Skogens Stønn

Nei, selvsagt ikke. I den grad det tallet brukes så er det for å vurdere bestandstørrelsen eller utviklingen av denne. Rødliste har 5 kriterier som artene skal vurderes mot. Når noe havner i kategorien nær truet (som haren) vil det si at ett eller flere av disse kriteriene er nær ved å oppfylles. Hvis et eller flere av kriteriene ér oppfylt vil arten havne i en av kategoriene sårbar, sterkt truet eller kritisk truet.

(alt dette er ikke bare kommentar til innlegget ditt @Tessatroll, men ett eller annet sted måtte jeg jo henge kommentaren fast 😊) Man kan se på utviklinga av utbytte pr harejeger, så unngår man at antall harejegere har noe å si. Tar man også med pr jaktdøgn vil man også fjerne usikkerheten om de jakter sjeldnere eller oftere over tid. Men når antall skutte harer har falt fra 125000 i 1990 til 15500 vinteren 2013-14, så er det vel sannsynlig at det har vært en nedgang i antall harer også. Eller har antall harejegere sunket med 90% fra 1990 til 2014? Når man anslår bestandsvariasjon for rødlista ser man slik jeg forstår det etter trenden over tid der man ser bort i fra naturlig variasjon (forsøker i alle fall). Det er som med klima og vær: det er langtidstrender man er på jakt etter, ikke variasjon fra år til år eller fra rødlistevurdering til rødlistevurering. En av de tingene jeg har lest at man er usikker på er om haren raskt nok klarer å endre når den skifter mellom sommer og vinterpels (over generasjoner, ikke den enkelte haren) etter hvert som klimaet endrer seg (kortere snøsesong). Fra samme sted som lenken over (WWF): ;-)

Du bør kanskje bytte den ut med ei rype om du skal ha den med i teltet på vinteren?

Jeg tror heller det er røykpartiklene som absorberer alfapartiklene fra den radioaktive kilden slik at de ikke får ionisert luftmolekylene. De ioniserende reagerer på vanndamp jo. Det har jeg selv erfart. En god grunn til å bruke optiske varslere er at de tåler mer vanndamp, stekeos og sånne ting som ofte pleide å utløse ioniske røykvarslere før. Hjemme og på hytta har jeg en optisk varsler som lett blir nådd av røykos fra steking. Disse reagerer sjelden og bare når vi brenner maten skikkelig i panna (synlig røyk oppunder taket i hele kjøkkenet og stua). Men samma det. Dette er jo helt på siden av hva trådstarter ba om, og det er også helt på siden av hva dette forumet er til for, så jeg avslutter i hvert fall her. Men takk for informasjonen. Jeg ville hengt den i ei snor fra taket i innerteltet omtrent i området der hodet er, eventuelt stillet den oppå en rygsekk eller annet som ligger i teltet, litt opp fra gulvet der det er kaldest luft som CO-en muligens ikke kommer ned til siden den er varm og stiger opp. COen vil diffundere til hele teltet over tid da, men her gjelder det å få early warning siden teltet er et lite rom og CO derfor kan akkumuleres raskt. Den skal måle den lufta du puster i, så sitter du i innerteltet må måleren være i innerteltet. Den kan sikkert henge rundt halsen, men da ville jeg ikke hatt den i en pose siden det kanskje vil fordrøye tida det tar for CO-en å nå inn. Det er jo det som gjør at vi holder oss varme med klær på kroppen, altså at lufta ikke sirkulerer like lett inn til kroppen med klær på som uten klær.

Dette er ikke slik jeg har forstått det. De ionierer luftas gassmolekyler ved hjelp av en radioaktiv kilde. Lufta vil dermed lede litt strøm. En del av disse ionene vil binde seg til røykpartikler hvis de er til stede og dermed gjøre at det går mindre strøm. Dette gjøres i to kamre samtidig, et lukket der røyken ikke slipper inn og et der røyken slipper inn. Måler man for mye forskjell i strøm i de to kamrene i forhold til hverandre trigges alarmen. Det er altså røykpartikler som gjør at alarmen går fordi de "stjeler" de ionene som røykvarsleren genererer.

Du snakket om røykdetektorer. Det der er en multisensor brannalarm (som i tillegg er for profesjonell bruk og sikkert koster mer enn jeg kommer til å bruke på røykvarslere hele mitt liv). CO detekterer ikke røyk. Den detekterer CO som er en gass. Røykdetektorer er i praksis partikkeldetektorer (røykpartikler). Optiske varslere er best på ulmebranner (som kanskje tar flest liv om natta her i Norge og vel av den grunn er den beste hvis man kun har en type), men når det tar fyr i hvitevarer er det sjelden i form av ulmebrann og masse røyk. Der tipper jeg en ionisk varsler virker best (på kjøkkenet hvar vi en varmesensor). Det eneste branntilløpet jeg har hatt var i en tørketrommel der flammene var ganske velutviklet etter bare et minutt. En kondensator eksploderte og satte plastikken i trommelen i full fyr. Ingen røyk å observere, men når jeg gløttet inn i maskinen i en sprekk ved døra så jeg høye flammer. Hadde dette skjedd uten at vi hadde vært til stede hadde nok huset med stor sannsynlighet stått i full fyr etter kort tid. Det er varslet en forventet økning i denne typen branner nå når nettleia for strøm gjør at mange vil begynne å bruke vanskemaskiner, tørketromler, el-sykkelladere og lignende om natta for å få ned nettleia. Det er ikke sikkert optiske røykvarslere er det lureste om man gjør det. Jeg vet ikke... Det nederste dokumentet får puslebrikkene til å falle på plass: Det betyr altså at hensikten med deaktiveringsklipsen ("shorting clip") er å forlenge sensorens levetid ved å hindre den i å produsere strøm og dermed forbruke elektrolytten. Men som det står nederst som du påpeker: Det er altså et filter på sensoren som også kan mettes med molekyler/atomer av andre gasser over tid. Så rådet må være å sette i kortslutningsklipsen og legge den kaldt (kaldest mulig, men antakelig ikke kaldere enn spesifikasjonen sier), på et sted der det ikke finnes CO eller gasser som påvirker filteret (hva nå dette er for gasser). Kjøleskapet er sikkert greit, eller fryseren? Da kom det noe nyttig ut av denne tråden for meg også. Det er forresten også viktig å huske at CO-detektoren under normal bruk vil slutte å virke hvis det blir for kaldt. Dette er vel kanskje ikke det store problemet siden produksjon av CO stort sett er forbundet med produksjon av varme. Takk for infoen! Uansett: Dette ble nok "too much information" for @mathiasje. Min anbefaling er altså FireAngel CO-9D. Den er liten og veier ikke mange grammene. Batteriet er innebygget, og man trenger egentlig ikke tenke på noe annet enn å plassere den i passende avstand fra CO-kilden (ikke rett over) og omtrent i den høyden du puster. Hovedpoenget er at den skal måle i den lufta du puster i.

Min viser både signalstyrke (omtrent som på mobilen) og feilrate. Begge disse er indikatorer som kan brukes i stedet for "skurringen" på FM. Jeg har en Sangean Traveller 760. Jeg bruker den på hytta til både dab og FM (synes svenskene har jevnt over bedre radioprogrammer en Norge), men det er sikkert ikke sammenlignbart med Finnmarksvidda. Den har altså de to tingene jeg nevner over.

En annen ting jeg kom til å tenke på er at det ikke er sikkert at det er strømmen som kobles fra. Det kan være drivstoffet til brenselcellen eller tilgangen på co og oksygen fra lufta. Jeg har ofte lurt på hvorfor det er to små metallpinner som skulle stikkes inn i to hull for å slå den av og ikke en bryter... (skjermen slås jo også av, så derfor tenkte jeg at batteriet ble koblet fra). Det som er den store selvmotsigelsen her er at de skulle ha gjort det mulig å slå den av når det ikke er noen vits i å slå den av hvis den varer akkurat like lenge/kort uansett hva du gjør. Så hva er vitsen??? 😃

Så lenge det tillates å produsere strøm ja. Jeg påstår ikke at sensoren ikke vil degradert over tid, men jeg tror det kan være stor forskjell på den tiden det tar om du har spenning på den og du ikke har spenning på den. En brenselcelle som genererer strøm vil jo bruke opp brenstoffet raskere jo mer strøm du drar ut av den, og null hvis du ikke drar noe strøm ut av den, så hvis analogien med brenselcelle er riktig høres det jo ut som en bekreftelse på min antakelse. Hvor skal det bli av strømmen som genereres hvis den ikke har noen vei å gå? Som i batterier kan du kanskje i en CO-detektor ha en form for lekkasjestrøm, men de er jo mye mindre enn når du kobler last på batteriet. Eventuelt kan det være en eller annen parasittisk reaksjon som ødelegger emektrolytten, men det virker rart om det er denne som bestemmer levetiden, for da er denne reaksjonen større enn den som gjør at sensoren virker som CO-detektor. Jeg har ellers ikke hørt om en brann-/røykvarsler som benytter co-detektor. De bruker normalt enten er ionedetektor som i så fall benytter en radioisotop i detektoren som altså er en radioaktiv kilde, eller de bruker en optiske detektor. Begge har sine fordeler i forhold til den andre. Du får begge typer i dag selv om nok de optiske nok et mer vanlige etter hvert, men sensorene på disse er ikke på samme måte utsatt for degradering over tid slik som de radioaktive er (de har ingen kilde som brukes opp). Det optimale er egentlig å ha begge deler hvis man skal tenke sikkerhet. Eventuelt en som har begge typer i en og samme varsler (de er dyrere enn de andre). Men hva har røykvarslere med elektrokjemiske sensorer å gjøre? Jadda jadda, nu går æ å lægge mæ og håpe at hverken co-alarmen eller røykvarslerne vække mæ opp. Æ bi næmmelig umulig å ha med å gjøre hvis æ ikke får nyte mårrakaffen i fred og ro.

Nei, det finnes sensorer som ikke trenger spenning, men de er gammeldagse og de som er i bruk i dagens CO-alarmer er elektrokjemiske. De genererer strøm avhengig av tilstedeværelsen av CO. Det er vanskelig å se for seg at de skal kunne generere strøm hvis kretsen er åpen. Røykdetektorer virker på en helt annen måte. De har en liten radioaktiv kilde som brukes opp over tid. Jeg er fremdeles ikke sikker på at du har rett. Batterilevetiden vil mangedobles hvis man kobler batteriet fra elektronikken som man kan på den alarmen jeg har. Det virker i det hele tatt urimelig at de har lagt opp til dette hvis det ikke har noen som helst hensikt gjøre det fordi sensoren slutter å virke etter ~7 år. De har til og med opplyst i bruksanvisningen om hvordan man gjør det og laget et eget sted i bruksanvisningen hvor man kan lime inn pinnen som skal brukes til dette så man ikke mister den. På pinnen står det også at man skal ta vare på den så man ikke kaster den i søpla når alarmen er aktivert. Hva er vitsen hvis den kun sparer batteriet som uansett lever like lenge som sensoren? Mye inkonsistent informasjon her nå. Uansett: Sensoren kan testes (det står beskrivelse i bruksanvisningen hvordan) og i tillegg skal alarmer produsert etter et visst år (har sett både 2015 og 2009) selv si i fra når levetiden er ute. Så jeg får vente i 6 år (7 år som specen sier - ett år) og se hva som skjer. Den har ikke vært aktivert mange timene i løpet av dette året, og etter 7 år vil jeg tippe at den ikke til sammen har vært aktiv mer enn maks en måned eller to. Uansett: 7 år er lang tid enten det nå er på den ene eller den andre måten.

Og så kan man jo teste den da. Selv om man ikke vet om den absolutte nøyaktigheten er riktig vil man få en indikasjon på om den fremdeles virker. Tester man likt hver gang finner man vel fort ut om man plutselig får helt andre verdier en man har pleid å få under testen.

Joda, men det kan være forskjell på om det er satt spenning på sensoren eller om den er koblet fra. Det er litt rart at det ikke er datomerking på varsleren hvis det gjelder uavhengig av om den er aktiv eller ikke. Alle CO-alarmer skal (etter 2015) ha en innebygget varsel for at livstiden er nådd, så det vil vel uansett vise seg om 7 år om du har rett eller ikke. Slik jeg har forstått det er det elektrokjemiske sensorer i disse. Det eneste som kan brukes opp er vel elektrolytten som så vidt jeg har forstått det er svovelsyre. Så hvis elektrolytten er stabil når spenningen ikke er tilkoblet skjønner jeg ikke helt hva som skal skje for st den skal brukes opp. Kanskje den fordamper? Jeg vet ikke.

Hmmm...i brukemanualen står det "Replace unit after 7 years of operation". Er du sikker på at det er slik du sier?

Jeg har den Fire Angel-alarmen som heter CO-9D på siden @sofasliter lenker til. Den er liten og lett og viser også hvor mye CO det er i lufta (viser 0 ppm inntil verdien blir 10 ppm). Batteriet varer i 7 års kontinuerlig drift. Man kan slå den av ved å sette inn ei sperre som følger med. Da bruker den ikke strøm.

Dette er ikke for å kritisere på noen måte, men regner du på dette hadde egentlig dette "bare" kostet deg 4000 kr hvis du hadde tatt det på egenforsikring. Da regner jeg på følgende måte: Du har betalt 300 kr pr måned i ett år + 2300 kr i egenandel. Det blir til sammen 5900 kr som altså er det du har betalt for denne skaden (til nå). Ved egenforsikring ville du betalt litt over 10000. Forskjellener altså litt over 4000 som ville vært din reelle kostnad ved å velge egenforsikring (de første 5900 måtte du jo betalt uansett). Hadde dette skjedd etter 2 år i stedet for ett år ville kostnaden blitt omtrent lik (litt over 500 kr ekstra for egenforsikring). Hadde det skjedd etter 3 år ville du sittet igjen med ca. 3000 kr i lomma med egenforsikring og hadde det skjedd etter 10 år ville du sittet igjen med rundt 28000 kr etter at du hadde betalt dyrlegen. Enhver får regne på det og dømme om hva gjennomsnittlige tid mellom skader er. Det eneste som er sikkert er at for gjennomsnittet vil det aldri lønne seg å ta forsikring i forhold til egenforsikring. Forsikring er imidlertid lønnsomt hvis 1) skaden skjer etter kort tid eller 2) hvis skaden er ekstremt dyr. Og har man tenkt å ha hund i mange år (altså at man anskaffer en ny etterhvert) bør man også regne over enda flere år enn 10 år. Det hadde jo vært interessant å se hva gjennomsnittlig utgifter til dyrlege er pr år (sett over mange år og mange hunder). Det må i hvert fall være vesentlig mindre enn 300*12+2*2300=8200 som er maks av hva du betaler pr år i forsikring og egenandeler med den forsikringen du har. Alternativt selger forsikringsselskapet en forsikring de taper penger på, og det gjør de nok ikke. Tvert i mot skal de tjene en god slump på forsikringen (i gjennomsnitt over mange hunder).

En liten rettelse på mitt eget innlegg: På tre av bildene (det første og de to siste) synes faktisk lampa bak mobilen som en svart klump. Den skal jo lyse den samme veien som mobilkameraet peker, så derfor er den montert på baksiden.

Det er jo forskjellige varianter av "fjøslykt", men hvis de er beregnet for utebruk knuser de nok ikke så lett som man kanskje skulle tro. Hvis det er ei vekelampe, for eksempel de nokså vanlige Feuerhand-lyktene, så kan det være et problem at de vil lekke hvis de ligger ned. De bør derfor transporteres helt tom. Det er ikke alltid like enkelt å tømme ei sånn lykt helt. Kan man transportere den i stående stilling og tanken ikke er helt full går det vel greit vil jeg tro. jeg har fire sånne, men bruker dem kun ute i hagen. Selv har jeg gått over til led-lampe og har ei der fargen på lyset kan varieres. Det er egentlig ei lita lampe (stor som ei fyrstikkeske omtrent) til et lite kombinert stativ/selfiestang for mobiltelefon. Den har innebygget ladbart batteri. Jeg liker at den kan gi alt i fra hvitt ganske kraftig lys til varmt gult lys som også er godt nok til å lese i. Jeg har denne, men på bildene vises ikke den lampa jeg nevner som følger med løs (kan festes på toppen av stativet). På bildet vises kun ei lita lampe som sitter fast i stativet og som kun gir hvitt lys i tre styrker. Den avtagbare lampa kan brukes løs, men jeg har som regel med meg dette mobilstativet, så da passer det fint at jeg har en fot å sette lampa på. Ikke svar på spørsmålet ditt, men kanskje et tips?

På ei ukes hyttetur i Rømskog med friskt morgenbad hver morgen for å våkne skikkelig opp til kaffen. Vannet holder faktisk fremdeles 6 grader. Lufttemperaturen om morgenen var rundt 0 +/- en grad eller to. Det var den aller største gjedda noen noensinne hade sett. Den var størr' enn den som hogg istøkker båten til Per Gjerpesett. Den var sju meter lang hadde stygt temperament, Og en maga som aldri ble mett. Men det var nok bare meg. Det er lørdag for ei uke siden (6. nov.) og klokka er halv ti på formiddagen. Vaske nattesøvnen ut av øya. Morgenstemningen når jeg sto opp litt over syv i dag morges (fredag 12. nov). Et par kuldegrader i lufta og 6 varmegrader i vannet. Stemninga rett før jeg hoppet i vannet i dag ca. kl kvart på åtte. Soloppgangen er litt over åtte, men den blir ti på ni før den kryper over åsen (jeg var aleine fra mandag til fredag siden samboeren min dro hjem på søndag, så ingen bilder av selve morgenbadet da).

Så vidt jeg kan finne ut er det glødenett på BL300 (F1 er med glasskjerm, F2 med stålskjerm med huller). Jeg har ei Coleman-lampe på omtrent samme størrelse som den du viser, men en annen modell som går på bensin. Min må pumpes veldig ofte for å holde trykket. Om det gjelder for den Coleman-lampa du lenker som går på parafin aner jeg ikke. Jeg er usikker på om de lager den lenger, men man får vel tak i den på e-bay tenker jeg, kanskje finn også.

Har ikke sett noe tilsvarende for bensin, men dette lyser vel tilsvarende ei lita oljelampe eller et stearinlys. Man trenger ikke trykklampe for å få til så lite lys. Vanskelig å bedømme lysstyrke fra bildene/videoen, men ei standard oljelykt med veke som Feuerhand-lyktene vil vel gi minst like mye, antakelig en god del mer lys enn denne.

Du glemte den viktigste kilden til inspirasjon: Dra på vinterovernatting selv! 😉

Ja, etter at de er brent inn er de veldig skjøre. Men jeg skal ikke overdrive dette. Det er fult mulig å ta med ei slik lykt på tur. Jeg har gjort det flere ganger, og det er jo nesten like mye kos som et bål (men bare nesten). Man må bare tenke på at den er der slik at man ikke slenger sekken av ryggen og i bakken og lignende. Av og til vil glødenettet ryke, men det er som sagt veldig enkelt å sette på et nytt hvis man ikke er altfor valen på fingrene (men man må ha tatt med ett i reserve, eller to). Det dreier seg om å knyte fast nettet til brennerhodet med ei lita, tynn snor som henger på nettet. Og så er det slik at jo mindre nettet er, jo mer skal til for å riste det i stykker (små nett lyser dog mindre, men antakelig bra i forhold til mye annet "campinglys"). Og nett som bindes fast i hver ende framfor bare ene enden tåler også mer støt. Når jeg sier støt mener jeg støt på lykta. Støt direkte på nettet, selv en liten dytt med fingeren vil få nettet til å oppløse seg uavhengig av størrelse og om det er bundet fast i en eller begge ender (etter at det er brent inn altså).

Å gå for egenforsikring først og så kjøpe forsikring etter at noe har skjedd er vel det dyreste som et mulig å få til. Men to dacs-hvalper for 30.000 tipper jeg ikke er spesielt dyrt (men dette har jeg ikke greie på). Han kan vel selge dem og få igjen pengene? I så fall har han fått hele dyrlegeregningen gratis.

Jeg har ikke sett noe slikt. En ting du bør vurdere før du eventuelt velger en trykklampe (også for gass) på tur er at de har et glødenett som blir veldig skjørt, omtrent like skjørt som aske av papir straks det er tatt i bruk. Det er ikke uvanlig at dette ryker under transport eller håndtering. Det kan selvsagt veldig enkelt byttes, men kan bli litt krøkkete om det er så kaldt at man mister førligheten i fingrene, og de koster en del. Lamper der glødenettet knytes fast i begge ender tåler håndtering bedre. Petromax har noen lamper (for eksempel HK500 som jeg har) der du kan åpne toppen og sette ned i en slags kjelestøtte og sette en kjele oppå. Jeg har ikke prøvd dette da det er lite aktuelt å dra med seg den svære lampa på tur. Den lyser imidlertid veldig bra. I bakhagen hos oss blir det veldig mørkt om vinteren., og vi har pleid å henge den opp der ute på solsnu-natta (21. desember). Da er det omtrent dagslys der ute i hagen midt på natta, spesielt hvis det er snø. Petromaxen bråker imidlertid ganske mye, og den avgir veldig mye varme, så det er ikke noe jeg ville ha tatt inn i et telt, ei heller inn i ei hytte annet enn for kort tid. Men på en leirplass ute vil den lyse veldig opp.

Ikke akkurat i dag, men mandag og tirsdag på Follsjå (fiske)