Skogens Stønn

Dette er helt vanlig. I hagen her har vi et stativ med et pyramideformet tak over der insektene svever oppunder taket, og det selv om det er åpent fra bakken og to meter oppover på alle sider. Jeg tror mer det har med hvordan insekter navigerer å gjøre. Taket er kremhvitt og mange insekter søker etter lys (fluer, bier. veps og humler søker til vinduene om de kommer innomhus for eksempel)- Har teltet ditt mørkere vegger enn tak vil de naturlig søke opp mot taket som da virker som ei insektfelle fordi de må fly mot mørkere omgivelser for å komme seg vekk. Nå kunne man jo tenke seg at det må da være lysere å fly til sidene som er helt åpne enn opp mot taket i "lysthusteltet" mitt, men himmelen vil alltid være lysere enn omgivelsene og det lyse taket blir da lysere enn vegetasjonen og husveggene rundt. Omgivelsene reflekterer jo lyset som kommer fra himmelen og vil derfor alltid være mørkere enn selve himmelen. Så taket er nok det lyseste de ser.

Ja, det der hørtes jo faktisk like enkelt ut som å skifte hofteleddet eller kneleddet når man blir alderstegen. Jeg har heldigvis ikke kommet dit enda da, men kjenner folk som har det. Vitenskapen har kommet langt i dag! 😄 Heldigvis! For jeg tror jeg velger et "verksted" når jeg eventuelt kommer dit. 👴

Randulf Valle har en podcast (Podkasten uteliv) med en episode om soveposestandarden som jeg synes er høreverdig: https://play.acast.com/s/2f8a6e98-4928-5ab4-adfc-0e26b41b2b70/602282c7ff431c440325b160 Jeg er litt usikker på om det er riktig å sette likehetstegn mellom T-comfort/T-limit og temperaturer en kvinne/mann sover godt i slik artikkelen som du lenker til @Grimner sier (og som er en veldig vanlig påstand). Saken er vel heller at dette varierer så mye fra person til person, med kroppsvekt (fett isolerer og større kroppsmasse produserer mer varme) og under hvilke forhold posen brukes (inni telt, ute i det fri utsatt for vind, fuktighet og økende varmestråling) at det blir meningsløst å si at denne temperaturen er grei fordi du er mann og denne som er varmere må du forholde deg til fordi du er kvinne. For det første er det et stort spørsmål om hvorfor kvinner sover utstrakt mens menn sover i fosterstilling, noe jeg altså svært sjelden gjør, men som T-limit-beregningen er basert på. For det andre erkjenner jeg at menn nok er tyngre enn kvinner — i gjennomsnitt, så et viss korrelasjon er det jo fordi mer kroppsvekt altså betyr mer produsert varme. Men dette gjelder gjennomsnitt, ikke enkeltindivider. Så er du lettere enn gjennomsnittet hjelper det deg ikke at gjennomsnittet vil føle seg varmere (energiproduksjonen pr kg kropsvekt vil også variere individuelt, blant annet produserer fett mindre varme enn muskler). Jeg er helt sikker på at det er mange kvinner som sover godt med kaldere poser der mange menn fryser, og jeg er også sikker på (fra egenerfaring) at det å legge på seg gjør at du tåler å sove kaldere i posen, mens det motsatte (også egenerfaring) gjelder om du slanker deg (og jeg snakker da ikke om 2-3 kilo, men heller 20-30 kilo og mer). Det betyr også mye om du er sulten, tørst, hvor godt liggeunderlag du har, om du ligger lunt eller utsatt for vind/trekk (her kommer også vindtettheten i ytterlaget inn), om posen er tørr eller fuktig (som @Marius Engelsen er inne på) og sikkert en hel del andre ting. Jeg vet faktisk ikke om noe annet råd enn å utforske posen(e) du har ved forskjellige klimatiske forhold og satse på at du ikke bommer helt om du bruker T-comfort til å sammenligne en ny pose med de posene du har når du skal skaffe deg ny (men det kan tenkes at du blir skuffet allikevel, eller overrasket). Standarden (EN13537) kan kjøpes på nett (2 deler: https://www.standard.no/no/Nettbutikk/produktkatalogen/Produktpresentasjon/?ProductID=871058 og https://www.standard.no/no/Nettbutikk/produktkatalogen/Produktpresentasjon/?ProductID=871013), men den koster jo like mye som en god sommerpose, så det er i hvert fall ikke noe jeg har giddet å skaffe meg. Jeg har derfor ikke noen dyp kunnskap om denne standarden, men har prøvd å finne ut litt her og der. Det finnes en nettside som har et utdrag av standarden (se lenken nedenfor). Jeg kan ikke påta meg ansvar for dette utdraget (standarden endres blat annet over tid), men det stemmer nokså bra overens med hva jeg har klart å tilegne meg av kunnskap annet steds fra. Men altså, obs: jeg er en autodidakt på dette området! 😁 Der er ordet "kvinne" og "mann" brukt, men jeg tror det er en feiltolkning hvis man tror at dette er temperaturen kvinner henholdsvis menn skal forholde seg til. Det er nok heller at de har tatt utgangspunkt i en modell for en gjennomsnittlig kvinne/mann når de har spesifisert dokka/modellen/parametrene som skal legges til grunn i målingen og beregningen av T-comfort. Når man så skal beregne T-limit bruker man en standard modell for en mann, og i tillegg spesifiserer man en annen liggeposisjon. Legg også merke til at begge temperaturene tar utgangspunkt i at disse standard kvinner og menn er erfarne soveposebrukere som kjenner den spesifikke soveposen godt og vet akkurat hva de bør gjøre for å holde varmen ned til den målte/beregnede temperaturen i posen. https://www.prima-outdoor.com/extract-from-the-en-13537-european-standard Jeg oversetter akkurat de to avsnittene om T-limit og T-comfort for de som ikke orker/liker å lese engelsk (rett meg gjerne om jeg har oversatt upresist eller feil): Grensetemperatur T lim. Nedre temperaturgrense - i dette tilfellet en erfaren soveposebruker (som tilpasser klærne og posisjonen i soveposen til utetemperaturen og er i stand til å gjøre det beste ut av alle soveposens egenskaper) i bøyd stilling, som er i termisk balanse, og som ikke føler seg kald. Denne temperaturen er beregnet for en standard mann (25 år, 70 kg, 1,73 m høy, kroppsoverflate 1,83 m², metabolsk produksjon 46 W/m², termisk ytelse 82,8 W) når han jobber mot kulde i fosterstilling inne i soveposen, men han er i termisk balanse, og han skjelver ikke. Komforttemperatur T komf Nedre grense for komfortområde - i dette tilfellet er den erfarne brukeren (kvinne) av soveposen (som tilpasser klærne og posisjonen i soveposen til utetemperaturen og som er i stand til å gjøre det beste ut av alle soveposens egenskaper) termisk avslappet, det betyr at hun ikke føler ubehag på grunn av kulde. Bruker av sovepose som er i “en avslappet stilling” (f.eks. ligger hun på ryggen) er i termisk balanse og føler seg ikke kald. Dette gjelder standard bruk. For uerfarne brukere tilsvarer denne temperaturen følelsen av ubehag på grunn av kulde. Denne temperaturen beregnes for en standard kvinne (25 år, 60 kg, 1,60 m høy, kroppsoverflate 1,62 m²) som ikke føler seg kald og ikke skjelver (i avslappet stilling). Randulf Valle har også skrevet litt om soveposer og temperaturer her: https://randulfvalle.no/en-13537-noen-ankepunkter/

Når det gjelder innreiseregler (grensepassering) inn til Norge er det en grei oversikt her: https://www.politiet.no/rad/grense-og-grensepassering/

Hvis du har en pose med glidelås hele veien ned er det bedre med for varm enn for kald pose synes jeg, så skulle jeg ha kun en pose ville jeg nok gått for en varm en med glidelås helt ned. Da kan man enkelt justere lufting i posen og eventuelt legge beina utenfor for mer kjøling. Vær også oppmerksom på at disse temperaturgrensene som oppgis ikke må tas som et absolutt tall som gjelder for deg i alle situasjoner. De er først og fremst beregnet på å sammenligne soveposer på tvers av produsenter. Det er også viktig å huske på at når de måler T-comfort (som er det eneste som måles, resten beregnes etter en modell), så har dukka som ligger utstrakt på ryggen i posen på seg undertøy og lue. T-limit er beregnet ut i fra denne målingen der de tenker seg at man ligger på siden i tilnærmet fosterstilling (varmetapet vil minskes). T-ekstrem er en beregning der man tar inn kroppens varmeproduksjon fra skjelving i tillegg og er en "overlevelses-temperatur" i et antall timer (12? 24? husker ikke) og der man neppe kommer til å sove. Så når du ser på poser anbefaler jeg deg å forholde deg til T-comfort. Erfaring vil etter hvert vise hvor langt over/under denne du trives med under varierende forhold. Selv har jeg mer og mer gått over til å bruke et teppe i tillegg til en lettere sovepose. jeg bruker det teppet her (lenken under), men det finnes flere varianter, både fra denne produsenten og andre: https://www.derute.no/products/therm-a-rest-stellar-blanket-bison?gclid=EAIaIQobChMInIjqtPH98QIVidOyCh2gTAL4EAQYAiABEgJ_wfD_BwE Det fine med akkurat dette teppet er at det er strammesnor i ene enden som gjør at enden formes til en liten grunn "pose" som er akkurat dyp nok til at teppet holder seg på plass over beina hele natta (for meg i hvert fall). Teppet er også så bredt at om jeg snur på meg, så glir det ikke av eller avdekker ryggen. Dette teppet er delvis vannavstøtende (men duger ikke som regntøy). Blir det kaldt om natta er det jo lett for at det dugger, i hvert fall hvis du ligger under åpen himmel eller en presenning, og da holder det fuktigheten unna selve soveposen. Så varmt som det har vært nå om nettene har jeg ligget ute (i hagen!) i kun en tynn fleese-pose og med dette teppet over når/hvis kulden sniker seg inn. Jeg har også god erfaring med å bruke isolasjonen til jervenduken min (jerven exclusive som har avtakbart innerfor i to forskjellige tykkelser) utenpå denne fleese-posen, så hvis jeg uansett har med jervenduken med isolasjon, så bruker jeg denne i stedet for teppet. Jeg vet det er flere her inne som har anbefalt å heller ha to soveposer utenpå hverandre når det er kaltd, og kun den lette innerste posen når det er varmt. Jeg har også god erfaring med dette, men det er en god del år siden jeg brukte dette konseptet selv. Dette var sikkert svar på mer enn du spurte om, så skriv ut det som er for mye, krøll det sammen og kast det i papirinnsamlinga.

Du kan nok regne med at de følger med, og blir du tatt av russiske grensevakter sender de deg ikke bare tilbake over grensen. Jeg har hørt historier der det tar uker med avhør før du blir utlevert offisielt ved grensestasjonen. Og på de stedene de ikke klarer å følge så godt med: https://www.aftenposten.no/norge/i/pWkAV/mystisk-skilt-paa-grensen Det å krysse den russiske grensa sees på som en alvorlig provokasjon mot Russland og blir ikke tatt lett på, hverken i Norge eller Russland. Og som lenken til @Espen Ørud viser: bare ei hånd over grensa ansees som en kryssing av grensa og altså en alvorlig overtredelse. Det er ikke en gang lov å kaste en stein over grensa. Det er heller ikke lov å oppføre seg provoserende, ei heller forsøke å snakke over den russiske grensa. Det er en del som elsker å provosere:

Hvis dette var svaret du fikk har jeg vanskelig for å se hvordan dette kan misforstås. Du vil neppe kunne få noe klarere svar her inne — eller noe annet sted for den saks skyld.

Ok. Jeg missforsto visst. Beklager. Jeg forsto det slik at du spurte her på forumet om det var mulig å få dispensasjon til å krysse grensen hvis man skulle gå Norge på langs.

Det enkleste er vel å adressere spørsmålet til de som vet svaret på spørsmålet, politiet.

Der var det nok også anbud. Uten at jeg har den store innsikten i akkurat F325 tror jeg ikke de andre alternativene svarte godt nok til kravene som var satt. Oppgradering av F16 for eksempel var helt utelukket ut i fra kravene (F16 har blant annet våpnene utenpå skrog og vinger, noe som gjør at de ikke kan fly særlig fort og manøvrere særlig godt når de er lastet opp med våpen, F35 har våpnene innvendig)

Offentlige anskaffelser er regulert ved lov og forskrifter, så det har de sannsynligvis ikke lov til med mindre det kan dokumenters at den billigste leverandlren ikke lever opp til kravene som er satt til leveransen.

Nei, ikke uten videre. Det er er obligatorisk testing, innreisereiseregistrering, karantene og eventuelt karantenehotell for flere av de som kan reise inn i Norge. Men det er unntak for fullvaksinerte, eller de som har gjennomgått koronasykdom i løpet av de siste seks månedene, og som kan dokumentere dette gjennom et verifiserbart koronasertifikat som er koblet til EUs løsning. Det er fordi du skal dokumentere at du er blant unntakene at du skal krysse grensen inn i Norge ved de lovlige stedene. Det er der de har personell og systemer som kan kontrollere og verifisere den obligatoriske dokumentasjonen du altså må ha. Jeg formoder at det krever tilgang til spesielle registre som er koblet opp mot EUs system, og det finnes neppe midt ute i villmarka. Har du ikke denne dokumentasjonen er det altså obligatorisk registrering, karantene og testing før innreise. Hvis man krysser grensen inn til Norge er det altså ikke lovlig å dra hjem med mindre man dokumenterer at man har lov til det (koronasertifikat). Alt informasjonen er lett tilgjengelig på Internett for den som har tilgang til dette, for eksempel her: https://www.regjeringen.no/no/tema/Koronasituasjonen/egenerklaringsskjema-for-personer-som-skal-i-innreisekarantene-og-bekreftelse-pa-egnet-oppholdssted-for-gjennomforing-av-karantene2/id2791503/

Sannsynligheten for å bli tatt av en grensevokter i Finnmark er nok liten, og det er ikke der de har størst problemer (spesielt ikke nå av turister i hvert fall, siden det er meldt snø). Men det er et reelt problem en del steder at utenlandske turister tar seg over grensa ulovlig, og også av nordmenn på harrytur og hyttetur (samt smuglere, men det er jo langt på siden av det du snakker om her da). Det er jo ellers veldig synd synes jeg (og det gjør sikkert du også) at det er sånne begrensninger. Jeg har hatt veldig lyst til å dra på både fottur, padletur og MC-tur i Sverige både i fjor og i år. Og en sommertur til Øland som vi har gjort et par ganger før. Man får bare slå seg til tåls. Dessverre har nå andre ting kommet i veien nå som det ser ut til å kunne åpnes opp, men man får se fremover og håpe det beste, så neste år, da...

Det er vel ikke dette det handler om tenker jeg. Du har kanskje et forslag til en gjennomførbar ordning der man unngår å i praksis åpne grensene helt ved at alle som ville inn, men må i karantene eller ikke får adgang, i stedet bare kunne finne seg et øde sted å krysse grensen til fots og si at de jo bare er på en liten spasertur over grensen og skal tilbake igjen? Det er sikkert nok av folk som mot klekkelig betaling vil sette opp ruter der man blir fraktet til et sted nær grensen i Sverige og fra et sted nær grensen i Norge. Som lovmaker/lovens håndhever må man også tenke på skurkene, ellers var det jo ingen vits med lover og kontroller...

Jeg tror spørsmålet i en konkret situasjon vil bli om du kan dokumentere at du faktisk bare har krysset grensen fram og tilbake der oppe på fjellet. Alle kan jo si at de bare har kommet over fjellet og svippet over grensen mens man gikk, så hvordan skal de vite at du ikke kom fra et sted i Sverige?

Den der var smart! Og rundt en kulepenn av bic-typen (eller en blyant eller tusj om man foretrekker det) kan man surre litt gaffa-tape for hastereparasjoner, så slipper man å ta med hele rullen.

Sikkerhetsnål er også fint å bruke hvis man skal tre ei strammesnor (eller strikk) gjennom klær, for eksempel hvis man kom til å dra snora i anorakken så langt inn at den ene enden forsvant inn i hullet den kom ut av. Man drar da snora helt ut, fester sikkerhetsnåla i enden og trer sikkerhetsnåla gjennom snorkanalen ved hjelp av fingrene fra utsiden av kanalen, steg for steg. Sikkerhetsnål fungerer også som en reserveknapp om knappen i buksa eller skjorta skulle falle av og bli borte (eller ikke være mulig å feste igjen uten spesialverktøy, for eksempel trykknapper og lignende). Annen bruk er å holde igjen rifter i klær, telt og annet, holde på plass en bandasje, osv. Bare fantasien setter grenser. Så sikkerhetsnål, helst et par-tre stykker eller flere, gjerne forskjellige størrelser, bør være med som standard i tur-rep-settet.

Du må tre ei snor igjennom, binde i strikken og dra tilbake. Du kan for eksempel bruke fiskesene.

Ja, det er nok litt forvirrende. Men i henhold til avtaleloven er du da en forbruker og da gjelder spesielle regler. Er avtalen uklar skal den tolkes i forbrukerens favør, altså i din favør: § 37. For vilkår som ikke er individuelt forhandlet, og som inngår i en avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende, gjelder følgende: [...] 3.Ved tvil om tolkningen av et avtalevilkår, skal vilkåret tolkes til fordel for forbrukeren. 4.En næringsdrivende som hevder at et avtalevilkår er individuelt forhandlet, må godtgjøre dette.

Uttrykket "ståsnøre" har jeg vært borte i mange ganger. Det finnes til og med i Sportsfiskerens leksikon fra 1968 og er synonymt med "støkrok" som rett og slett er ei stang stukket ned i bredden eller i bunnen i vannet/elva (gjerne ei bjørkeraie) med snøre knyttet i enden og krok med agn i enden av snøret igjen. Nå har sikkert uttrykket blitt utvidet siden den gang og gjelder nok selv om man bruker ei moderne stang med snelle og nappvarsler. Poenget er vel at snøret er satt ut og står og venter på at en fisk skal finne agnet. Man håper så at fisken sitter der når man kommer tilbake for å se etter snøret. Ved isfiske kan kan man like gjerne bruke ei snørespole med en pinne på tvers som hindrer spolen i å fyke ned i hullet så fisken ikke stikker av med hele greia (en kammerat mistet ei dyr og fin pilkestikke på det en gang). Dette er i hvert fall slik jeg alltid har oppfattet "ståsnøre", et snøre som står fast og som fisker uten at fiskeren gjør noe annet enn å sjekke om det biter noe på med jevne eller ujevne mellomrom (hvert sekund eller hvert døgn tror jeg spiller liten rolle for om det kalles ståsnøre). Men uttrykket "aktivt fiske" har jeg ikke hørt i forbindelse med fiskeregler før, og heller ikke sett noen beskrivelse av. Siden det står at "fiske skal skje aktivt, det tillates ikke bruk av ståsnøre", så er aktivt fiske neppe det samme som at du gjør akkurat det samme som med ståsnøre, bare at du holder stanga i hånda. For meg høres det mer ut som at man skal fiske på en måte der man aktivt søker etter fisken, ikke at fisken tilfeldigvis skal svømme forbi agnet ditt og svelge det. Jeg synes kanskje at det her er litt tolkningsrom i reglene og det er litt dumt av de som lager reglene å ikke være presis på akkurat hva de mener, men satser på at de som de selger fiskekort til har akkurat samme oppfatning som de selv om hva som egentlig menes med uttrykkene de bruker. Jeg synes ikke da at man bare kan skylde på den som kjøper fiskekortet for eventuelle missforståelser. Den som selger fiskekortet har tross alt en fordel/gevinst av at noen kjøper fiskekort, så da synes jeg faktisk de har et ansvar for å sørge for at det er rimelig klart hva det egentlig er de selger. På den annen side bør man som kjøper avklare usikkerheter før man kjøper fiskekortet, men det forutsetter jo at man faktisk skjønner at det er noe man ikke skjønner. Hva som er tilfelle her vil jeg ikke innlate meg på å tolke. Som @Espen Ørud sier, så er det de som eier fiskerettighetene som bestemmer.

Personlig har jeg funnet ut at et kamera som ligger i en ryggsekk er et kamera som sjelden blir brukt (annet enn når man tar av seg ryggsekken for en hvil). Kameraet ble derfor liggende igjen hjemme etter hvert fordi de interessante bildene stort sett uteble. Jeg bruker derfor stort sett enten 1) å ha kameraet hengende rundt nakken eller i ei beredskapsveske montert i sele på brystet (objektiver lett tilgjengelig i lommer) eller 2) et lite kamera med fast zoomobjektiv som går ned i lomma (har gått mer og mer over til dette alternativet). Har noe ryggsekk greier, men det brukes aldri. Et kamera som ikke brukes, for eksempel fordi man må ta av seg ryggsekken og finne fram kameraet hver gang man ser noe interessant å ta bilde av, og valgte man feil objektiv må man av med ryggsekken igjen, osv.) er i praksis dårligere enn selv et mobilkamera på en billig 80-tallsmobil (satt litt på spissen, men...)

Der har du i så fall et veldig godt poeng! 😄 Ikke at jeg har benyttet meg av det, men er det helt slutt på disse sykkeltogene? Jeg husker lange køer med pesende nedoversmilende stumme ikke-hilsende syklister i hvite T-skjorter og "påmalte" svarte sykkelbukser med vannflasker i sykkelramma i bakkene oppover mot Daltjuven/Gjerdingen i "gamledager".

Ja. De stiene står også på de vanlige turkartene. Men jeg ville heller gått av toget ved Stryken hvis jeg skulle i den retningen du skisserer. Men skal du i retning Fjellsjøen og Gjerdingen kan det virke som et godt valg. Jeg har ikke gått der, så jeg vet ikke hvordan stiene er, men de burde være greie siden det er merkede stier. Kartene på mapant kan bli noe uoversiktlige for å planlegge lengre turer synes jeg, og de er ikke oppdaterte. Det ser jeg ved å studere områder hvor jeg er godt kjent. Det er tydelige stier jeg (og mange andre) pleier å gå som ikke er med på kartet, og stier som går på feil sted (for eksempel er den samme feilen som jeg nevner i et tidligere innlegg het i tråden også på mapant sitt kart). Erfaringsmessig er de kartene jeg stoler mest på når det gjelder stier de jeg kan laste ned fra frikart.no til GPSen min. Mapant er jo også foreløpig en beta-versjon og det står i beskrivelsen at det vil være mange feil. Det blir sikkert mye bedre med tiden, så dette er bare å glede seg til.

Her er du inne på det som Friluftsloven regulerer. Kortversjonen er at du fint kan gå lovlig på privat vei, men ikke der den går inn på/over gårdsplass. Du må altså gjøre en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfellet. Ta en titt på den siden her og spesielt 1. og 3. kulepunkt under Ferdselsrett, så tenker jeg du finner svaret selv: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/friluftsliv/friluftsliv-og-allemannsretten/ofte-stilte-sporsmal-om-allemannsretten/ Tegn for stier og veier kan variere litt fra kart til kart (kommer litt an å hva kartet er tenkt brukt til), men ja, typisk er en sti prikket eller stiplet (stiplet=små korte streker etter hverandre). Som regel står det tegnforklaring ett eller annet sted på kanten av papirkartene.

Jeg har det kartet her, og der er det ikke merket noen sti langs veien på østsida av Harestuvannet. Det er fra 2010 da. https://braasport.no/produkter/romeriksasene-ovre-romerike-dnt-150-000-turkart/56409/2225