Skogens Stønn

Var det med trangia-brenner? Det pleier å koke i breneren, men jeg har aldri opplevd bål. Men jeg har vel heller aldri kokt en hel kjel full av vann, bare mindre mengder. Nå for tiden bruker jeg mest trangiaen uten trangia vindskjermer/kokesett, bare i en kvistbrenner, triangel eller et helt enkelt kryss oppå brenneren.

Jeg hadde en gang en ørret på godt over kiloen oppi håven og halvveis inne på land da den klarte å hekte seg av kroken og åle seg uti igjen. Da kom nordnorsk glosebok til nytte.

Artig studie. Jeg kan levende forestille meg hvor ille det må ha vært å brenne opp to fine telt og soveposer. Hvis jeg skal fyre i teltet kommer det definitivt til å bli med 111'ern. Og jeg kommer ikke til å ligge i soveposen. Den kommer til å være stuet bort. De refererer også til forsvarets UD 2-1, så jeg måtte jo sjekke hva som sto der om dette. Der fant jeg noe jeg stusset litt over, og det var at lokket til tanken på 111'ren skulle være av når man fylte sprit i forvarmingsskåla. Etter litt fundering har jeg kommet fram til at det må være for å være sikker på at, som det også står: "all varme skal være slukket". For hvis lokket er åpent er det intet trykk, og da er brenneren garantert slukket. Det blir litt som med at jeg vil legge lokket på trangiaen og la det ligge der minst et halvt minutt før jeg etterfyller rødsprit. Da er jeg garantert at det ikke brenner lenger.

Litt enig med deg her. Men poenget mitt var vel at det er tryggere om det kreves mindre kunnskap. Men kanskje det er bedre å lage ting så man trenger mye mer kunnskap for å kunne bruke dem uten at det skjer en ulykke slik at folk passer på å lære seg hvordan man bruker ting riktig. Ting kan gå galt med gass også. Veldig galt. Det er en grunn til at man anbefaler å oppbevare gass utendørs (garasje, uteboder...) og i hvert fall ikke i kjelleren. Det var en tråd her inne for noen år siden om en ulykke med gass i telt. Jeg tror gassen hadde lekket ned i ei kuldegrop: Selv har jeg også hatt en veldig merkelig opplevelse med en Optimus Loke 85. Den sto og holdt noe vann varmt mens vi gjorde oss klare for med å pakke kajakker på biltak for å padle elv. Det var kaldt, så jeg og flere ville ha med thermoser med varmt vann og litt varm drikke før vi dro, så derfor sto den bare og småputret i lang tid for å holde vannet på kokegrensen. Plutselig smalt det og hele apparatet med kjelen og det hele spratt ned på bakken. På undersida bulet nå tanken utover. Det var helt umulig å bruke paratet, for det rullet bare på den runde bunnen og ramlet om jeg prøvde å stille det på rett kjøl. Tanken er av stål og veldig solid. Jeg måtte bruke ei lita slegge for å få den til å bule riktige veien igjen (den skal bule innover, omtrent som på en gassboks), og det holdt ikke å bare slå en gang. Jeg er 100% sikker på at det var parafingass som eksploderte inne i tanken. Og jo mer jeg tenker på det, jo sikrere er jeg på at det ikke var noen tilfeldighet, men tvert i mot en konstruksjonsfeil. For hva skjer når nivået i tanken synker? Jo trykket faller og man må pumpe inn luft for å få opp trykket. Til å begynne med vil parafingassen være alt for feit til å kunne antenne (for lite luft), men etter hvert som tanken blir mer og mer tom må man pumpe inn luft for å holde trykket oppe og da vil blandingen bli mer og mer mager. Hvis det blir nok luft til at blandingsforholdet kommer ned til rundt 5% (5% parafin og 95% luft) vil blandingen være eksplosjonsfarlig. Selvantenningstemperaturen er 220 grader, og med den designen der brenneren er montert direkte oppå tanken i forholdsvis kort avstand, og med vindskjerm rundt det hele og kjelen over som et lokk, så tror jeg at det har blitt så varmt ett eller annet sted der parafingassen har kommet til. Hvis først blandingen er mager nok vil det jo i hvert fall skje i det tanken blir så tom at det er gass og ikke parafin som strømmer opp i røret. Kanskje det var akkurat det som skjedde, jeg vet ikke. Jeg leste ett eller annet sted på Internett om i hvert fall en annen som hadde hatt en lignende opplevelse, og mener å huske at det ble nevnt at det hadde skjedd andre også. Dette er jo nå 25 år siden eller så, men jeg husker godt at dette lignet på akkurat det jeg hadde opplevd i hvert fall (jeg søkte jo informasjon). Jeg husker også at noen hadde fått svar fra Optimus om at dette ikke var noe problem og måtte skyldes andre feil. Det pussige er at Optimus Loke 85 ble borte fra markedet ikke lenge etter. Med dette apparatet vil i hvert fall jeg sterkt fraråde å brenne tanken fra full til tom, selv om tanken ser ut til å tåle en sånn trøkk da. Mulig dette er noe man bør tenke på med andre parafinbrennere også (og bensinbrennere). Det skal do mye luft til for å lage mager nok blanding til at den blir eksplosjonsfarlig. Og så ma denne gassen komme bort til et sted der det er minst 220 grader.

Hvordan er det med vannet på Island? Kan du drikke det rett fra naturen?

Enig i det. Det skal ofte litt uflaks til også. Det som er verdt å merke seg er at uhell og ulykker så og si aldri er planlagt. De skjer til tross for at man vil unngå dem. Og naturlovene lar seg ikke overtale av alle de gode grunnene vi har til å handle slik vi handler. Tar det fyr i teltet, så brenner det, helt uavhengig av om vi roper ut at vi hadde veldig gode grunner til å fyre opp rødspritapparatet akkurat nå inne i teltet...og heller ikke argumenter som at akkurat nå passet det veldig dårlig at teltet tok fyr siden det er midvinter, storm og 3 dagsmarsjer til folk...🙃 Bra det ikke skjedde mer alvorlige ting enn at man måtte gjennskaffe utstyret som gikk tapt.

"Trygt" brukes ofte der man ikke trenger kunnskap for å unngå ulykke. Jo mindre kunnskap som behøves, jo tryggere er det (konsekvensen ved ulykke betyr selvsagt minst like mye da). Problemet er å finne en god prosedyre som gjør at man aldri skumper til trangiaen som @Beron (eller kammeraten) opplevde å gjøre (hadde vært lit artig å høre akkurat hva som førte til det). Forslag til prosedyrer: Alltid ligge på magen i soveposen? Aldri forsøke å gå ut av teltet mens brenneren er i gang? (så alltid dobesøk før matlagingen starter) En tråd på tvers av teltrommet i andre enden der de som ikke er involvert i matlagingen (for eksempel ungene) ikke får lov til å komme forbi? Lekende unger kan jo fort dulte til mor eller far som prøver å etterfylle brenneren, så ungene får leke at de er gipsstatuer mens koking pågår? Bikja utenfor teltet under matlaging? Tviler på at noen har laget sånne prosedyrer i det hele tatt. Jeg har bare en: Jeg lager alltid maten på utsida av teltet. Jeg har dog ikke forsøkt dette i storm siden jeg ikke har ligget i telt i storm, men jeg tenker jeg ville ha drøyd spisinga til neste dag, eller dagen etter, for ligger man i ro trenger man ikke mat på en del dager. De få gangene hvor jeg har vært usikker på om jeg får kokt maten (pga vær eller andre forhold), så har jeg med mat som kan spises uten å kokes. Det er mulig å planlegge sånn også. Prosedyrer er alltid en grei måte å unngå ulykker på. Jeg legger i tillegg lokket på brenneren i et halvt minutt eller mer, riktige veien så det slutter helt, men uten å skru det fast. Jeg tar ut gummipakningen først da.

Ja, ett av tallene fra 0 til 9 (hvis vi holder oss til ti-tallsystemet). Og nei, jeg har ikke 5 siffer på hver hånd og hver fot. Men engelskmenn har 5 digits on each hand and each foot. Bruken av digit om siffer kommer nok fra telling på fingrene. På engelsk er digit en samlebetegnelse på fingre og tær (i tillegg til siffer selvfølgelig). Det er flere språk som kun har ett felles ord for fingre og tær (engelsk har dog i tillegg finger og toe), men på norsk har vi kun finger og tå, ikke noe fellesbegrep, ikke som jeg klarer å komme på i hvert fall (hvis vi holder oss unna begreper som bare fagfolk forstår). Digit kan også være et lengdemål på engelsk (fra typisk bredde på en fingerspissen på en mann, 3/4 tomme).

Jo, jeg vet akkurat hva det er. Syntes bare navnet var litt artig. Det burde vel hete fivetoes? Mine "fingre" på beina minner i hvert fall veldig om tær... Eventuelt "fivedigits" (vi har vel ikke noe dekkende ord for digit på norsk?) Interessant det der. Hvor lenge og hvor langt måtte du gå med dem (grovt overslag) før de ble forbausende behagelige? Hva slags type underlag/terreng?

Selv om det er helt utafor temaet (men det kan i hvert fall betraktes som forebyggende trening for å unngå problemer på tur i skog og fjell), så er faktisk noe av det jeg synes virker best for å trene ankler, og også kjernemuskulatur (balanse) å legge flere små balanseputer på gulvet og så gå fra pute til pute, gjerne samtidig som man introduserer "forstyrrelser" (løfte bein i forskjellige retninger, veive med armer osv). Jeg legger dem på rekke (avstand betyr mye) og går fram og tilbake, eller legger dem i ring og går rundt, for eksempel samtidig som jeg roterer rundt meg selv, jeg går både forlengs og baklengs, mulighetene er utallige, selv med bare 6 stykker som jeg har. Her kjenner man virkelig at man får trent anklene. Man står jo på en fot om gangen midt oppå putene og eneste muligheten å få støtte fra underlaget er da å vri ankelen. Og så går man fra putre til pute der man hele tiden må kompensere for ubalanse. Anbefales framfor noe annet jeg har prøvd i hvert fall. Moro er det også (synes jeg da). biltema har noen "billige", disse har jeg i tillegg til noen andre dyrere, men disse er like bra jula har noen enda billigere, men de ser for flate ut på bildet, men mulig de ikke er blåst opp

😁 Du tenker på gåstavene?

Vekta på ryggsekken kommer også inn. En tung ryggsekk gjør at det er mye lettere å ta overbalanse og tråkke feil (eller tråkke et annet sted enn man planla). En tung ryggsekk vil også lettere føre til at et overtråkk fører til at man skader seg (for eksempel vrikker ankelen). Har man bare 5 kg på ryggen spretter man fint fra stein til stein med "Fivefingers barfotsko" som ei fjellgeit. Har man 30 kg på ryggen blir det mer som et neshorn som prøver å danse rundt i steinura med lecablokker på beina. Hva er forresten "Fivefingers barfotsko"? Sko man holder i hande med fingrene sine i mens man går barbeint?

https://altaskifer.no/skiferprodukter/klokker/

Jeg frykter nok at man veldig ofte snakker forbi hverandre (og "man" inkluderer da også meg selvsagt). Skal man få til en god krangel må man nesten gjøre det. 😁 (men helst ikke med vilje da)

Jeg har brukt Walk King de siste årene (relativt bra sko bortsett fra at de har goretex) og lignende sko (mest scarpa) de siste 30-40 årene og aldri tråkket over med sånne sko. Og tråkker man ikke over, så vrikker man helle rikke ankelen. Når jeg har tråkket over så er det med lave sko a la "turjoggere", terrengløpesko, crocs, pensko osv. Jeg har heldigvis aldri vrikket ankelen (som er en skade) når jeg har tråkket over, og det skyldes nok mye aktivitet som styrker muskulaturen rundt ankel og fot og refleksene. Balansetrening der ankelen brukes aktivt er fin (indoboard, spesielt varianten med pute i stedet for rulle er fint for ankeløvelser, bedre enn vanlig balansebrett synes jeg, og så står det et 3 meter Gibbon slackrack utenfor på forsida av huset/terrasen hele sommeren og som jeg pleier å balansere på så og si daglig når jeg går forbi eller bare ikke har noe annet å gjøre). Det ligge rjo litt i ordet at forebygging må skje forut for det som det skal forebygges mot. Ellers burde det jo hett sambygging...

Det vanligste er vel egentlig i idrett. Hver femte idrettsskade er vrikket ankel leser jeg. Og de er da vanligvis godt nok trent og går i tillegg i lave sko (i de idrettene som er utsatt). Og forebygging mot stadig nye vrikkinger er øvelser som utfordrer ankelen, samt teiping eller støtteskinner i idretter med høy risiko.

Jeg har vel egentlig aldri hørt at noen har vrikket ankelen fordi de hadde sko med for god støtte. Det aller vanligste er vel høyhelte sko. Det er ikkke særlig vanlig å vrikke ankelen i slalomstøvler. Dette tror jeg ikke noe på. Eller for å si det på en annen måte: dette er å snu det på hodet. Man må trene på forhånd slik at man ikke siden tråkker over når man drar på tur i steinura med lave sko. Det er først etter at foten er trent at man unngår problemet. En annen måte å unngå det på er å bruke sko med god støtte. Det forhindrer ikke at man kan (og bør!) trene opp musklene i anklene i tillegg, men jeg tror ikke det lureste stedet å gjøre det er i fjellet på tur med ryggsekk i ei steinur hvor du helst ikke bør tråkke over (og ikke skli mellom steinene og få klemskader, og ikke få en stein rullende ned på foten, ...) Nå har jeg aldri tråkket over så jeg har skadet meg, men de gangene jeg har vært på vei er det fordi skoen har glippet, for eksempel fordi en stein rullet på seg som jeg trodde sto fast. Det har alltid vært lave sko/joggesko/crocs/pensko..., aldri fjellsko. Jeg er ellers enig i at det er forebyggende å trene opp musklene rundt ankelen. Dette er også et argument som brukes både titt og ofte i en rekke sammenhenger. Vi skal nok hverken ha klær eller sko når vi er på tur i fjellet, ikke sovepose eller telt heller, for ikke å snakke om ski på vinteren og hva med gåstaver, for ellers hadde vel naturen utstyrt oss med dette? Naturen mente nok ikke at vi skulle bruke alt dette nei. Hvis naturen kan mene noe om noe som helst da...Men det er kanskje bare om lave sko naturen mener noe, for de er nok naturens påfunn?

Hvis man ikke har håv går det ofte greit å trekke den opp på land på et sted der det ikke er kant ned til vannet, gjerne med litt fart slik at den grunnstøter før den får summet seg. Man trekker da med snøret lavt over bakken så fisken kommer mot land like under overflata. Det er en fordel at fisken er såpass utslitt at den ikke klarer å skjene ut til siden. Og man bør gripe den raskt, for akkurat nå hender det at den får ristet seg løs. Et annet triks er å finne et sted der man kan "bure den inne" mellom steiner i vannkanten som danner en liten naturlig "fiskedam". Men håv er tingen. Absolutt sikrest.

Hvis det er den som går ned til 2,3 kuldegrader, så er det ikke veldig usannsynlig at man kan fryse i denne ved 7 varmegrader, og kanskje litt trekk i tillegg også. Hvis den har vært mye brukt kan det hende den trenger en vask og en runde i tørketrommel (lav varme). Hvis den har vært lagret sammenrullet eller sammenpresset/komprimert vil også noe av "luftigheten" kunne være borte. Jeg tipper en vask + tørketrommel kan rette på det også. Det er også viktig at man tetter ordentlig til rundt halsen og drar hette ordentlig til. Den oppgitte temperaturgrensen er målt under denne forutsetningen. Du sier ikke noe om hvor på kroppen du fryser. Jeg vet ikke hvordan fibrene er fordelt i posen din. Mange poser sparer på isolasjon i ryggen for å få ned vekta. Isolasjon i ryggen har jo også liten virkning siden den blir presset sammen av vekta di, men er det spart på isolasjon der forutsetter det at posen blir liggende med ryggen ned hele tiden. Så hvis man snur seg på siden eller magen må man i så fall snu seg inni posen. Men dette gjelder slett ikke alle poser da. Mange poser har lik isolasjon hele veien rundt og noen har også ekstra isolasjon på utsatte steder. Noen fryser også lettere enn andre (jeg bruker tynn sommerdyne vår, sommer og høst, så tydeligvis fryser du lettere enn meg hvis du bruker 2 vinterdyner hele året). De må derfor velge en pose med lavere T-comfort. Var jeg deg ville jeg kanskje valgt en med T-comfort på -10 eller til og med lavere. Jeg tror ikke du skal være redd for at dunposen kollapser på vanlige turer, men det er helt riktig at kunstfiberposer tåler bedre å bli våt enn dunposer. Men man fryser nok lett i en våt fiberpose også, om ikke like mye, så tipset er uansett å unngå at posen blir våt. Ligger man i telt/hengekøye noen netter i Norske skoger og fjell blir den jo vanligvis ikke det da. Jeg har i hvert fall ikke opplevd at dunposen min kollapser. Et triks som jeg ofte bruker er å legge noe over posen igjen. Veldig ofte skal det ikke rare greiene til. Selv et håndkle kan hjelpe. Eller en poncho, en fjellduk eller hva man måtte ha tilgjengelig. Underlag har du i hvert fall bra nok hvis de samlet har en R-verdi på 6. Det er nok til å ligge på snø det.

Fisken oppfører seg ikke annerledes, men sluken gir den en motvekt slik at det er lettere å riste den løs. Ei flue er så lita og lett at den neppe lar seg riste løs. I lufta er det lite motstand, så når fisken rister hodet fra side til side skjer det i rasende fart i forhold til under vann. Forsøk å holde fisken nede i vannet hele tiden og gi den aldri slakt snøre. Vil den opp for å riste av seg sluken, så senk stanga. Når du smyger den i håven, så skjer det under vann og helst ved at du fører håven inn under fisken, ikke drar fisken opp i håven (men det går ofte bra det også da). Det pleier i hvert fall jeg å gjøre. Men jeg mister fisk jeg også da.

Man kan gjøre det til ekstremsport, og noen gjør det. Blant disse er det en del som beveger seg langt over egne evner og som derfor har høy sannsynlighet for uhell. Det skjer med bil også, men det som bare resulterer i en bulkete skjerm på en bil kan være en avrevet fot på motorsykkel, så derfor er risikoen på motorsykkel mye høyere. Men de aller fleste opplever aldri noen ulykke med motorsykkel. Det gjelder nok også for fyring i telt vil jeg tro. Det viktigste forebyggende tiltaket er nok å være seg bevisst hva man driver med. Ellers har jeg hørt at det som har aller størst risiko er livet selv. Det ender alltid med at man mister det. Så gjelder det å bruke tiden godt før den tid kommer. Bortkasta tid er bortkasta liv.

Ligge på magen og pirke i teltduken med kniv? Det er ikke noe lettere å stupe når man ligger på magen. De fleste blir jo ikke liggende på magen når det begynner å brenne. Man må selvsagt komme seg opp i knestående, på huk eller stående (bøyd), Så kan man finne ut om man kan stupe ut, skjære seg ut, åpne en annen inngang, grave seg ned gjennom gulvet og videre ned i snøen og vente til brannen har slukket, kle på seg røykdykkerdrakta og rolig vade ut gjennom ildhavet mens iphonen spiller Betovens 5 med Apocalyptica eller hva man nå finner ut er beste løsningen. Har man en ekstra utgang er jo saken klar. Går det å stupe ut er også saken klar. Men alternativet er ikke å sitte rolig å vente på å brenne opp bare fordi man ikke har disse to mulighetene. en ulempe med oss mennesker er også at vi har det med å skulle prøve å redde situasjonen helt til det er for sent, fekter vilt med kopper, kar, soveposer, sekker og klær over flammene for å få de til å slukke - så bålet blir et skikkelig sankthansbål... Men det du tenker på er sikkert at man bør ha sørget for en rømningsvei på forhånd, og det er jeg veldig enig i. Hvis man først skal fyre inne i teltet mens man oppholder seg der. Å sørge for at det ikke er noe som blokkerer veien slik at man kan stupe ut av teltet er en god løsning. Det betyr i så fall at man må tenke litt på forhånd. Man kan da ikke ha døra man skal stupe ut av lukket igjen, særlig ikke hvis man har kun en inngang. Det er jo gjerne der man koker, og det er nok ikke alle som har is nok i magen til å lene seg over eller inn i brannen for å dra opp glidelåsen... Bruke et kokeoppsett som ikke resulterer i at teltet tar fyr hvis man er uheldig og skumper til det er også en vei å gå (i tillegg til rømningsvei). Jeg ville ha satset på gass. Eventuelt bensin/parafin om vinteren hvis man synes det blir for vanskelig med gass. Og satt hele greia oppi en kjele eller noe. Disse platene mange lager og surrer fast brenneren i fungerer sikkert bra. Trangia og rødsprit? Hvorfor ikke ta med et tarp og lage maten ute? I hvert fall når det er praktisk mulig. Og stormer det ute så man ikke kan sitte ute? Hva skjer hvis en bardun ryker eller ei teltstang knekker?

Sikkert riktig. Duken skal jo tåle mye vind uten å revne, også om det er et lite hull i den ett par steder. Men duken trenger ikke være slapp når du skjærer. Du tar godt tak i duken med ene neven og stikker kniven igjennom rett ved siden av med eggen vekk fra hånda og trekker så kniven vekk fra hånda det du klarer. Eventuelt stå på duken, stikke kniven gjennom og trekke oppover det man klarer. Har ikke prøvd, så jeg aner ikke hvor tungt det er, men jeg fyrer jo heller aldri i teltet (ikke mens jeg er inni i hvert fall, har dog tørket teltet ved å la det tomme teltet stå med en brenner midt inni). Det hadde jo vært artig å prøve, men jeg har ikke et stort stykke silnylon rip-stop å prøve på.

Jeg tror noen er det, og noen er det ikke. Det er ikke alle som er like glade for disse flammehemmende midlene som brukes.

Hva om det kommer inn noen illsinte jordveps (den mest aggressive vepsen vi har i Norge og som gjerne stikker om den får mulighet)? Eller et ekorn hopper ned på telttaket akkurat i det du skulle til å sette på kjelen. Skvetter du kan det godt tenkes at rødspriten skvetter også. Jeg husker en annen episode som ikke handler om et telt og rødsprit, men om en utforkjøring ned en bratt skråning hos naboen den gangen vi bodde like utenfor Hønefoss på 70-tallet. Bilen lå kilt mellom den bratte skråningen og garasjen til naboen, i 45 graders vinkel sideveis. Mannen sto på utsiden. Han kunne forklare at han kom kjørende oppover veien da sigarettsneipen glapp ut av munnvika og på innsida av skjorta. He he. Kanskje han gjespet? Eller nøs? Han sa ingen ting om akkurat det. Vi får bare tenke oss resten. Det var jo en gåte - inntil vi altså fikk høre om sneipen. Etterpå var det ikke så gåtefullt lenger. Faktisk heller litt forståelig. Ting skjer, selv om de ikke er med i planen. Eller "shit happens" som vi sier på nynorsk.