Skogens Stønn

Det er også det brannvesenet anbefaler har jeg lest flere ganger, gjerne hver gang det skjer en ulykke. De anbefaler rett og slett ikke å bruke rødsprit i det hele tatt. Det er visst mange brannskader ved bruk av rødsprit har jeg forstått, mer enn for andre kokeapparater.

Teltduken vil kanskje fort virke som veke slik at sølt rødsprit trekker seg utover i duken?

Utrolig historie. Artig! 😃

Du må i så fall fikse det i den andre enden av glidelåsen. Den avbildede enden er der låsen er når glidelåsen er igjen. Vanligvis er det jo slik at du kan dele glidelåsen helt i den andre enden. Alle soveposene jeg har vært borte i med glidelås er sånn. Da sitter det i så fall en metalldings på den delen som ikke har låsen på og du putter den inn og låser glidelåsen, akkurat som på ei jakke. Hvis det ikke er sånn på din er det i den enden du må fjerne stoff eller som oftest noen ståltrådbiter som holder glidelåsen sammen og så tre i låsen og sy over så ikke låsen an gå av igjen. Men altså, i den andre enden, ikke den avbildede.

Jeg har laget dram av barnåler etter en oppskrift i ei dansk bok jeg har, "Mad med gran". Da kalles det gransnaps (eller fyrresnaps hvis det er furu). Den skal ikke smøres på huden, men det skal kanskje dette barnålavkoket? Jeg har ikke vært plaget av hakkespetter etter å ha brukt gransnaps da. Mulig de var der og at jeg bare ikke merket det. 🐦 Men bruker man for mye kan man tiltrekke seg mye rosa elefanter har jeg hørt.

Det største problemet med grumsete vann er at jeg ikke vil drikke det. Brunt vann er greit, men ikke grumsete vann (brunt vann=myrvann, ikke brunt vann fra rustne jernrør som ikke er bra å drikke).

Jeg testet vannrensetabletter på siste tur og synes ikke de ga noen spesiell smak på vannet (mulig andre har mer sensible smaksorganer enn meg): https://www.apotek1.no/produkter/micropur-forte-vannrensetabletter-mf-1t-100stk-903987p Jeg renser vanligvis ikke vann, men enkelte steder er det lange strekninger i skog i Norge med svært få noenlunde gode vannkilder og de kan ligge ganske langt unna ruta man går. Hvis man må overnatte på en slik strekning blir det fort mye vann å bære med seg. Jeg har både filtre og UV-lys jeg kunne tatt med meg, men disse tablettene var den enkleste og letteste løsningen og jeg vurderer den som minst like sikker som alternativene (egentlig sikrere). Den fjerner selvsagt ikke gift, men det gjør vel ikke de andre løsningene heller med mindre man har med seg kullfilter? Tror vannrensetabletter blir løsningen min på denne typen turer (skog med lange strekninger uten gode vannkilder). Det er jo ikke noe stort forbruk heller. Jeg brukte en tabelett på 8 dager, og da mest bare for å teste (for jeg kunne godt kokt vannet i stedet, men synes det er mer heft siden vannet jo må fosskoke i minst ett minutt og deretter avkjøles etterpå før det kan drikkes. Det tar dermed typisk like lang tid før det er drikkeklart. Med vannrensetabletter er det bare å fylle flaska med 1 liter, hive oppi pilla, skru på lokket, putte flaska i sekken og vandre videre. Har man to flakser har man tilgang til rent vann hele tiden. På fjellet har jeg alltid bare drukket vann rett fra naturen. Det gjør jeg stort sett i skogen også, men hvis jeg kun har tilgang til småbekker og myrsig i løpet av dagen tenker jeg meg godt om før jeg drikker av vannet, spesielt hvis det er mye husdyr i området.

Jeg tror det var en sånn boks jeg nettopp pælma i søpla. Jeg kjøpte den for en 4-5 år siden fordi noen mente den skulle fungere bra. Jeg har aldri testet den og tok den nå med meg på en ukestur i Vassfaret fordi jeg mistenkte at knotten holdt blodfest der oppe. Det lukter fremdeles nybredd stavkirke i topplokket på sekken, og det til tross for at jeg hverken åpnet boksen eller zip-lock-posen boksen lå i. Tvert i mot forsterket jeg med en pose til utenpå det hele uten at det hjalp noe særlig. Det var heldigvis ikke så veldig mye knott (unntatt et par-tre steder), så jeg foretrakk noen heftige fektekamper med knotten framfor å tjærebre meg med de greiene der. Jeg er jo ikke så ung lenger, men jeg er tros alt ikke gammal som ei stavkirke heller. Jeg skal nok holde råta unna noen år til. På den annen side: Kanskje det var nok å bare å ankomme Vassfaret med boksen i topplokket på sekken?

Et betimelig spørsmål. Det vet jeg selvsagt ikke. Men jeg har forstått det slik at den ikke skader plastikk og lignende. Ellers satser jeg på forsiktig bruk. Jeg har også tenkt at hvis man veksler litt fram og tilbake mellom forskjellige midler over tid (ikke samtidig) vil man få mindre på seg av hvert av dem. Om dette er lurt vet jeg ikke, men jeg synes det høres lurt ut. 😁 Litt som med variert kosthold.

Har også hørt andre kjerringråd som jeg aldri har innlatt meg på å prøve: smøre seg inn med diesel, spillolje og tjære...

Jeg tror ikke det er SD-kortet, men selve kartet som har en eller annen snodighet eller feil som får GPSen til å trippe når den prøver å lese det. Det er i så fall det jeg vil kalle en programmvarefeil i GPSen. Den bør ikke slå seg av bare fordi det er noe tull i kartet. Jeg har brukt mange forskjellige kart på SD-kort uten at det har skjedd noe. Det var bare dette ene kartet når jeg beveget meg på noen svært få steder. Det skjedde konsekvent. Jeg fant disse stedene ved å sjekke loggen etterpå husker jeg. Jeg så da hvor GPSen hadde sluttet å logge. Så dro jeg dit gang på gang og det samme skjedde hver gang. Men altså kun når dette ene kartet var aktivert.

Men det er aldri foretatt studier av toksisitet ved denne typen bruk av Eurax (krotamiton). Som kløstillende middel brukes Eurax vanligvis bare på mindre områder (insektbitt, utslett etc.) og i sjeldnere tilfeller på hele kroppen over kort tid, for eksempel for å bli kvitt skabbmidd (de dør av dette middelet).

Har du prøvd å bytte til et annet kart, for eksempel frikart.no-kartet for Garmin for å se om GPSen slutter å slå seg av? Du kan jo også prøve å bare deaktivere alle kartene og kjøre uten kart for å teste akkurat dette. Du trenger så vidt jeg vet ikke ha kart aktivert bare for å logge turen.

Dette høres akkurat ut som det jeg opplevde. Det var en "spagetti" av sykkelstier og bilveier akkurat der. Men kun når jeg aktiverte akkurat det spesifikke kartet. Jeg sendte inn enheten med kartet til Garmin, men de fant ikke ut noen ting.

Jeg har lurt litt på disse, men de er relativt dyre. Fungerer de rimelig greit når man bruker de en hel dag ute på tur, eller er det mye slark og sleng?

Skulle ønske jeg hadde det sånn. Etter at jeg slanket meg ned fra 120 til 80 for 4-5 år siden (og opp til 95 før jeg nå er på god vei ned til 80 igjen), så legger jeg på meg såpass mye bare av å lese lista di over hva du skal ha med deg at jeg nå antakelig blir nødt til å hoppe over middagen i dag for å holde programmet på 200 gram ned pr døgn. 😁

Ja, veldig enig i dette. Det er en stor fordel å være litt myk i kroppen når man skal slange seg ned i en sovepose i hengekøya. Jeg pleier rett og slett å ta den på meg før jeg legger meg oppi (åpner glidelåsen i fotenden og kler den på meg som en poncho før jeg slenger meg oppi). Med dyne er det jo bare å legge seg oppi køya, dra over dyna og lukke øya. Jeg bruker også underdyne, og kan tenke meg at liggeunderlag oppi køya pluss sovepose kan bli litt småstresset før alt ligger på plass som det skal. Men man får jo varmet opp posen litt med all gymnastikken da, så det kan jo faktisk være et pluss. Jeg er litt usikker på hvordan det er å ligge rett på et liggeunderlag med dyne uten noe mellom. Blir det klamt? (kommer sikkert an på type liggeunderlag). Kanskje en lakenpose tredd utenpå liggeunderlaget som dynetrekk vil fungere? Jeg har også en Amok draumr (standardstørrelsen). Denne må jo ha et oppblåsbart liggeunderlag, og de jeg har benyttet gir en god del knirking og støy når man beveger seg om natta, nok til å holde andre våkne har jeg erfart (meg også, når min bedre halvdel har brukt amoken, og jeg er normalt ikke særlig var for støy, bortsett fra snorking og nå denne knittringen i liggeunderlag i amoken). Jeg har da puttet liggeunderlaget inn i en lakenpose (DNT sin silke-variant), noe som har redusert denne støyen betydelig.

Den er rett og slett for feit til å lette 🤣 Får håpe det beste. Da er det jo ikke like trist lenger. Man lærer noe nytt hver gang man ser noe rart.

Den oppfører seg helt unaturlig. Den burde lettet når du så den første gangen, og den burde i hvert fall ikke sittet på samme plassen så lenge etterpå. Antakelig er den da syk eller skadet. Du bør ikke forsøke å fange den. Ei havørn har kraftige klør og nebb. Jeg ville tatt en telefon til viltnemda i kommunen. Politiet kan sikkert også opplyse om hvor du skal henvende deg om du ikke finner fram. Ps. Du har ikke lov til selv å avlive rovfugl.

Observasjoner er noe man gjør hele tiden, selv når du sitter og leser dette. Observasjoner er ikke en stor del av forskningen, men man må selvsagt observere for å kunne si noe som helst om noe, så observasjoner er en viktig del av forskning. Observasjoner er bare akkurat det ordet sier, observasjoner, intet mer. Forskning er å frembringe kunnskap på en systematisk måte. Hvis jeg smører meg inn med noe og så får utslett ett par dager etterpå er det observasjoner (innsmøringen, utslett). Det er ikke forskning. Hører man rykter her og der om at mange har lignende observasjoner er det fremdeles bare observasjoner, ikke forskning. Noen kan ha tenkt litt og lage seg forestillinger rundt disse observasjonene. Det er fremdeles ikke forskning. Det kan dog være hypoteser, noe som også er en viktig del av forskning. Slike observasjoner kan være utgangspunkt for forskning, og er også ofte det (man lager en problemstilling, hypotese, formulerer noe man vil forsøke å finne svar på, teste hvor sannsynlig det er at hypotesen er sann, resultatet av dette ender etter hvert i en teori, noe som kan ta mange år og involvere titals, hundrevis eller tusenvis av observasjoner, tester, beregninger, statistikk, simuleringer, you name it). Så var poenget mitt at hvis man nå gjennom forskning kommer fram til en teori som sier at det er en sammenheng mellom at man smurte seg inn med dette midlet og at man får utslett, så er jo allerede skaden skjedd før man startet å forske på det. Det eneste forskningen da kan bidra med er at ikke flere skader seg. Viktig selvsagt, veldig viktig, men hjelper ikke for den skaden som allerede har skjedd. Dette er det stikk motsatte av det vi kaller føre var-prinsippet (gjelder ikke all forskning, bare så det er sagt) Det man også skal være klar over er at man ofte bygger antakelsen om at noe er ufarlig på tester av enkeltkomponenter i produktet. Man antar da at hvis det er 10 stoffer som hver for seg er helt uskadelig, så er de også uskadelig når man utsettes for dem samtidig. Synergieffekter utelukkes helt. Det bør man muligens også tenke på når man først kliner seg inn med barbervann om morgenen, så solkrem før man går ut og deretter myggolje når knotten begynner å herje. Et godt kjent eksempel på synergieffekt er asbest-støv og røyking. Et annet eksempel er alkohol og antabus. Problemet er at de som oftest ikke har noe annet forskningsmateriale å støtte seg til enn det produsenten selv har fremskaffet. De må stole på geita som passer havresekken. Tja, har man det? Med DDT driver man jo fremdeles og finner sammenhenger man aldri har vist om, på mennesker som er født lenge etter at DDT ble forbudt. Det man kanskje kan si for DEET er at man ikke har funnet noen alvorlige virkninger som man har lett etter (bortsett fra noen svært få tilfeller i forhold til mengden som er benyttet). For meg ser det egentlig ut som det argumentet man bruker mest er at man har brukt det i over et halvt århundre og ser ingen alvorlige følger. Altså reine observasjoner. Man kan jo selvsagt utelukke at det er helt klare bivirkninger av DEET, men mer subtile sammenhenger går fort under radaren da. For å avdekke sånne må det ofte gjennomføres omfattende forskningsprosjekter, noe som er dyrt og tar lang tid. Er det da noe poeng å forby det? Jeg har brukt myggmidler med DEET selv, men jeg er forsiktig med å bruke myggmidler generelt, andre ting også. Jeg har gått helt over til Autan. Det er egentlig bare knotten som jeg anser som en veldig stor plage av og til, da helst når jeg står og fisker. DEET er ikke bra for fiskeutstyr (plast, fiskesene, ...), så jeg vil helst ha noe annet. Men det må virke. Og jeg kommer til å bruke det sjeldent. Kreft er økende på kloden vår. Det er en observasjon. Jeg observerer også hvor mye stoffer vi omgir oss med, puster inn, spiser, smører oss med og vasser i til daglig. Det er også observasjoner. Og jeg har gjort meg opp en del tanker. Jeg kaller det en slags hypoteser her, selv om de nok ikke er velformulerte nok til å kunne brukes i forskning. Jeg har heller ikke forsket på noe av dette da. Så jeg har derfor ingen teorier.

Ungfugl har svart nebb og mørkt hode.

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17938728/ https://www.scientificamerican.com/article/consequences-of-ddt-exposure-could-last-generations/ Dette viser også hvor lang tid det kan ta før forskningen oppdager at noe er farlig. Det er derfor god grunn til å følge med på om det er tegn på at noe kanskje ikke er så ufarlig allikevel.

Problemene kom først. Etterpå konkluderte man med at det var farlig. Det var ikke forskning som frambrakte bekymringene, men rene observasjoner der man brukte det. Dette er heller ikke riktig slik jeg ser det. Man antar at noe er trygt inntil det motsatte er bevist. Det gjorde man også med DDT. Det gjøres nok flere forsøk i dag enn før på å avdekke eventuelle problemer, men rotter og mus er ikke mennesker. Vi omgir oss med en rekke stoffer som er skadelige for mennesker, både i form av stoffer vi smører på oss og i form av stoffer vi sprer rundt oss og får i oss på andre måter. Vi er alle forsøkskaniner. I New York har man faktisk forbudt DEET i sterkere konsentrasjoner enn 30% nettopp fordi man har for lite kunnskap om stoffet til å si at det er trygt. Det største problemet slik jeg ser det er at det stort sett er de som har interesse av å selge produktene som også har ansvaret for å vurdere hvor trygge de er å bruke. Det er en del eksempler på hvor galt dette har gått hvor DDT er ett av eksemplene. Siste jeg leste var en ren gjennomgang av stoffene i en del solkremer som selges på markedet i dag hvor det viste seg at kun 6 fikk "grønt fjes", mens den jeg har brukt fikk "rødt fjes". Produsentene klaget selvfølgelig over hvor dum denne testen var. Alle produktene er imidlertid godkjente for salg...men flere har altså skadelige stoffer... Forskning er fint det, men det som ikke er så bra er at forskerne ofte er betalt av de som har interesse av at forskerne finner produktene helt trygge å bruke.

Tja, DDT var jo også helt harmløst:

Mulig det, men akkurat dette som jeg har avbildet er i ett og samme kart og er en artifakt i selve kartet, ikke noe GPSen/BaseCamp steller i stand. Bildet er fra BaseCamp. Der kan du aldri velge å vise to kart samtidig. Jeg opplever det ikke som et problem da, bare så det er sagt.