Skogens Stønn

Og så kan man jo teste den da. Selv om man ikke vet om den absolutte nøyaktigheten er riktig vil man få en indikasjon på om den fremdeles virker. Tester man likt hver gang finner man vel fort ut om man plutselig får helt andre verdier en man har pleid å få under testen.

Joda, men det kan være forskjell på om det er satt spenning på sensoren eller om den er koblet fra. Det er litt rart at det ikke er datomerking på varsleren hvis det gjelder uavhengig av om den er aktiv eller ikke. Alle CO-alarmer skal (etter 2015) ha en innebygget varsel for at livstiden er nådd, så det vil vel uansett vise seg om 7 år om du har rett eller ikke. Slik jeg har forstått det er det elektrokjemiske sensorer i disse. Det eneste som kan brukes opp er vel elektrolytten som så vidt jeg har forstått det er svovelsyre. Så hvis elektrolytten er stabil når spenningen ikke er tilkoblet skjønner jeg ikke helt hva som skal skje for st den skal brukes opp. Kanskje den fordamper? Jeg vet ikke.

Hmmm...i brukemanualen står det "Replace unit after 7 years of operation". Er du sikker på at det er slik du sier?

Jeg har den Fire Angel-alarmen som heter CO-9D på siden @sofasliter lenker til. Den er liten og lett og viser også hvor mye CO det er i lufta (viser 0 ppm inntil verdien blir 10 ppm). Batteriet varer i 7 års kontinuerlig drift. Man kan slå den av ved å sette inn ei sperre som følger med. Da bruker den ikke strøm.

Dette er ikke for å kritisere på noen måte, men regner du på dette hadde egentlig dette "bare" kostet deg 4000 kr hvis du hadde tatt det på egenforsikring. Da regner jeg på følgende måte: Du har betalt 300 kr pr måned i ett år + 2300 kr i egenandel. Det blir til sammen 5900 kr som altså er det du har betalt for denne skaden (til nå). Ved egenforsikring ville du betalt litt over 10000. Forskjellener altså litt over 4000 som ville vært din reelle kostnad ved å velge egenforsikring (de første 5900 måtte du jo betalt uansett). Hadde dette skjedd etter 2 år i stedet for ett år ville kostnaden blitt omtrent lik (litt over 500 kr ekstra for egenforsikring). Hadde det skjedd etter 3 år ville du sittet igjen med ca. 3000 kr i lomma med egenforsikring og hadde det skjedd etter 10 år ville du sittet igjen med rundt 28000 kr etter at du hadde betalt dyrlegen. Enhver får regne på det og dømme om hva gjennomsnittlige tid mellom skader er. Det eneste som er sikkert er at for gjennomsnittet vil det aldri lønne seg å ta forsikring i forhold til egenforsikring. Forsikring er imidlertid lønnsomt hvis 1) skaden skjer etter kort tid eller 2) hvis skaden er ekstremt dyr. Og har man tenkt å ha hund i mange år (altså at man anskaffer en ny etterhvert) bør man også regne over enda flere år enn 10 år. Det hadde jo vært interessant å se hva gjennomsnittlig utgifter til dyrlege er pr år (sett over mange år og mange hunder). Det må i hvert fall være vesentlig mindre enn 300*12+2*2300=8200 som er maks av hva du betaler pr år i forsikring og egenandeler med den forsikringen du har. Alternativt selger forsikringsselskapet en forsikring de taper penger på, og det gjør de nok ikke. Tvert i mot skal de tjene en god slump på forsikringen (i gjennomsnitt over mange hunder).

En liten rettelse på mitt eget innlegg: På tre av bildene (det første og de to siste) synes faktisk lampa bak mobilen som en svart klump. Den skal jo lyse den samme veien som mobilkameraet peker, så derfor er den montert på baksiden.

Det er jo forskjellige varianter av "fjøslykt", men hvis de er beregnet for utebruk knuser de nok ikke så lett som man kanskje skulle tro. Hvis det er ei vekelampe, for eksempel de nokså vanlige Feuerhand-lyktene, så kan det være et problem at de vil lekke hvis de ligger ned. De bør derfor transporteres helt tom. Det er ikke alltid like enkelt å tømme ei sånn lykt helt. Kan man transportere den i stående stilling og tanken ikke er helt full går det vel greit vil jeg tro. jeg har fire sånne, men bruker dem kun ute i hagen. Selv har jeg gått over til led-lampe og har ei der fargen på lyset kan varieres. Det er egentlig ei lita lampe (stor som ei fyrstikkeske omtrent) til et lite kombinert stativ/selfiestang for mobiltelefon. Den har innebygget ladbart batteri. Jeg liker at den kan gi alt i fra hvitt ganske kraftig lys til varmt gult lys som også er godt nok til å lese i. Jeg har denne, men på bildene vises ikke den lampa jeg nevner som følger med løs (kan festes på toppen av stativet). På bildet vises kun ei lita lampe som sitter fast i stativet og som kun gir hvitt lys i tre styrker. Den avtagbare lampa kan brukes løs, men jeg har som regel med meg dette mobilstativet, så da passer det fint at jeg har en fot å sette lampa på. Ikke svar på spørsmålet ditt, men kanskje et tips?

På ei ukes hyttetur i Rømskog med friskt morgenbad hver morgen for å våkne skikkelig opp til kaffen. Vannet holder faktisk fremdeles 6 grader. Lufttemperaturen om morgenen var rundt 0 +/- en grad eller to. Det var den aller største gjedda noen noensinne hade sett. Den var størr' enn den som hogg istøkker båten til Per Gjerpesett. Den var sju meter lang hadde stygt temperament, Og en maga som aldri ble mett. Men det var nok bare meg. Det er lørdag for ei uke siden (6. nov.) og klokka er halv ti på formiddagen. Vaske nattesøvnen ut av øya. Morgenstemningen når jeg sto opp litt over syv i dag morges (fredag 12. nov). Et par kuldegrader i lufta og 6 varmegrader i vannet. Stemninga rett før jeg hoppet i vannet i dag ca. kl kvart på åtte. Soloppgangen er litt over åtte, men den blir ti på ni før den kryper over åsen (jeg var aleine fra mandag til fredag siden samboeren min dro hjem på søndag, så ingen bilder av selve morgenbadet da).

Så vidt jeg kan finne ut er det glødenett på BL300 (F1 er med glasskjerm, F2 med stålskjerm med huller). Jeg har ei Coleman-lampe på omtrent samme størrelse som den du viser, men en annen modell som går på bensin. Min må pumpes veldig ofte for å holde trykket. Om det gjelder for den Coleman-lampa du lenker som går på parafin aner jeg ikke. Jeg er usikker på om de lager den lenger, men man får vel tak i den på e-bay tenker jeg, kanskje finn også.

Har ikke sett noe tilsvarende for bensin, men dette lyser vel tilsvarende ei lita oljelampe eller et stearinlys. Man trenger ikke trykklampe for å få til så lite lys. Vanskelig å bedømme lysstyrke fra bildene/videoen, men ei standard oljelykt med veke som Feuerhand-lyktene vil vel gi minst like mye, antakelig en god del mer lys enn denne.

Du glemte den viktigste kilden til inspirasjon: Dra på vinterovernatting selv! 😉

Ja, etter at de er brent inn er de veldig skjøre. Men jeg skal ikke overdrive dette. Det er fult mulig å ta med ei slik lykt på tur. Jeg har gjort det flere ganger, og det er jo nesten like mye kos som et bål (men bare nesten). Man må bare tenke på at den er der slik at man ikke slenger sekken av ryggen og i bakken og lignende. Av og til vil glødenettet ryke, men det er som sagt veldig enkelt å sette på et nytt hvis man ikke er altfor valen på fingrene (men man må ha tatt med ett i reserve, eller to). Det dreier seg om å knyte fast nettet til brennerhodet med ei lita, tynn snor som henger på nettet. Og så er det slik at jo mindre nettet er, jo mer skal til for å riste det i stykker (små nett lyser dog mindre, men antakelig bra i forhold til mye annet "campinglys"). Og nett som bindes fast i hver ende framfor bare ene enden tåler også mer støt. Når jeg sier støt mener jeg støt på lykta. Støt direkte på nettet, selv en liten dytt med fingeren vil få nettet til å oppløse seg uavhengig av størrelse og om det er bundet fast i en eller begge ender (etter at det er brent inn altså).

Å gå for egenforsikring først og så kjøpe forsikring etter at noe har skjedd er vel det dyreste som et mulig å få til. Men to dacs-hvalper for 30.000 tipper jeg ikke er spesielt dyrt (men dette har jeg ikke greie på). Han kan vel selge dem og få igjen pengene? I så fall har han fått hele dyrlegeregningen gratis.

Jeg har ikke sett noe slikt. En ting du bør vurdere før du eventuelt velger en trykklampe (også for gass) på tur er at de har et glødenett som blir veldig skjørt, omtrent like skjørt som aske av papir straks det er tatt i bruk. Det er ikke uvanlig at dette ryker under transport eller håndtering. Det kan selvsagt veldig enkelt byttes, men kan bli litt krøkkete om det er så kaldt at man mister førligheten i fingrene, og de koster en del. Lamper der glødenettet knytes fast i begge ender tåler håndtering bedre. Petromax har noen lamper (for eksempel HK500 som jeg har) der du kan åpne toppen og sette ned i en slags kjelestøtte og sette en kjele oppå. Jeg har ikke prøvd dette da det er lite aktuelt å dra med seg den svære lampa på tur. Den lyser imidlertid veldig bra. I bakhagen hos oss blir det veldig mørkt om vinteren., og vi har pleid å henge den opp der ute på solsnu-natta (21. desember). Da er det omtrent dagslys der ute i hagen midt på natta, spesielt hvis det er snø. Petromaxen bråker imidlertid ganske mye, og den avgir veldig mye varme, så det er ikke noe jeg ville ha tatt inn i et telt, ei heller inn i ei hytte annet enn for kort tid. Men på en leirplass ute vil den lyse veldig opp.

Ikke akkurat i dag, men mandag og tirsdag på Follsjå (fiske)

🤔hmmm...Da ville nok min første tanke være at det blir sagt med en viss ironi...men jeg kan ta feil. Ironi er en vanskelig kunst, særlig i skriftlig form. Dessuten er det visst stadig fler og fler i de oppvoksende generasjoner som ikke skjønner ironi i det hele tatt (har jeg hørt, men jeg kan ta feil her også).

Med meg ville du nok fått adskillig mer problemer om du snakket dritt om samboeren min enn om du snakket dritt om hunden (nå har ikke vi hund da, men vi har katt, og den er vi veldig glad i, men jeg er nok enda gladere i samboeren min). Joda, jeg ser smilyen din, men hva var det Piet Hein sa: "Den som kun tar spøk for spøk, og alvor kun alvorlig, han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig."

Ja, helt klart at dette er et personlig valg man må ta og som man bør ha tenkt igjennom på forhånd. Men at man skulle være uansvarlig fordi man ikke mener det er riktig å betale 50-100.000 for å få en hund frisk er jeg ikke enig i. Tvert i mot ville jeg nok ha etiske betenkeligheter med å pøse ut så mye penger for at en hund skulle få leve noen år til, enten det er meg selv eller et forsikringsselskap som betaler (men jeg ser også lett at man kan godta å betale så mye fordi man har blitt glad i hunden sin). Det at man gjennom å anskaffe seg et dyr har tatt på seg forpliktelser ovenfor dette betyr ikke at man er forpliktet til å la det leve videre om det skulle komme ut for en ulykke eller bli sykt. Hvor grensen går i kroner og øre er ikke et etisk problem, men et økonomisk problem og dermed noe den enkelte må avgjøre for seg selv. Jeg ser ingen vesensforskjell på 10.000 og 1.000.000 i så måte. Også en hamster er et dyr, og jeg tviler på at noen ville kalle meg uansvarlig om jeg ikke forsikrer den for 100.000 (så små dyr krever spesialkirurger, noe det er svært få av, så det blir veldig dyrt). Personlig ville jeg nok satt denne grensa langt under 100.000 for en hund, under 50.000 også, også under 30.000 (men mulig jeg ville angre om noe skulle skje, men det er fremdeles ikke et etisk problem og handler fremdeles ikke om uansvarlighet, men heller om sorg). Jeg ser jo også at en eier med en premiert rasehund eller ettertraktet avlsdyr nok vil sette denne grensen mye høyere enn en som overtar en bastard fra FOD.

Egenforsikring vil med veldig stor sannsynlighet lønne seg i lengden (over flere hundeliv, men kanskje ikke over en enkelt hunds liv), ellers ville ikke forsikringsselskapene vært villige til å selge forsikringer. Jeg ville gjort akkurat som deg hvis jeg visste at jeg hadde råd til å betale det som skulle til selv om "hundekontoen" ikke hadde fått tid til å bygge seg opp (og deretter ville jeg fremdeles fortsette med innskuddene på "hundekontoen" for å dekke opp for "tapet"). Den eneste mulige ulempen jeg kan se er om man skulle vegre seg for å gi hunden adekvat behandling (eventuelt avlive den) fordi man selv skal stå for utgiftene. Det er kanskje lettere for noen å gå til dyrlegen hvis man allerede har betalt for behandlingen (og vel så det) til forsikringsselskapet. På den annen side kan det også tenkes at man påfører dyret behandling man burde avstått fra. Hele poenget med forsikring er jo at økonomien ikke skal kollapse om man er blant de få veldig uheldige. Det er frykten for at man skal bli en av disse forsikringsselskapene lever av. De får hvert år veldig mye mer penger inn enn de betaler ut (eller slutter å selge forsikringen, eventuelt går konkurs).

Godt poeng! Men har du salgbart materiale gir du alt dette bort gratis og sitter kun igjen med stoltheten. Når det gjelder Jens i Villmarka risikerer han å ramme seg selv økonomisk siden han tar betalt for at du skal få jevnlige oppdateringer. Da er det jo kanskje like greit å vente til alt blir vist på Naturkanal1 i stedet, så slipper man utgiftene. Og de som har vært med å sponse dette ved å følge ham via patreon med månedlige beløp føler seg kanskje litt snytt siden de jo har bidratt økonomisk til prosjektet, men sitter igjen med veldig lite, annet enn kanskje å få se klippene litt før... Egentlig er det vel Naturkanal1 som bude ha sponset ham økonomisk i stedet siden de der de som kommer til å tjene penger på dette.

Ja, hva er fordelen med dette framfor youtube og vimeo? Og lager man noe som er salgbart er vel ikke akkurat dette den smarteste veien å sende materialet. Og nei, det at noen mot bedre vitende sier at de har eierrettighetene betyr ikke at de som publiserer/videreselger har en slags blankofullmakt til å publisere det og dermed er fritatt for å måtte betale for å bruke materialet. Det beste de kan håpe på er regresskrav mot den som urettmessig sendte inn materialet. Den som har den egentlige retten til materialet må forholde seg til den som publiserte/solgte det og vil rette kravet mot disse. For meg ser dette amatøraktig ut.

Tenk over at det kan få konsekvenser for tillatelse til å ha andre våpen hvis man bryter våpenloven som pepperspray omfattes av. Jeg har vel dyrket natur og friluftsliv i en mannsalder uten å ha bekymret meg for rovdyr. Jeg vet ikke hva det er med folk i dag, men det virker som de har blitt mer og mer redde for å være ute i naturen. Personlig betrakter jeg den største risikoen med å dra på tur å være bilturen til og fra. Der er det mange som drepes og skades hvert eneste år. Bjørn, ulv, gaupe, jerv, røyskatt, rev, oter, noter, torsk, dorsk, skrubb, sei og blei har svært liten risiko, og den som er der er stort sett bjørn i forbindelse med jegere med hund der hunden har tirret bjørnen, blir skremt og løper tilbake og gjemmer seg bak eieren når bjørnen vil straffe den. Er du så heldig at du får se en bjønn, så bli stående og nyt synet. Det er kanskje den ene gangen i livet du får se den. Jeg har aldri sett noen av de store rovdyrene her i Norge (har bare sett spor), men ulv, jerv og bjørn har jeg sett i det store utlandet, noe jeg altså gjerne skulle ha sett i Norge også (på tur, altså uten å måtte reise rundt for å lete dem opp).

Utrolig. Det er altså dumt at det ikke er kommet forslag om noe mer eksotisk enn det det ligner og som pleier å opptre sånn? Det er jo kommet 3 forslag som innebærer mange arter som opptrer på nettopp den måten og som er vanlig på sånne plasser. Hvorfor forvente det spektakulære og usannsynlige? De bildene er så dårlige at nærmere bestemmelse er helt umulig. Det blir rent gjettverk.

Det er jo samme lenken som @zimwalker gav lenger opp, men en bra og interessant artikkel tåler jo å leses flere ganger 😄

Hvis det var barnemark og innvollsorm du snakker om, så er jeg nok rimelig sikker på det ja. Det sier seg nesten selv at de ikke kan leve særlig lenge utenfor tarmen siden det er der de får tak i maten sin. Eggene derimot kan leve ganske lenge utenfor tarmen. De har ingen/svært liten metabolisme og klarer seg derfor selv. Det er derfor de bruker egg for å vandre over til ny vert. Hva som skjer om du tar en levende barnemark eller innvollsorm og svelger er jeg usikker på. Jeg tipper at den vil dø i kontakt med den sterke magesyra vi har, men mulig den kan komme seg videre. Så må den finne en å parre seg med da... Mange parasitter er i tillegg en mer komplisert livssyklus som involverer flere enn en vertsorganisme, for eksempel malaria som vandrer fram og tilbake mellom mygg og mennesker der de lever forskjellige stadier av livssyklusen sind i de to vertene. Barnemark (barneorm) kan du lese om i den lettfattelige artikkelen her: https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/barn-og-unge/gode-rad-nar-barnet-ditt-har-smamark Flere marksykdommer her: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/marksykdommer---veileder-for-helsep/ Det er en god grunn til at disse organismene har flere stadier. Det ville være rimelig lite optimalt for spredning om for eksempel en barnemark eller bendelorm skulle krype ut av rompa på en person og opp i rompa på en annen person for å finne seg en ny vert. Som egg kan de satse på å bli spist, spesielt fordi et egg kan overleve lenge utenfor vertsorganismen og tåle både høyere og lavere temperaturer. Vel, vel. Det var kanskje nok sjitprat for denne gangen 😄