Skogens Stønn

Ikke jeg heller. Og får jeg se det kommer jeg ikke til å tro øya mine.

Her skulle du nok hatt et kamera med bedre makromuligheter, men du har jo fått tre alternativer i hvert fall (selv om hvert av alternativene i seg selv inneholder mange arter): en larve av en eller annen tovinge, for eksempel soppmygg en eller annen fåbørstemark en eller annen nematode Jeg vet godt hvem "limnoan" er, og han er kunnskapsrik, så jeg holder en knapp på forslagene hans.

Da burde det vært bajs der også, rimelig fersk. De må leve inne i tarmen. Smitte skjer ved at man får i seg egg fra en som allerede har barnemark. Det er ikke sånn at barneorm kryper rundt i gresset og venter på at barna skal komme og så kryper opp i gattet på dem. 😄 Og innvollsormene som var i rypene trenger også innvoller å bo i, så at dette skal ha noe med det å gjøre har jeg ingen tro på. Dette er nok kryp som vanligvis lever på sånne steder, men varmen som var i sommer kan nok ha spilt en rolle.

Skosåler har jeg brukt stormsure på, men neste gang skal jeg jammen prøve superlim. Takk for tips. På mange joggesko pleier sålen å løsne i tuppen. Jeg har prøvd utallige ganger å feste ene armen på brilleinfatningen min fast. Det varer noen dager, så ramler det av igjen. Det skal sies at det er titan, så det kan nok være materialet som ikke hefter. Jeg må nok krype til korset og kjøpe ny (eventuelt få den reparert, hvis de er mulig kan det lønne seg siden infatningen kostet litt). Neste gang skal jeg prøve med gorilla-limet, så får jeg se om det er bedre (har prøvd biltema-varianten uten særlig hell, men det er ikke den dårligste jeg har prøvd). Litt av problemet er nok også at jeg må bruke lite så ikke hengslet låser seg også. Det har de gjort på et par andre briller jeg har limt. Neste par får en annen løsning enn de fjærende hengslegreiene som er vanligst, det er sikkert. Jeg har ødelagt ganske mange briller over tid.

Jeg har egentlig ganske dårlig erfaring med superlim til ting som utsettes for stadig belastning, selv ganske små belastninger. Er det noen superlim som funker bedre enn andre? Hadde det vært meg hadde jeg kanskje forsøkt epoxy på den snella, araldite eller tilsvarende. Mest sannsynlig hadde jeg nok erstattet snella med ei ny så snart anledningen bød seg. Jeg hadde i hvert fall forsøkt å gi den et skikkelig kakk for å se om den holdt. Moralen må være å ha med seg ei reservesnelle.

Her står det faktisk enda en interessant msetning etter sitatet fra rapporten til FHI, så tydeligvis har de ikke funnet selve bakteriekilden: "Men prøvetaking av dyreavføring fra terrenget over høydebassenget var imidlertid negative for Campylobacter." https://askoy.kommune.no/aktuelt/europeisk-artikkel-om-campylobakter-utbruddet-i-2019 Får håpe de har faset ut det vannverket, eller at alle som deg har gått over til Cola.

Tja, jeg har aldri prøvd å spise karuss, men i følge mitt "Sportfiskerens leksikon" fra 1975 ble den i eldre tider (når nå det var) "høyt anskrevet som matfisk og ble mange steder ansett som bedre enn for eksempel abbor og ål, men i våre dager er den svært lite verdsatt". Jeg har en misstanke om at det da dreide seg om større karusser fra innsjøer (insjøkaruss som kan bli opp i 3-3,5 kg) og ikke de små damkarussene på 50 gram som man får i dammer og tjern rundt omkring. Abbor og ål er godt da, så da må jo karuss være veldig godt vil jeg tro.

Aha! Nå skjønner jeg hvordan jeg skal bli kvitt månen som har oppstått øverst på hodet mitt de siste tiårene. Er litt usikker på hvordan jeg skal få bært ryggsekken da...

500 bakterier er jo få da. I praksis betyr det nok at en dråpe saft fra en frukt full av bakterier er nok til å gi deg en skikkelig magasjau, kanskje mindre også om de trives i tarmen din og får formere seg der (sånn sett er diareen som følger en effektiv måte å kvitte seg med dem på og er antakelig resultat av lang tids evolusjon)

Og her er konklusjonen i FHIs rapport etter undersøkelsene på Askøy (hendelsen 6. juni 2019) som lyder litt annerledes enn det du legger frem her: Jeg tror ikke man skal være overnervøs for dette her. Det skjer selvfølgelig at noen får magasjau av campylobacter på grunn av forurenset vann (hvert eneste år tror jeg) , men det er slett ikke vanlig, og som oftest er symptomene milde hvis man ellers er frisk og sunn. Med sunn fornuft unngår man de fleste situasjonene der man kan få magasjau tror jeg.

Hvis du søker etter fagliteratur på nettet finner du at campylobacter trenger minst 30 grader for å formere seg, men det kan skje i tarmen din som er nær det optimale som er rundt 40 grader. Det er plass til mange bakterier i en dråpe. Vanligvis er fugleskitt viktigste reservoar av bakterier, for eksempel fra måker og gjess.

OK. Det jeg har lest er at man kan bli syk av å få i seg 500 bakterier (infeksuøs dose). Et annet sted <1000 bakterier. I tillegg vil de ikke vokse i matvarer (med mindre de er minst 30 grader C). Mulig de vil kunne vokse i tarmen. Men 1 bakterie tror jeg det er svært få (om noen) som vil bli syk av. Kanskje de med særdeles svekket immunsystem. Hvis du driver med for eksempel fuglemating tror jeg det er nærmest umulig å ikke få i seg noen få campylobacter-arter (det finnes flere typer, men det er C. jejuni og C. coli som er det man vanligvis får i seg) med mindre man er svært nøye med desinfisering av hendene. Selv terrengsykling i områder med husdyrmøkk kan gi deg en dose hvis noe av dette spruter opp i ansiktet ditt. Man blir sjelden alvorlig syk da.

Hvor har du dette fra?

Nå vet jo ikke jeg om dette er nematoder da, men hvis det er det tror jeg nok du kan ta det med ro og overse dem helt. De gjør deg ingen ting. Nematoder finnes over alt, men kanskje ikke akkurat så opp i dagen som disse da som klatrer på teltet og tingene dine. Jeg regner med at det var fuktig der. Nematoder lever først og fremst i fuktige miljøer tror jeg. I naturen er de viktige nedbrytere. Men prøv "Spør en biolog". Der kan du risikere å få et fornuftig og presist svar. Jeg er litt nysgjerrig jeg og, så det hadde vært artig å få svar på dette. Og oppgi sted/biotoptype og tid på året (men dette var vel nå så vidt jeg forsto). Dette kan være viktig for å kunne si noe om hva det er. 😉

Jeg tipper det er en nematode (også kalt rundorm) av noen art (det finnes tusenvis av forskjellige), men jeg tror kanskje det er lettere å få svar ved å spørre på "Spør en biolog" under "Spør om insekter og edderkopper" eller "Spør om dyr": https://www.sporenbiolog.no/

Eli Høydalsnes har gitt ut ei bok med en samling med 55 fotografier av Kåre Kivijärvi med kommentarer. Nå brukte ikke han mobilkamera siden dette var 60-tallet (tror han brukte et klassisk Leica-kamera, noe HCB også brukte, sistnevnte brukte visstnok bare et 50 mm objektiv), men det var ikke poenget. Kåre Kivijärvis fotografier er utrolig uttrykksfulle og jeg ser ingen fotografier tatt av ham der kameraet eller kamerautstyret har hatt en vesentlig rolle i bildene (annet enn at han måtte ha et kamera da selvsagt og et objektiv som gav ham det perspektivet han ville ha, for å få tatt bildet). Det er først og fremst hans arbeide med bildene i mørkerommet som har gjort bildene til det de er. Et "knipsebilde" blir like intetsigende enten det er tatt med et mobilkamera eller et systemkamera. Det blir heller ikke særlig interessante bilder om man setter på en gigatele og fotograferer pupillen på ei ørn så lynskarp at man skjærer seg på bildet, en type bilder man ofte ser skrytt opp i skyene. I en fuglebok, eller en avhandling om ørnens anatomi vil bildet være bra, men som et bilde å fordype seg i gir det ingen mening, ikke for meg i hvert fall. Aldri før har kamperaparken vært så teknologisk bra som den er i dag. Og aldri før har det blitt tatt så mange intetsigende bilder. Det er ikke kameraet som gjør en "god på foto". Det er mennesket bak kameraet.

Hvis du med "lærte" mener hvilket type utstyr jeg hadde de første årene (her snakker vi fra 70-talet og utover), så var nok mobilkameraet mitt mye mer avansert enn det. Det var helmanuelle kamera der man selv måtte bestemme blender, lukker og fokus, uten noe annet hjelpemiddel enn magefølelse, tidligere erfaring og skjønn (og ASA som vi brukte den gangen i stedet for ISO ble bestemt når vi kjøpte filmen i butikken). Film og fremkalling var dessuten dyrt, så du kunne ikke kjøre på med utallige eksponeringer for så å plukke ut et som ble nogenlunde. Bildet måtte helst sitte med en gang, så man måtte tenke før man trykket. Autofokus var overhode ikke vanlig (jeg har aldri hatt det før jeg fikk mitt første digitalkamera rundt 2005 eller noe) og programmer var noe stort tull, noe jeg fremdeles mener fordi det hindrer læring. Det legger seg som et ullent lag mellom fotografen og kombinasjonen av blender og eksponeringstid (og ISO på dagens kameraer), noe som blant annet gjør at mange får skrå blikk og hyperventilerer når man begynner å snakke om å bruke kameraet i manuell (noe jeg veldig ofte gjør, jeg bruker dog lysmåling, helst spotmåling hvis tilgjengelig, men det finnes ikke på mobilen min). Vi er nok veldig uenige vi to. Jeg mener det er vrøvel at du ikke kan lære "å bli god på foto" med et mobilkamera. Det å trp at det er utstyret som tar bildet er også tull. Det er fotografen. Det finnes selvsagt situasjoner der et mobilkamera kommer til kort rett og slett fordi det ikke har de kapabilitetene som skal til for å ta det bildet man ønsker å ta, men dette er ikke bilder man trenger å ta for "å bli god på foto". Bla på Internett etter ikoniske fotografier tatt for en del år siden og spør deg om disse kunne bli tatt med dagens mobilkameraer. Du kan jo begynne med HCB for eksempel, om du liker den typen bilder. Ikke mye der som stiller krav ut over det et mobilkamera klarer (men noen er det nok som ville blitt problematiske). men HCB var kanskje ikke "god på foto"? Og Robert Capa var kanskje heller ikke "god på foto"?

Du kan forsøke med ei sprøyte a la en av disse og åpne tanklokket på brenneren, suge opp litt og deretter dosere fint i brennerskåla: https://www.felleskjopet.no/husdyr/sau-og-geit/lam/rekvisita/foringssproeyte-for-lam-msonde-50288749/?gclid=Cj0KCQjw-4SLBhCVARIsACrhWLWcYiI5AkwXSuhUV5shY5RIKB5W7azVD326lWRf0iU1w_7Xx5FKYq4aAuCoEALw_wcB&gclsrc=aw.ds https://www.maxmaling.no/produkt/limsproyte-engangssproyte-m-nal-50-ml/?gclid=Cj0KCQjw-4SLBhCVARIsACrhWLWurzdhpd7nViNg6ikP849QrhSAtAs-PtgJTJV5PsvQq-h7UDAvZQ0aAhY1EALw_wcB https://www.apotek1.no/produkter/sproyte-plastipak-50ml-luer-eksentrisk-60stk-839465p?gclid=Cj0KCQjw-4SLBhCVARIsACrhWLU0ff74GvijUTmiUeABD1bNDHSp11GcYmf7GK_L4-uUbSutjNXKmyoaAlRdEALw_wcB

Denne er et godt alternativ og tilfredsstiller kravene dine: https://www.partyking.no/oppblasbar-hammer-16158.html

Dette er jeg faktisk helt uenig i. Etter at jeg la systemkameraet på hylla har jeg blitt mye mer fokusert på innhold i bildene enn på utstyret og teknikker. Det er veldig inspirerende. Etter min mening er man litt (helt) på villspor når man snakker mer (veldig ofte bare) om utstyret enn om innholdet i bildene. Men de e nu bare mæ.

Jeg har i grunnen alltid klart meg med den presenningen jeg rasket med meg for anledningen uten så mye omtanke for annet enn at den var stor nok til det jeg hadde tenkt å bruke den til. Jeg kan ikke si at jeg har opplevd at presenninger ryker eller at regnet trenger igjennom (med unntak av sømmen i en som jeg i min uvitenhet ikke hadde forseglet), og er det ikke festepunkt akkurat der jeg trenger det er det veldig enkelt å lage det med en liten stein, kongle eller lignende (trykk den inn i presenningen fra innsiden og sur snora rundt på utsiden). Jeg har brukt alt i fra plastpresenninger fra biltema via originale jervenduken som er 1,43 m X 2,86 m og største DD-tarp til spesialdesignede presenninger for hengekøyene mine. De som er kvadratiske/rektangulære synes jeg er de greieste da man ikke trenger å tenke så mye når man binder de opp. Har du litt mere spesielle krav som at du skal kunne bruke den i storm eller sette den opp uten trær og busker å binde den opp i må du selvsagt ta hensyn til dette også, men da snakker vi normalt om fjellturer (eventuelt havstrand) hvor jeg personlig stort sett bruker telt eller hytter hvis jeg må regne med uvær. Eller det kan være at du har tenkt å bruke den til noe helt spesielt som stiller spesifikke krav. Denne her er den siste jeg kjøpte og den har jeg funnet helt grei og stor nok til det meste av mitt bruk og er du medlem i DNT er prisen også akkurat innafor: https://www.dntbutikken.no/den-norske-turistforening/901547/tarp-tarp-grey Men hvis du ikke har brukt presenninger i særlig grad før ville jeg kanskje bare kjøpt en billig plastpresenning på biltema for å se hva som fungerer størrelsesmessig. Kjøp for eksempel den på 3,8 m X 5 m, eventuelt enda større og brett den når du trenger mindre. De har også presenningsklyper som kan festes hvor som hels på presenningen (i kanten, eller en brett innpå presenningen), men det går greit uten også som allerede nevnt. Mitt råd er å la det gå litt sport i å være kreativ og løse oppgaven der og da i stedet for å skule for mye til hva produsenter og presenningsguruer mener du skal gjøre. Du skal jo tross alt bare ha et tak over deg når du er ute og akkurat det bør ikke ha noe stort fokus på turen. En halvtime får være maks og så får man gå over til å være på tur. Spenn den bare opp og sov godt. Og vær på tur! Det mener nå jeg.

Mora-kniver har jeg brukt i mange år, men dattera-kniver var ukjent for meg...(jada, like tørr humor som knekkebrød) 😁

Jeg kan abonnere på "Vi over 60" (men har foreløpig valgt å stå over siden jeg neppe får tid til å lese det og dessuten alt for mye helseprat, til å bli deprimert av)

Jeg må innrømme at jeg også har blitt hekta på flytende smør. Utrolig praktisk når man skal steke noe eller ha litt i sausen.

Jeg tror mest på at det ender med smeltet smør som trekker inn i buksestoffet, så jeg kaller det impregnering. Da slipper jeg vel unna uærlig spill?