Skogens Stønn

Nja, jeg tror kanskje ikke dette er en aprilspøk selv om det dukket opp i TV2 akkurat den 31. mars. https://www.klosterbrauerei.com/shop/Bierpulver/951/951 Eller på Norsk via google translate: https://www-klosterbrauerei-com.translate.goog/shop/Bierpulver/951/951?_x_tr_sl=auto&_x_tr_tl=no&_x_tr_hl=no&_x_tr_pto=wapp Her ble det omtalt allerede 22. mars: https://beerconnoisseur.com/articles/german-brewery-revolutionizes-beer-industry-powder-beer Men jeg vet ikke om de har helt ret tnår de hevder at det er verdens første ølpulver: https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/2013/08/17/180080/frister-det-med-pulver-ol?redirect=true og http://www.firstchurchofthemasochist.com/2018/06/pats-backcountry-beverages-backpacking.html Så får håpe dette ikke er siste gangen. Rett i koppen IPA kan jo bli et godt tillegg til rett i koppen kakao og rett i koppen solbærsaft for varme sommerdager med fjellfriskt vann.

Det har jeg heller ikke hevdet. Men jeg har altså allikevel fått det med meg, så jeg tror ikke. For en stund siden gjorde jeg som jeg ble bedt om. Jeg kastet glass i glassresirkuleringa. Så oppdaget renovasjonsselskapet at de ikke hadde informert folk om hva som mentes med glass og gikk ut og fortalte at glass var flasker og glass som var til mat, altså syltetøyglass, saftflasker og lignende som du kom hjem med matvarer i fra butikken. Det finnes nok annet glass som kan kastes også, men det blir for komplisert. Man må lage enkle regler som folk kan forholde seg til uten at man må gå på universitetet for å forstå hva som er greit og hva som ikke er greit. Hvis du har sjekket litt rundt har du funnet ut at det som skjer med spraybokser og lignende er at de etter at rester av innholdet er destruert (som regel med høy varme) ender metallet i metallresirkuleringa sammen med blikkboksene osv. Har man ikke sjekket dette og er usikker, så fortsetter man bare å levere gassboksene til renovasjonsselskapet. Da trenger man ikke å punktere dem heller, bare samle dem i en kasse som man leverer når den er full. Å sende gassbokser med gass i rett i kverna er eksplosjonsfarlig, så derfor skal sånt utenom. De må ufarliggjøres på en sikker måte først (antakelig punkterer de dem og brenner av restgassen for energigjenvinning, men jeg sparer miljøet mer ved å gjøre det selv siden Audien min bruker minst en liter på mila, mer på korte kjøreturer, når jeg skal frakte boksene til renovasjonsselskapet)

Da drikker jeg vann til middagen i stedet og tar klunken til dessert ved siden av kaffen.

I vårt distrikt har jeg registrert at spraybokser med formfett er unntatt. Jeg tipper det er fordi formfett ikke er miljøskadelig. Ser ellers ingen forskjell på en blikkboks og en gassboks bortsett fra at gassboksen kan inneholde brannfarlig materiale. Men er den punktert inneholder den ikke lenger brannfarlig materiale, men det kan være et problem ved resirkuleringsstasjonen at de nesten må plukke ut boksen av samlebåndet fordi de ikke ser at den er punktert og tom. Men er den i tillegg flatklemt vil det ikke lenger være noen tvil. Ut over dette krever ting som kan inneholde miljøskadelige stoffer behandling før de kan resirkuleres og må derfor leveres separat. Det skal være tomme emballasjer, altså ikke inneholde rester heller. Malingsspann inneholder malingsrester, stekepanner inneholder miljøskadelig slipp-belegg, spraybokser inneholder brannfarlige drivgasser og også rester av potensielt miljøskadelige stoffer. Så er det andre ting som nok ikke sorteringsanleggene liker fordi de "krasjer" anlegget. Her er et par videoer som gir noen ideer om hva som kan være problemene med en del ting som ikke skal i metallsøpla:

Ellers er det jo noe jeg alltid har ment, at å koke vann med full effekt på brenneren ikke er særlig økonomisk. Derfor mener jeg også at "koketid" for x antall liter vann er helt irrelevant annet enn i helt spesielle tilfeller der det er viktig å få kokt opp vannet fort (hvilke tilfeller det nå måtte være? i felt i krig mens man er under angrep?). Skru ned flammen og forbruket av drivstoff vil gå drastisk ned. I tillegg er det viktig å skygge for vind og å bruke lokk. Lokket blir viktigere når koketiden forlenges siden vannet får mer tid til å fordampe, og fordamping avkjøler væska som fordampingen skjer fra. Lokket sørger for å holde dampen over vannflata slik at energien ikke forsvinner vekk. Det vil sikkert skje fordamping under lokket hele tiden også, men i mindre grad siden innholdet av vann i lufta der nå er høyere og det vil samtidig skje kondensering som gir varmen tilbake der kondensen avsettes (mye på lokk og kjelesider der en del av varmen allikevel vil forsvinne vekk, men også en god del tilbake i vannet). Vil man se hvor mye det betyr er det bare å forsøke å koke vann på litt lav effekt og med og uten lokk. Man ser tydelig forskjell i tiden det tar å få kokt opp vannet, noe som vitner om tapt energi.

Randulf Valle har gjort en test av flere brennere mot hverandre hvor totalvekt av brenner og drivstoff ble rangert etter antall liter vann som ble kokt. Opp til 30 liter vann var det et rødspritapparat som var mest vekteffektivt og opp til 15 liter var begge lederne rødspritapparater (begge var superlektvetktbrennere). Gassaparater var mest effektive kun i et lite intervall. Ved mye vannkoking var det bensin og parafin som tok ledelsen. Det gjaldt da altså totalvekt av hele kokesystemet inklusive kjele og drivstoff, altså hvor mye som måtte bæres på ryggen for å koke et antall liter vann. Dette gjaldt bare vannkoing da, men det er jo det mange driver med på tur. Han har skrevet to interessante artikler som omhandler denne testen (de heter Lett vannkoking).

Jeg ville byttet batteriet, se videoen nedenfor (men jeg ville også tapet kontakten slik det var originalt og ikke latt være slik som de gjør i videoen): Batteri får man flere steder: https://www.batteriexperten.com/no/artiklar/garmin-inreach-se-etc.html https://www.batteryupgrade.no/shopBrowser.php?kk=a4c6293-1873c4c7dd1-34e9fd&assortmentProductId=36147646&shopGroupId=30371253&tracker=kelkoo_no&currencyId=70000000&langId=19 Dobbeltsidig tape: https://www.clasohlson.com/no/Super-monteringsteip/p/31-1633

Grønn flamme kan bety at den ikke har kommet helt opp i den temperaturen som gir blå farge. Hvis det er bare i starten ville jeg ikke tenkt noe mer på det. Kobber kan også gi grønn farge i flammeprøver, men da ville den vel vedvart vil jeg tro. Messing er jo en legering av kobber og sink. Hvis man behandler messing med syre vil sinken løses opp mye lettere en kobber. Rent kobber vil dermed kunne bli eksponert for flammen. Kanskje det kan gi grønnskjær i flammen, vet ikke.

Her fant jeg plutselig en artikkel om hva som ikke skal i metallsøppla. Den gir litt info om hvorfor også. https://www.grontpunkt.no/aktuelt/nyheter/dette-skal-ikke-i-metallinnsamlingen

Tror det med "matemballasje" gjelder glass. Man skal ikke kaste drikkeglass, vaser, mugger og sånt i resirkuleringa av glass fordi de veldig ofte inneholder miljøskadelige stoffer som for eksempel bly. Jeg vet det står "metallemballasje", men det står ikke "matemballasje". Gassbokser er "metallemballasje" for gass. Skiftnøkler, spiker, steikepanner, eksosanlegg, bremseskiver osv. er ikke metallemballasje og kan skape store problemer i gjennvinningsanlegget. Aluminiumsformer for fiskegrateng er metallemballasje for mat. Ja, er man i tvil skal man levere det til gjenvinningsstasjon. Jeg er dog ikke i tvil om akkurat de punkterte gassboksene mine, så de går i metallsøpla her.

Jeg er mer skeptisk til tomme sprayflasker av alle mulige slag fordi de kan inneholde rester av miljøskadelige stoffer som krever spesiell behandling for å ødelegges. En tom punktert gassboks er kun metall. Er den ikke punktert må den leveres som farlig avfall da den inneholder rester av gass som jo er brann- og eksplosjonsfarlig. Det finnes en kjekk app som heter Sortere som tar hensyn til hvilken kommune du bor i (det står gassboksene som farlig avfall)

Jeg pleier som en veldig grov tommelfingerregel å regne med at jeg helt sikkert få 50% av det som oppgis, men pleier å få kanskje 2/3. Det gjelder alt i fra GPS-er til klokker, mobiltelefoner osv. Når jeg gjør innkjøpet tenker jeg da at jeg ikke skal bli skuffet før det blir dårligere enn dette. Dette med batteritid er egentlig ganske vanskelig å gi noe enkelt svar på da det jo avhenger av hvor mye strøm man drar ut av batteriet til enhver tid. Lysstyrken på skjermen, om skjermen er på hele tiden, hvor mye man beveger kartet (=uttegning av kart på nytt) osv. har betydning. Likeså hvor ofte man ber om fiks hvis dette er mulig å velge. Noe som også har veldig mye å si er hvor gode forholdene er. Svake signaler gjør at datamaskinen må jobbe mye mer for å få godt nok signal til å beregne posisjonen, så i tett skog vil det gå mer strøm enn på høyfjellet, og i regnvær mer enn i klarvær. Temperaturen betyr selvsagt mye siden batterikapasiteten synker med synkende temperatur (lønner seg å holde GPS-en varm om man kan). Så min erfaring er at hvis jeg sammenligner batteriforbruket for to dager der GPS-en har vært like lenge i bruk, så kan det være ganske mye forskjell i hvor mye batteri som har gått med. På mine Garmin Montana (600-serien) pleier jeg å regne med at ett batteri i snitt er nok til en dagsmars for meg (pleier å gå 2-3 mil). Som regel er det mer igjen, men det regner jeg ikke med. En sjelden gang må jeg bytte batteri (dette kan også skyldes at batteriet har blitt gammelt og slitt). Jeg har da stilt inn skjermen til å slå seg av etter 15 sekunder (altså 15 sekunder uten at skjermen berøres). I tillegg har jeg skrudd på batterisparefunksjonen. Denne siste er meget viktig fordi GPS-en fortsetter å tegne ut selv om skjermlyset slås av etter 15 sekunder hvis man ikke gjør det. Med batterisparefunksjonen på derimot, så slås skjermen helt av, og man må trykke inn av/på-knappen for å få den på igjen (kommer da umiddelbart på og er klar til bruk i løpet av brøkdelen av et sekund). Så det viktigste for å få lang batterilevetid er egentlig å skaffe seg erfaring med den spesifikke GPS-en og skjønne hvor batteristrømmen forsvinner.

Den veier jo fint lite og burde kunne fungere veldig bra som reserve i fall du skulle snuble og knuse 67'ern, miste'n overbord i kajakken eller lignende. Jeg bruker å ha med meg to GPSer på turer der jeg bruker GPS for navigasjon (med mindre jeg vet at jeg vil klare meg uten). Jeg har to like da, så jeg slipper å ha med ekstra batterier. Dermed blir det lite ekstra vekt. Men e-trexen er jo så liten og lett at det knapt spiller noen rolle om man har med batteri til den. 150 gram med batterier? Jeg har lurt på å kjøpe meg en e-trex for å ha i lomma på turer der jeg aldri har med noe, sånn bare i tilfelle rottefelle.

Ja, det er det jeg også har funnet ut er greiest, i hvert fall på turer opp til ei uke eller to (alt etter hvor mange batterier det er snakk om egentlig). På veldig lange turer må man finne på smarte løsninger siden vekta av batterier begynner å utgjøre en del, men da tror jeg det spiller liten rolle om laderen er i tillegg eller sitter i batteriet. Jeg har med en egen lader. Men i spesielle situasjoner kan sikkert batterier med innebygget lader ha sin misjon/være komfortabelt. Jeg kan godt tenke meg at hvis man for eksempel er på en helgetur og har med en batteribank for å lade mobil, kamera etc. så kan det være greit å også bare kunne lade batteriene i hodelykta, teltlykta eller hvor man har disse batteriene uten å ha med en lader. Ikke som et must, men som en enkel løsning. Da betyr kanskje ikke antall mAh pr batteri så mye uansett. Har man to sett batterier setter man bare det utladede til lading når man bytter til nye. Jeg gjør det ofte sånn (men bruker også da en egen lader). Sånn som jeg pleier å rote til i telt og sekk kunne det sikkert vært greit å slippe å lete etter laderen (men ledningen må jeg lete etter uansett da).

Jeg ville nok drukket av det hvis det er rennende, smaksfritt og luktfritt og det ikke er gjort store endringer i terrenget (hyttebygging for eksempel) siden den sist var i bruk, spesielt hvis det har vært brukt som drikkevann tidligere. Har drukket av mye rart gjennom tidene og ikke blitt syk. Men da her jeg selvsagt brukt fornuften. At ingen har hentet vann der de siste 5-10 årene har i seg selv ingen betydning for vannkvaliteten. Men har det skjedd inngrep i terrenget rundt og det er dette som er årsaken til at man sluttet å hente vann der for 5-10 år siden og heller hentet fra et annet sted lenger unna, så ville jeg kanskje tenkt meg litt om. Som regel er jo slike oppkommer mye renere enn overflatevannet som du har i elver og vann med mindre det er noe helt spesielt. Men det skal vel mye til at det plutselig skal skje noe uten at det er gjort menneskelige inngrep i nærheten. Så var det rent og fint for 10 år siden er det nok rent og fint nå også tenker jeg. Men det koster vel uansett ikke allverden å få testet vannkvaliteten hvis du er usikker og du ønsker å bruke det som daglig vannkilde på sæteren? Det er jo også mulig å høre med noen som har brukt denne vannkilden før hvis man kjenner til det.

Er det langtur der man er i bevegelse hele dagen med ny leir hver dag blir teltet som regel satt opp aller først ved framkomst. Jeg pleier da som regel å rulle ut soveposen så den får luftet seg/blåst seg opp inne i teltet. Ofte er det såpass seint på dagen at det egentlig ikke er rom til så mye sprell. Er det overnattingstur for en natt eller korte dagsetapper avhenger det av alt mulig. Hvis jeg tror fiske biter hiver jeg meg over fiskestanga først. Hvis jeg er sulten starter jeg gjerne med matlaging. Er det varmt og flott badevann kan du garantere at du finner meg uti vannet ganske snart. Er det spesielle ting å se på vil nok de få min oppmerksomhet. Det kan være for eksempel en lom på vannet, ei fiskeørn, en våk, eller kanskje en topp rett ved man vil opp på før det blir for sent på dagen. Hvis det regner eller ser ut til å skulle komme regn blir nok telt/hengekøye/tarp prioritert. er det bærtid kan det godt hende jeg går i gang med bærpelling. Det er altså på lengre turer at jeg lager rutiner. Det kommer litt av seg selv for man skal jo stort sett gjennom det samme ritualet hver dag. På korte turer som enkeltovernattinger eller noen dager der teltet skal stå på samme plassen, så blir det veldig ad hoc.

En forskjell er det i hvert fall at disse batteriene har lader innebygget i selve batteriet. Det betyr at man kan legge laderen hjemme og muligens ta med et ekstra sett batterier i stedet. Da blir det 3120 mAh.

Først setter jeg en brenner på boksen, åpner krana på max og tenner på. Dette gjør jeg ute. Jeg lar den så stå lenge (halvtime eller mer) så jeg er sikker på at det ikke er noe gass igjen i boksen. Så hiver jeg de rett i resirkuleringa av glass og metall etter at jeg punktert den ved å hamre en syl eller kraftig spiker 4-5 ganger gjennom toppen av boksen og slått den flat med ei lita slegge/stor hammer/kampestein. Grunnen til at jeg slår den flat er at de som eventuelt ser boksen i metallsøpla skal skjønne at den er tom for gass og helt ufarlig.

Hadde på full lyd i hodetelefonene når jeg startet videoen. Det kimer i ørene enda. 😄

Personkarakteristikker er du flink til å gi. Det er vel egentlig du som ikke tåler å få kritiske søkelys på dine påstander her og som har absolutte påstander. Jeg er nysgjerrig på hva som mentes når noen (en annen person) sa at naturen har egenverdi. Det falt deg tydeligvis tungt for brystet. Når jeg prøvde å forklare hvordan jeg forsto begrepet ble jeg beskylt av deg for å tåkeprate og ikke bidra til dialog. Det er greit det. Du får mene hva du vil om meg, men da har du jo samtidig satt en effektiv sluttstrek for enhver videre dialog med meg.

Videre "dialog" er nå helt uinteressant.

Jeg kjøpte en ull islender i Oslo for en billig penge en gang på 80-tallet. Den ser akkurat sånn ut som denne: https://bratens.no/produkt/islender-genser-sort/. Den er fremdeles like god. Man ser at den er brukt, men den ser ikke spesielt mye brukt ut. Sannheten er at den har vært brukt vanvittig mye gjennom snart 40 år, både til hverdags og på tur. Jeg aner ikke hva de har strikket inn i tillegg til ulla, men et så vannvittig slitesterkt plagg har jeg ikke hatt siden de uslitelige bevernylonbuksene vi gikk rundt i på 70-tallet. Og den er fremdeles i bruk.

Enig! Om ikke annet gir det en god følelse å prøve å gå mot strømmen. Så la oss gjøre det, så godt vi klarer! (men av og til føles det som å øse vann med en sil) 😄

Det er dette som er selve kjernen i bruk og kast. Varer ting lengre må enten produksjonen ned eller over på andre ting som vi ikke har og derfor må skaffe oss. Dette er en spiral som nok verden ikke helt ønsker å takle. Den (vi) vil heller ha vekst, altså økt produksjon, og dermed mer bruk og kast (økt omsetning). Det gjelder altså å få ned kvaliteten på varene, noe som også har skjedd i stor stil over hele fjøla siden ca. 90-tallet. Jeg tror det eneste vi kan håpe på er økt resirkulering, men det virker egentlig bare litt utsettende, en tidsforsinkelse, siden vi ønsker oss kontinuerlig vekst, så noen egentlig løsning ser i hvert fall ikke jeg - før eventuelt hele greia kollapser på grunn av overbelastning av ressursgrunnlaget. Da tvinges vi til å redusere produksjon og forbruk - enten vi vil eller ikke. Dystopisk? Ja, som å se døden i hvitøyet.

Ja, jeg bestilte den vel i tillegg til noe annet til fireboxen så vidt jeg husker. Men nå har jeg loddet en annen selv i tillegg da. Kom nå på at jeg la den i boden opp ned og full av rødsprit for å sjekke om den er tett. Jeg hadde helt glemt av den, så den har ligget der lenge, mange uker. Jeg åpnet den akkurat nå og sjekket, og det ser ikke ut som det har forsvunnet en eneste dråpe. Jeg kunne sikkert brukt lim som tåler høy temperatur i stedet. 😁