvor lang avstanden blir målt til vil variere med GPSen og hvordan den måler avstand, hvor ofte den lagrer et punkt osv. Det vil også være feilkilder i GPS. Legg GPSen i ro et døgn på et sted og lag den logge, så ser du hvor mye posisjonen spretter omkring. Det blir fort hundremetre i timen selv om du står i ro. Feilen blir dog noe mindre når du beveger deg. To som går i følge vil høyst sannsynlig få forskjellig totalavstand. Så spørs det hva man egentlig mener med "hvor langt det er". Skal man måle hver eneste sving man gjør, eller skal man mer bruke den avstanden man får når man måler i kartet som jo vil bli en del kortere siden den ikke har med alle småsvingene i terrenget. Før brukte vi en liten dings med et hjul på som vi rullet langs sporet over kartet for å finne avstandene. En GPS gjør noe helt annet. Det fotfølger deg i terrenget og gjør i tillegg sine egne hopp og sprett til høyre og venstre for deg mens du går. Ofte blir man lurt til å tro at GPS-en følger stien nøyaktig, men hvis det ser sånn ut er det høyst sannsynlig fordi man har satt GPS-en til å sette posisjonen på sporet der sporet er nærmest den posisjonen den har beregnet. På Garmin sine heter det Ruting->Lås på vei. Jeg slår alltid denne av unntatt når jeg navigerer på vei (bil, motorsykkel, sykkel, fotgjenger i byen..) Om du ble klokere av dette vet jeg ikke da. Det kommer fort an å når ruta ble målt, hvem som målte den og hvordan. Fun fact: Johannes Rummelhoff brukte i juli 2018 bare 3 døgn, 11 timer, 54 minutter og 10 sekunder på Jotunheimstien. Deretter fortsatte han til toppen av Galdhøpiggen og hadde da brukt totalt 4 døgn, 8 timer, 39 minutter og 44 sekunder. I følge ham selv var dette 401 km og 12200 høydemeter totalt. Og da hadde han vært værfast i 6 timer før han kunne gå opp på Galdhøpiggen. Men han hadde support da, og hadde derfor minimalt med seg på ryggen. Jeg hadde forresten også hjelp to ganger under veis med forsyninger og bytte av utstyr. Tyngste sekken hadde jeg mellom Lygna og Skjellbreida. God tur. Jeg startet den 4. juni og kom fram til sankthans. Jeg ville nemlig følge etter våren/forsommeren oppover. Da får man blomstring og fuglesang hele veien.

Jeg liker at de fungerer både på gass og bensin. Og på Dual Max-en er det to innstillinger på lufttilførselen, en for gass og en for bensin. Det betyr at den er (i hvert fall i teorien kan være) optimalisert med hensyn til å brenne rent både for gass og bensin uten at man trenger å bytte dyse. Man stenger bare litt av luftilførselen når man bruker gass. Dual Max-en er den jeg bruker mest. Jadda, jadda. Nå hijacket jeg tråden til å snavle om noe helt annet enn det trådstarter spurte om.

Jeg tror ikke at du vil få tømt slangen for bensin ved la den henge ned hvis krana er stengt. Problemet er at luft da må gå inni slangen fra den nederste enden og opp gjennom bensinen du skal ha ut. Slangen må være mye videre for at det skal gå. Jeg lagde nå i full fart en liten video er ute på trappa mi som viser at det ikke fungerer.

Bare for å ha sagt det, så gjør ikke jeg akkurat det, så jeg har ikke erfaring med det. Men i teorien skal i hvert fall brenneren slokke da, om bare sugeslangen når langt nok ned i flaska. Om slangen har godt av det er jo en annen sak. Det aner jeg ikke. 😬 Men det burde egentlig fungere like fint å snu flaska som jeg har beskrevet tidligere og eventuelt legge flaska på skrå med bunnen høyest. Da er du sikker på at luftlomma kommer ned mot bunnen hvor sugeslangen suger fra. Studer pumpa, og tenk at du skal få den til å suge luft i stedet for bensin. Det er det trikset går ut på.

Ja, det kan også tenkes at luftrommet er lite hvis flaska er veldig full. Da kan det sikkert være lurt å la den ligge med bunnen litt høyere enn toppen så luftlomma legger seg rundt sugeslangen. Er sugeslangen lang nok slik at den når helt ned mot bunnen vil det jo gå helt fint bare å holde flaska med bunnen i været og brenneren hengende i slangen i lufta under som du sier. På Kovea-en går ikke slangen helt ned til bunnen, så da må i så fall flaska ikke være full. @Tomine81 skrev litt lenger opp at "Leddet er liksom "snurr-bart" som på Omnifuelen". Jeg tolket det hen at det er et ledd som vrir seg rundt slik at det ikke blir vridning i slangen.