Skogens Stønn

Offentlige anskaffelser er regulert ved lov og forskrifter, så det har de sannsynligvis ikke lov til med mindre det kan dokumenters at den billigste leverandlren ikke lever opp til kravene som er satt til leveransen.

Nei, ikke uten videre. Det er er obligatorisk testing, innreisereiseregistrering, karantene og eventuelt karantenehotell for flere av de som kan reise inn i Norge. Men det er unntak for fullvaksinerte, eller de som har gjennomgått koronasykdom i løpet av de siste seks månedene, og som kan dokumentere dette gjennom et verifiserbart koronasertifikat som er koblet til EUs løsning. Det er fordi du skal dokumentere at du er blant unntakene at du skal krysse grensen inn i Norge ved de lovlige stedene. Det er der de har personell og systemer som kan kontrollere og verifisere den obligatoriske dokumentasjonen du altså må ha. Jeg formoder at det krever tilgang til spesielle registre som er koblet opp mot EUs system, og det finnes neppe midt ute i villmarka. Har du ikke denne dokumentasjonen er det altså obligatorisk registrering, karantene og testing før innreise. Hvis man krysser grensen inn til Norge er det altså ikke lovlig å dra hjem med mindre man dokumenterer at man har lov til det (koronasertifikat). Alt informasjonen er lett tilgjengelig på Internett for den som har tilgang til dette, for eksempel her: https://www.regjeringen.no/no/tema/Koronasituasjonen/egenerklaringsskjema-for-personer-som-skal-i-innreisekarantene-og-bekreftelse-pa-egnet-oppholdssted-for-gjennomforing-av-karantene2/id2791503/

Sannsynligheten for å bli tatt av en grensevokter i Finnmark er nok liten, og det er ikke der de har størst problemer (spesielt ikke nå av turister i hvert fall, siden det er meldt snø). Men det er et reelt problem en del steder at utenlandske turister tar seg over grensa ulovlig, og også av nordmenn på harrytur og hyttetur (samt smuglere, men det er jo langt på siden av det du snakker om her da). Det er jo ellers veldig synd synes jeg (og det gjør sikkert du også) at det er sånne begrensninger. Jeg har hatt veldig lyst til å dra på både fottur, padletur og MC-tur i Sverige både i fjor og i år. Og en sommertur til Øland som vi har gjort et par ganger før. Man får bare slå seg til tåls. Dessverre har nå andre ting kommet i veien nå som det ser ut til å kunne åpnes opp, men man får se fremover og håpe det beste, så neste år, da...

Det er vel ikke dette det handler om tenker jeg. Du har kanskje et forslag til en gjennomførbar ordning der man unngår å i praksis åpne grensene helt ved at alle som ville inn, men må i karantene eller ikke får adgang, i stedet bare kunne finne seg et øde sted å krysse grensen til fots og si at de jo bare er på en liten spasertur over grensen og skal tilbake igjen? Det er sikkert nok av folk som mot klekkelig betaling vil sette opp ruter der man blir fraktet til et sted nær grensen i Sverige og fra et sted nær grensen i Norge. Som lovmaker/lovens håndhever må man også tenke på skurkene, ellers var det jo ingen vits med lover og kontroller...

Jeg tror spørsmålet i en konkret situasjon vil bli om du kan dokumentere at du faktisk bare har krysset grensen fram og tilbake der oppe på fjellet. Alle kan jo si at de bare har kommet over fjellet og svippet over grensen mens man gikk, så hvordan skal de vite at du ikke kom fra et sted i Sverige?

Den der var smart! Og rundt en kulepenn av bic-typen (eller en blyant eller tusj om man foretrekker det) kan man surre litt gaffa-tape for hastereparasjoner, så slipper man å ta med hele rullen.

Sikkerhetsnål er også fint å bruke hvis man skal tre ei strammesnor (eller strikk) gjennom klær, for eksempel hvis man kom til å dra snora i anorakken så langt inn at den ene enden forsvant inn i hullet den kom ut av. Man drar da snora helt ut, fester sikkerhetsnåla i enden og trer sikkerhetsnåla gjennom snorkanalen ved hjelp av fingrene fra utsiden av kanalen, steg for steg. Sikkerhetsnål fungerer også som en reserveknapp om knappen i buksa eller skjorta skulle falle av og bli borte (eller ikke være mulig å feste igjen uten spesialverktøy, for eksempel trykknapper og lignende). Annen bruk er å holde igjen rifter i klær, telt og annet, holde på plass en bandasje, osv. Bare fantasien setter grenser. Så sikkerhetsnål, helst et par-tre stykker eller flere, gjerne forskjellige størrelser, bør være med som standard i tur-rep-settet.

Du må tre ei snor igjennom, binde i strikken og dra tilbake. Du kan for eksempel bruke fiskesene.

Ja, det er nok litt forvirrende. Men i henhold til avtaleloven er du da en forbruker og da gjelder spesielle regler. Er avtalen uklar skal den tolkes i forbrukerens favør, altså i din favør: § 37. For vilkår som ikke er individuelt forhandlet, og som inngår i en avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende, gjelder følgende: [...] 3.Ved tvil om tolkningen av et avtalevilkår, skal vilkåret tolkes til fordel for forbrukeren. 4.En næringsdrivende som hevder at et avtalevilkår er individuelt forhandlet, må godtgjøre dette.

Uttrykket "ståsnøre" har jeg vært borte i mange ganger. Det finnes til og med i Sportsfiskerens leksikon fra 1968 og er synonymt med "støkrok" som rett og slett er ei stang stukket ned i bredden eller i bunnen i vannet/elva (gjerne ei bjørkeraie) med snøre knyttet i enden og krok med agn i enden av snøret igjen. Nå har sikkert uttrykket blitt utvidet siden den gang og gjelder nok selv om man bruker ei moderne stang med snelle og nappvarsler. Poenget er vel at snøret er satt ut og står og venter på at en fisk skal finne agnet. Man håper så at fisken sitter der når man kommer tilbake for å se etter snøret. Ved isfiske kan kan man like gjerne bruke ei snørespole med en pinne på tvers som hindrer spolen i å fyke ned i hullet så fisken ikke stikker av med hele greia (en kammerat mistet ei dyr og fin pilkestikke på det en gang). Dette er i hvert fall slik jeg alltid har oppfattet "ståsnøre", et snøre som står fast og som fisker uten at fiskeren gjør noe annet enn å sjekke om det biter noe på med jevne eller ujevne mellomrom (hvert sekund eller hvert døgn tror jeg spiller liten rolle for om det kalles ståsnøre). Men uttrykket "aktivt fiske" har jeg ikke hørt i forbindelse med fiskeregler før, og heller ikke sett noen beskrivelse av. Siden det står at "fiske skal skje aktivt, det tillates ikke bruk av ståsnøre", så er aktivt fiske neppe det samme som at du gjør akkurat det samme som med ståsnøre, bare at du holder stanga i hånda. For meg høres det mer ut som at man skal fiske på en måte der man aktivt søker etter fisken, ikke at fisken tilfeldigvis skal svømme forbi agnet ditt og svelge det. Jeg synes kanskje at det her er litt tolkningsrom i reglene og det er litt dumt av de som lager reglene å ikke være presis på akkurat hva de mener, men satser på at de som de selger fiskekort til har akkurat samme oppfatning som de selv om hva som egentlig menes med uttrykkene de bruker. Jeg synes ikke da at man bare kan skylde på den som kjøper fiskekortet for eventuelle missforståelser. Den som selger fiskekortet har tross alt en fordel/gevinst av at noen kjøper fiskekort, så da synes jeg faktisk de har et ansvar for å sørge for at det er rimelig klart hva det egentlig er de selger. På den annen side bør man som kjøper avklare usikkerheter før man kjøper fiskekortet, men det forutsetter jo at man faktisk skjønner at det er noe man ikke skjønner. Hva som er tilfelle her vil jeg ikke innlate meg på å tolke. Som @Espen Ørud sier, så er det de som eier fiskerettighetene som bestemmer.

Personlig har jeg funnet ut at et kamera som ligger i en ryggsekk er et kamera som sjelden blir brukt (annet enn når man tar av seg ryggsekken for en hvil). Kameraet ble derfor liggende igjen hjemme etter hvert fordi de interessante bildene stort sett uteble. Jeg bruker derfor stort sett enten 1) å ha kameraet hengende rundt nakken eller i ei beredskapsveske montert i sele på brystet (objektiver lett tilgjengelig i lommer) eller 2) et lite kamera med fast zoomobjektiv som går ned i lomma (har gått mer og mer over til dette alternativet). Har noe ryggsekk greier, men det brukes aldri. Et kamera som ikke brukes, for eksempel fordi man må ta av seg ryggsekken og finne fram kameraet hver gang man ser noe interessant å ta bilde av, og valgte man feil objektiv må man av med ryggsekken igjen, osv.) er i praksis dårligere enn selv et mobilkamera på en billig 80-tallsmobil (satt litt på spissen, men...)

Der har du i så fall et veldig godt poeng! 😄 Ikke at jeg har benyttet meg av det, men er det helt slutt på disse sykkeltogene? Jeg husker lange køer med pesende nedoversmilende stumme ikke-hilsende syklister i hvite T-skjorter og "påmalte" svarte sykkelbukser med vannflasker i sykkelramma i bakkene oppover mot Daltjuven/Gjerdingen i "gamledager".

Ja. De stiene står også på de vanlige turkartene. Men jeg ville heller gått av toget ved Stryken hvis jeg skulle i den retningen du skisserer. Men skal du i retning Fjellsjøen og Gjerdingen kan det virke som et godt valg. Jeg har ikke gått der, så jeg vet ikke hvordan stiene er, men de burde være greie siden det er merkede stier. Kartene på mapant kan bli noe uoversiktlige for å planlegge lengre turer synes jeg, og de er ikke oppdaterte. Det ser jeg ved å studere områder hvor jeg er godt kjent. Det er tydelige stier jeg (og mange andre) pleier å gå som ikke er med på kartet, og stier som går på feil sted (for eksempel er den samme feilen som jeg nevner i et tidligere innlegg het i tråden også på mapant sitt kart). Erfaringsmessig er de kartene jeg stoler mest på når det gjelder stier de jeg kan laste ned fra frikart.no til GPSen min. Mapant er jo også foreløpig en beta-versjon og det står i beskrivelsen at det vil være mange feil. Det blir sikkert mye bedre med tiden, så dette er bare å glede seg til.

Her er du inne på det som Friluftsloven regulerer. Kortversjonen er at du fint kan gå lovlig på privat vei, men ikke der den går inn på/over gårdsplass. Du må altså gjøre en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfellet. Ta en titt på den siden her og spesielt 1. og 3. kulepunkt under Ferdselsrett, så tenker jeg du finner svaret selv: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/friluftsliv/friluftsliv-og-allemannsretten/ofte-stilte-sporsmal-om-allemannsretten/ Tegn for stier og veier kan variere litt fra kart til kart (kommer litt an å hva kartet er tenkt brukt til), men ja, typisk er en sti prikket eller stiplet (stiplet=små korte streker etter hverandre). Som regel står det tegnforklaring ett eller annet sted på kanten av papirkartene.

Jeg har det kartet her, og der er det ikke merket noen sti langs veien på østsida av Harestuvannet. Det er fra 2010 da. https://braasport.no/produkter/romeriksasene-ovre-romerike-dnt-150-000-turkart/56409/2225

Går jeg på Google street view er jeg ikke i stand til å se et eneste blåmerke langs den veien. Bildene er i følge Google fra 2019, så det er ikke for gamle bilder, for kartet mitt er fra før det (2018). Så dette synes jeg er for dårlig av kartprodusenten. De burde ikke markere merket sti der det ikke finnes en merket sti eller et eneste skilt om å fortsette til xxx. Det er for dumt. Feil i kart forekommer jo flere steder da. En gang gikk jeg en sti som var tegnet som rett linje over flere km på kartet. Jeg ante jo at dette bare var tull, men jeg ville nå sjekke for å finne ut hva i verden de hadde markert som sti. Det var overhode ingen ting fysisk der som kunne tenkes å ha blitt feil merket som sti. Jeg gikk i skog og over myrer langs linja (brukte GPS). Så hva de som laget kartet hadde trodd var en sti er for meg et mysterium. Kanskje ei gammel grenselinje?

Ja, nå ser jeg på et kart jeg har at det faktisk er blåmerket langs veien på det også. Det kan godt tenkes at det faktisk er blåmerket langs veien for de som vil gå mellom Stryken og Harestua, for eksempel hvis man kommer vest fra Daltjuven ned mot Stryken og skal videre opp til Harestua og så videre østover opp mot Paradiskollen eller Råsjøen. Selv ville jeg nok da fulgt sti rett opp fra Stryken, men den er umerket, i hvert fall i følge kartet mitt. Jeg ville dog valgt den uansett (hvis det ikke er hindringer der som tilsier noe annet).

Selv ville jeg tatt to eller kanskje helst tre overnattinger, men det går fint med en overnatting når du som du nevner fint går dagsturer på 10-12 timer vil jeg nok tro. Fordelen med å ta flere overnattinger er for det første at det blir en hel annen tur når man skal være ute i naturen i en eller to dager (eller flere) fra morgen til kveld. Man får også tid til avstikkere, eller har tid til å endre ruta under veis om det er noe man gjerne vil få med seg. Og blir været for stygt er det jo uansett bare å sette nesa hjemover og hoppe over ei overnatting eller to. Dette er min personlige preferanse. Jeg liker å ha ei slags hovedrute (omtrent hvor jeg har tenkt å gå) og så vandre litt på måfå fram og tilbake rund denne, gjerne utenfor sti og allfarvei. Hvis du er usikker ville jeg legge opp til dagsetapper på mellom 10 og 20 km. 15 km? Da har man god tid til å ta seg et bad eller tre under veis om det er varmt og en god lunsj. Kanskje henger man opp et tarp hvis det regner i lunsjen. Det er ingen grunn slik jeg ser det til at man skal springe lengst mulig pr dag i løpet av en telttur. Man er jo der ute med teltet for å være ute, ikke for å komme fortest mulig hjem til sofaen igjen, eller?

Det som er merket "sommerstier" i menyen i margen står beskrevet som "alle sommerruter og stier som er merket av DNT - på fjellet, i skogen eller langs kysten - samt ruter og stier som blir vedlikeholdt og merket av andre lag, grupper og organisasjoner i hele landet. [...] Rutene og stiene blir hentet fra Kartverkets nasjonale database for turruter". Dette kan være alt mulig fra T-merkede stier, blåmerkede sommerstier, sykkelruter, vandringsleder (f. eks. pilgrimsleden) osv. osv. Langs veien øst for Harestuvannet tipper jeg det er sykkelrute. Det er i hvert fall der det er anbefalt (lovlig) å sykle. På vestsida er det forbudt. Kjøp for eksempel det kartet jeg lenket til lenger opp (eller enda bedre et sett i 1:25000). Der står merkede stier (sommerkart) og merkede skiløyper (vinterkart) eller begge deler alt etter hvilket kart du kjøper. DNT-butikken selger også kart, samt bokhandlere rundt om kring. Bokhandlere er jo praktisk siden man da kan se hva kartet inneholder før man kjøper det.

Jeg ville startet turen fra Jevnaker ved å gå opp til Svarttjernhøgda som med sine 716 meter er Nordmarkas høyeste topp. Jeg ville fulgt skogsbilveiene og stiene som kommer inn mot Svarttjernhøgda fra nordvest. Fra Svarttjernhøgda ville jeg gått sydover og fulgt ryggen av Pershusfjellet sørover og svingt over mot Spålen for å få med meg noe av den mer urørte delen av marka. Derfra er valg,mulighetene videre mange.

Det er ingen stier der. Den røde linja er bilvei, den svarte streken er jernbanen og den tynne svarte streken med små tverrstreker på er kraftlinja. Mulig det går en slags sti langs bilveien, men hvem gidder å gå der? Fiskere kanskje?

Det er ingen sti på østsida, bare gamle Rv. 4, asfaltvei (kjedelig å gå, artig å kjøre motorsykkel). På vestsida går nyveien (Rv. 4), så der er det vel heller ikke særlig spennende å gå (har ikke prøvd, men har aldri sett på det som et turmål etter at nyveien kom). Hvis man vil gå fra Harestua er det vel best å komme seg fortest mulig til skogs fra Stryken og opp mot Sandungen, Daltjuven/Katnosa eller Gjerdingen. Det er også veldig fine turområder på østsida av dalen. Paradiskollen er for eksempel et kjent og veldig fint utsiktspunkt. Rundkollen og Bukollen lige så (det går stier mellom disse). Og man kan gå lange turer både nordover og syndover. Sydover kan man for eksempel komme seg ned til Skedsmokorset og ta buss til Oslo. Nordover kan man gå langt, så langt man bare vil, for eksempel Maura, Hurdal eller Lygna og videre nordover.

Kart er jo bare en liten modell av terrenget. Det enkleste er å bruke et kompass til å orientere kartet riktig i forhold til terrenget. Da er det som oftest enkelt å avgjøre hvor man skal gå videre. Det eneste man må passe på er å følge med på hvor i denne modellen (kartet) man er til enhver tid. Da er det vel egentlig bare å kjøpe et kart (dette har vel med hele området: https://www.kartbutikken.no/oslo-nordmark-sommer-dnt-turkart), pakke telt, sovepose og mat, ta bussen til Jevnaker og begynne å gå. Det er ingen komplisert tur, og man kan vel gå på grusvei stort sett hele veien om man ønsker det. Å bestemme akkurat hvor teltet skal plasseres for natten og hvilke stier (og eventuelt veier — som jeg personlig pleier å holde meg lengst mulig unna) som skal velges er vel mesteparten av moroa ved å gå på tur og er vel derfor beslutninger som vel best tas av vandreren selv. Det er et hav av veier og stier man kan følge fra Jevnaker til Maridalen. Personlig ville jeg holdt meg til stier som går i høyden langs åsrygger og over åser. Det er tørrest (minst myrer) og gir ofte fine utsikter. Å stikke oppom topper for å se på utsikten er også moro. Turkartene for Oslomarka har ofte markert disse, men disse markeringene kan være utdaterte (utsikten gjennvokst med skog). Hvis du går såpass lenge som 10-12 timer pr dag er det en fin tur å gå fra Lygnasæter til Oslo, gjerne langs nevnte Jotunheimstien. Det er vel lagt opp som en 5-dagers tur (4 overnattinger), men den kan godt gjøres på kortere tid. Jeg tror ikke jeg ville lagt ut på noen tur i ukjent terreng uten et kart, enten på papir eller digitalt i en eller annen form. Du finner ingen hovedvei/-sti, en skogens "E6" gjennom Oslomarka, kanskje med unntak av nevnte Jotunheimstien, så det blir å bruke kartet til å avgjøre om man skal til høyre, venstre eller rett fram i hvert enkelt stikryss/veikryss basert på den ruta man ønsker å følge. God tur! Jevnaker-Maridalen høres ut som en fin tur.

Det var litt lite informasjon og vanskelig å svare konkret. Det er et vell av mulige turer for deg i markene rundt Oslo, uansett nivå. Du må bare finne turen som passer for deg. Du sier du er helt nybegynner, men nybegynner i hva? Nybegynner i å overnatte i telt eller nybegynner i å gå på tur i skogen og/eller fjellet? Hvor langt er du vant til å gå på en dag på tur med ryggsekk? Og hva slags turer? Mener du 1-2 overnattinger (2-3 dager) eller 1-2 dagers tur (0-1 overnatting). I siste tilfelle synes jeg det høres i overkant ambisiøst ut å gå fra Jevnaker til Oslo for en helt nybegynner, kanskje også i første tilfelle. Er du fortrolig med å bruke kart og kompass eller GPS? Mitt stalltips er å følge en bit av Jotunheimstien/Rondanestien (de går sammen i Nordmarka og Romeriksåsene). Det første skiltet er satt opp der stien går inn i skogen i krysset Maridalsveien/Brekkeveien (sydvest av Maridalsvannet). Det er godt skiltet i hvert fall til Brovoll og stien krysser Hadelandsveien ved Hakkadal stasjon (Rv 4). Se https://jotunheimstien.dnt.no/etapper/ Bare husk at mange steder peker skiltene bare den ene veien, mot Oslo eller mot Jotunheimen/Rondane, så du må ikke bare følge pilas retning helt uten å tenke. Det kan tenkes at du skal gå mot pila en del steder. (husker ikke hvor pilene pekte den ene veien og hvor de pekte den andre veien, og om det var slik i Oslomarka eller lenger nord, men rart at de ikke har vært konsekvent på akkurat dette). Du bør uansett ha et kart eller en GPS.

Dette er jeg helt enig i og selv pleier jeg vanligvis å velge maten etter smak og lyst (her må man vel kunne snakke om "magefølelse"). Det er bare hvis man vil/må ned i vekt på sekken at man trenger å tenke på dette. Normalt regner jeg ca. 1 kg mat pr dag på en tur, men man kan fint klare å komme ned i en halv kg mat pr dag på en lengre tur om man legger seg lavt i kaloriforbruk og velger mat med høy energitetthet. En halv kg med 400 kcal pr 100 gram gir 2000 kcal pr dag som tilsvarer omtrent det en mann som er 1,80 m høy og veier 100 kg trenger pr dag hvis han ligger i senga. Har man litt fett på kroppen å ta av (noe man vanligvis har hvis man er 1,80 og veier 100) går det greit å være på tur over ganske lang tid, avhengig av hvor tung turen er. Er den tung trenger du kanskje 4000 kcal pr døgn. Forbrenning av 1 kg kroppsfett gir ca 7000 kcal (kroppsfett har mindre energi enn rent fett som har 9000 kcal pr kg), så hvis du trenger 2000 kcal pr dag ut over det du spiser kan kroppen ta dette fra ca. 300 gram kroppsfett. Så har du 20 kg kroppsfett å gå på blir det faktisk 2 måneder. Nå skal man være forsiktig med å regne ut hvor mye mat man trenger på denne måten (vi er alle forskjellige med forskjellige preferanser og toleranser), men man ser at det kan lønne seg mye å eksperimentere litt og se hvordan kroppen reagerer på forskjellige mengder energitilførsel gjennom mat for forskjellige typer turer. Min erfaring er at jeg trenger mindre enn jeg intuitivt tror jeg trenger når jeg står der ved matskapet og lurer på hva jeg skal legge i sekken - mye mindre.