Skogens Stønn

Ha ha. Utrolig! "Photoshop er din venn" ville jeg svart. 😄

Jeg ser ikke helt hvordan denne paragrafen skulle komme i betraktning her.

Det er uten tvil mange som mener at man skal kunne kreve at andre holder seg langt unna det de eier. Det er det altså ikke anledning til. Heller ikke kan man hindre noen å ta bilde av det man eier (med noen få unntak som at man krenker privatlivets fred, for eksempel fordi det er et kaffeselskap på tunet nå som kommer med på bildet eller at man har tatt det fra et sted man ikke har anledning til å være, i privat sone som altså ikke et det samme som innenfor eiendommens grenser). Det ville jo ellers være vanskelig å kunne ta fotografier i for eksempel en by. Ei heller ville man kunne promotere Oslo eller Bergen som et turmål siden det er veldig mange private eiendommer der. Og å ta bilde i fjellet ville også kunne være vanskelig siden man jo noe passe på at det ikke er ei hytte med på bildet. Det går også et skille mellom det å fotografere og det å publisere et bilde der det er lov til å fotografere i veldig mange situasjoner der man ikke vil ha lov til å publisere bildet. Nå det er sagt er det selvsagt ikke greit å bevege seg inn i privat sone (som altså ofte kan være mindre enn tomta man eier og også være forskjellig om eieren er tilstede eller fraværende, dette er jo en fritidsbolig). Jeg tror mye ville vært annerledes om det sto i boka at stedet er privat og at eierne ikke ønsker at folk skal bevege seg inn på tunet.

Hva vare det forresten som hadde skjedd på det siste bildet, der det er krafset opp? Var det noen andre spor der, musespor, harespor...altså noe som ble jaktet på? Hunder kan gjøre sånt når de har markert (for å spre lukta), og selv om jeg ikke har sett ulv gjøre det (har bare fulgt ulvespor to ganger), så har jeg hørt noen si at den kan gjøre det (men det vet jeg altså ikke). Hvis det er ulv som har markert på denne måten skulle jeg tror at det må være et revir der. Hvis du hadde fulgt sporet ville du kunne sett om det var flere individer (de går ofte i samme spor, men vil spre seg av og til og dermed avsløre at de er flere og går du langt nok vil du kunne finne ut hvor mange det minst måtte være). Se også: https://rovdata.no/Ulv/Sporogsportegn.aspx

Nå skal ikke jeg utgi meg for å ha noen spesiell kunnskap om dette, men jeg pleier ofte å følge spor for moroskyld og for å prøve å finne ut hvilket dyr det er og hva det har foretatt seg. Det er veldig vanskelig å avgjøre hvor store potene er når man ikke har et tydelig avtrykk når bakfoten settes i forfotsporet, noe som gjør at at sporet ser større ut. Dyr kan også sette potene i eldre spor hvis det allerede er spor der fra før (for eksempel at det selv har gått der tidligere). Her antar jeg at du har funnet et relativt ferskt spor, men spor vil også kunne vokse med tiden fordi snøen krymper rundt sporet. Du mangler også et par av de viktigste parametrene: Var det klomerker i sporet, hvor lang er skrittlengden, hvordan har den satt sporet (gangart og sporstilling), hvordan/hvor går sporet i terrenget og og hvis det er markeringer, hvor er de satt. Reven følger svært ofte stier når den forflytter seg hvis det er gunstig for den (hvis det er såpass lite snø at stien gir bedre underlag å gå på, sånne forhold som på dine bilder), så ofte at jeg pleier å bruke revespor som guide når det er snø og jeg ikke er sikker på hvor stien jeg følger går (hvis reven har gått der da). Den kan følge en sti over ganske lange avstander (km). Jeg antar at den klarer å lukte hvor den går gjennom snøen (hvis det ikke er for tykt snølag). Det har jeg aldri sett andre ville dyr gjøre, kanskje med unntak av rådyr til en viss grad. Reven markerer veldig ofte på høye punkter i terrenget (toppen av ei tue, en stein osv.). Neste gang forfølger du sporet over minst noen hundre meter, helst lengre (km). Det kan være spennende. Er sporet helt ferskt bør du gå bakover i sporet. Er dyret i nærheten og du følger samme retning som det har gått vil du bare skremme det og ikke få se så mye mer interessant enn at det oppdaget deg og løp avgårde. Kjøp ei bok om sporing. Og ha gjerne et målebånd liggende i lomma (et sånt som man pleier å måle livvidda med i klesbutikken, det er lett å rulle sammen, tar null plass og veier ingen ting). Det er fint å ha når du skal finne skrittlengde og størrelsen på sporene (når du har et godt avtrykk). Bare mine tanker om dette, og altså ikke fra noen ekspert.

Var dette såler av bare never eller var det ull og never? Sålene er veldig viktig for å holde varmen når du står på beina på kaldt underlag, akkurat som liggeunderlaget er viktig når du ligger i soveposen på bakken. Isfiskere har god erfaring med å fryse på beina. Å stå på et isolerende underlag hjelper veldig. Når du går oppover er mye av presset mot skosålen fra framre del av foten. Mulig derfor du frøs på tærne når du gikk oppover, men ikke nedover. I tillegg tror jeg det er vel så mye arbeide for fotbladet å gå nedover som oppover, kanskje til og med mer. Og stegene blir gjerne raskere og man får kanskje samme effekten som når man slår floke, at man presser blod utover mot beina. Base noen tanker til etterprøving.

Endelig smaker det av vinter! Romeriksåsene i dag.

Dette ser ut som en etteraping av Kelly kettle som er en 130 år gammel oppfinnelse av en irsk fisker: https://www.kellykettle.com/kelly-kettle-history/ Jeg har to Kelly kettler, en som tar litt over litern når vi er to og en som tar halvparten som jeg bruker når jeg er alene. Selv om det er mulig ser jeg for min del ikke noe poeng i å drasse med meg en rødspritbrenner og rødsprit, for det er like kjapt å mate den med småkvist. En gang jeg tok tiden tok det en halvtime fra jeg tok sekken av ryggen til jeg hadde sekken tilbake på ryggen ferdig spist. Den brenner også fuktige kvister når man først har fått fyr, men da ryker den som et damplokomotiv. Det er ganske artig å se på da.

Når det gjelder kompleksitet i økosystemene er det vanskelig å komme unna hva som til forskernes forbauselse har skjedd, og fortsetter å skje etter at ulven ble reintrodusert i Yellowstone i 1995. Videoen i artikkelen er veldig opplysende, "How Wolfes change rivers" (og da snakkes det om fysiske endringer). Nå er det ikke meningen å gjøre denne tråden til en for eller imot ulv diskusjon (fri meg fra det vonde, jeg kommer ikke til å delta), men tenk deg nå at du tar bort ulven i Yellowstone igjen, akkurat slik det skjedde i Yellowstone på begynnelsen av 1900-tallet. Det blir som å spille videoen i revers. Akkurat slik gikk det også den gangen. https://www.yellowstonepark.com/things-to-do/wildlife/wolf-reintroduction-changes-ecosystem/

Det skulle stå enkeltforsøk. Her var det stavekontrollen som spilte meg et puss. Jeg tror ikke det spiller noen rolle for forsøket om det var et enkeltpersonforetak eller et AS eller hva det nå måtte være som sto bak forsøket. 😂

Jeg fant tak i det svenske naturprogrammet som nevner reven som mulig årsak til mysteriet med de bortkomne plasteggene nevnt over. Det starter 12 minutter og 40 sekunder ut i podcasten (trykk på den øverste pila, trykker du på den nederste må du gå til 13:15): Naturpanelen om viderosor och en upp-och-nedvänd kattuggla

Det var kunstig utsatte reir. Det er to ting jeg vil nevne her. Det ene er at man ikke kan dra generaliserende konklusjoner fra et enkeltpersonforetak. Hvor mye smågnagere var det det akkurat da? Var det et område spesielt utsatt for plyndringer fra rev (siden de lagde dette forsøket). Det andre er at reven det nokså intelligent. Jeg hørte nylig på et tæ svenskt naturprogram der noen hadde lagt ut (gjemt) et stort antall plastegg i forbindelse med en konkurranse/rebus (eller noe lignende). I løpet av natta var nesten alle disse gravd opp og fjernet. De fant noen ødelagte hist og her. Spørsmålet var hvem som hadde gjort dette? Mennesker ble utelukket fordi det var svarte natta og drittvær. En biolog mente det var rev. Plasteggene var sånne som deg hadde vært sjokolade i (Kinderegg eller noe), noe reven lett ville kunne lukte. Hvis reven hadde oppdaget ett av disse ville den sannsynligvis følge sporene til mennesket som hadde lagt dette ut for å få se om det fantes flere. Kan det ha vært slik med disse kunstige redene?

Personlig ville kanskje prøvd den her som du får på Felleskjøpet: https://www.felleskjopet.no/hjem-og-fritid/verktoey-og-jernvare/haandverktoey/oekser/oeks-skog-09kg-oeyo-50235899/

Moraknivene er gamle gode travere. Intet smykke akkurat, men gode kniver som er greie å holde skarpe. Når det gjelder øks er mange turøkser alt for lette. Jeg ville sett meg om etter ei billig øks med et hode opp mot kiloen. Øksa skjerper du med ei fil, men for ren kløyving er det vekta som er viktigst (og forsåvidt formen på hodet, men for all-round bruk ville jeg ikke gått for ei rein kløyvøks). Øksa bør heller ikke ha et for kort skaft synes jeg, den bør i hvert fall være minst halvmeteren. Før i tida solgte de billige økser med relativt greie øksehoder og et skaft som var i trehvitt og malt rød på den enden man holder i. Jeg husker ikke hva de het, men jeg synes det var veldig gode billige økser. Dessverre har mine blitt borte med tiden, men det vil forundre meg om de ikke selges fremdeles. De så omtrent sånn ut, men om det var Øyo husker jeg ikke: https://www.ahlsell.no/33/verktoy/redskap-og-hageprodukter/okser-og-skaft/31860604/

Hva med villreinen? Den har vel heller tilnærmet ingen predatorer? Det er helt klart. Men byttedyrene for rev er vel ikke først og fremst fugleegg og unger? Nå er jeg på ingen måte ekspert på dette, men det er smågnagere som er hovedbyttet så vidt jeg vet. Blir det lite smågnagere går den over på egg og fugleunger. Så er det jo sånn at når du fjerner reven (dette blir et tankeeksperiment) så vil jo antall sågnagere øke. Hva skjer da med rovfugler? Og rovfugler er vel en bedre jeger på ryper enn rev (unntatt muligens under hekking)? Og for hare, så var det jo en som nevnte på at harepest (og potensielt andre sykdommer vil jeg tro) spres via smågnagere, så uttak av rev kan kanskje ha negative følger der også? Og enda har jeg til gode å finne god dokumentasjon (annet enn sysnsing og tro) på at uttak av rev fører til en vesentlig økning av rype/hare, hverken på kort eller lang sikt. Små endringer ja kanskje, men store? Men jeg fortseter å lete...

Usikker betyr usikker. Noe annet har jeg ikke å si til det. At man vil tolke dette til at man er sikker på noe annet får bli opp til den enkelte. La oss si at du slår kron og mynt. Hvis du er svært usikker på at det ble kron betyr vel ikke det at du er svært sikker på at det ble mynt? Det mest usikre man kan bli er 100% og svært usikker blir da nær 100% usikker for meg. Hvis det da er to mulige alternativer vil det si 50% sjanse for hvert av tilfellene. Er det 3 blir det 33% på hvert alternativ, osv. Hva @Fenrisfrøya legger i uttrykket skal jeg imidlertid være forsiktig med å si. Jeg ser jo at du mener noe annet, og da kan det sikkert gjelde @Fenrisfrøya også. Men jeg synes ikke oppfølgerne gav noe hint i retning av din tolkning da.

Om det er tilfeldig eller ei skal ikke jeg uttale meg om, men mange som mener noe om predatorjakt gir inntrykk av at man mef en stor innsats mot predatorer skulle få litt mer enn "noko oppgang" for fugl. I ett av innleggene på kammeret ble det nevnt en flerårig innsats av en egen ansatt predatorjeger i et eget område gav ei halv rype pr jaktdag i utbytte. Nå hsr ikke jeg dobbeltsjekket om dette er riktig, men det en også skal huske på er at predatorer som rev, røyskatt, mår osv ikke først og fremst spiser egg og fugleunger, så de utilsiktede virkningene kan være større enn de tilsiktede, og det er ikke sikkert vi liker disse virkningene noe særlig bedre enn en minimalt mindre fuglebestand. Det er utallige eksempler fra historien der mennesker med forenklede betraktninger har forsøkt å løse problemer med et resultat som var betydelig verre en det man forsøkte å løse. Og stikkordet er kompleksitet, at man ikke skjønte hvordan ting hang sammen. Men uansett: jeg synes da at @Fenrisfrøya var veldig klar på sin usikkerhet her. Det var vel tilsvaret som var mer bastant i sin mening slik det framsto.

Nå skyldes vel den største dødeligheten for ryper (og fugler generelt) vinterdødeligheten og ikke predasjon fra mennesker og dyr. Tradisjonelt syn har da vært at uttak i jakt og naturlig predasjon kompenseres ved redusert vinterdødelighet fordi konkurransen om maten rypene imellom blir mindre. Men det vil vel være en terskel her vil jeg tro. Kanskje kompensasjonen virker opp til et visst uttak, men ikke over dette? I tillegg vil en predator kunne endre hvilke arter den jakter på hvis balansen av byttedyr endrer seg. Hvis det er lemmen og mus som er maten for reven vil det ikke hjelpe for rypas overlevelse å skyte rev. Men så blir det kanskje er dårlig år med smågnagere, og da har de gode årene med smågnagere sørget for at det er en god bestand av predatorer som kan gå løs på fuglene. Dette vil med andre ord kunne variere fra år til år. Dette er også mer komplekst en som så, og det er veldig mye synsing og troing ute og går. Her er noen på kammeret.no som viser til et feilslått forsøk på å øke rypebestanden ved å redusere predatorer (lenken de gir virker dessverre ikke og jeg klarte ikke å finne artikkelen På egen hånd heller): https://www.kammeret.no/topic/52096-feilslått-og-nytteløs-predatorjakt-rødrev-og-kråke/ Jeg synes forresten denne var interessant (foredrag?) : https://www.google.com/url?q=https://www.statsforvalteren.no/siteassets/utgatt/fm-vest-agder/dokument-fmva/miljo-og-klima/viltforvaltning/rypeforvaltning---seminar-bykle-15-16.10.2013/hans-c-pedersen-hva-vet-vi-om-rypa.pptx.pdf&sa=U&ved=2ahUKEwjQq8PCoLP0AhW0AxAIHW9fAUgQFnoECAAQAg&usg=AOvVaw0oBoazccSwH8VMlBWHHS0U Selv vet jeg ikke hva jeg skal tro. Det er så utrolig divergerende og bastante meninger der ute. Sånn sett er jeg nok mest på linje med det @Fenrisfrøya sier (min understreking) : "Jeg hører en del jegere stadig vekk forsvare jakt på de jaktbare viltbestandene med feller og skuddpremier på deres predatorer. Jeg er svært usikker på om dette er riktig." Hvis det er noe som preger dette temaet så er det vel nettopp stor usikkerhet. 😉

Rødlista 2021, hare: https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4801

Jeg tror ikke noen skylder på jakta for nedgangen. Det som det har vært snakk om er om den registrerte nedgangen i uttaket av hare under jakt skyldes nedgang i bestanden eller endringer i jakt/forvaltning. Rapporten konkluderer med at minsket uttak av hare må forklares med nedgang i bestanden av hare og at jaktuttaket derfor kan brukes som en indikator for bestandsutviklingen (man må lese rapporten for å forstå hvorfor de har konkludert sånn). Hvorfor bestanden minker vet man ikke. Harepest kan jo være en medvirkende årsak, men hvorfor skulle man få mere harepest når det er færre harer? Vanligvis spres jo sånne sykdommer lettere når bestanden er tett. Så kanskje har begge like gjerne en eller flere felles foreløpig ukjente årsaker. Foreløpig forsøker man å få bedre oversikt over bestandsurviklingen.

Ja, jeg burde kanskje nevnt det eksplisitt, men jeg tok selvsagt utgangspunkt i en full thermos. Når du slipper luft inn vil ting endre seg betydelig. En litersthermos har et betydelig større areal enn en halvlitersthermos, og gitt at de ellers har samme isolerende egenskap vil derfor en halvfull litersthermos miste varmen fortere enn en full halvlitersthermos. Men en full litersthermos har mindre areal pr volum enn en halvlitersthermos, så gitt at begge er fulle vil halvlitersthermosen miste varmen raskere. Du har sikkert lest om at store dyr holder bedre på varmen enn små dyr. Derfor vil små dyr tape mer energi pr kg kropsvekt på grunn av kulde og må spise mer pr kg kroppsvekt for å holde varmen om vinteren (men mindre totalt da siden de er så små)

1990 er nevnt som toppår, men det er ikke dette analysen er basert på. Det går fram av rapporten at de har hoppet over reveskabbtiden, og i stedet tatt utgangspunkt i jakt fra 70-tallet og fram til reveskabben på det nærmeste utryddet reven, så akkurat dette er de nok veldig klar over. Det er også mange andre påstander de utfordrer i rapporten. Ja, jeg så det, men ett sted måtte jeg jo henge kommentaren min 😉

Det er og har vært bifangst som har vært hoveduttaket av hare. Dedikert harejakt med hund (gubbejakta) har bare stått for noen få prosent av uttaket. Se rapporten lenket til nedenfor. I referanselista til vurderingene jeg har lenket over finner du en rapport laget av NINA som sannsynliggjør at det er en relativt god korrelasjon mellom mengden hare og skutte harer pr år. I tillegg viser den klart at det ikke er noen sammenheng med økning i ulvebestand og uttak av hare, ei heller kan nedgangen forklares med færre jegere. Det er veldig mange påstader om hvorfor det er skutt færre harer og mange av dem kan ikke være riktige når man ser på de (relativt få) dataene man har. Det er også slik at selv om det er like mye hare som før ett sted, så betyr ikke det at det er like mye hare et annet sted. Egne erfaringer er således veldig lite nyttig for å vurdere den totale bestandens utvikling. For de som er interessert i hvilke vurderinger som har vært gjort og hvilke konklusjoner som er dratt finner man rapporten her, og jeg mener kanskje man bør ha satt seg inn i dette materialet før man danner seg opp en mening om hva som er tilfellet med haren (PDF-dokument): Pedersen, S. & Pedersen, H.C. 2012. Bestandssituasjonen for hare i Norge - en kunnskapsstatus. Nina Rapport 886 Det skal bli interessant å se hvilke vurderinger som er gjort i den nye rødlista, om de har gjort noe mer for å finne status for bestsnden.

Dette er den beste thermosen som jeg har hatt når det gjelder å holde på varmen. Jeg må alltid være forsiktig når jeg skal drikke for ikke å brenne meg. Den veier 240 gram, tar 0,35 liter og har drikketut (som også kan helles fra om man ønsker å bruke en annen kopp). Det finnes en større på 0,5 liter som ligner veldig (bortsett fra at den faktisk bare veier 200 gram og at drikketuten er litt annerledes utformet), men 0,35-literen holder best på varmen (så her må isolasjonen være forskjellig, for egentlig skal en større thermos holde bedre på temperaturen). https://www.xxl.no/thermos-jmy-stainless-steel-vakuum-flask-350-ml-matt-black-termos-svart/p/1194253_1_style?gclid=CjwKCAiAnO2MBhApEiwA8q0HYfgwMpwqyo5xV19YUIDIibFw1AiMiHeMe23THwSpomq2_IXM_sv0ghoC0I4QAvD_BwE&gclsrc=aw.ds

Her finner du kriteriet som plasserte haren på rødliste som nær truet i 2015. Sitat: Vurdering Utført av ekspertkomité for pattedyr (Norge) Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge Generasjonstid 2,9 Gjeldende kriterier A2(b) A2 15-30 % reduksjon siste 10 år/3 generasjoner hvor reduksjonen eller dens årsak ikke nødvendigvis er opphørt eller forstått eller reversibel b % endring basert på egnet bestandsindeks for arten