Gå til innhold
  • Bli medlem

Skogens Stønn

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 697
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    82

Alt skrevet av Skogens Stønn

  1. Ja, jeg mener ikke at det er feil å ha med saks også på kortere turer, bare at man neppe trenger å klippe neglene etter 5 dager. I hvert fall trenger ikke jeg det, da snakker vi nok heller minst et par uker tenker jeg. Lange tånegler gir meg problemer med vonde tær fordi de tar i mot støtene fra foten forover i skoen. Dette gjelder først og fremst i nedoverbakker. Neglene kan bli blå hvis jeg fortsetter i dagevis, og til og med falle av etter en tid. Jeg bruker en Leatherman Micra. Den håndterer de "platene" jeg har på stortærne. Ei lita fil er også lurt (innebygget i micra-en) for å få bort skarpe kanter og spisser så jeg ikke får hull i tuppen av sokkene.
  2. Jeg ville hatt noe som kan legges over et skrubbsår av litt størrelse i tillegg (typisk kne og albue), for eksempel noe sånt: https://norgesplaster.no/produktene/bandasje-og-kompress/scansoft-kompress/ Et skrubbsår kan gi deg problemer om du ikke dekker det til (blant annet ved at tøyet du har på deg hele tiden gnager på såret, skitt som kan gi infeksjon osv.). Du kan eventuelt kutte plasteret og i stedet klippe en bit av en kompress og tape over mindre sår hvis en pakke plaster i tillegg blir for tungt å bære på. Neglsaks er kanskje ikke nødvendig på en 5-dagers tur hvis du klipper neglene på tærne før du drar, så her er det mulig å spare enda noen gram. På en lengre tur anser jeg noe å klippe neglene på tærne med som essensielt. Sårsalve ville jeg også hatt med: https://www.vitusapotek.no/sar-og-sarstell/sarsalver-og-sarkremer/bacimycin-salve-500-ie-g-5-mg-g-15-g/p/596627 Jeg ville også sørget for å ha med noe som kan brukes som en fatle (kan være noe man uansett har med seg, for eksempel et skjerf, ei langermet skjorte...)
  3. For meg ser det ut som soppen kan være en piggsopp, og da er det kanskje en blå brunpigg? Det er ellers svært vanskelig å identifisere en sopp fra bilde av oversiden av hatten. Farge og form kan variere veldig innenfor en art, og også på samme individ over tid.
  4. Jeg vet at fugler har varmevekslere i beina ved at blodårene som fører blod ut i bena varmer opp det blodet som kommer tilbake fra bena. Men at mennesker har noen form for varmeveksler i bena, det må du forklare nærmere, for det har jeg aldri hørt om før. 😁
  5. Så ikke denne i farta. Du må være forberedt på at også redningsmannskapet må vente til stormen gir seg, selv om de nok gjør sitt ytterste for å nå deg om det er forsvarlig. Men man trenger ikke forberede en komfortabel ventetid, bare at man er varm og tørr nok så man ligger godt over det å bare akkurat såvidt overlever. Og lommelykt som @Marius Engelsen skriver. Det blir tidlig mørkt om vinteren, og veldig mørkt på fjellet langt fra folk, spesielt i overskyet vær og uvær.
  6. Husk å sjekke fredningstida for ørret i Femundsmarka. Den starter 1. september i store deler av området så vidt jeg vet. Det vil typisk stå oppgitt hvor og når det er fredning under fiskeregler når du kjøper fiskekort.
  7. Først av alt: Jeg har ikke erfaring med uvær på fjellet på vinterstid, så ingen ting her må tas som råd fra meg. Jervenduken Exclusive kan du bruke både med og uten for. Du kan også velge mellom to tykkelser på foret (60g og 170g, jeg har begge, så da kan jeg også bruke den som ikke er koblet til duken som sovepose/forsterkning inne i den andre, men nå begynner det å bli volumiøst i sekken...). Foret kan kobles til/fra duken med glidelåser og kan alene duge som en sovepose a la teppepose inne på hytta. Den er ellers like stor som Extreme, og har dessuten vanntette glidelåser. Det blir dog en god del dyrere, men altså mye mer fleksibel. Mange muligheter her, så det er nok lurt å bruke en del tid på å finne ut hva man egentlig trenger/vil ha. Det finnes soveposer som er "vannavstøtende" (jeg har en som heter Marmot Col). Hvor vanntett dette blir hvis man må grave seg ned er jeg usikker på, men snø isolerer i hvert fall mot kulde. Jeg ville ikke satset på noe som skal brukes i en nødsituasjon uten å ha testet det først. Jeg er ingen fjellgiet på ski om vinteren (liger egentlig ikke så veldig å gå på ski), men man må nok være forberedt på å grave seg ned hvis man blir overfalt av uvær tror jeg. Og man bør vel også ha trent på det på forhånd og lære seg hvor man kan grave seg ned trygt og hvor man bare blir blåst fram igjen. Jeg har hørt eksempler på folk som har gravd seg ned og ligget midt i vinden igjen etter kort tid fordi vinden fjernet skavlen man grov seg ned i.
  8. Det er nok dun som er tingen for deg. Jeg har i hvert fall ikke hørt om noen soveposer av kunstfiber som lar seg komprimere like mye som en dunpose med samme temperaturgrense. Det er en sterk sammenheng mellom mengde dun (=vekta av dun) og temperaturgrense, og det er også en sterk sammenheng mellom hvor liten du kan komprimere den og mengden dun, så det blir egentlig å velge en dunpose som har den høyeste (varmeste) komforttemperaturen som du er komfortabel med. Du vil grovt sett finne ut at poser med samme temperaturgrenser har omtrent samme fyllvekt av dun (kan variere litt, spesielt hvis fordelinga av dun er asymmetrisk og selvsagt vil en større/videre pose måtte ha mer dun enn en mindre/smalere) T-komfort/T-limit/T-ekstrem: Det er i følge standarden kun T-komfort som måles. De andre to er beregnet ut i fra denne målingen. Det er derfor ikke særlig poeng å se på annet enn T-komfort og danne seg erfaring med grunnlag i denne. Temperaturgrensene må ikke tas som et absolutt grense. De er mest egnet til å sammenligne poser seg i mellom. Hvis du for eksempel allerede har en sovepose med T-komfort 0 grader og du kjøper en ny med samme temperaturgrense kan du grovt sett forvente deg omtrent samme egenskaper med hensyn til hvor kald/varm den er (men også andre ting bestemmer dette da, som tetting rundt halsen, størrelse, etc). Som @Espen Ørud sier vil også bruksområde kunne bety en del. Det er forskjell på å ligge under en presenning med trekk og fukt og inne på ei hytte i ei seng, selv om temperaturen kan være den samme.
  9. Alvorlig talt: Er det virkelig noen som tenner opp bål i et vanlig turtelt? Og anser det for trygt? Tror nok jeg da vil anbefale rødspritbrenner til disse.😜 Spørsmålet var vel ikke om det er mulig å få det til å fungere problemfritt, men om trådstarter har rett når han sier "et urettmessig dårlige rykte", og det er det nok ikke slik Norsk forening for brannskadde og Norsk brannvernforening ser det. https://www.ta.no/nyheter/telemark/brannskader/hvert-ar-blir-flere-skadet-dette-kan-vare-skumle-saker/s/5-50-405244 Ellers har jo denne tråden favnet svært vidt rundt temaet.
  10. ...og hvis jeg skal bedømme ut i fra egne observasjoner, så er bruk av gass mye mer vanlig enn rødspritbrennere (og da mener jeg "mye mer", det er ikke ofte jeg ser rødspritbrennere i bruk når jeg møter folk som lager mat på tur, det er som regel gass, og de litt mer drevne bruker bensin). Så når det er rødspritbrennere som får oppmerksomhet som farlig, så er det sikkert fordi rødsprit er like trygt som alt annet...eller?
  11. Enig. Det er spesielt det at det ikke helt ser ut til at man har full oversikt over når dette kan skje og ikke skje som gjør det utrygt. Ikke har jeg sett noen advarsel om det heller. At det alltid har gått bra for meg før betyr ikke at det alltid vil gå bra fra nå av også. Og det er jo nok at det skjer en eneste gang på feil sted til feil tid... Kanskje kan til og med dette forklare en del ulykker. En stor fordel med parafin-/besnin-/gassbrennere (spesielt 111'eren og tilsvarende) er jo også at man kan ta tak i dem og pælme/sparke dem ut av teltet/vekk om noe skulle utvikle seg i farlig retning. Jeg tror ikke det er så lurt å prøve med en trangiabrenner full av rødsprit...
  12. Med hensyn til fiske er ørreten fredet veldig mange steder i gytetida (oktober, mange steder fra september). Dette gjelder ikke bare i Vassfaret. Du vil nok fort møte dette uansett hvor du drar. I følge denne siden gjelder det ikke Aurdalsfjorden, Strøen, Nevlingen og Helsenningen, men jeg tror nok reglen om utos/innos i gyteelver/gytebekker gjelder (50 meter fra). https://hedalen.no/foreninger/foreningen-hedalsfjella/fiskeregler/
  13. Ser smilefjeset med blunk i øyet og det hele, men for ordens skyld: Slike udokumenterte påstander som du viser til der tar jeg alltid med minst et par never grovsalt, ofte hele sekker grovsalt. Det krever jo en del utslipp å pløye jorda (traktoren og utstyret må også produseres først! lagerbygninger bygges), sette poteter, høste potetene, pakke dem i emballasje som må produseres (også en lang kjede), frakte dem til brenneriet, prosessere dem til sprit, lage dunkene spriten skal være i, frakte disse til brenneriet, frakte dunklene med spriten i til rødspritprodusenten (det røde stoffet de har oppi har jo også sin egen produksjons- og transportkjede), lage flaskene som rødspriten skal ned i (mye frakt fram og til bake der med korker, flasker, etiketter, trykkerier, trykksverte...). Så skal det ut til grossisten, og deretter ut til detaljisten og forbrukeren. Som regel har de som lager slike påstander kun plukket ett, eller høyst ett par-tre punkter i kjeden, og da gjerne de som støtter påstanden. Skal slike påstander ha noen som helst troverdighet og kraft må de i det minste følges av hva de har tatt med i regnestykket og hva de har sett bort i fra. Hvis ikke kan man like gjerne påstå akkurat det motsatte. Jeg husker jeg leste en artikkel for mange år siden (minst 15) om hvor mye frakt fram og tilbake produksjonen av ketsjup krevde før du la den velkjente flaska i kurven i butikken (det selges visstnok en ny flaske annethvert sekund 24/7 her i Norge). Jeg fikk bakoversveis. Korker ble produsert ett sted, beholderen et annet, etikettene et tredje, trykkingen på etiketten et fjerde, forening av delene et femte sted, fylling et sjette...og det var flaska, tomatene som ble til ketchup har j også en kjede med sine egne beholdere, etiketter og transportkjeder...helt vannvittig...det er nok ikke bare metanproduksjonen fra konsumpsjonen som bidrar til klimaavtrykket, selv om sikkert noen kunne ønske å fremstille det slik...(sier ikke at noen gjør det da) Ja, ja. Dette må vel være dagens avsporing?
  14. Nei, jeg har ikke det. Jeg har egentlig ikke brukt trangia triangle til å koke en full kjele med vann. Ikke som jeg kan huske i hvert fall. Så kanskje den vindskjermen er for trang når man koker lenge? At det blir veldig varmt der inne? At han har opplevd dette, og til og med flere ganger, betviler jeg på ingen måte og årsaken må jo ligge der ett eller annet sted...men hvor? Jeg får dra fram trangiaen med trianglet og sette over en full kjele vann. Kanskje jeg får meg en kraftig overraskelse...
  15. Du kan kjøre helt inn til hjertet av Vassfaret. Du kan parkere ved Strøsdammen (enden av Strøen) eller bed Bogbrua (et stykke nedover Aurdøla nedenfor Aurdalsfjorden). Det er også veldig fint noe lenger nord oppe ved Røggjen. Du kan parkere ved Andsjøstølan. Et hav av stier og ruter å gå. Kjøp boka "Turgleder i Vassfaret". Der er det beskrevet mange fine turer.
  16. Er det ikke flere turristhytter og selvbetjente hytter langs ruta? Kanskje dyrt, men med litt planlegging kan det i hvert fall lette sekken betydelig om man benytter seg av noen av mulighetene, selv om man ønsker å gå med telt (jeg tenker hytter på en sånn tur, skal jeg gå med telt vil jeg helst tenke ruter helt utenom allfarvei). Et triks for å håndtere dørstokkmila er å med en gang bestille noe som koster litt og som vil bli helt bortkastede penger om man ikke drar. Noe med datostempel. Det kan vær flybillett/bussbillett, eller opphold på et hotell (uten refusjonsmulighet selvsagt), eller noe annet i den retningen. Bare bestill det uten å tenke noe særlig på det, så ordner resten seg helt av seg selv (som oftest). Sist jeg gjorde det var for et par-tre år siden da jeg sto på toppen av Norges lengste zip-line (Flåm) og hadde bestemt meg for at de greiene der, de turte i hvert fall ikke jeg å ta (2018, mener det var det året den åpnet, da er det jo faktisk 4 år siden - tida går). Det fikk bli fottur ned. Så snudde jeg ryggen til og dro kortet gjennom betalingsterminalen. Når jeg oppdaget at det kostet 700 kr (tror jeg det var), så var ikke valget vanskelig lenger. Det ble zip-linen, og utrolig flott utsikt på turen. Vanvittig flott.
  17. 👍 Er nok den. Ser dønn lik ut i hvertfall.
  18. Det ordtaket stjeler jeg!
  19. Han som jeg lenka til har jo barn (men de er sikkert en del eldre enn dine). Han har til og med fått besøk av kona og dem under veis. Barna dine kan selvfølgelig ikke være aleine, men du har kanskje familie som vil trå til for å la deg gjennomføre en drøm eller to? I hvert fall når barna er 10-12 år? Og som sagt er det mulig å møtes under veis. Ruta krysser vel så vidt jeg kan se flere steder der man kommer til med bil. Bare noen tanker fra meg da. Nei, ikke tenk dette. Denne planen har jeg hørt mange som har hatt, men den går svært sjelden i oppfyllelse. Jeg har passert 63 og kjenner litt på dette. Togene går - som det heter.
  20. Er det ikke bedre å slutte å drømme og i stedet starte planlegginga med en gang da? Kjøp kart, gå gjennom ruta, planlegg dagsetapper og eventuelle andre ting du vil få med deg under veis...planlegging er nesten som drømming, bare at man får mer konkrete resultater ut av det. Du kan følge ham på turen og dermed få et førsteinntrykk av hva du nå skal i gang med her: Bloggen: https://florus.no/ Levende sporlogg (halter litt, typisk etter halvgått dagsetappe): https://florus.no/kart/ Jeg følger med hver dag. Denne turen skal jeg nok gå (er i hvert fall på lista, så hvis jeg nu lever lenge nok og helsa holder...), men jeg har (minst) én annen langtur jeg skal gjøre unna først (muligens 3, men planlegger aldri mer enn en om gangen).
  21. Jizzez. Har aldri opplevd noe sånt med mine, ikke i nærheten en gang (har to trangia og en annen svensk greie som er større og som fulgte med et antikvarisk kokesett). 😵 Jeg hadde pælma den brenneren rett på dynga. Slått den flat først med slegge så ingen plukker den opp 👀
  22. Jeg har en Ortlieb Packman Pro som jeg har brukt i mange år, spesielt på kanoturer. Min er forgjengeren til Packman Pro Two Ortlieb har mange forskjellige vanntette modeller (Ortlieb driver vel stort sett bare med vanntett): https://www.ortlieb.com/en_us/products/backpacks) Jeg har sykkelvseker og også en diger på langt over 100 liter med bærereimer (ikke ryggplate/bæresystem dog, kun ryggsekkreimer på en diger vanntett pakksekk, bruker'n på kanotur).
  23. Vi snakker antakelig litt forbi hverandre (som du nevnte i en helt annen tråd). Jeg så for meg et bål som kunne bli farlig, men du mener antakelig at det brenner kraftigere og kraftigere etter hvert og at brenneren derfor går tom før vannet når kokepunktet. Jeg pleier som sagt kun å koke mindre mengder på tangiaen, men jeg også opplever at den brenner kraftigere og kraftigere etter hvert, ikke med en konstant flamme. Det fortsetter å øke også etter at brenneren blir varm.
  24. Ja, rødsprit er ikke optimalt. Det er vel at det er enkelt, vedlikeholdsfritt, relativt billig og at man fikk alt i ett praktisk sett som har gjort det så populært tenker jeg. Den selvsagte julegave/bursdagsgave til tenåringen som begynte i speideren eller med friluftsliv. Jeg ville nok valgt gass om jeg skulle innvie noen barn eller uerfarne i matlaging på tur. Det er litt enklere og mer intuitivt å forstå hva man skal og ikke skal gjøre. Og man lukter gassen om den lekker ut. Og de fleste vil nok intuitivt kvie seg for å tenne ei fyrstikk når de kjenner den lukta. Jeg vet ikke, men det er akkurat som om mange automatisk er mer forsiktig når det er gass. Helt av seg selv. (ikke noe galt i å være forsiktig da, bare så det er sagt)
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.