Skogens Stønn

Jeg tror han landet i ei smelteelv. Været slo om fra kuldegrader til mange varmegrader slik at snøen ute smeltet (antakelig regn også) og laget ei elv gjennom teltet. Det er sånn jeg har tolket det. Jeg pleier jo å tenke på sånt om sommeren, at hvis det kommer kraftig regn skal jeg ikke havne i en dam eller ei elv. Men når man telter på snø om vinteren, og været slår om så snøen smelter, det har jeg egentlig aldri fundert over når jeg har slått opp telt. Han burde imidlertid ha gått ut og vurdert om det hadde vært mulig å gjøre noe med det. I hvert fall vurdert om det kunne utvikle seg til noe mye verre.

MSR Lightning Accent finnes også i dameversjon i 22" og 25": https://www.msrgear.com/ie/snowshoes/ascent-series/womens-lightning-ascent-snowshoes/womens-lightning-ascent.html Det samme gjelder Tubbs Mountaineeer: https://tubbssnowshoes.com/en-no/p/mountaineer-womens-snowshoes En kammerat har Atlas og han er veldig fornøyd.

https://www.senorge.no/map er din venn (klikk i kartet der du vurderer å gå)

Enig med @SnorreL I tillegg vil jeg si at så lenge det regner oppnår man veldig mye ved å hele tiden være nøye med at minst mulig som er tørt blir vått. I praksis betyr det å skille tørt og vått, å passe på at soveposen og andre tekstiler som oppbevares i innerteltet ikke presses mot teltveggen og blir vått. Det viktigste for trivsel og komfort for meg er at jeg er petrimetrisk med å holde soveposen tørr og at jeg har et eget sett tørre sokker og eventuelt undertøy (bukse/skjorte) som jeg har på meg når jeg sover og som kun brukes til dette så det ikke blir vått (så lenge det regner i det minste). Har man det tørt og godt i soveposen i løpet av natta er det utrolig hvor mye vått man tåler ellers. Det er også viktig å tenke på maten og fuktighet. Jeg pleier å ha en søppelsekk inne i rygsekken der alt som er tørt oppbevares, klær mat, sovepose...). For å nøre opp under påpasseligheten kaller jeg denne posen for det aller helligste. Når jeg skal ned i det aller helligste er jeg alltid veldig nøye og observant med hensyn til fuktighet. Utenfor denne er det ikke så veldig nøye (i ryggsekken).

Disse her ser ut til å sende til hele verden: https://www.ultralightoutdoorgear.co.uk/equipment-c3/sleeping-mats-c58/closed-cell-foam-mats-c137/xl-featherweight-evazote-foam-mat-p16188 (de har også en kortere som er bare 1,5 meter lang)

Jeg sa ikke at ingen ting skulle passe sammen. Jeg sa at det ikke trenger å passe nøyaktig sammen. Det er veldig frustrerende hvis man prøver å snekre sammen noe og det rett og slett ikke går fordi man ikke klarer å lage ting nøyaktig nok. Jeg har mer sansen for at barnet skal gjøre mest mulig, gjerne også sagingen av delene. Da er det barnet som lager kasse og får hjelp av en voksen, ikke en voksen som lager kassa og får hjelp av et barn. Så her er vi nok uenige. Hvis du for eksempel skulle legge samme teori til grunn for å lære seg matematikk, så burde 1.-klassigen starte med differensialligninger med en gang, for det er jo grunnleggende kunnskap for å kunne gjøre noe særlig mer i matematikk enn å summere sammen kassalappen. Og fuglekasser begynner man jo dessuten med i mye yngre alder. Jeg har selv hatt arrangement der barn ned i tidlig barnehagealder har snekret fuglekasser. Da blir det feil å begynne med vinkelhaker og millimetermål. Kassene blir både vindskeive og trekkfulle, men treåringen blir stolt og han eller hun får fugl i kassa si. Det er det som teller - mener nå jeg da.

Jeg synes da det ser ut som at backpackinglight.se (nederste lenka di) sender til Norge. Jeg fikk i hvert fall ingen indikasjon på at de ikke gjør det når jeg puttet den i handlekurven. Det eneste jeg ikke prøvde var å trykke på betal-knappen, for da hadde jeg fullført bestillingen, og jeg skal jo ikke ha dette (jeg huket da av for betaling med klarna). Har du fått tilbakemelding om at de ikke sender til Norge etter at du har trykket betal?

Man kan bore et par hull i bunnen, for eksempel ett i hvert hjørne med 1 cm bor. Beising av kassa (bare utvendig!) vil også forebygge fukt og råte, men da bør man kanskje la det gå en god stund før kassa tas i bruk. Et godt råd er også å lime takpapp på taket. Jeg tror oppskriften er slik fordi det stiller mindre krav til nøyaktighet i målene. Det er ingen ting som trenger å passe nøyaktig sammen. Hvis små barn skal lage kasser er det en veldig stor fordel. Fuglene bryr seg ikke om dette da.

Kan også nevne at jeg har klart å ødelegge MSR-bindinger 2 ganger. De er kanskjeørlite mindre solide enn Tubbs-bindingene (de har blitt modifisert i hvet fall tre ganger, så de blir bedre og bedre), men det er ikke denne forskjellen i soliditet som er årsaken til at jeg har klart å ødelegge MSR-bindinger. For hadde jeg klart å gå på de samme stedene med Tubbsene som de stedene jeg har gått når jeg har ødelagt bindingene på MSR-ene, så hadde antakelig Tubbsene også røket. Det sier litt om hvor godt grep MSR-trugene har. Jeg går opp og ned steder jeg ikke ville gått om sommeren en gang, og i hvert fall ikke med Tubbs-ene. Bratt, steinete, isete, skrenter. Når du da først glipper taket så får trugene kraftige slag i det jeg treffer noe og stopper opp, så derfor har de røket etter en del sånne turer. Det fine med MSR er at du får kjøpt nye bindinger, og de er enkle å skifte. Jeg er usikker på om du får tak i nye bindinger til Tubbsene, og de er festet i truga med gummibånd, så jeg er usikker på om det i det hele tatt er praktisk mulig å bytte de selv, i hvert fall ikke i felt som du kan med MSR-ene.

Jeg har selv to truger som jeg bruker, MSR Lightning Accent 30" og Tubbs Hunter XD 36" (sistnevnte er helt lik Tubbs Mountaineer, men med annet materiale i duken, jeg har begge og ser ingen forskjell på dem bortsett fra fargen). I bratt lende på hardt føre, for eksempel skare på fjellet er nok MSR-ene best. Dette er fordi hele ramma biter seg fast i unnerlaget i tillegg til klørne under bindingen. Disse er også best på veldig ujevnt underlag, for eksempel hvis man følger et isete fottråkk, fordi selv om klørne under bindingen ikke klarer å ta nedi underlaget fordi det er et hull der eller ramma tar tak i kanten av sporet på siden og holder hele midten av truga over bakken, så vil ramma allikevel holde et fast grep i bakken. Med tubbsene har man i praksis da ei svært glatt ski som vil fare avgårde. MSR-ene er derfor veldig fine å ha hvis man følger stier i skogen der folk har gått mye på beina i kuppert/bratt terreng. Det er svært sjelden de glipper mens man rett og slett må finne en annen vei å gå med Tubbs-ene, utenom stien. Tubbs-ene bærer imidlertid litt bedre, så er skaren så man synker igjennom, eller det er løs snø, så er Tubbsene hårfint bedre (men ikke mye). Er det flatt underlag der man går vil Tubbs-ene klare seg fint. Klørne på Tubbs-trugene er kraftigere enn de på MSR-ene, så tar de først nedi, så sitter de. Personlig ville jeg foretrukket MSR-ene på veldig hardt/isete føre i hellende fjellterreng. MSR Lightning Accent er annerledes truge. De er laget for bruk i alpint og isete bratt terreng. Tubbs-ene er på linje med de fleste andre trugene, så hvis man foretrekker denne kan man velge mellom mange merker, og da blir det personlig preferanse med hensyn til farger, bindinger og lignende som teller. En fordel med Tubbs er at man får de i 36". Det er derfor jeg har dem. De bærer bedre i løs snø. I løs snø er de ellers like gode med hensyn til gripeevne. Da er det først og fremst snøen som holder deg fast, ikke klørne. Nå får man en finne som kan monteres bak på MSR-ene så de blir 5" lengre. Ulempen er at man har mye mer truge bak foten enn foran, så trugene vil fort stå på skrå nedover i snøen når man går i flatt terreng. I oppoverbakke kan det være en fordel. I nedoverbakke kan det være både en fordel og en ulempe, avhengig av hvor bratt det er og hvor langt man synker nedi. Synker truga lenger ned foran enn bak blir det fort ubehagelig å gå nedover (men man kan lett ta av finna da, uten å ta av seg truga). Begge disse har hel-løftere. Hel-løfter bruker jeg svært sjelden. Det blir bare i lange stigninger. Med en gang det nærmer seg flatt blir hel-løfter veldig ubehagelig. MSR Lightning Accent: https://www.msrgear.com/ie/snowshoes/ascent-series/lightning-ascent-snowshoes/lightning-ascent.html https://www.switchbacktravel.com/reviews/msr-lightning-ascent Tubbs Mountaineer: https://tubbssnowshoes.com/en-us/p/mountaineer-mens-snowshoes Best Snowshoes of 2022 i følge Switch Back Travel https://www.switchbacktravel.com/best-snowshoes

Fuglekasser er et av vårens vakreste eventyr spør du meg. Jeg har et antall kasser hengende rundt her i nærområdet. I ei av dem er allerede spettmeisen i gang med forberedelsene til vårens hekkesesong. De liker å tilpasse åpningshullet ved å mure litt med leire rundt åpningen på innsida av kassa. De fikk fram unger i samme kassa i fjor. Hvis du vil ha svarthvitfluesnapper i kassa er det lurt å ha ei kasse du setter propp i og der du tar ut proppen rundt 1. mai, eller tidligere hvis du hører hannen synge. Vent helst til meisene har startet hekkinga. Svarthviten kommer sent når de fleste kassene allerede er opptatt av meiser, og da kan det fort oppstå kamp mellom meisen som allerede har inntatt kassa og svarthviten som vil overta. Det kan til og med ende med døden for den ene. Så det å ha ei egen kasse avsatt til snappern som du propper er et lurt triks. Jeg pleier å bruke tykkenden av ei champagnekork som propp. Da har jeg jo også en god grunn til å feire våren på ordentlig vis (i hvert fall hvis jeg ikke finner de korkene jeg brukte i fjor). Du kan gjerne henge opp et par alternative kasser for den, gjerne med noen titals meter avstand, for hannen liker å holde visning for hunnen som tar det endelige valget. Svarthviten er forøvrig den eneste fuglen jeg har hørt sitte inni kassa og synge av full hals for hunnen. Han ville vel vise den utkårne som satt på en gren utenfor hvor imponerende akustikk det var inne i den flotte kassa. Hun lot seg imidlertid ikke imponere tross hans lange og viltre arier der innefra, så hekkinga ble foretatt et annet for meg ukjent sted. Svarthviten kommer gjerne igjen år etter år til samme kassa. Lykke til med kassa. Om det ikke flytter inn noen i år, så la kassa henge. Det kan allikevel komme noen neste år, eller senere på sesongen for den saks skyld. En del fugler synes å like at kassa har blitt litt værbitt.

En annen ting som er vanskelig (umulig?) å få tak i her hjemme er ultralett utstyr som dette "tarp-teltet": https://zpacks.com/products/duplex-tent @ketilring har brukt akkurat dette teltet har jeg lest her inne, men det er sikkert flere som har prøvd tilsvarende utstyr. Det virker som at det er mange som kunne tenke seg å få tak i sånt her hjemme, enten det er importert eller norsklaget. Et norsklaget ultralett tarp-telt høres jo unektelig spennende ut.

Det spørs vel hva man har prøvd å bevise. Muskelknuter kommer nok tilbake om man stopper, men det gjør man jo ikke?

En ting til jeg kom på er en sånn greie som som @Marius Engelsen har laget: Og da bør den kanskje hete Marius-ponchoen? Eller Marius-sekken?

Nå prøver jeg å begrense anskaffelsesimpulsene mine fordi jeg har så mye som ikke brukes, men jeg er jo mann, så noe må jeg jo handle... (samboera mi kaller meg av og til for en handlingens mann) ⁃ Hva er det som gjør at du ville eller ikke ville valgt produkter fra Bark? God kundebehandling. God service ved reklamasjon. God og riktig informasjon om produktene (også at det opplyses om at det ikke er lagervare og hvor lang tid det typisk vil ta). Tilbakemelding hvis ting kommer til å ta lenger tid enn forutsett. Muligheter til å se på/prøve produkter før man bestemmer seg (særlig dyre produkter). ⁃ Hvilken rolle spiller miljø og bærekraft når du velger turutstyr? På hvilken måte? Jeg liker tanken om at hvis noe er produsert lokalt vil det gi et mindre miljøavtrykk. Det vil telle en god del for meg. Problemet er ofte at selv om sømmene er tråklet i Norge, så er kanskje alle materialene som sys sammen pluss tråden som brukes allikevel produsert et helt annet sted på kloden. Det blir kanskje dermed like langreist allikevel. Det kan til og med ende med at det blir mer langreist siden man kanskje bestiller tråden fra ett sted, stoffet fra et annet sted, mønelina fra et tredje sted, og så frakter dem hver for seg hit til norge, altså tre fly i stedet for ett. Så hvis "norsk er bra for miljøet" skal bety noe for meg må det være om dere klarer å finne på produkter der også i hvert fall noen av materialene er kortreiste (ikke nødvendigvis fra Norge, men kanskje ikke fra Fjerne Østen eller Autsralia?) ⁃ Er det noe turutstyr du savner, eller ikke finner på det norske markedet? Noe som er vanskelig å få tak i er sånne ting som EVA-skum og tyvek i større biter som man enten kan lage noe selv av eller som dere kunne skjært ut og laget til etter spesifikasjon. Det tror jeg faktisk kunne slå an. Ellers får man vel tak i det meste på det norske markedet, men det er ikke alt som er norskprodusert da. Noe jeg kunne tenke meg er at dere lagde et sett underdyner for varierende forhold (1-2-3-4-sesong...) for køya dere selger. Legger man også inn muligheten for "skreddersøm" på disse slik at man kunne få dem litt bredere/smalere, litt lengre/kortere, fester her og der, forskjellig fyllmateriale i forskjellige tykkelser etc. så tror jeg også dette ville kunne være interessant for eiere av andre køyer også. Eventuelt at man lager noe som vil duge på de fleste køyer. Og med mine føtter skulle jeg ønske at det var litt enklere å få tak i gode turstøvler av de litt større størrelsene (for meg 48). Mange produsenter lager store størrelser, men det er få norske butikker som gidder å selge dem. Dette kan nok også gjelde klær for folk som ikke er fotomodeller som gjerne vil slippe å ha jakker med superlange armer fordi de er tykke over magen. Lykke til! Det blir interessant å følge med framover.

Dette er et vanlig problem mange (de aller fleste?) opplever ved overgang til løpeteknikk der man lander på framfot, har korte steg, høyere kneløft og høyere stegfrekvens (man må da bruke lavdropp/nulldropp sko for å unngå at hælen slår nedi) der man lander på foten når den er mere rett under kroppen i stedet for langt fram. Jeg har selv opplevd dette problemet. Jeg har brukt to ting for å forebygge dette, og det virker. Det ene er tåhevninger som du nevner. Det andre jeg gjør er å bruke massasjerulle over leggmuskelen. Det gjør vondt og jeg holder på til smerten er borte (bruker også massasjerulle på andre muskler, og det er utrolig hvor mange muskelknuter man plutselig finner når man begynner å lete 😁) Nederst i denne artikkelen vises tåhevningene som brukes forebyggende: https://www.loplabbet.no/artikler/5-elementer-i-god-lopeteknikk?gclid=Cj0KCQjw0PWRBhDKARIsAPKHFGjlG21fo-ksSwna54t5p-Ug17xF2aTGLg7ceP0cPGdJZ-Vo3OIXPMoaAjoFEALw_wcB

Ja, og det er hovedgrunnen til at jeg alltid bruker lange ullsokker i sånne sko, selv om det er 30 varmegrader. Skinn mot hud gir i hvert fall meg problemer, og for meg tror jeg rett og slett det er fordi skinn ikke transporterer bort fukt og at det blir relativt stor friksjon mot huden. Og har jeg ikke lange sokker må jeg i tillegg snøre stramt fordi ellers skinnet gnir fram og tilbake mot huden og gir etter hvert gnagsår. ;-)

Det er et ordtak som sier at det skjer mye som man aldri kunne drømme om.😁

I etterpåklokskapens klare lys høres det ut som de burde ha hivd ut flaska og evakuert hytta med en gang i stedet for å forsøke å fikse problemet. Man bør ha en gassalarm hvis man bruker gass i en viss mengde (ut over vanlige små butangassbeholdere). En lekkasje kan begynne i det små og utvikle seg, og en strategisk plassert gassalarm vil fort kunne gi et mye tidligere varsel enn nesa, selv om den lukta som er tilsatt er ganske distinkt.

Kan lyden ha vært en gassalarm? Kan ha vært gass som har strømmet ut da. En såpass stor lekkasje lager nok en del lyd. Ved en stor lekkasje får man kanskje knappt med tid til å reagere fra alarmen går til gassen antenner. Hvis man i tillegg begynner å diskutere hva det er slags lyd der borte under benken, så... Blir jo uansett bare ville spekulasjoner fra min side dette her.

Tror du har rett. Flammen skyter ut sideveis i forhold til flaska som ligger på bakken, og ved nærmere øyensyn synes jeg det ser ut som at ventilen fremdeles er på. Hvis den er på må slangen være tatt av ventilen, noe man neppe gjør mens det er full fyr i gassen. Den kan også være brent av selvfølgelig, hvis det var en lekkasje i en morken slange. Jeg tipper at slangen har glippet av ventilen og gassen gått ut i rommet og tatt fyr. Så har man tatt tak i flaska og dratt den ut og latt den brenne tom. Morken slange skal ikke forekomme da man skal (bør) bytte disse med jevne mellomrom, uansett tilstand, noe jeg tipper DNT gjør (men vet ikke det da). Tror de gjør lurt i å flytte gassen ut, men det vil gi oftere bytte om vinteren da. Kanskje ingen høy pris å betale når man tenker på hvor galt dette faktisk kunne ha gått. Jeg trodde forøvrig at gassalarm var standard i DNT-hytter, men det er det kanskje ikke? (det kan uansett ha gått for fort ved en så stor lekkasje)

De skriver også "Har du vært på flere enn 100 DNT-hytter er du kvalifisert til en forgylt versjon av den klassiske DNT-nøkkelen."

Det er helt vanlig. Fordelen er at man ikke mister trykket når man bruker gassen mye fordi beholderen jo avkjøles og må ta opp varme fra omgivelsene (betyr mest om vinteren og da når forbruket er relativt høyt og tanken begynner å tømmes). Ulempen er (kan være) den de observerte på den nevnte DNT-hytta. Kan være en fordel å ha en wire fast i beholderen så man kan dra den ut om den begynner å lekke og tar fyr som her. Hvis en 11 kg beholder skulle eksplodere, noe den ikke har gjort her, og noe som skjer veldig sjelden, så tror jeg ikke det betyr så mye på hvilken side av veggen den befant seg.

Aha. Da kan det tenkes at du har snørt for hardt øverst. Jeg pleier også å bruke ullsokker som går høyere opp på leggen enn støvelskaftet så jeg ikke får noen kanter eller bretter nede i skaftet. Buksebeinet har jeg alltid utenpå støvelskaftet. Som regel bretter jeg eller dytter den delen av sokken som er over støvelskaftet ned mot toppen av støvelskaftet for å tette for at barnåler og annet rusk ikke skal komme ned i støvelskaftet og skape irritasjon. Lykke til!

Foten vil som regel hovne når man går langt. Det kan tenkes at det som var en løs nok lissing i starten blir for stramt etter hvert. Det kan kanskje være verdt å prøve å løsne lissa og knyte den på nytt når du tar pauser. Mange sverger til alltid å ta av skoene når de har pause, selv kortere pauser. Sko og sokker tørker da litt opp og man får snøret skoene på nytt. Det kan tenkes at det er et triks som vil hjelpe deg. Hvis du må ha skoene så løse at du får gnagsår kan du forsøke gnagsårsokker. Jeg skaffet et par slike fordi jeg har ett par sko som gir gnagsår på den ene helen ved flere dagers bruk, særlig om skoene blir fuktige. Jeg har ikke fått testet de annet enn at jeg har hatt de på meg i noen timer i strekk for å se om føttene likte dem. Etter kort tid merket jeg ikke at jeg hadde dem på en gang. Ut fra denne lille testen har jeg god tro på at de vil hindre gnagsår, så dette skal testes videre. Personlig synes jeg at sko normalt ikke skal klemme noen steder. Jeg kan fort bli øm over vrista (rød, ømhet som klør litt en stund når jeg tar av skoene) hvis jeg strammer skoene for mye. Jeg pleier derfor å ha forskjellig stramming over vrista og ovenfor ankelen hvis skoene har låsehemper for lissa. Du kan eventuelt knyte en knute når du er forbi vrista for å få til dette, men det blir mye plunder og heft når skoene skal av og på, så det er egentlig bare en nødløsning når man må gjøre noe for å hindre videre utvikling. Det beste er selvsagt å få tak i et par sko som ikke gir dette problemet, men det er kanskje for mye forlangt av skoprodusentene at de lager sko som passer folk i stedet for at folk skal tilpasse seg skoene?