Skogens Stønn

Man skulle tro at man etter offentleglova kan kreve innsyn i de delene som ikke bryter med personvernloven eller annet lovverk. Men dette har jeg overhode ikke greie på. Hvis det er en teknisk svikt i apparatet (og ikke feil bruk) kan jeg egentlig ikke se noen grunn til at informasjon skal holdes hemmelig for offentligheten. Tvert i mot ser jeg gode grunner til at informasjonen skal spres.

Ja, enig i at dette er en mulihet at gjenger eller noe annet var utslitt og gave etter. Da har han vært utrolig uheldig og tent på sekuner før korken spratt. Tviler ellers på at pumpa klarer å lage trykk nok til at gjengene går når de i utgangspunktet er friske (men konstruksjonssvaket kan selvsagt muliggjøre det, men det vil jeg tro at det har testet). På alle mine apparater blir aldri trykket i pumpehuset høyt nok til å sprenge friske pakninger og gjenger i tanken) Ja, vi synser alle sammen. Det er jo eneste moroa vi kan bidra med

Ja, det var akkurat det som slo meg også.

Når det gjelder enkelhet i bruk er jeg helt klar på at gassbrenner er det enkleste. Så spørs det litt hva du mener med driftssikker. Hvordan regner du behov for jevnlig ettersyn og vedlikehold? Og om de tåler en trøkk? Eller er det bare hvorvidt de suser og går uten særlig vedlikehold som gjelder som driftssikkert, og at det skal en rimelig kraftig og målrettet trøkk til for å gjøre den ubrukelig? Jeg tror ikke du vil kunne finne noe entydig svar på at den eller den er den mest driftssikre, for det handler mye om hvordan den brukes og hva man legger i driftssikker. Jeg har aldri måtte vedlikeholde eller reparere en gassbrenner som monteres på toppen av gassflaska, så jeg regner disse som meget driftsikre, kanskje de mest driftssikre av alt. Rødspritbrenner av trangiatypen regner jeg like høyt opp på lista. De minste gassbrennerne kan imidlertid se noe spinkle ut, så hvis man er uheldig og tråkker på den vet jeg ikke hvordan det går. De gammeldagse nokså store (men ikke nødvendigvis tunge) tror jeg tåler det meste av dette også. Optimus 111 C Hiker (og jeg renger med at alle da andre 111-erne er sammenlignbare) må ha noe vedlikehold og ettersyn (først og fremst pakninger og smøring av pumpelær), og jeg har uforvarende trampet på min uten at det ble annet enn litt skjevhet i kassa som jeg rettet opp med å smelle til den med en hammer og bryte litt med ei tang her og der. Apparatet kunne fint brukes uten oppretting, men det var litt kranglete å lukke. Så jeg betrakter også Hiker'n som driftssikker. Kan ikke huske at den noen sinne har sviktet meg. Jeg har en Kovea Booster+1 som ser ut til å tåle veldig mye, men jeg har aldri trampet på den og sett om den tåler det (antakelig vil noe kunne gi etter, men sannelig om jeg vet...). Jeg har også en Kovea Booster Dualmax. Den måtte jeg bytte slange på. Og så har jeg en Kovea Spider. Den vil garantert ikke tåle å tråkkes på. Og jeg er litt usikker på om slangen tåler all bøyingen i lengden når man pakker den ned i den lille posen. Poenget med denne brenneren er jo at den skal ta liten plass og være lett, så da blir slangen nokså bøyd når den er pakket ned. jeg regner alle tre for driftssikre, men at slangen kanskje er et svakt punkt (men bare kanskje). På en laaaaang tur ville jeg tatt med reserveslange på alle disse tre. (men jeg bruker ikke disse på lange turer) Ellers er jo bålpanner/kvistbrennere veldig driftssikre, men særlig de minste betrakter jeg ikke som enkle i bruk fordi de må gjetes hele tiden. De er enkle i prinsipp, men det er ikke bare å tenne på og så gå og gjøre noe annet mens det koker, slik som man gjør med gass. heller ikke de større kan overlates til seg selv, men krever mindre gjeting. På vinterren når det er veldig kaldt er bensin eller parafin det enkleste (bensin noe enklere med hensyn til forvarming, parafin noe enklere med hensyn til brannfare). Ellers er gass også veldig gangbart om vinteren, men da er det best med en brenner der du kan snu gassboksen opp-ned. Har man ikke det vil det hjelpe å plassere boksen i vann hvis man har tilgang på det (selv kalt vann er varmt nok til å holde trykket oppe siden flytende vann alltid er over 0 grader og varmekapasiteten i vann er stor). Noen tror at det er lurt å isolere gassboksen, men det blir det altså mye verre av (bortsett fra å isolere den mot kulde før bruk). Man skal tenke at man skal slippe varmen inn i boksen. Da trenger man ikke isolasjon, men god varmeledning. Nå er det forbudt med alt av åpen ild utenfor egen hage i hele Romerike, også bruk av kokeaparater. Det er ting vi sliter med her sørpå mens de lenger nordpå kan koke med både bensin og sankthansbål om de vil, ikke sant @Espen Ørud (men du finner kanskje hverken bålved eller kokeapparat i alt snykaoset, om du i det hele tatt får åpnet utgangsdøra?)

Ikke etter forvarming. Du får ikke fyr på gassen uten flammeplata. Blandingen blir for mager. Før forvarming derimot, altså med en bensinstråle, da vil du få en skikkelig fakkel! En viktig funksjon til "flammesprederen" er å sørge for at en stor del av gassen som kommer ut av dysa rettes ned igjen i klokka slik at det oppstår turbulens (det er derfor det bråker så himla mye). Denne returstrømmen må til for å få fet nok blanding til at den antenner. Prøv å vippe av flammeplata når brenneren er i gang og se hva som skjer.

En ting som vil virke forebyggende er å tenne opp apparatet på et sted hvor utlekket bensin fra en lekkasje ikke samler seg som en damp der du holder på. Ute for eksempel. Og ikke stå bøyd over apparatet når du tenner på.

Ja, og vi snakker jo veldig små mengder. Jeg pleier kanskje ha dysa åpen ett sekund eller deromkring, noe lenger hvis slangen er tom i utgangspunktet. Uansett hvor denne mengden havner blir det ingen eksplosjon av denne dimensjonen der hår og øyenbryn forsvinner og man må ha hudtransplantasjon. Flammene hadde jo til og med vært inne i munnen. Kan forstå at det er feil bruk hvis det var første gangen og han slapp ut alt for mye, men har man prøvd en gang å slippe ut så mye bensin til forvarming som det i så fall må ha vært her, så prøver man nok ikke det en gang til. Og slipper man ut så mye, så tror jeg ikke det spiller særlig rolle om den treffer den plata eller ikke. Det jeg synes er rart er at pumpa ligger uten flaska. Har det vært eksplosjon i flaska? Jeg har ofte tenkt på at ved rette luft/bensin-blanding i flaska kan man få eksplosjonsfarlig gass. Hvis denne slipper ut i slangen fra flaska, kan man da få tilbakeslag inn i flaska? (flaska må i så fall hva vært rimelig tom i utgangspunktet, for det skal en del luft til, wikipedia oppgir at bensininnholdet i luft må ligge innenfor 1,7%-7,6%). Jeg har selv fått eksplosjon i tanken på en Loke 85 for mange år siden. Den sto og småkokte ganske lenge før hele apparatet plutselig hoppet i været og ble kastet ned fra bordet den sto på. Etterpå var bunnen av tanken (stål!) bulet utover. Normalt er den bulet innover. Jeg måte bruke ei lita slegge for å få slått den tilbake, så det hadde vært store krefter i sving. Tanken på Loke 85 blir veldig varm under bruk og denne varmen kommer via brenneren som står montert direkte oppå tanken. Hvis tankinnholdet blir mindre og mindre og jeg pumper luft for å holde trykket oppe, vil jeg ikke da kunne komme innenfor det eksplosjonsfarlige området? Verdiene for parafin ligger litt høyere enn for bensin og skulle derfor være litt lettere å oppnå også. Så med en varm brenner midt på tanken med noen få cm med gods fra flammen, så kan det jo tenkes at den delen av brenneren som stikker ned og suger opp parafin kan bli varm nok til selvantenning? Det må det opplagt ha gjort på min Loke 85. Det skal ikke så høye temperaturen til. Bensin har vel enda mye lavere temperatur så vidt jeg husker. Feil: den er høyere. Jeg fant ut at det var andre som hadde opplevd det samme med siden Loke 85 og at Optimus hadde blitt informert, men de nektet selvsagt for alt. Jeg har imidlertid misstanke om at det var dette som var årsaken til at Loke 85 forsvant fra markedet relativt raskt.

Bensin eksploderer ikke. Bensingass eksploderer. På det du gjengir her synes jeg det høres mest ut som en lekkasje fra flaska som har gitt bensindamp rundt der han holdt på. Det må i så fall være før han har tent på. Det kan jo også ha gitt mye bensindamp rundt ham. Rart at han i så fall ikke har merket det og lot være å tenne på... Det skal vel aldri komme annet en gass ut av dysa under bruk, bortsett fra når du slipper ut litt bensin for forvarming, men det er jo før man tenner på. Hvis gasstrålen bommer på plata tror jeg hele greia slokker. Hvis det spruter bensin opp av dysa og man tenner på, da har man fort et problem. Men man tenner vel aldri på med bensin strømmende ut av dysa? Jeg gjør i alle fall aldri det (annet enn som et eksperiment da).

Ja, de der har jeg blitt anbefalt av en kammerat, men jeg har ikke rukket å prøve dem ut. Ser i hvert fall fristende ut. Man kan jo ha i litt småting selv også (jeg pleier ofte å ha i litt ekstra i frysetørret også, men da bare hurtigris eller eggnudler og kanskje krydder)

Hva som har forårsaket det dert er ikke lett å si. Hvis det er eneste synlige skade (se etter smeltet metall) og optimusen viker bra, så ville ikke jeg tenkt noe mer på det. "'Underburn" er lett å høre. Det bråker fælt. Skru i så fall av med en gang og tenn på nytt (har aldri opplevd det selv på min). Tråd om underburn:

Jeg mener det ikke er noen vits med frysetørket på sånne turer. Frysetørket bruker jeg først og fremst når jeg må begrense vekta. Av og til bruker jeg frysetørret for enkelthets skyld, for eksempel hvis jeg bare skal ha en kort lunsjrast på en dagstur. Det går veldig fort og greit, og da bærer jeg som oftest med meg vannet så jeg kan raste hvor som helst, gjerne et sted det er fin natur. Når vekt ikke er begrensning (som på sånne turer som du nevner) foretrekker jeg å lage til mat som er mer smakfull og variert. Det kan være alt fra egg til frokost, gjerne med osteskiver over og falukorv eller bacon til. Stekte tomater er også godt tilbehør. Jeg tar gjerne med melk også til frokost, på termos hvis det er varmt. Lunsj pleier da ofte å være brødmat med godt smakfullt pålegg. Jeg tar gjerne med makrell i tomat, majones, kokt egg (kan kokes under frokosten), ost, spekepølse, syltetøy eller annet godt pålegg. Kaffe bør helst kokes på stedet, ikke tas med i termos, og da bærer jeg gjerne med meg vann hvis jeg ikke vet at jeg skal raste på et sted det er vann. Har jeg ikke spist egg til frokost kan jeg gjerne steike egg til lunsj. Middag lager jeg som oftest fra hermetikk eller ferskmat. Hvis det ikke er for varmt og/eller for lang tid kan jeg gjerne ta med kjøttdeig og hive oppi noe smakfult (chilisaus, chili explosion krydder, pepper, ketchup eller noe sånt). Dette kan toppes med eggnudler til en nydelig rett. Turistproviant (får man det lenger?) fungerer hvis man har oppi chilisaus eller ketchup. Pølser eller bacon (eller begge deler) kan stekes i terningstore biter der man har over tomatbønner til slutt. Svinekotteletter (helst røkte sommerkotteletter) eller nakkekotteletter er lett å steke og godt med potetsalat og litt grønt til. Pølser i brød eller lompe er jo en slager, men her må man ha ketchup og sennep. Stekte pølser er egentlig bedre, og her får man mye godt (bratwurst, knakk, lammepølser...) Vil man ikke ha de i lompe eller brød er det veldig godt med potetsalat til og gjerne noe grønt ved siden av. Mulighetene er mange og begrenses egentlig bare av fantasien. Bruker man frysetørret er i grunnen utvalget veldig begrenset i forhold. Og det er noe med frysetørket som minner litt om sagflis synes jeg, men det er sikkert bare meg... Det er også en annen ting ved å velge bort frysetørket. Å lage til frysetørket blir liksom litt for snart. Man varmer bare litt vann, hiver det opp i posen, venter 5 minutter og hiver i seg maten. Det er greit hvis man har det travelt, men har man det ikke travelt er det faktisk veldig trivelig å bruke en halvtime eller mer på å tilberede maten. Lukt og syn forbereder måltidet og bidrar til at det hele blir en helt annen opplevelse. Det blir litt som med frysetørket kaffe mot kokekaffe. Har man bare frysetørket, så får man finne seg i å drikke frysetørket. Men - er det kaffe? Jeg mener ordentlig kaffe? God og smakfull kaffe? Nei!

Strikk er jo ikke akkurat det dyreste turutstyret man kan investere i. Her får du 15 meter for under hundrelappen: https://www.speidersport.no/asivik/187161/rundstrikk-asivik-elastic-cord-15-m

Samme som for parafin, altså den minste dysa.

Jeg kan bare svare generelt på dette siden jeg ikke har en sånn. I brukermanualen står det at man bytter dyse etter drivstoff. Parafin trenger i så fall den med minst hull. For stort hull (en av de andre, spesielt den for gass) vil gi for fet blanding (for mye drivstoff i forhold til luft) som sikkert kan gi symptomene du beskriver (gule flammer betyr som regel ufullstendig forbrenning). For høyt trykk i drivstofflaska kan kanskje også gi for fet blanding. Hvis det ikke er noe av dette er det vel kanskje luftilførselen som er delvis blokkert. Jeg ville sjekket disse tre tingene først i alle fall. Så vil sikkert noen med erfaring med denne brenneren komme inn etter hvert hvis dette er et kjent problem med denne brenneren. 😉

Jeg mener du lærer mest ved å prøve deg fram steg for steg. Man kan lese en bok om hvordan man svømmer, men man lærer ikke å svømme ved å lese en bok. Man må faktisk ut i vannet og se hva som skjer. Beveg deg litt utafor komfortsona di stadig vekk. Strekk deg litt lengre enn sist. Det er disse små stega du lærer mest av. Og det er morsomt å lære på den måten.

Liker innstillingen din! Friluftsliv skal jo være en artig hobby og fritidsaktivitet, ikke en profesjon/et yrke som krever masse kunnskap og opplæring før man starter. Nysgjerrighet og opplevelsestrang er drivkraften. Blir det for mye jag og mas med friluftsliv, riktig utstyr, de riktige stedene, langt nok, lenge nok, minst mulig sekk, størst mulig sekk, så er det etter min mening på tide å starte å gå en helt annen vei, for eksempel ta med kaffekjelen og primusen, gjerne den største og tyngste du har om den står fremst i skapet, gå et lite stykke inn i nærmeste skog unna vei og hus, sette seg på en stubbe i skogen og nyte fuglesangen og vinden i tretoppene mens kaffen koker, og så nyte kaffen og gå hjem igjen etterpå. Så går man videre derfra. Dét er friluftsliv det - sånn jeg ser det. Det var sånn vi drev på når jeg var ung. Telt var telt, sovepose var sovepose, fiskestang var fiskestang, sko plukket vi fra skohylla i gangen, klær fra kleshengerne, og mere tenkte vi ikke over det. Det hadde vi ikke råd til for å si det sånn. GPS og mobil var noe James Bond hadde på film. Jeg har jo også blitt bitt av utstyrsbasillen med mere i mellomtiden. Men jeg forsøker nå å finne tilbake til det enkle friluftslivet, der fugler, dyr, blomster, bading, fisking osv står i fokus, ikke hvor fort jeg klarer å koke en liter vann på den høye fjelltoppen jeg kunne gå opp på uten at de nye skoene glapp en eneste gang mens det stormet rundt øra utenfor ett telt som helst ikke skal veie mer enn noen få gram. Og i morgen skal jeg ikke strene avgårde forbi alle de flotte stedene her omkring for å nå et sted alle andre mener jeg bør dra til som er 14 mil unna. Det får noen andre ta seg av - hvis de gidder. I dag, om en time, skal jeg dra for å bade, i et tjern som ligger 500 meter unna i luftlinje. Så koker kammeraten min og jeg kaffe etterpå (han synes det er for lite varmt til å bade). Dét er friluftsliv det.

Ja, det er vel kanskje det. Men hvis det er en norsk nettbutikk kan du jo kjøpe sekken og benytte deg av angreretten hvis den ikke passer. Det kan også godt tenkes at du ved å kontakte nettbutikken kan få en avtale der du bestiller sekken og de sender begge slik at du kan returnere den som passer dårligst. Angreretten vil du uansett ha selv om du har en slik tilleggsavtale, så hvis ingen passer kan du sende begge tilbake. Mange nettbutikker tilbyr jo også utvidede returordninger. Jeg ville sendt dem en e-post og forklart problemstillingen. (og de burde hatt sekkene til prøving på messa!) ;-)

Prøv sekken på ryggen. Det er egentlig eneste sikre måten å finne en god sekk på.

Nå har ikke jeg studert de sekkene og jeg er usikker på hva du mener med "mellom medium og large". Hvis det er overlapp mellom størrelsene (som vel egentlig er det eneste fornuftige) mener jeg at det ikke spiller noen rolle. Da er du ikke "mellom medium og large", men "medium og large passer begge to". Med overlapp vil large-sekken og medium-sekken ha et område der begge dekker samme rygglengde. Da vil det ikke være sånn at du er på max med medium og min med large. Du justerer til sekken passer, og din rygglengde er da tydeligvis sånn at du kan justere begge til den rygglengden. Hvis du bokstavelig er "mellom" to størrelser, altså at ingen av dem passer, den ene er for stor og den andre er for liten, da ville jeg sett meg om etter en annen sekk. Hverken for liten eller for stor sekk er behagelig i lengden, spesielt med mye last. Er sekken for liten vil du fort få for stor last på skuldrene. er den for stor vil du fort få for stor last på hoftene. Men jeg synes det høres rart ut at man skal lage sekkestørrelsene sånn at det ikke er et område der begge ved justering vil bli mer eller mindre helt like, altså at de overlapper. Uansett, du bør prøve sekken på ryggen før du kjøper, og da helst med noen kg vekt. En seriøs selger i butikk vil ordne det for deg. Alternativt ville jeg sørget for at sekken kan returneres om du ikke liker den. Kanskje det til og med går an å få begge tilsendt og så returnere den man ikke vil ha (eller begge om ingen passer). Ryggsekk som skal brukes med mye vekt og lange turer er litt for viktig at passer til å kjøpe uprøvd - mener nå jeg. ;-)

Ja, og egentlig lettest å få tak i fordi folk griller så mye. Rødsprit selges nok mye mindre av enn tennvæske. Men det er jo uansett greit å vite at man kan fylle på andre ting om man er på tur og ikke får tak i det man helst vil ha.

Prisene skal nok stige mange ganger før jeg vil merke dette på budskjettet. Det er ikke på dette pengene flyr avgårde. En gassboks på 450 gram koster 2-3 halvliters ølbokser. Og selv om jeg drikker lite øl (1-2 bokser i uka), så bruker jeg mer penger på øl enn på gass.

Det vil bli høyere effekt med alkoholdyse (som ikke må brukes til bensin eller parafin) enn med dyse beregnet på bensin eller parafin når du brenner alkohol. Alkoholdysa har større hull siden alkohol trenger mindre luft pr volumenhet drivstaoffgass enn bensin og parafin. Det som ville gitt mindre effekt er å strupe lufttilførselen når du bruker bensin- eller parafindyse med alkohol på tanken. Tanken vil tømmes fortere ja, siden dysehullet er større. Det er jo det som også er poenget med større dysehull, altså å kjøre på mere alkohol for å få en mer optimal blanding. Alkohol inneholder mindre energi pr volumenhet, så enten må du kjøre på mer alkohol for mer effekt, men da omtrent samme tid for å koke en liter vann, eller så kjører du med bensin/parafin-dyse og må bruker lenger tid på å koke opp en liter vann, noe som jo også forbruker mer alkohol. Mengden alkohol vil jeg tro blir mer eller mindre lik med de to løsningene, med mindre du sløser bort mye varme med alkoholdysa fordi du får kraftigere flamme som kanskje kjører mer varme på utsiden av kjelen enn den noe svakere flammen du ellers vil få.

Ta vare på den gamle. For meg ser det ut til at det bare er pakningen over gjengene som er gåen. Da vil det lekke opp i pumpehuset. Den nye ventilen passer kanskje til flere, eller er redesignet. Det viktige her er jo gjengediameteren og gjengestigningen. Jeg synes forresten det står "bensin" på den gamle. Kan det være at de bruker annet pakningmateriale for bensinbruk? Bestilte forresten en selv også. Kjekt å ha i tilfelle rottefelle.

Du verden! Det der er nok en våt drøm for de som aldri ble ferdig med mecano-settene 😄 Blir nok en bestseller! Nå er det bare å selge den gamle originale før for mange får nyss i de greiene her...

Du har jo den her da: https://www.skittfiske.no/kovea/182693/kovea-fireball-gassvarmer-varmer-opp-lavvu-telt-og-isfisketelt Men jeg ville prøvd med 111en uten noe annet først. Et lite telt trenger ikke allverdens før det blir badstu. Det er både fordeler og ulemper med strålevarme som disse to Kovea-greiene gir. Fordelen er at varmen stråles inn i teltet og ikke går rett ut med utluftinga. Ulempen er at strålene går rett fram, så man blir varm på den ene siden og kald på den andre. Litt som å sitte ved bålet.