Skogens Stønn

Jeg er 1,80, så hvis du er 2,01 må jeg ha med stige for å klatre opp på de steinene du bare skritter opp på. Jeg har en turkompis som er ca 1,95, og selv det merkes godt når vi har gått i ulendt terreng (først og fremst ur). Når han så fyker oppover ura som om det var en grusbakke der jeg må klyve mellom kampesteiner, så har jeg mang en gang følt at det er veldig urettferdig...han kunne tatt med en sånn stol som barna sitter i på ryggen til far og mor synes jeg...

Hos meg er det ofte skjegget de pleier å krype fram fra, duknakket etter at de har virret rundt og sultet i to-tre dager...

Neida, det blir ikke et helvete bare av noen hundre hjortelusfluer. De har aldri gjort meg noe i hvert fall. Andre sier de har blitt bitt, men jeg har aldri opplevd det. Jeg er kanskje heldig, men de gangene jeg har hørt om at noen har blitt bitt har det vært ett bit i løpet av en tur, ja som regel i løpet av hele høsten, ikke hundrevis eller mer i løpet av en kveldstime som med svermer av klegg og knott. I det store utland har jeg også opplevd det vi kalte "bålbiller" av mangel på annet navn, og som antakelig er biller i slekten Melanophila (praktbiller på norsk, men jeg opplevde dem ikke som særlig prektige). Noen av disse artene er avhengig av skogbranner for å formere seg og har "utstyr" for å oppdage skogbranner på mange km avstand, antakelig flere mil (noe av de mest IR-følsome sensorene som finnes i følge ei bok jeg har lest, langt bedre enn noe mennesket har klart å lage). Når du så sitter der i ødemarken og fyrer bål, og du er i et område med sånne - og her er det helt rett å kalle dem smådjevler, for de elsker jo både varme og harme, så skiller ikke de på bål og skogbrann. De kommer, og de kryper på vedkubbene som ligger og brenner i bålet. Og de lander på ting rundt bålet, for eksempel meg som sitter der og lager mat. Og de biter. Og bittene smerter. Og det nytter ikke å vifte de bort. De spretter bare noen cm til siden og fortsetter å bite. Jeg vet det var steder med mye andre insekter på denne turen, men de husker jeg ikke. Det er "bålbillene" som bet seg fast i hukommelsen. Så vi skal være glade for at vi bare har noen hjortelusfluer som krabber litt rundt i hårtustene før de etter et par tre dager finner ut at de nok hadde gjort en stor bommert da de landet på et menneske, for det betyr at de misslyktes i det de ville oppnå. De kan nemmlig ikke formere seg på mennesker, så det var det reneste selvmordsoppdraget å satse på akkurat deg. Så egentlig kan du smile for hver hjortelus som lander på deg. De får ikke ført genene sine videre. Det gjelder å fokusere på det positive i stedet for å grave seg ned i gjørma.

Hurra for hjortelusflua! Nå blir det mye lettere å få være helt alene på de fineste plassene framover.

Da burde du kunne bruke de grønne som jeg viste bilde av. Du kan vel da også benytte koblingen på den originale reima hvis den er mulig å ta av, altså bare bytte reima slik jeg gjorde helt uten noe mikk-makk med nål og tråd, liming eller noe sånt.

Kan også nevne at SeaTo Summit har spenner i varierende bredde som festes med en liten bolt som skrues inn i løkka (de blanke "pinnene" på bildet kan altå skrues ut, stikkes inn i løkka og skrues til igjen): https://www.xxl.no/sea-to-summit-sts-spenne-25mm-klikkfeste-med-2-boyler-svart/p/1115046_1_style

Hvor brede er de? På min Osprey Krestrel 48 har jeg byttet til denne (den grønne som er 15 mm bred): https://www.biltema.no/fritid/reise/ryggsekker/pakkereimer-2-stk-2000036118 Da kunne jeg gjenbruke både festet i bunnen og lukkemekanismen som satt på den originale reima og som jo må passe inn i den andre delen sitter fastsydd i sekken (jeg fjernet altså lukkemekanismen på den nye grønne reima og byttet til "hannkontakten" fra originalen i stedet, så jeg slapp å sy noe som helst). Hannkontakten fra den gamle er her satt over på den nye grønne reima. Hunnkontakten kunne da beholdes. Den nye reima var like berd som den gamle, så jeg kunne bruke den originale spenna i bunnen av sekken.

Ja, det tror jeg du kan. Salatblader burde helt klart være like billig som potetgull. (de smaker litt annerledes da, men har sammenlignbar tykkelse og form, også knaser de mye mindre, noe som opplagt er en fordel og kanskje er hovedgrunnen til at de koster mer)

Soloppganger er mye sjeldnere enn solnedganger, i hvert fall hvis jeg skal telle de jeg har sett. Så når yr viste seg fra godsiden, så bestemte jeg meg for at nå, nå var det på tide å sjekke ut om jeg ikke kunne få øye på en soloppgang i morgentimene i dag. Motorsykkelen ble behørig pakket med ryggsekk og diverse før jeg la meg, så jeg skulle slippe å stresse for å komme meg av gårde i tide. Bare å få på seg tøyet, hive i seg en kopp kaffe og hoppe opp på sykker'n og dra av gårde. Etter kanskje 2 timers søvn (måtte jo bare lese litt og høre på en podkast først) sto jeg opp klokka halv fire. Ute høljeregnet det, men yr viste med tydelige tegn at det var klart og fint vær, så da var det nok bare synsbedrag, selv om det føltes litt vått også når jeg sto der og så opp på himmelen. Men før jeg startet opp var regnet sluttet og etter en halvtimes kjøring og en times gange var jeg på plass på Rundkollen i Romeriksåsene. Her har man veldig god utsikt, så hvis sola sto opp, så skulle det mye til at jeg ikke klarte å få øye på den. Og slik ble det også. Jeg satt og ventet mens fullmånen gikk ned bak ryggen min, og til sist kom sola snikende opp i øst. Riktignok prøvde den å snike seg opp bak noen skyer, men jeg fikk øye på den i det den passerte et hull i skydekket og kunne nyte en nydelig soloppgang over et vakkert skoglandskap til matpakken og kakaokoppen. Til slutt ble det også tid til å ta igjen tre av de timene med søvn jeg ikke fikk i natt, på et liggeunderlag i fjellduken. Og jammen ble det tid til et kaffekok før jeg snudde nesa nedover mot sykker'n og hjemmveien igjen. Først måtte fullmånen dale ned i skjul i vest Så var det sola sin tur til å vekke landskapet og dekke til frokost Morgenstemning Skyer på morgenen kan være vakkert det også Nede i Nittedal ligger tåka tjukk. Bak den svarte åsen midt i bildet bor jeg, og der ligger nok tåka like tjukk tenker jeg. 3 timer i posen. Riktignok later jeg her bare som jeg sover, for jeg har ikke lært meg kunsten å ta bilder mens jeg sover. Men det var altså akkurat sånn jeg sov da. Morgenkaffen er nesten klar.

Hvis man skal ta hjertesukket seriøst, så må man kanskje samtidig undersøke hva som er forskjellen på de tre båtene i stedet for å lytte på følelsene sine. Slik det framstår for meg handler ikke de forskjellige størrelsene om kroppslengde, men om lasteevne og i sin tur hvilken bruk man har tenkt på. Selv den minste båten passer jo en på 189 cm, i hvert fall hvis forholdet mellom beinlengde og kroppshøyde er det samme som for meg, og jeg er vel nokså standard tenker jeg. Prisforholdet skyldes formodentlig at den minste båten bare veier omtrent 75% av den største og har altså 25% mindre materialer i seg. Det blir fort tull hvis man skal diskutere seriøst med følelser som argumenter tenker jeg. I tillegg synes jeg også fort det blir tull når man vil framstille dette som et spørsmål om moral (diskriminering, urettferdighet). I tillegg tenker jeg at sånne ting nok sprer seg litt ut over alle mennesker. De fleste kan antakelig finne noe de må betale som andre ikke må betale for. Hvis man vil gjøre dette til et spørsmål om etikk og moral, så kan man ta et mer opplagt eksempel enn disse båtene (siden alle båtene altså sannsynligvis passer til trådstarter): Bruker du for eksempel briller? Det gjør jeg. Hvis du ikke bruker briller, skal du da betale en brilleavgift, eller jeg får brillene gratisk fordi jeg ikke får mere lønn bare fordi jeg må bruke briller? Hva med de som har skeive hornhinner eller andre tilstander som fordyrer brillene betydelig? Burde disse få brillene til samme pris som en som kan gå på Clasohlson og kjøpe brillene sine, eller burde kanskje Clasohlson-brillene ha samme pris som spesialbrillene, siden man jo ikke får høyere lønn bare fordi man har skeive hornhinner, og det jo er urettferdig at man da skal måtte betale mye mer for brillene sine enn andre? Hva med medisiner? Tannlegeregninger (noen har sterkere tenner enn andre)? Eller for den del soveposer hvis vi skal holde oss til turutstyr. Noen fryser jo mye lettere enn andre og trenger en varmere og (som oftest) en dyrere variant av en sovepose, bare fordi de er skapt så de fryser mer? De får jo ikke mer lønn bare fordi de fryser lettere enn andre, eller. Men så er det nå bare meg da. Nå skal jeg ut for å se om jeg kan finne soloppgangen på en topp i Romeriksåsene. Sola står opp halv syv, og det er en halvtime å kjøre og en time å gå. Jeg burde slippe å betale bensin siden det er noen som kan oppleve dette rett utenfor døra si.

Jeg synes ikke dette er dumme spørsmål. Enig med de andre. Bare for å presisere litt: Grunnen til at noen gassbokser ikke fungerer er at når du kobler til gassboksen (skrur den fast), så er det samtidig en liten pinne som stikkes ned i åpningen på gassboksen. Denne pinnen åpner ventilen som sitter nede i gassboksen. Hvis pinnen ikke er lang nok vil ikke ventilen åpnes og du får ikke gass ut til brenneren. Når du kobler fra gassboksen vil også pinnen trekkes ut og ventilen i gassboksen stenges (pinnen sitter i koblingen du skrur på gassboksen). Samme pinnen, når den altså er lang nok, vil åpne ventilen nede i gassboksen ørlite før du har skrudd helt til. Siden pakningen ikke ennå slutter helt til vil det lekke litt gass ut til du får skrudd den helt fast slik at pakningen tetter. Dette er het normalt og vil skje både når du kobler til og kobler fra boksen. Den lukta du kjenner er en lukt som den menneskelige nesen er veldig følsom for (ofte en svovelforbindelse). Du vil kjenne lukt selv fra en liten mengde gass. Så selv om det lukter kraftig betyr det ikke at det må ha kommet ut mye gass. Propan i seg selv er fri for lukt, så dette er en lukt som er tilsatt for at vi skal oppdage en lekkasje. Fæl lukt, men når du ikke lukter den kan du være trygg på at det ikke er gass tilstede i lufta. I gamledager hadde vi punkteringsbokser (typisk av merket Campingaz). Disse kunne ikke kobles fra når de først var koblet til. De har heller ingen gjenger. Det var en spiss som ble presset gjennom toppen av boksen. Man får nok tak i dem, men de er sjeldne å se i bruk: https://www.jula.no/catalog/fritid/friluftsliv-og-camping/friluftsutstyr/friluftskjokken/gass-769030/

Joda. Du trodde vel ikke for alvor at jeg tok deg alvorlig? 😁 Men @zimwalker, mon tro om du selv forstår at vi andre ironiserer over dine ironiseringer...🙃

Neida. Du trodde vel ikke for alvor at jeg tok deg alvorlig? 😁

Ring til NAV og si at du trenger ei skalljakke, ellers kommer du til å havne på sykehus. 😆 Jeg er også barnløs, men betaler gladelig og er glad for at andre har laget barn som skal holde liv i meg når jeg en gang havner på pleiehjem. Skulle gjerne se at syke- og hjelpepleiere får bedre lønn også, og bedre arbeidsvilkår så de har tid til å slå av en prat med meg over en kaffekopp også. 😁

Herlig!!!

Jeg tror hele argumentasjonen din bygger på feil premiss, altså at den miste passer best for en kort person mens den største passer best for en lang person. Men dette er ikke T-skjorter med de kriteriene man bruker for å velge størrelse på T-skjorter (passform, 180 cm og 120 kg som jeg var for noen år siden ser ikke videre pent ut med ei slim-fit T-skjorte i størrelse small). Dette er båter. Det er ikke sånn at du trenger den største fordi du er 189 cm høy. Jeg vil anta at du i utgangspuktet fint kan padle den minste. Det er heller ikke slik at en som er 160 cm passer best i den minste. Det avhenger helt av hvilken type tur man skal på. Allykanoene har jo også forskjellige lengder, men jeg kan forsikre deg om at du ikke trenger en 18-foter fordi du er godt over middels høy. Du klarer fint å få plass i den minste jeg har, en 13,7-foter (jeg hadde i Allykanoens barndom en enda mindre, en 13-fots Ally DR, og også den ville du fint fått plass i). Det står oppgitt sittelengde. Når jeg sitter med utstrakte bein har jeg anslagsvis 9 cm til gode på den minste i forhold til oppgitt sittelengde. Jeg er 180. Så hvis alle de 9 cm du er lengre enn meg kun er fordelt til beina dine (noe som neppe er tilfelle), så er du fremdeles innafor oppgitt sittelengde på den minste. Så da blir det andre kriterier enn høyden som avgjør hvem du skal gå for. Jeg anbefaler at du prøver ved å sitte i dem og vurderer hva du skal ha med deg av andre ting. Kun fiskestang? Da er sikkert den minste fin. Ukestur i Femundsmarka? Da trenger man kanskje den største selv om man er bare 160 cm høy. Innvendig lengde (og sittelengde) varierer med 48 cm fra den minste til den største, og med bare 4,5 cm mellom den minste og den mellomste)

Se det fra den positive siden: Hvis du har fysisk arbeid der du må gå tjener du mer pr skritt enn en som er kortere. Siden du har lengre armer enn en som er kort kan du vente litt lengre med å kjøpe briller på grunn av aldersbetinget langsynthet. 😁

Jeg pleier å ha den med på hver lille tur når jeg går alene, noe jeg gjør veldig ofte (som oftest). Jeg skaffet inReachen etter at to kjenninger, en kammerat og en tidligere kollega kom ut for uhell som satte dem i en farlig situasjon som kun ble løst fordi det kom tilfeldige forbipasserende. Det som var farlig var at de ikke var i stand til å bevege seg noe særlig, så å finne et sted med dekning var utelukket. Om det var dekning der aner jeg ikke, men den ene hadde ikke med mobil, og den andre vil jeg anta hadde med mobil (typisk for ham i hvert fall), men at det ikke var dekning. Den ene brakk ankelen på ski og eneste alternativ var å krabbe på knærne i skiløypa. Den andre klarte å ryke begge lårmusklene og var ikke i stand til annet enn å ligge på bakken. Det var muligens dekning for mobil der og at han ikke hadde mobilen med seg (jeg husker ikke), men det er mange steder i området han gikk i som ikke har dekning.

Det kommer litt an på turen, men oftere og oftere. Men du må ha en dyr mobiltelefon. Jeg har fått nok av det etter at jeg for tre og et halvt år siden kjøpte en til kr 10056,- som ikke har svart til forventningene jeg hadde. Den viste seg å være direkte uegnet til turbruk. Etter et halvt år kjøpte jeg derfor en annen "ruggedized" mobiltelefon til 8 590,00 med litt dårligere kamera, men vanntett og mer støtsikker i følge reklamen enn noen andre jeg har sett (mobil beregnet for bruk på byggeplasser og insustri der man måtte regne med både vann og mekaniske påvirkninger). Ved andre gangs reklamasjon valgte butikken å gi meg pengene tilbake med beskjed om at de hadde sluttet å føre dette merket.

Tja, jeg drar jo ikke på tur i skog og fjell for å ha med meg mest mulig "funksjoner". Tvert i mot vil jeg si. Personlig trenger jeg bare en GPS og en inReach eller lignende. De fleste årene i mitt liv jeg har gått på tur har jeg ikke hatt noe som helst som har brukt batterier. Elektronik er en moderne ting. Det fantes ikke GPSer, mobiler og satelittkommunikatorer i mitt eie før jeg kom opp i 40-årene. Det var helt utenfor økonomiske rammer og også vektmessig helt uaktuelt. Den første mobiltelefonen jeg brukte var en svær bag som veide mange kilo med et telefonrør stort som ei nalgenflaske. GPS var noe bare James Bond hadde og satellitter var noe som fløy over himmelen uten at jeg hadde noen mulighet til å nå de (men det hente jeg kunne se dem blinke til meg når jeg lå på ryggen i lyngen under høsthimmelen og skuet opp mot stjernene et sted i skogen eller på fjellet). Men det er nå bare meg da. Litt sånn tibake til ungdomstiden-nykker. Den gangen man ikke brød seg om litt vondt her og der og komfort var noe bare prinsessen på erten pratet om. Det var fine tider uten prat om solcelleladere, powerbanker, inReacher, mobiler, 4-sesongs og 3-sesongs. Men d.... som ve frøys av og til. Det gjorde vi. Kan også nevne at det eneste jeg har endt opp med å bruke mobilen til på tur er å ta bilder. Nå har jeg et lite kamera (Jeg har Olympus TG6, men selv et lite GO-Pro synes jeg tar like bra bilder som en mobil)

Godt poeng synes jeg. Og hvor solid er en iphone? Jeg aner ikke da jeg aldri har tatt i en, men ryker skjermen ryker vel kanskje også muligheten for å bruke den? Og hvor mye koster en iphone 14 i forhold til en dedikert enhet i innkjøp? Hvor mange inReach mini 2 får man for prisen av én iphone 14? Mobilen har blitt den moderne "lommekniven". Den har alt man trenger av verktøy (elektroniske) i en boks, så hvis man mister den mister man samtlige verktøy på en gang.

Jo, helt sikkert mye billigere. I enkleste form er det jo bare en batteriholder med noen AA-batterier med en utgang for USB. Men man bør muligens ha en som man ikke bruker til andre ting sånn at man er sikker på at man har strøm til iphonen hvis du trenger å påkalle hjelp. Denne koster 50-lappen: https://www.biltema.no/kontor-teknikk/mobiltilbehor/powerbank/nodladerpowerpack-2000037756 Poenget mitt er ikke at man ikke skal bruke iphone og powerbank, men at man må planlegge med denne batterireserven som ikke skal brukes til noe annet enn i nødsfall - så sant iphone-løsningen er pålitelig nok der man er på tur da, også hvis man er nord for 62 breddegrad (nord for Dombås). Om man bruker en egen batteribank eller stoler på at man klarer å følge med på batteribruken på iphonen må jo så være opp til den enkelte. Noen er nok mer påpasselige enn andre, og jeg er nok mer blant de andre enn blant de påpasselige, men løser det (forhåpentligvis) ved å lage prosedyrer. inReach bruker ett nettverk av satellitter som heter Iridium (som jo egentlig burde endret navn til Dysprosium når de fikk beregnet seg ferdig) og som går i polarbaner (nær polarbane, 86,4 grader inklinasjon), så de har ingen begrensning i breddegrad. Spot-satelittenes baner har en inklinasjon på 52 grader og dekker dermed ikke polene, men de dekker nok de områdene hvor folk flest drar på tur, så i praksis tilnærmet global dekning for oss dødelige. Nødpeilesendere (PLB for oss turgåere/turpadlere) bruker flere satellittsystemer og har også global dekning. PLB er forøvrig det aller billigste i bruk, i hvert fall for oss i Norge og Norden, men har kun én tjeneste: SOS (aner ikke hva det koster andre steder i verden og om det tilkommer merkostnader om jeg skulle finne på å ta den med meg). Min skal skifte batteri hvert 7. år hos produsenten, så powerbanken kan legges igjen hjemme om jeg satser på den.

Det man må ta med i planleggingen hvis man skal benytte en sånn løsning med mobil i stedet for en egen enhet (inReach, SPOT etc) til å påkalle hjelp er at man hele tiden må passe på å aldri bruke opp så mye strøm i mobilen at man ikke lenger har nok til å påkalle hjelp. Bruker man mobilen til både nødhjelpsløsning, navigere, underholdning, kommunikasjon, så kan det hende at man plutselig sitter uten noen av delene fordi man uforvarende lyttet for lenge til ei alt for spennende lydbok når man gikk tur i påskefjellet. 😬 Man kan jo ta med en egen batteribank som bare skal brukes om man trenger nødhjelp, men da kan man kanskje like godt ta med en inReach eller lignende i stedet? 😁 Personlig foretrekker jeg å ha nødhjelpsløsningen på en egen enhet, en inReach. Riktignok bruker jeg den ofte til å sende posisjonen min til MapShare hver halvtime, men jeg slår av sporingen hvis batteriet blir tappet ned under 40-50% og skrur den da ikke på igjen før jeg får ladet den opp på en eller annen måte (eller hvis jeg skulle trenge hjelp da, men det har jeg heldigvis ikke trengt). Jeg har også skaffet meg en nødpeilesender (PLB) som skal overta for selve nødhjelpsfunksjonen for meg (i hvert fall innenfor Norden) slik at jeg kan bruke inReachen til bare å kommunisere og sporlogging (erstatte mobilen). Til navigasjon bruker jeg en egen GPS.

Kommer jo dessuten litt an på hvor lang man er, hvor bratt buen er over hode/føtter og ikke minst hva man synes er greit.

Da er det 2,3 kvm til sammen for begge vestibylene. Relativt grei plass der det ut til.