Skogens Stønn

Jo, du kan også få mer varmetap som strålevarme.

Hva menes med at liggeunderlaget er gradert til -32 grader C? Jeg har ikke hørt om noen standard som måler temperaturgrenser for liggeunderlag (bare R-verdi), og når man ikke vet hvilke forutsetninger som ligger til grunn for tallet er det vanskelig å tolke det inn i praktisk anvendelse av underlaget. R-verdien på mer enn 7 gir dog god mening. Det er den termiske motstanden, altså hvor stor motstand varmestrømmen fra kroppen din møter på vei nedover mot bakken under liggeunderlaget. Som du sikkert da skjønner vil denne strømmen (=varmetapet) være veldig avhengig av temperaturforskjellen mellom oversiden og undersiden av underlaget. Jo større forskjellen er, jo mer varme vil strømme gjennom underlaget, jo mere varme vil kroppen avgi nedover. Er det veldig kaldt under underlaget vil det altså også føles kaldere for den som ligger oppå underlaget (med mindre kroppen produserer mer varme for å kompensere for det større varmetapet).

Hvis lufta inne i liggeunderlaget skal avgi kondens må lufta du har blåst inn i liggeunderlaget bli avkjølt til duggpunktet (eller kaldere) etter at du har blåst den inn. At en person ligger oppå og sender varme inn i liggeunderlaget vil således motvirke kondens fordi det varmer opp lufta og dermed senkes den relative fuktigheten (større avstand til duggpunktet). Det eneste som kan gjøre at det avsettes kondens er at deler av liggeunderlaget blir kaldere enn det som lufta var i det du pumpet den inn. Det kan tenkes at nattekulden vil gjøre at eksponerte deler av liggeunderlaget, for eksempel ut til sidene, blir kaldere og at dermed lufta som er i kontakt med denne delen av liggeunderlaget vil avkjøles til duggpunktet eller kaldere slik at fukt avsettes på disse stedene. En annen mulighet er også at bakken er vesentlig kaldere enn lufta slik at dugg avsettes mot bunden som da vil avkjøle lufta, men det skjer vel stort sett bare i væromslag til varmere vær vil jeg tro. En tredje mulighet kan være at man lar liggeunderlaget ligge ute under åpen himmel mot kvelden slik at lufta blir kraftig avkjølt. Da kan man også få kondens slik man kan få kondens på bilruter, veier osv. når varmen stråler ut mot en svært kald klar himmel. Da er det altså strålevarme fra lufta inne i liggeunderlaget som stråler mot et sted som er kaldere enn denne lufta, typisk himmelen.

Det er to ting her: Jeg tror ikke nødvendigvis is/fjell som i utgangspunktet var -12 vil fortsette å være -12 når du legger et liggeunderlag oppå og så legger deg i soveposen oppå dette underlaget. Etter hvert som du avgir varme ned gjennom underlaget vil isen/fjellet også varmes opp. Så kommer det an på hvor fort denne varmen ledes bort da, men neppe så fort at ikke temperaturen øker noe rett under underlaget. Slik vil det ikke være når du har luft under. Det andre er at det er sjelden man legger seg direkte på is/fjell. Det pleier å være snø (om vinteren) eller jord/mose/lyng/gress... (om sommeren) eller begge deler. Snø isolerer ganske godt og vil derfor varmes opp når du avgir varme. Ofte merker man dette ved at det kan bli tynn isdannelse i løpet av natta rett under der man ligger på liggeunderlaget. For å sammenligne må man nesten legge seg rett på is eller kaldt nakent fjell. Har du prøvet liggeunderlaget ditt ei natt på rein blank is eller nakent fjell? Bare noen tanker.

Det kommer an på hvilket abonnement du velger. Her står prisene: https://discover.garmin.com/nb-NO/inreach/personal/#subscriptions

Jeg tror ikke vi har forskjellig oppfatning her, men jeg prøver å poengtere at dette er et skjønn man må foreta ved hvert enkelt tilfelle. Det finnes ingen generelle regler for sånne områder. Hvordan man skal tolke paragrafene vil kunne endre seg med sammfunnets utvikling. Her er det som står i rundskrivet fra Miljødepartementet (min understrekning i siste setning): "Engslått og kulturbeite Med engslått siktes til natureng som er gjenstand for regelmessig bruk i forbindelse med gårdsdrift. Kulturbeite er jord som er gjenstand for jevnlig kultivering (gjødsling) for å tjene som beitemark. Setervoller utenom selve setertunet må også vurderes ut fra disse kategoriene. Engslått og kulturbeite kan være noe vanskelige å vurdere, unntatt der fordyrking eller beite foregår på vanlig åker. Er kultivert bruk mindre tydelig, og innslag av trær og busker mer tydelig, blir vurderingen mer vanskelig. Grad av kultivering må telle med i vurderingen, sammen med mulighetene for urimelig skade ved allmenn ferdsel og om allmennheten tydelig kan forstå situasjonen på stedet. Lokale forhold og bruk kan ha betydning. Dersom kultiveringen ikke gjelder reell landbruksinteresse, og i det vesentlige innebærer at allmenn ferdsel hindres, svekkes påstand om at arealet er innmark." Et annet sted i samme dokument står det at: "Høyesterett har i tre saker siden 1998 (jfr nedenfor) tydelig lagt til grunn at friluftsloven, ut fra sitt formål og rettslige standardbegrep, må tolkes dynamisk i tråd med samfunnsutviklingen." Ut i fra dette tenker jeg at det må være rimelig å kunne anta at en fritidsbolig som tidligere var ei sæter i dag kan ansees å være like med ei hytte og at deler av setervollen som ikke ligger nær husene (privat område) ikke derfor lenger er å regne for innmark selv om den tidligere har vært i landbruksmessig bruk, men ikke lenger er det. Poenget må være om enga faktisk er i bruk, ikke om den kunne vært i bruk, altså om man vil ødelegge/forstyrre for bruken om man går der. Jeg tror nok de fleste ferdes hensynsfullt og ser du hva folk her på forumet tenker, så ser det vel heller ut til at de tolker sine rettigheter konservativt (altså at de holder tilbake). De fleste konflikter jeg har lest om er steder der grunneier vil hindre ferdsel der det ikke er rimelig at han kan gjøre det. De fleste konflikter er forøvrig i strandsonene der hytte- og boligeiere gjerne vil ha sjøen og stranda for seg selv.

Det er litt vanskelig å forstå hva du her spør om. Selve husene på sætra vil normalt ligge på innmark, i hvert fall de husene der folk normalt oppholder seg og de faktisk er til stede (ja, om noe er innmark eller utmark kan variere med om noen er tilstede). Det er ikke sikkert ei løe bortest på enga ligger på innmark i friluftslovens forstand av ordet. Områdene rundt sætra, setervollen, trenger ikke å være innmark, selv om det er engmark for eksempel. Hvis det er drift på enga (husdyr som holdes der, slått for fór osv) vil den normalt være innmark. Ei gammel slåtteng rundt ei sæter som ikke lenger er i drift, men som brukes som fritidsbolig vil som oftest regnes som utmark i friluftsloven. Som sagt tidligere: om noe er innmark eller utmark etter friluftsloven må vurderes i det konkrete tilfellet. Det finnes ingen klar definisjon på innmark. Ofte snakker man om hustomt og privat sone som veldig ofte er mye mindre enn tomta til huset/hytta/sætra eller hva det nå er. Det er viktig å ikke forveksle friluftslovens bruk av ordet innmark med jordbrukets bruk av innmark. Friluftsloven har sin helt egne bruk av innmark som i vesentlig grad avviker fra all annen bruk kav ordet. Et eksempel på opparbeidet mark som ikke regnes som innmark er slalåmbakker. Det finnes det en dom på. I praksis vil det si at hvis du har vært på tur på fjellet og skal ned i bygda, så er det helt i orden å bruke slalåmbakken til nedfarten. Det var ett sted de prøvde å nekte folk det, men det fikk de altså ikke lov til. Det er også en rekke strandtomter langs sjøen der det har vært konflikter og der man har måttet akseptere at folk i noen tilfeller kan bevege seg veldig nær hus og anneks på hytta. Det er også eksempler der det folk normalt vil kalle utmark har blitt definert som innmark fordi det var naturlig ut i fra bruken av området (det ble i ett tilfelle for eksempel regnet som et felles tun mellom noen hytter som eies av samme familie). Jeg vil ellers anbefale å lese dette rundskrivet som jeg lenket til tidligere:

Nei, nei, nei! Moroa har jo bare såvidt begynt! Skaff deg truger! På truger er dette digg føre! Du kan jo gå over alt. Jeg må nok vente litt til før jeg får såpass forhold - dessverre. Og bruk staver når du går på truger.

En viktig ting å merke seg er at mange av disse, blant annet min, fremdeles har en liten gul flamme rett over dysa ei lita stund (ett til to minutter?) etter at krana er stengt helt igjen. Man MÅ sjekke at denne er helt slukket og eventuelt blåse den ut før man åpner tanklokket etter bruk. Gassen som kommer ut av tanken inneholder veldig mye (for det meste?) bensindamp og kan antennes. Man bør også tenke på at veldig varme overflater eller andre varmekilder også kan antenne denne gassen. Det beste er å la være å slippe ut trykket inntil hele greia er kald, for eksempel når man skal pakke den ned. Samme forsiktighet som med rødsprit egentlig, og det meste som går på bensin, for eksempel bensinlyktene fra Coleman. Dette er lett å glemme hvis man er mest vant til parafin eller gass der man ikke trenger å tenke på disse tingene (men jeg vet jo at du er vant til å bruke det meste da)

Blir ikke noe gris siden jeg bruker en liten plastsylinder som pipette, omtrent like tykt som en bic-penn, men bare 4-5 cm lang. Den er åpen i begge ender, så jeg stikker den bare ned i tanken, setter tommelen for åpningen, drar den opp og holder den over glassfiberveka (som også jeg har satt på), slipper så opp tommelen igjen og slipper ut innholdet. Et par tre ganger pleier å være mer enn nok (litt avhengig av kulde og vind). Men det soter nok mer enn rødsprit - tror jeg - trallala. Ps. Lokke må jeg jo uansett åpne, i hvert fall så mye at trykket i tanken utlignes siden det normalt er undertrykk i tanken hvis jeg har kommet innenfra og ut i kulda, og det har jeg jo som regel, i hvert fall mesteparten av året.

Det er i hvert fall normalt på min, men jeg har aldri brydd meg noe om det. Det eneste jeg passer på med denne brenneren er å ikke brenne til den er tørr for at ikke veken skal ødelegges (har hørt at det kan skje, men ikke opplevd det selv, men jeg brenner den jo som sagt ikke helt tørr). Min har også gule flammetupper. Jeg pleier å forvarme med litt bensin fra tanken for å slippe å ha med meg rødsprit. Hele poenget for meg med denne er jo at den er liten og at jeg slipper å ta med meg noe ekstra (kanskje med unntak av bensin til en fyring eller to ekstra). Jeg bruker den stort sett bare til dagsturer.

Kanskje skisporet.no kan hjelpe deg?

Jeg kan ikke se at du skulle ha noen grunn til å være pinlig berørt. Tvert i mot er det veldig viktig å ikke dra forhastede konklusjoner. Sporing er artig, og kan være være vanskelig. Man kan fort bli lurt. Under gitte forhold kan harens sporstilling til og med forveksles med for eksempel revens typiske sporstilling (og også omvendt). Du finner ellers ingen mellompute hos haren, men haren kan av og til tilsynelatende ha to ekstra "tær" i bakfotsporet i tillegg til de fire tærne fordi den har to "ekstra" hårputer lengst bask på de to ytterste tærne (haren har ikke vanlige tråputer som for eksempel hunde- og kattedyr, men det jeg kaller hårputer). Neste gang du ser et harespor på snø oppfordrer jeg deg til å prøve å forfølge det. Hvis du er i skogen, husk lue, votter og noe som tetter godt i hals og nakke, for du kommer antakelig til å måtte krype innunder busker og inni snar med snødekte greiner. Haren benytter noen steder gjerne samme sporet over tid slik at det oppstår rene "harestier". Avføringen er små runde kuler, 1-2 cm i diameter. Haren spiser kvist og knopper og gnager også av bark på grener og stammer. Slike spisespor finner man fort hvis man følger sporet dens over avstand. Jeg pleier å spore dyr bakover, for da får man se hva dyret har gjort når det var uforstyrret av meg. Det er det mest interessante,

Her er det jo ingen målestokk da, og du beskriver ikke hvordan sporet ser ut over avstand, men sporene ser ut som harespor for meg slik de framstår på bildene. Det skal ikke være noen ekstra klo og jeg ser heller ingen på bildene (men framfoten kan ha om forholdene ligger til rette). Det er ingen pute i midten (mellompute), men en "ekstra" pute på hver side (putene er egentlig "klumper" av hår, ikke tyråputer som hos andre dyr). Sporene er asymmetriske, noe man ser klart på forfotsporene (de små) og det ene bakfotsporet. Skrittlengden kan variere fra knappe halvmeteren til flere meter alt etter hva haren har gjort. Nå er jo dette ganske tydelige avtrykk da, tydeligere enn man vanligvis vil se etter hare (med mindre man er heldig eller forfølger sporet til et sted hvor den setter tydelige avtrykk). Følger man sporet vil det normalt gå fort fram at det er hare det er snakk om (spisespor, avføring, bevegelse i terrenget), så det er sjelden man trenger å detaljstudere potene for å finne ut at det er hare. Lurespørsmål? (siden du tydeligvis vet om den femte kloa i haresporet, noe jeg har vanskelig for å tro at en som ikke ville tenkt på hare her ville ha lagt merke til)

Det hele koker ned til hva som kan regnes som aktverdig formål (ut over de eksemplene som loven selv gir). En lommekniv er jo ikke laget for et spesifikt formål, slik som en jaktkniv, en fiskekniv, en forskjærskniv, en tapetkniv osv. En morakniv kan vel forklares som et håndverkerverktøy, så hvis du er håndtverker er det greit å ha den med seg på jobb. Men hva med en lommekniv? Den er jo ikke laget for et spesielt formål og bæres som regel heller ikke for et spesielt formål. Min har en tannpirker for å pirke meg i tenna med, så jeg kan kanskje si at jeg har den med fordi jeg skal på kafe og trenger en tannpirker etterpå? Er det et aktverdig formål? Eller må jeg faktsik vise dem ei kjøttslintre som sitter fast mellom tenna? Den har ei saks også, som jeg kan klippe neglene med, men må jeg da vise fram en negl som må klippes der og da, eller er det greit å ha den med i fall jeg skulle trenge å klippe en negl eller noe annet? Hva med boksåpneren? Er den grei å ha med seg i fall jeg er sulten og stikker innom en butikk og kjøper en boks torskerogn og en tube ekte Mils majones (kjempegodt!!!)? Er det aktverdig, eller må jeg faktisk vise fram en boks jeg skal åpne? Jeg forstår jo hvorfor loven er der, og jeg skjønner også at det kan være tvilstilfeller og at skjønnet da faller ned på den sikre siden, men det virker ikke helt som loven bare brukes for å forhindre det den skulle. Den er for dårlig utformet og inviterer til vilkårlig tolkning. Det én får lov til blir en annen straffet for fordi de som utførte skjønnet hadde helt forskjellige forståelser av loven. Fortsetter vi nå blir sikkert denne tråden splittet...så god natt! Og beklager avsporingene.

For min del skyldes nok det at jeg fikk denne av min far midt på 70-tallet.

Ja, jeg ser at det i straffeloven er et krav om forsett eller grov uaktsomhet og at kniven er "egnet til bruk ved legemskrenkelser". I tillegg er det et unntak når kniven "bæres i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller annet aktverdig formål". Jeg vil vel anta at det er lettere å finne et akrverdig formål for en lommekniv av victorinox-verktøytypen enn en bowiekniv når man er ute på byen. Moralen må være at det er lurt å ta på seg turbuksa, fjellstøvlene og en ryggsekk med kaffekjele og fyrstikker i tillegg til samekniven når man skal rane matbutikken på hjørnet. Da kan man jo si at man er på vei ut i skogen for å fyre bål og koke kaffe og grille pølser og at man bare skulle innom butikken for å kjøpe pølser og kaffe (tips: husk noen penger i lomma også!). Kniven skulle man jo bruke til å kappe bålveden med.😇

Det er jo greit å vite og man kan puste lettet ut. Jeg synes jo også at dette hørtes veldig strengt ut. Da er det sikkert også greit å ha den pakket ned i ryggsekken når man skal ta bussen for å dra på tur i skogen (men kanskje ikke hengende i beltet...og muligens ikke i lomma i butikken en sen kveld like før stengetid...og det gjøres kanskje også forskjell på en victorinox lommekniv med 13 skrutrekkere, forstørrelsesglass og tanpirker og en bowiekniv?)

I den Fædrelandsartikkelen som @Nils Einar Ljosland lenker til, og som jeg bare får lest overskriften og bildeteksten til, er overskriften "Anker ikke frikjennelse: – Deilig at det er over". Jeg regner med at det er påtalemyndigheten som ikke har anket til høyesterett. Det ville vel ikke være så mye å skrive hjem om at tiltalte ikke anket sin egen frikjennelse (men man er jo aldri 100 % sikker i disse click-bait-tider)

Jeg aner ikke hvorfor jeg trodde det var høyesterett. Sånn kan man ta feil. Det er sikkert koronaen sin skyld...eller Bill Gates...det må det være 🥴 Nå trodde jeg saken først og fremst gjaldt hvorvidt det skulle være lov å føre opp stedet som turmål i en turguide, men ja, det kan være vanskelig for hvermannsen å definere hva som er innmark og hva som er utmark fordi det ikke finnes noen konkret definisjon på hva som er innmark i friluftslovens forstand. For utmark er det forsåvidt en definisjon, men den er rett og slett bare alt som ikke er innmark, så man er i grunnen akkurat like langt. Friluftsloven krever egentlig at man kjenner til både forarbeider, tildigere lover ("forfedrene" til friluftsloven), domsavsigelser og mye annet. I tillegg har andre lover forrang, for eksempel plan- og bygningsloven som også vil kunne regulere friluftslivet. Ei bok som har samlet mye er Marianne Reusch: "Friluftsloven med kommentarer". Klima og miljødepartementet har også gitt ut et rundskriv (PDF-dokument: rundskriv T-3/07) som også gir veldig nyttig informasjon. Når det gjelder friluftsloven har den sin egen forståelse av hustomt som ikke nødvendigvis er i overensstemmelse med husets tomt og heller ikke er i overensstemmelse med annen bruk av begrepet (altså i andre lover og forskrifter, dagligtale osv). Man snakker gjerne om den private sone. Heller ikke denne har noen konkret definisjon, men skal peke på i hvilken retning skjønnet skal gå. Også begrepet innmark har en annen betydning i friluftsloven enn den opprinnelige betydningen som jo fra gammelt av var dyrket mark/beite. Nettop. Et gjerde er ikke nødvendigvis et tegn på hverken at du må holde deg utenfor eller at du kan gå helt inntil. Ofte vil det nok som du antyder nok være et naturlig skille for hvor det er greit å gå, men spesielt i strandsonen er det en del konflikter der grunneiere har tatt seg mer til rette enn de har lov til. Og her vil jeg anta at mye vil være gjort om man fikk opp et skilt som pekte i den retningen gjennomgående trafikk skal gå, med navnet på stedet/fjellet/området stien leder til, for eksempel "Rotenesstølen" (men det kan jo tenkes at de som eier denne stølen blir litt irritert da?). Kanskje endog merke stien. Folk følger veldig ofte merket sti og ikke en umerket sti som tar av fra denne. Ofte er det ikke så mye som skal til. Men det er kanskje allerede gjort, det vet jo ikke jeg. En annen ting å vurdere er om de finner et flott utsiktspunkt der man kan se gården, fjellene og dalen fra litt avstand og ta bildene sine for ffjesboka og instagram, for eksempel 100 meter lenger opp i enga (må finne et naturlig og fint punkt da) og merke en sti opp dit til "Utsikten". Man kan oppnå mye med å være litt kreativ. Og så husker jeg hva en tidligere leder i borettslaget her sa når jeg satt i styret: Hvis du skal komme med en oppfordring til beboerene, så gjør det med et smil og ikke med kjeft. Hvis man for eksempel ville sette en lapp på en bil fordi den er feilparkert skal man ikke skrive "Det er forbudt å parkere på umerkede plasser. Vennligst les og følg ordensreglene" med tre røde smilefjes med nedoversmil. Man skriver heller "Fint om du parkerer på oppmerket plass slik at snøplogen eller brannbilen kommer fram her om det skulle bli nødvendig" og med en, eller helst flere fine smilefjes med smilet rett vei og gjerne en "God jul!" om anledningen for det er der, gjerne en fin julepyntet bord rundt med masse hjerter. Ja, nå nærmer jula seg!

Nå skal ikke jeg lage en diskusjon om å være enig eller uenig i loven her (jeg vil i så fall ikke delta), men det kan tenkes du blir overrasket over reaksjonen hvis du skulle bli oppdaget med kniv: https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/stoppet-av-politiet-med-kniv-hanskerommet-straffen-skaper-reaksjoner/s/12-95-3423526587

Men det du sier her er altså ikke i overensstemmelse med friluftsloven. Det er ikke gjerde som bestemmer hva som er innmark og utmark. Det er heller ikke mulig å omdefinere utmark til innmark ved å gjerde det inn. Det skal foretas en helt separat vurdering i det enkelte tilfellet om det er utmark eller innmark. Det kan heller ikke kreves samtykke til å bevege seg i utmark, selv om det er ei sæter der. Nå er det jo heldigvis ikke den enkeltes mening som skal avgjøre dette. Det ville blitt kaos for å si det mildt. Høyesterett har altså i denne saken avgjort at man ikke med loven i hånd kan kreve slikt samtykke. Heldigvis mener nå jeg.

Tror nok som de andre at det er et håndtak ja. Et håndtak kan også være greit når man skal dra ut soveposen (fremdeles i trekket) av en tettstappet ryggsekk.

Gaupa er kattedyr og pleier ofte (men ikke alltid) akkurat som tamkatten å dekke over ekskrementene (helt eller delvis/"forsøksvis") med jord eller snø. Det er veldig vanskelig å finne klomerker når sporene framstår som på bildene. Ofte er det lønnsomt å følge sporet og se etter om man finner et sted med tydelig poteavtrykk. Gaupa kan forøvrig ha klomerker den også, så det utelukker ikke gaupe at man finner dette. Generelt bør man ha mer fokus på de andre tingene en poteavtrykk. Poteavtrykk er ofte for usikkert til å være avgjørende. Gangart, skrittlengde (=avstanden mellom to avtrykk av samme pote, derfor viktig å kunne tyde gangart og om dyret har satt bakfot i forfotsporet, såkalt "fot i fot") og hvordan sporet går i terrenget er sikrere tegn for å skille artene. Tenk også at hunder kan løpe langt vekk fra eieren, for eksempel hunder som brukes til jakt. Jeg ser også at det ryker av pipa i hytta. Kan de som var der ha hatt med hund? Bare noen ytterligere tanker. 😉

Kommunen (og i noen tilfeller departementet) kan merke/varde ruter i utmark selv om grunneier nekter, men ikke du eller jeg. Vi må spørre først. Også kommunen skal I utgangspunktet søke å få en avtale med grunneier, men kan altså gjennomføre om grunneier skulle nekte. Kommunen/departementet kan også i enkeltsaker delegere merkingen til en organisasjon (men det er kommunen/departementet som må gjøre vedtak hvis grunneier nekter) Friluftsloven §35 Plan- og bygningsloven kan også komme inn, men også det er jo kommunen da.