Gå til innhold
  • Bli medlem

Skogens Stønn

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 687
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    82

Alt skrevet av Skogens Stønn

  1. Vi har blitt oppdratt i naturfilmer på TV om at det bare er å gå ut i skogen og se dyrene stå der og spise mens vi titter på dem. Naturprogrammene har mye interessante opplysninger om dyr og fugler, men som du selv har oppdaget, så er de er ikke i nærheten av å beskrive hvordan du vil oppleve naturen om du går ut i den. Jeg tar det med en stor neve grovsalt hvis noen påstår å se mye dyr både titt og ofte når de er på tur i skogen, og jeg har store never. Som regel må du lete dem opp eller vente på dem der du vet at de med stor sannsynlighet kommer (gjerne foringsplasser eller saltsteiner). Selv i Nordmarka (nord for Oslo) som vel har en av landets tetteste elgbestander er det ikke sånn at det bare er å gå ut i skogen, så ser du dyr. Ville dyr vil unngå mennesker som best de kan. De gjemmer seg eller flykter når de får teften av mennesker. Og de er flinke til å gjøre dette uten at du merker dem. En stor elg kan for eksempel bare trekke bak ei granbusk og stå helt i ro til du har passert (dette har jeg selv sett flere ganger), og du ser den ikke med mindre du vet at den er der, og selv da kan det være utrolig vanskelig. Og en elg kan løpe i stor fart over et hugstfelt uten at du hører en eneste kvist knekke. En bjørn kan legge seg flat ned i lyngen eller gresset og vente til du er forbi. Av og til vil du tilfeldig treffe på dyr, og da er nok skumringstimen morgen og kveld den beste tiden. Jeg vil anbefale deg to ting: Gå ut i skogen nå som det er snø. Der vil du finne spor etter dyrene. Disse kan du følge, så får du se hvor de pleier å være og hvor de pleier å gå når de forflytter seg. Men du må gå der folk vanligvis ikke går. Det nytter lite å følge skiløyper og veier (bortsett fra der de krysser og som du kan bruke som startpunkt). Du må rett og slett pløye dine egne spor utenom der alle går. Selv om du ikke ser dyrene er det utrolig artig å følge sporene deres og se hva de har foretatt seg. Du bør da spore bakover i sporet. Det er det to grunner til, og det er at du helst ikke bør forstyrre dyrene nå når det er så knepent med mat i skogen for dem. De har nok med å få spist nok om de ikke skal bruke opp spisetid på å løpe vekk fra maten fordi du støkker dem, og i tillegg bruke opp den lille energien de har klart å ta til seg. Det andre er at du ved å spore bakover vil finne ut hva dyret har foretatt seg i stedet for å finne ut når dyret oppdaget deg og tok avsted. Så er det selvsagt noen steder der det stadig og støtt er elg og rådyr, gjerne langs veier der det finnes ungskog å beite på. Det er gjerne her de fleste ser dyr gjentatte ganger, gjerne på samme stedet hver gang, og gjerne i skumringstimen. Elg og rådyr har steder der de beiter ofte fordi det ofte er mat å finne der (åkerkanter, veikanter, hager og annen innmark). Det andre jeg vil anbefale deg er å lære deg fuglesang. Fugler er ikke lett å få øye på, særlig ikke når trærne får løvverk. Men sangen er lett å høre. Du vil oppdage at det er mange forskjellige arter der ute, og at de forskjellige artene har sine foretrukne steder. Det er helt andre arter rundt ett vann med masse siv og buskvegetasjon enn det er i en løvtreskogen , eller på fjellet, eller i barskogen (granskogen er som regel nokså fattig på arter). Det er også helt andre arter som synger om natta enn om dagen. Utover nå og fram til rundt sankthans er det å gå ut og finne fuglene ved hjelp av fuglesang en av mine artigste aktiviteter. Det beste er om man kan gå kurs eller gå med folk som kan en del fra før. BirdLife Trøndelag sitt lokallag i Trondheim bør du kanskje følge med på. Det vil forundre meg om ikke de arrangerer fugleturer, både for å se og for å høre dem. Ja, ja. Det var nå bare noen tanker fra en annen som sjelden treffer på dyr når han er på tur i skogen.
  2. Kanskje ikke "one size fits all"-tanken gjelder her. Det kan tenkes man bør ha en PLB på sjøen. Det gjelper lite med inReach når du svømmer rundt i 2 meter høye bølger uten kajakken hvis den har kortsluttet på grunn av vanninntrengning. Den kan jo ikke være innpakket. Jeg vil se den som åpner opp våtdrakta under sånne forhold for å trykke på nødknappen. En ting er flatt vann på badestranda, en annen ting er høye bølger og uvær langt ute på sjøen der kajakken har gått tapt. Så hvis man driver både på sjøen og på fjellet alene, og man i tillegg vil ha toveis kommunikasjon, så er vel kanskje enkleste utvei både en PLB og en inReach. Det koster ikke allverden å ha en PLB (bortsett fra innkjøpsprisen som vel er nokså lik en inReach vil jeg tro). Er det ikke bare et årsgebyr på 400 kr pluss at man må ha den inn for batteribytte hvert 7. år?
  3. Nei, det gjør de ikke. Her har nok flere aktører vært inne i bildet, både grunneiere, Villreinnemda og sikkert flere. Det vil forundre meg om ikke det gjelder Hardangervidda også. Det ble blant annet kjørt et seminar om ferdsel og villrein på Hardangervidda (https://www.villrein.no/aktuelt/br-ferdsla-p-hardangervidda-avgrensast-meir DNT nevnes flere steder). Men jeg har vanskelig for å tro at Villreinnemnda kan pålegge noen å stenge ei hytte de allerede har. De kan imidlertid hindre nybygging så vidt jeg har skjønt. I hvert fall vektlegges de mye mer enn DNT når det skal søkes om byggetillatelse. Det største problemet med å legge om trafikk er vel drift av betjente hytter vil jeg tro. De som driver skal jo ha et levebrød, og da må det komme folk på besøk. Er ubetjente og selvbetjente hytter langs ruta stengt vil det bli vanskelig å gjennomføre en tur. Så det er flere hensyn å ta enn bare villreinen. Det viktigste er at den blir tatt mer hensyn til enn før da.
  4. Det bør kanskje også nevnes at DNT-hyttene i Rondane-området også er stengt fram til 10. juni. Dette er vel en god stund siden ble innført (vet ikke når). Jeg mener også at de har lagt ned et par hytter og endret rutene på grunn av villreinen (Gråhøgbu og Godlidalshytta)
  5. Mot ekorn er det neppe noe poeng å henge opp maten. Jeg driver en god del med foring av fugler og ekornet er ram til å få tak i fuglematen. Jeg har sittet og sett på et ekorn prøve å hoppe fra en trestamme og bort til foringsautomaten. Foringsautomaten var akkurat for langt unna til at den klarte det, så det gikk i bakken gjentatte ganger, ganske høyt oppe også. Her kan du se en som forsøker å stoppe ekornet fra å nå foringsautomaten: Og denne er enda morsommere. Her lager han en labyrint til ekornet:
  6. Jeg har aldri opplevd at maten min har blitt rørt på tur i skog og fjell i Norge. Jeg pleier å pakke den inn i ryggsekken som jeg pleier å ha der jeg sover (i fortelt, på bakken under hengekøya, under eller ved siden av gapahuk/presenning). Ofte kan jeg også bare henge den på en grein utafor teltet i en bærepose, for enkelthets skyld. Jeg henger den på en grein fordi hvis maten ligger i en åpen pose på bakken kan det komme maur og andre insekter til, Tar gjerne med mat inn i teltet også hvis jeg vil spise i teltet. I nordvestlige Canada har jeg kun opplevd en gang at jordekorn har spist på maten min (de blir så tamme at du kan mate dem av hånda, også langt ute i villmarka). Men det anbefales å i hvert fall oppbevare maten noen titalls meter unna der du sover i tilfelle en bjørn skulle stikke innom, og er det mulig, så kan man henge den høyt opp (men mange steder er trærne opp mot polare strøk og mot fjellene i vestlige Canada så spinkle at det er bare tull å prøve å henge noe opp). At bjørn tar mat er mest vanlig (men skjer ikke ofte) der det ferdes mye folk og bjørnen har blitt vant til folk. Og oftest er det svartbjørn som er mest nærgående, og som oftest er det i USA fordi folk ikke kan gå like fritt rundt i naturen der som i Canada. I villmarka stikker bjørnen unna når den får ferten av mennesker med mindre den står i matfatet sitt (fisker i elv, slått en elg...). Den vil overhode ikke ha noe å gjøre med deg. Ulven er enda mer sky. Mange på tur nord for polarsirkelen i Canada/Finland/Russland får se bjørn. Ulv er det svært få forunt å få se. Så, i Norge ville jeg bare glemt hele problemstillingen med dyr og mat. Det er det jeg gjør. Men jeg legger ikke biffen på en stein utenfor teltet da. Det er jo ingen vits å prøve å få en rev til å stikke av med den. Men du kan gjerne teste med noe mat du ikke skal spise, så får du se hvor enkelt det er å få et dyr til å komme inn i leiren din og ta den i løpet av natta. Det er sikkert noen som har opplevd det, men vanlig er det ikke.
  7. ...men en PLB tilfredsstiller jo bare halvparten av kravene @LitekH har stillet. Kanskje man trenger begge to hvis man både vil ha kontakt med familien når man ikke har telefondekning og også må ha den hengende på utsiden av padlevesten der den utsettes for salt sjøsprøyt hele tiden. Det koster jo ikke særlig mye å ha en Ocean Signal PLB (bortsett fra innkjøpet da). Det er også et poeng at med en PLB er det alt eller ingen ting. Trykker du på knappen går alarmen i hovedredningssentralen, så terskelen vil nok være relativt høy før man ber om hjelp. Med en inReach kan du i tillegg be noen du kjenner om hjelp, for eksempel fordi du har forstuet en ankel og trenger hjelp til å komme deg hjem. Eller du blir forsinket til stedet du har avtalt å bli hentet etter at turen er over. Du kan bruke den til å sende og motta SMS og e-post i tillegg til at du kan sende med posisjonen din slik at mottakeren enkelt kan finne ut hvor du er ved å klikke på en lenke som viser posisjonen i et kart. Men det er klart, ligger du og ruller i bølgene i Vestfjorden i storm og kajakken du satt i blåser avgårde, så er nok en PLB det tryggeste.Det er jo sånne forhold den er laget for. Antakelig gir den kortere responstid også fordi den ikke først går innom en sentral i USA før den videreformidles til redningssentralen.
  8. Hmmm...ja, men var ikke villreinen nær ved å utryddes for 100 år siden da?
  9. Bildene er fra Stormåsan, rundt en kilometer øst for Grøsåkervangen. Knedybde i snitt. Nå har ikke jeg noen erfaring med pulk, men jeg kan ikke helt forestille meg at det ikke skal gå helt fint. Jeg hadde i hvert fall ikke sagt nei til å dra på en pulk, i hvert fall ikke på grunn av snøen. Snøen er fastere på 10 cm dyp. Veldig fint trugeføre. Snellingen er høyere opp enn her, så der er det antakelig enda bedre. Tror du får en fin tur.
  10. Har ikke vært, men er på tur nord på Romeriksåsene akkurat nå. Reine påskestemninga! Lage sine egne spor
  11. Ja, men som sagt ser teksten på disse gassboksene annerledes ut. Det kan jo godt hende Biltema har endret leverandør av artikkelnummer 17-614 (det er jo et Biltema varenummer, ikke et nummer som sier hva varen inneholder). Det står i hvert fall ingen ting annet om innoldet enn butan på boksen. Jeg har også en annen gassboks fra Camping Gaz (boks uten gjenger) der det kun står butan i innholdsdeklarasjonen. Gassflasker for lightere pleier det også å stå bare butan på. Man samma det. Poenget mitt var ikke å fotelle hva Biltema selger, bare at forskjellige gassmikser vil ha forskjellige damptrykk.
  12. Ja, enig i det, men har du lite volum i boksen som mottar (fordi man fyller den full av butan i væskeform) trengs det kanskje ikke så mye luft. Nå kjenner ikke jeg til utstyret du bruker, men jeg så for meg en slange med koblinger til bokser i hver ende. Denne vil jo være luftfylt om ventilen har vært åpen ei lita stund (gass diffunderer relativt fort). Jeg leser jo andre steder på Internett at noen kjøler ned boksen som mottar i fryseboks mens boksen som tappes er i romtemperatur (ser ikke helt hvorfor det er mye å vinne på det), og da trengs det jo en slange med en viss lengde. Og du sier du fyller 3 ganger, men jeg leste nettopp om en som holdt seg til "bare 12 ganger" før han kastet boksen, noe som vel betyr at andre igjen kanskje gjør det en god del flere ganger. På den annen side, så har jeg ikke hørt om bokser som har eksplodert (til forskjell fra revnet og eksplodert som er noe helt annet) Ja, ja. Nå har du vel lagt ungene og får finne på noe mer verdifullt å bruke egentida på enn å overbevise meg om at jeg fint kan gjøre noe jeg uansett ikke kommer til å gidde å styre med 😆
  13. https://www.statsforvalteren.no/troms-finnmark/miljo-klima/motorferdsel/motorferdsel-i-utmark---hensyn-til-reindrift/
  14. Hmmm...ja, men på boksene jeg har står det butan på sida. Boksene mine er også blå med hvit tekst, men teksten ser annerledes ut enn på bildene hos biltema.
  15. Mulig jeg tar feil, men jeg tror det er noen gassbokser som inneholder ren butan. Det står i hvert fall bare butan på noen gassbokser jeg har som ble kjøpt på biltema. Husker at den var utrolig billig da, men fungerer dårlig når det ikke er sommer. Hvis du brenner av gassen med boksen opp ned, vil ikke da forholdet mellom propan og butan endre seg? Og det å få oksygen inn i gassboksen fra slangen som har ligget i luft (øker med antall ganger man fyller) må da være farlig siden du da vil få en blanding av oksygen og gass ut av boksen. Kan ikke det gi antenning før gassen kommer ut av dysa og tilbakeslag mot boksen? (hadde faktisk eksplosjon i en Loke 85 som jeg er nokså sikker på skyldtes blanding av luft og parafindamp i en tank som gradvis ble varmere og varmere under bruk)
  16. Du vil kunne dra på en tur over ganske mange dager hvor du kan spise varm mat, mens de andre må spise kald mat fordi de ikke får med annet enn kokeapparatet sitt uten drivstoff for samme vekta 😁
  17. Jeg svarer meg selv: Her var jeg nok litt rask i svingene. Damptrykket er uavhengig av volum, så i praksis kan du fylle boksen så mye du vil, gitt at det er den gassblandingen boksen er beregnet for. Fyller du i samme gass som den hadde burde du være trygg forutsatt at boks/ventil ikke er skadet og du ikke får inn oksygen i boksen (du bør derfor la gassen fylle slangen helt før du kobler den til mottaksboksen). Men fyller du i ISO-butan i en boks som er laget for ren butan vil du få høyere trykk (uavhengig av hvor mye du fyller i, selv litt er for mye). Det er to typer butan si salg, ISO-butan og butan. Vanligvis er det en miks av disse gassene. Du bør vel da sørge for at det ikke blir mer ISO-butan i boksen enn i den opprinnelige blandingen. Her må gjerne noen som kan mer om gass komme inn med sine kunnskaper. Uansett: Jeg tar alltid med den påbegynte boksen og supplerer med en ny vis jeg er usikker på om det er nok. Det blir altså aldri mer enn absolutt maksimum en full boks for mye å bære på, hvilket mine skuldre tåler fint. Så får jeg heller unnvike fra regelen de gangene jeg drar på en så lang tur at jeg må tenke på å begrense vekta.
  18. Det er forresten en ting jeg lurer på @Walle, og det er hvordan du forsikrer deg om at ikke trykket kan bli for høyt i boksen? Som kjent sier gassloven (Avogadros lov for ideelle gasser) at PV/T = konstant. Det betyr at trykket øker når temperaturen øker, for eksempel om du tar den inn eller lar den ligge i en varm bil eller en ryggsekk/et telt varmet av sola. Det er derfor det står på gassboksen at den aldri utsettes for temperaturer over en viss grense (typisk 50 grader). Men når du fyller i gass selv, så vil grensen for temperatur som boksen tåler før den ryker (antakelig ventilen) være ukjent og ikke usannsynlig lavere. Har du regnet på hvor full du kan fylle boksen før du bryter med forutsetningene som produsenten har satt? Eller tar du det på magefølelsen?
  19. Ja, jeg er nok ikke like redd for å bære de ekstra grammene på de turene som jeg trenger kun en boks. De fleste turene med gass er jo tross alt (for min del) korte dagsturer, og om jeg tar med en full, to halve, en full og en halv, fire kvarte eller hva det nå blir går ut på ett for meg.
  20. Men hvis du alltid bruker gassbokser opp-ned vil du jo alltid tømme gassbokser helt, så jeg skjønner ikke helt hva du vinner på dette. Jeg pleier aldri å begynne på en ny boks før den jeg bruker et helt tom. I praksis betyr det at jeg tar med deg jeg bruker pluss en ny hvis jeg er redd for at den jeg bruker kan gå tom.
  21. I dag ble "1000 dager ute - med Bengt Are Barstad" lagt ut på podcasten Uteliv. Randulf Valle besøkte Bengt Are ute i villmarka.
  22. Eller du får ikke sove fordi du ligger og beundrer den. Det minner meg om at jeg en gang etter en tur på byen med studiekamerater i 1980, eller var det 1981? - morgenen etter våknet opp med et sykkelhjul i senga. På hjemvei til hybelhuset hadde de andre i gjengen følge av flotte damer, mens jeg ikke hadde noen. Da jeg kom over dette sykkelhjulet ble det til at jeg inviterte det med hjem. Jeg var jo 5 hjul på vogna, så vi passet så bra sammen.
  23. Helt enig. Dette er usaklig. Men det fulgte også med en smily, som skulle klargjøre at dette (og hele det avsnittet) var ironi som du også tydeligvis oppfattet det som. (altså sitatet der jeg hevder at samekniven kanskje heller burde hete Strømeng-kniven Jeg har også forstått det. Men det var ikke dette som startet det hele. Det var også derfor jeg påpekte at du måtte lese hva jeg skrev. Det var at Stømeng sin reklame (som det ble vist bilde av) hevder at samekniven "er kjent for å ha sin egen magiske kraft" (noe jeg forøvrig heller aldri har hørt om før jeg leste denne reklamen). Noen hevdet at dette ikke skulle forstås som produktreklame, men referanse til samisk tro og tradisjon. Det var det jeg reagerte på og som jeg mener er uttrykk for en stereotypisk forståelse av samisk kultur, tro og tradisjon. Det ironiske er jo at Strømeng sine "samekniver" stort sett har foregått i en lang tidsperiode hvor samisk (og kvensk) kultur ble forsøkt utryddet. (for kvensk kultur sin del har de vel stort sett også lykkes med ytryddinga, det er lite igjen, svært få nålevende om noen som kan språket, til tross for at det er mange kvener i Norge) Nei, jeg tror egentlig ikke vi er særlig uenige, men at vi snakker forbi hverandre. Ikke at det skulle være noe problem å være uenig da, på et saklig nivå. Jeg hevder på ingen måte å være spesielt opplyst om samisk kultur og tradisjon. Du har ingen ting å beklage. Det må være takhøyde for å si sin mening hvis det skal være noen vits med et diskusjonsforum, også om man missforstår.
  24. Postkolonial tid? Hysteri? Cancel-kultur? Nå tror jeg du må ta deg en valium og roe deg ned. Og argumentere saklig i stedet for å kaste om deg med kule ord. Og husk nå endelig at den forvekslinga er det du som gjør, ikke jeg. Du leser jo det jeg har skrevet som fanden leser bibelen. 😉 Ps. Jeg har ingen ting i mot at Strømeng kaller kniven sin for samekniv om det er det du tror. De får kalle kniven akkurat hva de vil for meg. Jeg vil ellers minne om at både kong Olav (i 1989), kong Harald (i 1997) og statsministeren (i 1999) offisielt, altså som representant for den norske stat, ba samene om unnskyldning for det den norske stat i offisiell politikk gjorde mot dem i 100 år (fornorskingspolitikken fra ca. 1850 til 1950), altså å forby dem å uttrykke samisk kultur og å benytte språket sitt. Det var den offisielle politikken. Undertrykkelse av samenes kultur hadde da allerede foregått i minst 150 år før det av kirka. Det ironiske er at begrunnelsen både for fornorskingen og kirka var at de skulle redde samene. Antakelig redde dem fra seg selv (min slutning). Til høsten får du antakelig høre mere om dette, så du får stålsette deg. Da skal Sannhets- og forsoningskomminsjonen som ble stiftet av Stortinget i juni 2018 legge fram rapporten sin om fornorskingspolitikk og urett overfor samer og kvener/norskfinner (ja det var ikke bare samene det ble begått urett mot i Norge, men det har ikke resultert i en kvenkniv foreløpig da, men mange kaller samekniv for finnkniv, som vel egentlig var et mye vanligere navn på samekniven da jeg vokste opp i Tana på 50- og 60-tallet, selv om finner altså ikke er samer 😁, tror faktisk aldri jeg hørte annet enn finnkniv, så det skulle ikke være sånn at kniven heller kommer fra nordfinske bønder? 😁, neida finn har nok vært brukt om samer, lapp også). Jeg har heller på ingen måte hevdet eller gitt uttrykk for at jeg mener at stereotypien har bakgrunn i undertrykkelse. Det den derimot har er et bakteppe av undertrykkelse. Det sier seg selv at man ikke gjør dypdykk i samisk kultur og tradisjon samtidig som man forbyr dem å uttrykke sin kultur og tradisjon. Det er rein logikk.
  25. Her er du på helt på feil villspor. Nytt forsøk. Les hva jeg skriver i stedet for å lese ting mellom linjene som ikke står der. Jeg er på ingen måte utøver av det du kaller krenkehysteriet eller tilhenger av cancel-kultur. På den annen side skal det innrømmes at jeg nok stort sett har holdt meg på utsida av det trådstarter spurte om. Lykke til.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.