Skogens Stønn

Jeg får korrigere meg selv litt etter å ha lest meg opp ørlite mer: Det er de nyfødte larvene (de fødes i et slags forpuppestadie) som faller ned på bakken og forpupper seg. På høsten har de gjennomgått en fullstendig forvandling og klekkes som voksne insekter og forsøker å finne et nytt vertsdyr. Resten var visst riktig, altså at de mister vingene etter at de har funnet (det de tror er) et vertsdyr.

Hjortelusflua finnes i følge Wikipedia helt nord i Bottenvika i Finland. Det tilsvarer vel omtrent Mosjøen i breddegrad. Jeg tipper at hjortelusflua kommer seg helt opp mot polarsirkelen etter hvert, muligens enda lengre. Skandinavia og Finland har jo en ekstrem tett elgbestand, noe som jeg tipper er hovedårsaken til at hjortelusflua sprer seg så lett. Det er nok bare å venne seg til denne nokså nye kammeraten i naturen med en gang. Og fler og fler vil bli kjent med den. Den går ikke vekk. Tvert i mot.

Funker den som grill? Altså med grillrist og glødende kull?

Det hender jeg bruker noe inni posen, enten en lakenpose eller noe som er mer laget for å brukes inni soveposen. Før hadde jeg en veldig tynn sovepose som jeg pleide å bruke inni en tresesongspose med godt resultat, men det fordrer en nokså romslig tresesongspose. Jeg har trekk for å dra utenpå posen som skal være vannavisende (grevling), men jeg har sluttet å bruke dette fordi det så og si alltid gir kondens og nokså våt pose (vannet har dog ikke trukket til innsiden av posen, men for vinterbruk vil det jo bli rim og i verste fall is i det ytterste laget av posen og ofte være vanskelig å tørke ut hvis man ikke har en god varmekilde, dog uansett mye plunder med tørking). Jeg har også en fleecepose som kan trekkes utenpå en sovepose. Det fungerer som isolasjon, men vind blåser lett igjennom, så jeg har ikke brukt denne noe særlig gjennom årene. Noe jeg har prøvd litt i de siste med nokså bra resultat er å legge meg i soveposen inni vatteringen som hører til jervenduken exclusive (https://jerven.no/collections/jervenduken/products/5179689-fjellduken-exclusive?variant=32877854163026). Jeg har ikke prøvd dette om vinteren, men kommer nok til å test det ut. Denne puster, men jeg er usikker på om det vil bli et lag med is inni. Tiden vil vise. For å holde vind, regn/snø og dugg/rim borte bruker jeg en presenning. Den sørger for at problemet blir minimalt, tildels ikkeeksisterende. Det trenger ikke å være store presenningen. Jeg har ofte brukt bare den originale jervenduken spent opp som et skråtak omtrent som en liten gapahuk. Duken blir da 1,43 x 2,86, så da får jeg også plass til ryggsekken under duken, enten ved hodeenden eller ved fotenden, noe som også skaper mer ly for trekk. er man to kan man jo også skjøte dukene slik at det blir plass til to under samme duken. Man kan da enten lage en veldig lang duk (1,43 x 5,72) eller en kvadratisk (2,86 x 2,86). Man kan da ligge etter hverandre eller ved siden av hverandre alt etter hva som passer best. Man kan også lage et saltak som vil kunne dekke veldig godt mot vær og vind. Jeg har dog ikke testet med to duker sammenkoblet. Det holder med en duk til bare meg.

Ja, jeg er nok heldig som har sluppet unna bitt selv om jeg har fått "svermer" av dem på meg. Hun jeg bor sammen med har dog opplevd å bli bitt noen ganger gjennom årene, særlig under sopplukking på høsten. Men noen store plager har ikke disse bittene gitt henne så vidt jeg har forstått, litt kløe kanskje. Det kan jo også tenkes at jeg har blitt bitt, men har tolket det som noe helt annet da. Ellers prøver jeg å ha den innstillinga at det som skjer der jeg er i naturen er naturopplevelser, ikke naturplager. Dog har jeg litt problemer med denne vinklingen når det gjelder svermer av knott og klegg, men det går hvis jeg klarer å beskytte meg bra nok.

Ja, enig. Slik jeg har forstått det slipper de seg ned fra dyret de er født og oppvokst på og rett ned i vegetasjonen dyret står i akkurat der og da. Der blir de til de ser et nytt vertsdyr og flyr så raskt og i rett linje rett mot dette dyret. Kort tid etter at de lander slipper de vingene og kan dermed ikke fly mer. Hvis de har landet på deg betyr det at de ikke får videreført genene sine. Strategien er jo egentlig veldig effektiv. I området der det har gått ett hjortedyr er det veldig sannsynlig at det kommer flere, så der er det lurt å vente. De trenger ikke å fly spesielt langt, men de trenger å fly raskt og rett på så de rekker fram før hjortedyret er borte. Det er i hvert fall slik jeg har forstått det, men noen ekspert er jeg jo på ingen måte, så infoen bør inntas sammen med ei klype grovsalt. ;-)

Jeg er 1,80, så hvis du er 2,01 må jeg ha med stige for å klatre opp på de steinene du bare skritter opp på. Jeg har en turkompis som er ca 1,95, og selv det merkes godt når vi har gått i ulendt terreng (først og fremst ur). Når han så fyker oppover ura som om det var en grusbakke der jeg må klyve mellom kampesteiner, så har jeg mang en gang følt at det er veldig urettferdig...han kunne tatt med en sånn stol som barna sitter i på ryggen til far og mor synes jeg...

Hos meg er det ofte skjegget de pleier å krype fram fra, duknakket etter at de har virret rundt og sultet i to-tre dager...

Neida, det blir ikke et helvete bare av noen hundre hjortelusfluer. De har aldri gjort meg noe i hvert fall. Andre sier de har blitt bitt, men jeg har aldri opplevd det. Jeg er kanskje heldig, men de gangene jeg har hørt om at noen har blitt bitt har det vært ett bit i løpet av en tur, ja som regel i løpet av hele høsten, ikke hundrevis eller mer i løpet av en kveldstime som med svermer av klegg og knott. I det store utland har jeg også opplevd det vi kalte "bålbiller" av mangel på annet navn, og som antakelig er biller i slekten Melanophila (praktbiller på norsk, men jeg opplevde dem ikke som særlig prektige). Noen av disse artene er avhengig av skogbranner for å formere seg og har "utstyr" for å oppdage skogbranner på mange km avstand, antakelig flere mil (noe av de mest IR-følsome sensorene som finnes i følge ei bok jeg har lest, langt bedre enn noe mennesket har klart å lage). Når du så sitter der i ødemarken og fyrer bål, og du er i et område med sånne - og her er det helt rett å kalle dem smådjevler, for de elsker jo både varme og harme, så skiller ikke de på bål og skogbrann. De kommer, og de kryper på vedkubbene som ligger og brenner i bålet. Og de lander på ting rundt bålet, for eksempel meg som sitter der og lager mat. Og de biter. Og bittene smerter. Og det nytter ikke å vifte de bort. De spretter bare noen cm til siden og fortsetter å bite. Jeg vet det var steder med mye andre insekter på denne turen, men de husker jeg ikke. Det er "bålbillene" som bet seg fast i hukommelsen. Så vi skal være glade for at vi bare har noen hjortelusfluer som krabber litt rundt i hårtustene før de etter et par tre dager finner ut at de nok hadde gjort en stor bommert da de landet på et menneske, for det betyr at de misslyktes i det de ville oppnå. De kan nemmlig ikke formere seg på mennesker, så det var det reneste selvmordsoppdraget å satse på akkurat deg. Så egentlig kan du smile for hver hjortelus som lander på deg. De får ikke ført genene sine videre. Det gjelder å fokusere på det positive i stedet for å grave seg ned i gjørma.

Hurra for hjortelusflua! Nå blir det mye lettere å få være helt alene på de fineste plassene framover.

Da burde du kunne bruke de grønne som jeg viste bilde av. Du kan vel da også benytte koblingen på den originale reima hvis den er mulig å ta av, altså bare bytte reima slik jeg gjorde helt uten noe mikk-makk med nål og tråd, liming eller noe sånt.

Kan også nevne at SeaTo Summit har spenner i varierende bredde som festes med en liten bolt som skrues inn i løkka (de blanke "pinnene" på bildet kan altå skrues ut, stikkes inn i løkka og skrues til igjen): https://www.xxl.no/sea-to-summit-sts-spenne-25mm-klikkfeste-med-2-boyler-svart/p/1115046_1_style

Hvor brede er de? På min Osprey Krestrel 48 har jeg byttet til denne (den grønne som er 15 mm bred): https://www.biltema.no/fritid/reise/ryggsekker/pakkereimer-2-stk-2000036118 Da kunne jeg gjenbruke både festet i bunnen og lukkemekanismen som satt på den originale reima og som jo må passe inn i den andre delen sitter fastsydd i sekken (jeg fjernet altså lukkemekanismen på den nye grønne reima og byttet til "hannkontakten" fra originalen i stedet, så jeg slapp å sy noe som helst). Hannkontakten fra den gamle er her satt over på den nye grønne reima. Hunnkontakten kunne da beholdes. Den nye reima var like berd som den gamle, så jeg kunne bruke den originale spenna i bunnen av sekken.

Ja, det tror jeg du kan. Salatblader burde helt klart være like billig som potetgull. (de smaker litt annerledes da, men har sammenlignbar tykkelse og form, også knaser de mye mindre, noe som opplagt er en fordel og kanskje er hovedgrunnen til at de koster mer)

Soloppganger er mye sjeldnere enn solnedganger, i hvert fall hvis jeg skal telle de jeg har sett. Så når yr viste seg fra godsiden, så bestemte jeg meg for at nå, nå var det på tide å sjekke ut om jeg ikke kunne få øye på en soloppgang i morgentimene i dag. Motorsykkelen ble behørig pakket med ryggsekk og diverse før jeg la meg, så jeg skulle slippe å stresse for å komme meg av gårde i tide. Bare å få på seg tøyet, hive i seg en kopp kaffe og hoppe opp på sykker'n og dra av gårde. Etter kanskje 2 timers søvn (måtte jo bare lese litt og høre på en podkast først) sto jeg opp klokka halv fire. Ute høljeregnet det, men yr viste med tydelige tegn at det var klart og fint vær, så da var det nok bare synsbedrag, selv om det føltes litt vått også når jeg sto der og så opp på himmelen. Men før jeg startet opp var regnet sluttet og etter en halvtimes kjøring og en times gange var jeg på plass på Rundkollen i Romeriksåsene. Her har man veldig god utsikt, så hvis sola sto opp, så skulle det mye til at jeg ikke klarte å få øye på den. Og slik ble det også. Jeg satt og ventet mens fullmånen gikk ned bak ryggen min, og til sist kom sola snikende opp i øst. Riktignok prøvde den å snike seg opp bak noen skyer, men jeg fikk øye på den i det den passerte et hull i skydekket og kunne nyte en nydelig soloppgang over et vakkert skoglandskap til matpakken og kakaokoppen. Til slutt ble det også tid til å ta igjen tre av de timene med søvn jeg ikke fikk i natt, på et liggeunderlag i fjellduken. Og jammen ble det tid til et kaffekok før jeg snudde nesa nedover mot sykker'n og hjemmveien igjen. Først måtte fullmånen dale ned i skjul i vest Så var det sola sin tur til å vekke landskapet og dekke til frokost Morgenstemning Skyer på morgenen kan være vakkert det også Nede i Nittedal ligger tåka tjukk. Bak den svarte åsen midt i bildet bor jeg, og der ligger nok tåka like tjukk tenker jeg. 3 timer i posen. Riktignok later jeg her bare som jeg sover, for jeg har ikke lært meg kunsten å ta bilder mens jeg sover. Men det var altså akkurat sånn jeg sov da. Morgenkaffen er nesten klar.

Hvis man skal ta hjertesukket seriøst, så må man kanskje samtidig undersøke hva som er forskjellen på de tre båtene i stedet for å lytte på følelsene sine. Slik det framstår for meg handler ikke de forskjellige størrelsene om kroppslengde, men om lasteevne og i sin tur hvilken bruk man har tenkt på. Selv den minste båten passer jo en på 189 cm, i hvert fall hvis forholdet mellom beinlengde og kroppshøyde er det samme som for meg, og jeg er vel nokså standard tenker jeg. Prisforholdet skyldes formodentlig at den minste båten bare veier omtrent 75% av den største og har altså 25% mindre materialer i seg. Det blir fort tull hvis man skal diskutere seriøst med følelser som argumenter tenker jeg. I tillegg synes jeg også fort det blir tull når man vil framstille dette som et spørsmål om moral (diskriminering, urettferdighet). I tillegg tenker jeg at sånne ting nok sprer seg litt ut over alle mennesker. De fleste kan antakelig finne noe de må betale som andre ikke må betale for. Hvis man vil gjøre dette til et spørsmål om etikk og moral, så kan man ta et mer opplagt eksempel enn disse båtene (siden alle båtene altså sannsynligvis passer til trådstarter): Bruker du for eksempel briller? Det gjør jeg. Hvis du ikke bruker briller, skal du da betale en brilleavgift, eller jeg får brillene gratisk fordi jeg ikke får mere lønn bare fordi jeg må bruke briller? Hva med de som har skeive hornhinner eller andre tilstander som fordyrer brillene betydelig? Burde disse få brillene til samme pris som en som kan gå på Clasohlson og kjøpe brillene sine, eller burde kanskje Clasohlson-brillene ha samme pris som spesialbrillene, siden man jo ikke får høyere lønn bare fordi man har skeive hornhinner, og det jo er urettferdig at man da skal måtte betale mye mer for brillene sine enn andre? Hva med medisiner? Tannlegeregninger (noen har sterkere tenner enn andre)? Eller for den del soveposer hvis vi skal holde oss til turutstyr. Noen fryser jo mye lettere enn andre og trenger en varmere og (som oftest) en dyrere variant av en sovepose, bare fordi de er skapt så de fryser mer? De får jo ikke mer lønn bare fordi de fryser lettere enn andre, eller. Men så er det nå bare meg da. Nå skal jeg ut for å se om jeg kan finne soloppgangen på en topp i Romeriksåsene. Sola står opp halv syv, og det er en halvtime å kjøre og en time å gå. Jeg burde slippe å betale bensin siden det er noen som kan oppleve dette rett utenfor døra si.

Jeg synes ikke dette er dumme spørsmål. Enig med de andre. Bare for å presisere litt: Grunnen til at noen gassbokser ikke fungerer er at når du kobler til gassboksen (skrur den fast), så er det samtidig en liten pinne som stikkes ned i åpningen på gassboksen. Denne pinnen åpner ventilen som sitter nede i gassboksen. Hvis pinnen ikke er lang nok vil ikke ventilen åpnes og du får ikke gass ut til brenneren. Når du kobler fra gassboksen vil også pinnen trekkes ut og ventilen i gassboksen stenges (pinnen sitter i koblingen du skrur på gassboksen). Samme pinnen, når den altså er lang nok, vil åpne ventilen nede i gassboksen ørlite før du har skrudd helt til. Siden pakningen ikke ennå slutter helt til vil det lekke litt gass ut til du får skrudd den helt fast slik at pakningen tetter. Dette er het normalt og vil skje både når du kobler til og kobler fra boksen. Den lukta du kjenner er en lukt som den menneskelige nesen er veldig følsom for (ofte en svovelforbindelse). Du vil kjenne lukt selv fra en liten mengde gass. Så selv om det lukter kraftig betyr det ikke at det må ha kommet ut mye gass. Propan i seg selv er fri for lukt, så dette er en lukt som er tilsatt for at vi skal oppdage en lekkasje. Fæl lukt, men når du ikke lukter den kan du være trygg på at det ikke er gass tilstede i lufta. I gamledager hadde vi punkteringsbokser (typisk av merket Campingaz). Disse kunne ikke kobles fra når de først var koblet til. De har heller ingen gjenger. Det var en spiss som ble presset gjennom toppen av boksen. Man får nok tak i dem, men de er sjeldne å se i bruk: https://www.jula.no/catalog/fritid/friluftsliv-og-camping/friluftsutstyr/friluftskjokken/gass-769030/

Joda. Du trodde vel ikke for alvor at jeg tok deg alvorlig? 😁 Men @zimwalker, mon tro om du selv forstår at vi andre ironiserer over dine ironiseringer...🙃

Neida. Du trodde vel ikke for alvor at jeg tok deg alvorlig? 😁

Ring til NAV og si at du trenger ei skalljakke, ellers kommer du til å havne på sykehus. 😆 Jeg er også barnløs, men betaler gladelig og er glad for at andre har laget barn som skal holde liv i meg når jeg en gang havner på pleiehjem. Skulle gjerne se at syke- og hjelpepleiere får bedre lønn også, og bedre arbeidsvilkår så de har tid til å slå av en prat med meg over en kaffekopp også. 😁

Herlig!!!

Jeg tror hele argumentasjonen din bygger på feil premiss, altså at den miste passer best for en kort person mens den største passer best for en lang person. Men dette er ikke T-skjorter med de kriteriene man bruker for å velge størrelse på T-skjorter (passform, 180 cm og 120 kg som jeg var for noen år siden ser ikke videre pent ut med ei slim-fit T-skjorte i størrelse small). Dette er båter. Det er ikke sånn at du trenger den største fordi du er 189 cm høy. Jeg vil anta at du i utgangspuktet fint kan padle den minste. Det er heller ikke slik at en som er 160 cm passer best i den minste. Det avhenger helt av hvilken type tur man skal på. Allykanoene har jo også forskjellige lengder, men jeg kan forsikre deg om at du ikke trenger en 18-foter fordi du er godt over middels høy. Du klarer fint å få plass i den minste jeg har, en 13,7-foter (jeg hadde i Allykanoens barndom en enda mindre, en 13-fots Ally DR, og også den ville du fint fått plass i). Det står oppgitt sittelengde. Når jeg sitter med utstrakte bein har jeg anslagsvis 9 cm til gode på den minste i forhold til oppgitt sittelengde. Jeg er 180. Så hvis alle de 9 cm du er lengre enn meg kun er fordelt til beina dine (noe som neppe er tilfelle), så er du fremdeles innafor oppgitt sittelengde på den minste. Så da blir det andre kriterier enn høyden som avgjør hvem du skal gå for. Jeg anbefaler at du prøver ved å sitte i dem og vurderer hva du skal ha med deg av andre ting. Kun fiskestang? Da er sikkert den minste fin. Ukestur i Femundsmarka? Da trenger man kanskje den største selv om man er bare 160 cm høy. Innvendig lengde (og sittelengde) varierer med 48 cm fra den minste til den største, og med bare 4,5 cm mellom den minste og den mellomste)

Se det fra den positive siden: Hvis du har fysisk arbeid der du må gå tjener du mer pr skritt enn en som er kortere. Siden du har lengre armer enn en som er kort kan du vente litt lengre med å kjøpe briller på grunn av aldersbetinget langsynthet. 😁

Jeg pleier å ha den med på hver lille tur når jeg går alene, noe jeg gjør veldig ofte (som oftest). Jeg skaffet inReachen etter at to kjenninger, en kammerat og en tidligere kollega kom ut for uhell som satte dem i en farlig situasjon som kun ble løst fordi det kom tilfeldige forbipasserende. Det som var farlig var at de ikke var i stand til å bevege seg noe særlig, så å finne et sted med dekning var utelukket. Om det var dekning der aner jeg ikke, men den ene hadde ikke med mobil, og den andre vil jeg anta hadde med mobil (typisk for ham i hvert fall), men at det ikke var dekning. Den ene brakk ankelen på ski og eneste alternativ var å krabbe på knærne i skiløypa. Den andre klarte å ryke begge lårmusklene og var ikke i stand til annet enn å ligge på bakken. Det var muligens dekning for mobil der og at han ikke hadde mobilen med seg (jeg husker ikke), men det er mange steder i området han gikk i som ikke har dekning.

Det kommer litt an på turen, men oftere og oftere. Men du må ha en dyr mobiltelefon. Jeg har fått nok av det etter at jeg for tre og et halvt år siden kjøpte en til kr 10056,- som ikke har svart til forventningene jeg hadde. Den viste seg å være direkte uegnet til turbruk. Etter et halvt år kjøpte jeg derfor en annen "ruggedized" mobiltelefon til 8 590,00 med litt dårligere kamera, men vanntett og mer støtsikker i følge reklamen enn noen andre jeg har sett (mobil beregnet for bruk på byggeplasser og insustri der man måtte regne med både vann og mekaniske påvirkninger). Ved andre gangs reklamasjon valgte butikken å gi meg pengene tilbake med beskjed om at de hadde sluttet å føre dette merket.