Skogens Stønn

Det er ikke så mye lengden det kommer an på som formen på kanoen. Du bør ha DR-varianten (down river): https://www.westsystem.no/p/12382/ally-15-dr På bildet ser du at kjølen er svakt bøyd, noe som gjør disse kanoene veldig fine til stryk, også solo. Lett å styre, lett å dra sideveis. Du bør sitte omtrent i midten og bikke kanoen litt over mot padlesiden. Hvis det er flat elv uten hindringer (altså ikke stryk der du må styre unna steiner, valser, dropp og annet) kan du bruke en hvilken som helst kano. På flatt vann (elv som renner avgårde uten bølger, stryk, valser og kraftige strømskjær regnes som flatt vann) kan det være enklere å padle en kano som er noe mer retningsstabil. Jeg tror ikke Ally 15" lages i flattvannsvarianten. Jeg hadde ikke hatt problemer med å velge en 15" Ally DR til solo elvepadling. Jeg bruker selv en 16" Ally DR til alt-mulig-padling, både solo og to. Er det stryk bør du vurdere spruttrekk. Spruttrekk er også fint når man skal krysse store vannflater som en ekstra sikkerhet mot at bølger fyller kanoen, og beskytter også mot regn, vind og kulde. Skal du padle stryk bør du også vurdere ekstra flytemiddel i kanoen for at den skal være enklere å redde. En diger oppblåsbar pose i hver ende som strappes fast fungerer. Skal du padle stryk er det helt greit å padle solo, men ikke alene.

Det kan nok være tørt i bekker ja, så å kunne bære med seg en liter vann er nok bra. På den annen side er man aldri langt unna et tjern eller vann i Nordmarka og på Romeriksåsene, så jeg ville ikke bekymret meg veldig på strekket opp til Råbjørn. Siste sjanse for å "proviantere" er vel på Kjelsås. Deretter er det kafé på Ås gård i Hakadal (bør sjekkes på forhånd om den er åpen når man har tenkt å passere, for meg ble det lunsj med godt drikke til der)

Jeg har gått Jotunheimstien, og den går sammen med Rondanestien opp til Råbjørn (nord på Romeriksåsene). Derfra skal du svinge ned mot Nannestad og så gå over til Eidsvoll. Opp til Råbjørn anser jeg ikke vann for å være noe problem. Det er bare å drikke vannet fra større bekker, tjern og vann. Jeg har i hvert fall gjort det i alle år og vil nok fortsette med det. Når du kommer ned til bygda i Nannestad kan det være en fordel å bære med seg vann. Nå kommer det litt an på hvor du går. Går du langs veiene vil du finne butikker og bensinstasjoner der du kan kjøpe drikke. Selv har jeg drukket vann fra Leira så langt oppe som her. Jeg er usikker på om det anbefales, og det kan sikkert også være avhengig av tid på året og nedbør, men jeg har ikke selv hatt noen problemer med å drikke vannet. På nedsida av brua ved Kringler er det en flott foss å raste ved og hente vann fra. Du kan jo ta turen opp dit på forhånd og vurdere vannet selv. Jeg ville ikke hatt betenkeligheter under normale forhold, men man kan jo koke det for å være sikker. Gardermoen skal vel ikke ha noen utslipp til Leira, men det er noe jordbruk oppover elva. Jeg planlegger selv å gå Rondanestien. Jeg skulle gått den i fjor vår, men covid-19 har gjort at jeg har utsatt det til restriksjonene på DNT-hyttene er opphevet, antatt våren 2022. Jeg vil nemlig bruke hyttene på denne turen. Skal jeg gå så langt med telt/tarp vil jeg velge helt andre og mer spennende steder å gå. Selv vil jeg nok satse på en kombinasjon av å bære med meg vann og kjøpe drikke langs veien mellom Kringler/Nannestad og til jeg er inne i skogene igjen etter Eidsvoll. Og satse på koking/filtrering som reserveløsning. Og godt tur! Det kommer til å bli en fin tur med rom for både kontemplasjon og begeistring. Det å være lenge på tur (helst alene for min del) er en skjellsettende opplevelse.

Vi mennesker er nok avhengige av bakterier og (antakeligvis også) virus for å leve.

Sykkeltur i skogen på Krisen (Kris Holm 29") i dag

Mulig det finnes virus som er så smittsomme. Man mangler egentlig data på dette i følge denne artikkelen, men det er gjort et eksperiment som viser at det er mulig å bli syk av ett enkelt virus. Riktignok var det en insektslarve og ikke ett menneske som ble syk, men teoretisk skulle vel det samme kunne skje også i et menneske: https://www.sciencedaily.com/releases/2009/03/090313150254.htm Ellers tror jeg det er generell enighet innenfor fagområdet om at jo mer virus man smittes med, jo større er faren for å bli syk, og for virus som kan gi alvorlig sykdom at jo mer virus man smittes med, jo høyere er risikoen for å bli alvorlig syk. Dette gir i hvert fall mening da mange virus inn i kroppen på kort tid vel vil stresse immunsystemet mer enn få virus. Det forutsetter dog at immunsystemet er i stand til å oppdage viruset og deretter å ødelegge det. Det samme gjelder vel egentlig alle sykdomsfremkallende organismer tror jeg. Men jeg er altså ingen fagmann på dette, så ta mine påstander med sunt bondevett. Vurder selv. ;-)

UV-lys, a la Steripen skal vel ødelegge det meste av levende organismer, også virus. Katadyn som lager Steripen har også to varianter prefilter (40 µm X 40 µm mesh) for å fjerne de største partiklene fra vannet før sterilisering. Streng tatt bør man nok filtrere vannet enda bedre slik jeg har forstått det, for å fjerne partikler som er store nok til at organismer som lever inni dem blir beskyttet mot UV-lyset. Her snakker de om 5 µm på et vannfilter for husbruk. 5 µm er jo adskillig grovere enn om man baserer seg kun på filtrering (0,1 µm?) og gir dermed større gjennomstrømningshastighet: https://www.tu.no/artikler/askoy-beboere-kjoper-egne-anlegg-slik-kan-du-rense-vannet-selv/467751 Kun filtrering vil ikke ta virus, men vanligvis er det jo bakterier og parasitter som er det man pleier å komme ut for. Ingen filtrering tar kjemisk forurensing da, som gift fra utslipp og alger. Det aller beste er nok å vurdere vannkvaliteten på lokalitet, lukt, smak og utseende, og så planlegge litt og bære med seg nok vann til man kommer til neste vannkilde som antas å måtte være bra. Så kan man ha filter/UV-lys/rensemiddel som nødløsning der det viste seg at vannet ikke er så bra som man trodde at det skulle være.

Svenskene er dine venner: https://www.naturkompaniet.se/friluftsmat-cream-powder-2082843/?channable=01205069640032333030303133333836323337a4&utm_campaign=Utrustning+>+Friluftsmat+och+energibars+>+Matspecial:+Köp+6+betala+för+5&utm_content=Friluftsmat&utm_source=pricerunner&utm_medium=pricecomparison&utm_term= https://www.naturkompaniet.se/friluftsmat-graddpulver-2000373/

Jeg drikker helst lettmelk, skummet melk på 2. plass og helmelk på 4. På 3. plass ligger fløte som er bedre enn helmelk hvis jeg vil ha feit melk. Til matlaging er skummet melk helt fint.

Jeg pleide å bruke det før, men det er mange år siden jeg har sett det nå. Hvor får du tak i det? Pulver av skummet melk pleide å være mye mer holdbart siden det ikke hadde særlig fett som jo lett harskner når det kommer oksygen til.

Inspirerende! Får bare lyst til å rive opp døra og komme meg ut med en gang når jeg leser og ser på bildene. Og rapportene på patreon også. 🏞️

Enig i det. Skriving på inReach mini er ikke veldig enkelt. Men fordelen med de predefinerte meldingene er at de ikke teller med blant de 40 gratismeldingene jeg får i abonnementet hver måned (10 gratismeldinger for det billigste abonnementet). Predefinerte medlinger kan jeg sende så mange jeg vil av uten at det koster noe som helst. Vanlige meldinger koster ca. 5 kr pr melding (både sendte og mottatte teller med) etter de første 40 gratismeldingene. Så de predefinerte sender jeg uhemmet og gjerne ofte. De andre når jeg trenger.

De tre forhåndsdefinerte meldingene bruker jeg som "markeringslys" underveis: - "Ny dag, nye eventyr" som jeg sender til MapShare når jeg starter på dagens etappe - "Nok for i dag" som jeg sender til MapShare når dagens etappe er unnagjort. - "Tittei! :-)" som jeg sender til MapShare og til min samboer underveis for å vise at her var det fint eller interessant. Så kan hun se på kartet og lure på hva det var. Det hender jeg også inkluderer flere personer i meldingene hvis de ønsker å følge tettere med. Ellers bruker jeg vanlige meldinger for "hent meg her", "blir forsinket" og sånne ting siden det vil avhenge veldig av situasjonen (men har aldri sendt noen da, annet enn for testing). Posisjonen sendes til MapShare hvert 30. minutt når jeg ikke har lademuligheter hele tiden, for eksempel på fottur og padletur over mange dager, og hvert 10 minutt hvis jeg har jevnlig lademulighet, for eksempel på MC-tur eller neon timers dagsetapper til fots der jeg kan lade ofte. Jeg informerer alltid de nærmeste om at uteblivelse av meldinger og posisjon ikke betyr noe annet enn at jeg har slått av (eventuelt glemt å skru på) sporingen, for eksempel for å spare batteri til SOS hvis jeg ikke har fått ladet inReachen på en stund. Det skal ikke tas som et tegn på at noe er galt. "Intet nytt" er det samme som "godt nytt".

Hvis jeg skulle prøve det ville jeg nok heller gått for ullprogram og med lav temperatur, maks 30 grader, helst bare kaldt vann. Men personlig ville jeg nok ikke forsøkt å putte lærstøvlene mine i vaskemaskina. Utenpå børster jeg av løs skitt med en børste, eventuelt under ei kran med kaldt vann for å få vekk alt. Deretter bruker jeg såpe beregnet for lær (jeg bruker Otter Wax Saddle Soap). Inni skyller jeg godt med lunkent vann (~20 °C) og fyller så støvelen med lunket vann og litt passende såpe (er det membran i støvelen, så bruker jeg såpe beregnet på dette). Etter ~10 minutter skyller jeg flere ganger til all såpa er vekke. Så lar jeg støvelen tørke helt i romtemperatur (flere dager til alt kjennes tørt ut) og behandler den deretter på vanlig måte med lærpleiemiddel (jeg bruker Otter Wax Leather Salve og til slutt Otter Wax Boot Wax). Vanlige joggesko derimot, de går rett i vaskemaskina. Jeg kjører på et hurtigprogram som tar et kvarter og gjør det heller litt oftere. Det er også enkelt å håndvaske joggesko.

Nei - nei - nei -nei! 😮 11 kr stykket? 😒 Sånt går da ikke an! 🙄 Håper de ryker i løpet av natta! 😆 85 kr hadde vært mye — dyrere...😂 😇

Da tar man de til 85,- for det ser mest proft ut og høyner aktelsen fra utstyrsnerder opptil flere hakk... Husker en jeg var på tur med for flere tiår siden som fikk se et Hilleberg-telt (som jeg bare drømte om få råd til den gangen). Han kjente på bardunene, så på teltet og deretter på meg: "Plæntelt" sang det på trøndersk med forakt i smilet. Jeg holdt kjeft. I dag har jeg tre "plæntelt".

Hjelper på hva da? Du kan faktisk ende opp med at trua på at det hjelper gjør deg mer utsatt. Hvis Lifestraw ikke hjelper mot det som er i vannet ender du opp med at Lifestraw gjør situasjonen verre fordi du blir mindre kritisk til hvor du tar vann fra enn du ville vært uten Lifestraw. Det er viktig å sette seg inn i hva Lifestraw hjelper mot (typisk bakterier og parasitter) og hva den ikke hjelper mot (for eksempel kjemikalier og virus), og hva du trenger å beskytte deg mot (typisk parasitter og bakterier, men også giftstoffer og virus kan forekomme). Jeg leste for eksempel en posting fra en amerikaner på et forum som hevdet at vannrenseren hans med ultrafiolett lys fjernet forurensing i vannet fra en fabrikk der han pleide å gå tur, så nå kunne han drikke vannet i elva med god samvittighet.

Ja, tørketromler som skal kjenne av automatisk om tøyet er tørt fungerer dårlig på soveposer generelt. Det er fordi mesteparten av det som skal tørkes ligger på innsiden av stoffet, nemlig duna/fiberen. Når tørketrommelen blåser lufta over yttersida av soveposen avgis det lite fuktighet og maskinen tror tøyet er tørt (maskinen kjenner av fuktigheten i den lufta som blåses ut av trommelen). Det jeg gjør er enten å bruke tidsinnstilling eller å starte programmet flere ganger på nytt og så selv vurdere om det er tørt eller ikke. Du trenger forøvrig ikke å tørke posen i tørketrommel, men det skal visstnok være det enkleste. Jeg bruker ikke "tennisballer", men de som selger dem mener at det er lurt. Det som er viktig er å bruke et vaskemiddel som er lett å skylle ut siden det er vanskelig å skylle duna som ligger inni posen fra utsiden av posen. Det finnes eget vaskemiddel for dun. Downprotector er sikkert veldig bra hvis du spør de som selger det. Jeg bruker ikke det. De fleste vaskerier tar i mot soveposer for vask. De gir ingen garanti, men det går nok bra allikevel.

Siden hun eller han lurer på om man trenger en "quilt-beskytter" er det vel rimelig å anta at det er ei underdyne som menes, eller finnes det noe sånt for toppdyne også?

1) Nei 2) Vask av sovepose med dun: https://utstyrstips.no/sovepose/sovepose-vedlikehold-vask/. Hva var det som skjedde når du vasket dunsoveposen? 3) Jeg har ikke Expedition, men den noe større Explorer Deluxe. Jeg er i underkant av 1.80 og har gode erfarigner med ENO Vulcan UnderQuilt. Den er dog ikke fylt med dun.

Hvor mye kokekaffe tar du med deg på en 4-ukers tur?

Man er ikke nerd bare fordi man er nøye med smaken på ting. I hvert fall ikke i negativ betydning. Når det gjelder smak er psyken like viktig som smaksløkene. Jeg elsker rakfisk. Men hadde jeg aldri smakt rakfisk før og bare gått inn i en butikk og kjøpt noe rakfisk for å teste det ut, så hadde jeg antakelig kastet den i søpla for aldri å prøve det mer. Kanskje allerede i det jeg åpnet pakken og kjente lukta. Rett og slett fordi jeg ville vært veldig usikker på om det var slik det skulle smake eller om det var blitt bedervet. Og jeg ville nok vært rimelig påståelig med at rakfisk ikke er mat. Det er søppel.Men nå var det slik at jeg smakte rakfisk første gang sammen med andre som satte pris på rakfisk. Og da er man jo plutselig kvitt denne usikkerheten og kan konsentrere seg fult og helt om smaksopplevelsen, høre på de andre uttale seg om den var mild eller sterk, om den var bedre i fjor enn i år, kanskje sammenligne flere smaksvarianter, prøve flere typer tilbehør (rakfisk er egentlig best direkte på vanlig brødskive med en lag meierismør mellom brødskiva og fisken), prøve flere typer drikke til osv. osv. Bare stemningen rundt bordet vil bidra vesentlig til at smaksopplevelsen blir en helt annen enn om man prøvde det helt alene hjemme på kjøkkenet. For ikke å si i forhold til i et lag der ingen noensinne hadde vært borti rakfisk og så møttes for å teste. Dét hadde blitt en annen stemning og smaksopplevelse det. Og selv nordnorsk glosebok hadde nok ikke helt dekket alle adjektivene som hadde kommet til å krysse bordet og rakfisken under diskursene rundt bordet i løpet av måltidet. Antakelig ville det måtte adskillige melkeglass med akevitt til for at all rakfisken skulle bli fortært. Mesteparten av smaksopplevelsene sitter jo egentlig i nesa. Og som et annet eksempel synes jeg og mange med meg at fjøslukt kan være veldig koselig og fin lukt — i fjøset. Men i stua? Nei. Så skinnposen kan faktisk virke positivt for smaksopplevelsen, for den som synes det er koselig og fint å bruke skinnpose til kaffe. Kanskje har man fått den i gave av kjæresten? Eller arvet den av bestefar? Og i årenes løp har det kanskje samlet seg en masse minner oppi skinnposen som krydrer kaffen på en måte som en bruk og kast plastikkpose aldri kan gjøre. Så ja, sånn går nu dagan her. Nei, nu fikk man lyst til å fyre opp bålpanna der bak i hagen og koke seg kaffe på svartkjelen som henger der på kjettingen i bålpanna. Og jammen trur æ at æ tar den kaffen som enda sitter oppi den lille næverkåten jeg fikk av svigerfar som har skrevet "kaffe" på lokket, sirlig brent inn med svipenn. Selv om den kaffen nok er faderlig gammel nu, og nok var godt over best før-datoen allerede i fjor sommer — om den hadde blitt oppbevart i den uåpna plastikkaffeposen den kom i originalt. Æ får kanskje ha i litt ekstra mye. Godt blir det. Garantert!

Mange postulater og hypoteser ute å går når det gjelder dette, men i praksis er det sjelden jeg personlig klarer å smake noe særlig forskjell på om kaffen har ligget i det ene eller det andre. Har den ligget der over lang tid (snakker minst ei uke for tørrvarer) så endrer smaken seg uansett. Det slipper luft til i plastposen også — hver eneste gang du åpner den og ruller den sammen igjen etterpå, nesten som ei luftpumpe. Så prøv skinnposen du. Jeg tror ikke du vil angre. Du kan jo kjøre en test ved å ta med deg litt i skinnposen og litt i originalposen og koke av den ene og den andre annenhver gang. Så kan du jo bedømme om du kjenner noen forskjell. Jeg tviler.

Vortungen/Rømskog i 13½ fot Ally, ikke i dag, men på søndag. Porten inn i det ukjente. Jeg har aldri padlet her før. Lunsjpause som jeg avslutter med en liten bæring på et par hundre meter for å få til en rundtur i stedet for å padle samme veien tilbake. Se på det været da? Nydelig badevann også!

Logging og sending med satellitt er egentlig to separate funksjoner. Du kan logge til internminnet i inReachen, og da fungerer loggingen som på en vanlig GPS med loggeintervall helt ned til hvert sekund. Dette kalles loggeintervall i oppsettet. Du kan også overføre dette til mobiltelefonen via en garmin app (Earthmate?) og se den på kartet der. Du kan også sende det via appen over mobilt internett til MapShare-kontoen din så vidt jeg vet. Jeg tror også en vanlig synkronisering vil overføre sporet til MapShare. Men ingen ting sendes via Iridium-satellittene. Sending av posisjon til MapShare er via Iridium-satellittene. Her kan vi vanlig dødelige sende med intervaller på 10 minutter og lengre (prof-abonnementer kan sende mye oftere). Det er dette som heter sendeintervall. Da går dataene direkte til MapShare. Både logging og sending kan være på samtidig (men behøver ikke, det er to separate funksjoner). Jeg har ikke testet alt dette like godt (bruker vanligvis bare sending via satellittene), men det er i hvert fall slik jeg har oppfattet det. Jeg tar med inReachen titt og ofte bare for å teste og lære hvordan ting fungerer, også på småturer, så jeg slipper å lure på om det virker slik jeg tror når jeg trenger den.