Skogens Stønn

Jeg har ikke noe særlig erfaring med gass om vinteren (bruker mest bensin), men mener dwet burde la seg gjøre ned til kanskje rundt 10 kuldegrader (dog neppe med samme effekt som i sommervarmen). Her er hva jeg tenker (og som jeg også skal eksperimentere litt med til vinteren): Det mest effektive når det blir kaldt er å bruke gassboksen med ventilen ned (altså boksen opp-ned) hvis man har en brenner som takler dette. Den viktigste årsaken til det er at gassen i all overveiende grad er i væskeform i gassboksen. Siden ventilen vender ned vil det være væske og ikke gass som strømmer ut av gassboksen. Fordampingen fra væske til gass foregår da i brenneren (i forvarmingsrøret og området rett foran dette) og ikke i gassboksen. Fordamping av gass i gassboksen fører til at temperaturen i boksen synker. Når temperaturen i gassboksen synker vil trykket i boksen også falle. Til slutt kan det bli så kaldt at gassen ikke vil fordampe lenger (koke). Denne temperatursenkingen i gassboksen vil ikke skje hvis vi tar ut gassen som væske og så lar væsken fordampe utenfor gassboksen for den brennes. Trykket vil dermed holde seg i boksen. Det vil selvsagt falle noe over tid etter hvert som gassboksen tømmes og noe gass vil jo da også fordampe inni boksen for å fylle det rommet som væskefasen før fylte, men effekten av denne fordampingen er forsvinnende liten i forhold til å la all gassen fordampe i boksen for så å tappe gass fra boksen til forbrenning. Så er det også forskjellige gassblandinger. Ren butangass har kokepunkt rundt 0 grader og vil nok ikke fungere særlig ved 10 kuldegrader. ISO-butan har kokepunkt rundt 10 kuldegrader og vil dermed fungere under kaldere forhold enn vanlig butan. Propan har kokepunkt rundt 40 kuldegrader og vil nok fungere for de fleste forhold, men problemet blir da at man må ha et veldig høyt trykk for å få den over i væskefasen. I praksis er det alt for lite trykk i en vanlig gassboks til dette, så propanen virker vel mest som "drivgass", altså for å skape trykk selv når det er kaldt. Og ikke minst, hvis man tapper gass-fasen fra boksen (ventilen opp) vil det fort gå ut over trykket i boksen fordi det vil være en stor andel propan som tappes. Tapper man væskefasen vil det stort sett være butan/ISO-butan som tappes. Så er det et annet triks som kan prøves, spesielt hvis man ikke kan bruke gassboksen med ventilen ned på den brenneren man har. Hvis man har tilgang til vann (for eksempel fra ei elv, eller bekk som har rennende åpent vann, eller fra et isfiskehull hvis man driver og fisker på isen), så vil det nok ha en effekt å sette gassboksen i vann, for eksempel oppi en kjele. Vann fryser ved 0 grader, men det kreves mye energi å gå fra vann til is, så gassen vil stort sett holde rundt 0 grader så lenge ikke vannet har frosset til is, men da er det jo bare å skifte ut vannet. Dette har vel størst effekt om man må bruke gassboksen med ventilen opp siden det er da boksen må tilføres mye energi for å holde temperaturen oppe, energi som hentes fra vannet boksen står i. Det var nå bare noen tanker mens jeg sitter her og venter på at tørketrommelen skal bli ferdig. Man går jo bare ikke og legger seg mens den snurrer og går (fikk faktisk en brann i en sånn en gang, i 2009 når vi flyttet inn her. Kom vel fram til at det var en konsensator som eksploderte, altså en elektrisk kondensator, ikke kondensatoren for vanndampen som er noe helt annet og som ikke har greie på eksplosjoner og sånt.

Lime får verden til å se litt triveligere ut enn blått når det regner

Ja, alltid skal denne forbaska fornuften blande seg inn når man diskuterer med seg selv hvorvidt man trenger en sånn greie eller ikke. Og fornuften vil aldri gjøre det som er moro. Så jeg konfronterte den med dette og mens den grublet hardt for å finne på et veldig fornuftig svar benyttet jeg anledningen til å trykke på "kjøp"-knappen. Man må være listig for å lure fornuften. 😇

...og veldig trivelig vil jeg si. Det er noe med å kunne se landskapet rund seg. Naturen kommer nærmere enn når man ligger i telt (men helst ikke så nærme at myggen og knotten finner deg der nede i posen da ). Vinterovernatting under presenning synes jeg er en av de triveligste måtene å tilbringe natta ute på, særlig hvis det er klarvær. En av de fineste opplevelsene jeg har hatt ute var på 90-tallet en krystallklar vinternatt med fullmåne på en topp i Østmarka (Oslo). Den natta ble det måneformørkelse, helt uventet for meg. Helt magisk å se jordskyggen langsomt dekke til månen mens jeg satt og varmet meg ved bålet. Jeg sitter her og vurderer fram og tilbake på den poncho-tarpen du snakker om. Ikke at jeg mangler tarper, men den er jo bare utrolig lett og kan i tillegg fungere som regntøy eller ly for vinden i en lunsjpause om man blir overrasket av noe sånt. Den er vel såpass liten at jeg tar den med meg bare sån i tilfelle rottefelle. Ikke at jeg lider av tarp-mangel, og jeg har jo også et par jervenduker, men synes de blir litt tunge og voluminøse, så den blir ofte ikke med hvis jeg ikke regner med at det kan bli bruk for dem.

Uten å ha testet det vil jeg tippe at det kan tenkes i enkelte situasjoner. Det man må tenke på er hvordan dug/rim dannes. Det er sammenhengen mellom temperatur og relativ luftfuktighet der du befinner deg som er bestemmende. Hvis nå for eksempel vanninnholdet i lufta er konstant, men temperaturen synker vil den relative fuktigheten øke. Når den relative fuktigheten blir 100% vil vannet i lufta begynne å kondensere. Vi har nådd den temperaturen som kalles duggpunkt. Da vil det dannes dugg. Så hvis teltveggen er like kald som eller kaldere enn duggpunktet til lufta som omgir den, vil det dannes dugg. Inni teltet vil det normalt ligge (minst) en person og snorke. Denne personen puster kanskje ut 1/2 til 1 liter vann i løpet av natta. Det blir altså mer vann i lufta, noe som gjør at den relative fuktigheten øker. Når så i tillegg temperaturen på teltveggen synker i løpet av natta vil det fort kunne dannes dugg på innsiden av duken selv om det ikke dannes dugg på utsiden, rett og slett fordi den relative fuktigheten inntil teltveggen er høyere inni teltet enn utenfor. Men på den annen side vil en presenning over teltet fort gjøre at teltveggen ikke blir like kald som den ville blitt uten presenningen. Så i noen tilfeller vil det nok kunne hjelpe ja - tipper jeg. Det beste er nok å ha god lufting. En varmekilde vil også hjelpe veldig, men jeg vet ikke om jeg ville være villig til å sove i teltet med en varmekilde gående mens jeg sover. Jeg har aldri prøvd å ha en presenning over teltet, men vanligvis består jo telt av et yttertelt og et innertelt og duggen vil vel normalt legge seg på den ytterste duken. Så kan man jo tenke seg at man gjør ytterteltet til et slags innertelt ved å ha ytterligere en duk over dette igjen. På mine to Kawasakier bruker jeg to presenninger utenpå hverandre på hver sykkel. Det hjelper veldig bra mot dannelse av kondens på syklene, noe som i kombinasjon med skitt lett vil kunne gi rustprikker, i særdeleshet på forkrommede flater. Med bare en presenning vil det ofte dannes kondens, spesielt vår og høst — og da kan det også hende at man får saltpartikler fra veiene på syklene, så da er fukt = π*e^fytterakkern. Men hadde jeg satt ei bøtte varmtvann innunder de to presenningene hadde det nok ofte blitt kondens allikevel tenker jeg, men kanskje ikke alltid?

Et artig eksperiment kan være å vente til det blir kalde netter som gir rim i graset (burde ikke være lenge til nå). Så setter man opp et tarp midt på en litt stor plen (mye større enn tarpen). Så kan man se hvor det rimer og ikke rimer når det blir morgen.

Ja, men det er uansett alltid fint å ha en lun og fin krok skjermet mot kald trekk. Og når det er klarvær og sol blir det ofte klarvær og stjerner om natta. Da vil en presenning over sørge for at du får igjen mesteparten av strålevarmen du sender oppover. Av samme årsak vil den hindre rim/dugg på det som befinner seg under. Så selv i godvær er en presenning over god å ha.

Ja, mange tenker nok på uavhengig informasjon på den måten, men I mine øyne er det mye viktigere å hente informasjon fra flere kilder som er uavhengige (oberoende) av hverandre - altså at det de påstår ikke har et felles utspring, en felles bakenforliggende kilde. Det trenger ikke å være nøyaktig samme påstand, men hvis man finner at de motsier hverandre på ett eller flere plan, så bør man dykke mere ned i materien om man er interessert i å finne ut mer, eller eventuelt behandle kildene som usikre. Hvis man for eksempel selv har en del kunnskaper om fysikk og/eller kjemi kan man se om kildens påstander stemmer overens med ens egne kunnskaper. Eller man kan forsøke å skaffe seg mer kunnskap, enten gjennom litteratur eller ved å gjøre egne eksperimenter. Det grunnleggende er at kildene må være uavhengige hvis de skal kunne tolkes til å bekrefte hverandre og at kilder som motsier hverandre øker usikkerheten. Man kan fremfor alt ikke bare velge en vilkårlig av dem og si at den snakker sant, man må nok dykke mer ned i materien og finne enda mer kunnskap. Det er for eksempel ikke slik at en produsent av en ting nødvendigvis har feil i påstander om denne tingen bare fordi en som ikke er produsent av tingen påstår det stikk motsatte om den samme tingen. Å la det gå automatikk i det på den måten åpner en for å bli lurt like mye enten man velger den ene eller den andre. Et review eller en test kan jo være bestilt av noen som er konkurrent til det som presenteres. Eller noen vil bekrefte over for seg selv ved å skryte et produkt opp i skyene eller nedvurdere konkurrerende produkter. I praksis vil det også være svært vanskelig (jeg vil si umulig) å verifisere om noen er "oberoende" i den forstand du nevner annet enn i de mest åpenbare tilfellene.

Nå vet ikke jeg hva du legger i "oberoande" (oberoende av hva/hvem?), men jeg skrev vel at det var fra backpackinglight.com. Der ligger en artikkelserie "Stoves, Tents and Carbon Monoxide - Deadly or not?" som både forklarer hva som er faren med CO, hvordan den oppstår og tester av en relativt stort antall forskjellige kokeaparater med forskjellige brennstofftyper (inklusive alkohol). Del 5 omhandler alkohol som brennstoff. Dessverre ser det ut til at de har flyttet på mye av materialet over tid, så lenker i artiklene fungerer veldig dårlig. Det beste er å søke på tittelen jeg gav over og klikke seg inn rett fra søkeresultatene i de forskjellige delene. Når det gjelder trangia-brenneren og at fordamping for det meste skjer i det store hullet i midten, så er det nokså opplagt. Det er ikke slik at spriten vil tenke seg om og la være å fordampe ut av det store hullet bare fordi noen har laget en masse små hull rundt kanten av brenneren. Hvis du ser oppi en trangiabrenner som er godt i gang, så koker spriten i midten. Ringen av flammer rundt vil hindre at denne spritdampen iblandes luft. Denne iblandingen vil først skje utenfor ringen av flammer fra de små hullene siden det er der ogskygenet kommer til. Det er lovlig sent i forbrenningsprosessen. Slik jeg ser det kan det være hovedårsaken til at det dannes sot (=uforbrent karbon)

På 90-tallet brukte jeg veldig mye jerven original som måler 142 cm x 284 cm utbrettet og syntes det var veldig greit på skogsturer sommer som vinter. Duken din er vel omtrent like stor, så jeg mener det bure funke helt greit, i hvert fall i de fleste normale værsituasjoner. Jeg pleide å sette opp jervenduken som en gapahuk med baksida mot vinden for å få det lunt og godt. Sekken lå da i enden ovenfor hodet og lagde ly for trekk derfra. Hetta på tarp poncho-en din kan sikkert fungere fint som et ekstra bardunfeste opp mot vinden slik at man kan unngå at duken bøyer seg innover i huken.

Det står at "så ble det litt kjølig på nytt, så vi skalka lukene", så det betyr nok at de lukket vinduer og dører godt igjen. Enig i det. Det vil si, jeg har aldri hatt ekstra varme nedi posen, men ville nok heller valgt å gjøre det fremfor å la kokeaparatet stå å brenne mens jeg sover - av flere årsaker, ikke bare CO.

Nå vet ikke jeg om disse trodde akkurat det da. Ofte er det vel argumentet om at "det alltid har gått bra før" som gjør at man prøver en gang for mye. Eller rett og slett at man bare ikke kjenner til problematikken eller ikke tenkte på det. En ørebetennelse fikk skylda hos den ene. Lett å skylde på det første man finner. I følge noen artikler på backpackinglight.com er rødsprit verstingen når det gjelder CO, så tydeligvis ingen grunn til å senke skuldrene med hensyn til CO når man fyrer med rødsprit. Lagt til senere: Jeg får vel presisere litt. Det er ikke rødspriten selv som får skylda, men brennerne som brukes. De er laget på en måte som fører til ufullstendig forbrenning. Trangia er en av verstingene her og har omtrent samme egenskapene som en bolle fylt med rødsprit. Hoveddelen av fordampingen skjer i det store hullet i midten, og der er det veldig lite oksygen som kommer til. Men jeg har ikke sett noen tester av rødspritbrennere med akseptable CO-nivåer. De jeg har sett avgir fra rundt 100 til rundt 300 ppm CO. I et lite lukket rom (for eksempel et telt) vil dette fort gi livsfarlige nivåer av CO. Jeg ville hatt dørene på vidt gap hvis jeg skulle fyrt med rødsprit inne i et telt og sørget for at kokeaparatet sto slik til at avgassene gikk rett ut av døra. Det vil si: det ville jeg ikke. Jeg ville ikke fyrt med rødsprit i telt i det hele tatt med mindre noen truet med å binde meg til et tre og kile meg under beina i to timer hvis jeg ikke gjorde det. Kanskje ikke en gang da - vanskelig å vite hva man gjør i en sånn situasjon...

Kjenner meg godt igjen ja. 😇

Det går mot vinter og for mange betyr det fyring for å få det varmt og koselig inne i nylonhula si og ikke minst for å skaffe vann til mat og drikke. Kullos har jo vært diskutert mange ganger frem og tilbake her inne så det er ikke meningen å starte noen debatt om temaet, men det sto en artikkel på NRK-sidene i dag som kan virke som en liten "rustløser" ved starten av sesongen. Det som slår meg er at det ikke er sikkert at man oppfatter hva som egentlig er i ferd med å skje selv når man er bare en hårsbredd unna døden, så jeg synes det er flott av denne karen her å fortelle historien sin så andre kan skjønne hvor viktig det er å ha dette i bakhodet. Ha en god og varm CO-fri telting til vinteren! https://www.nrk.no/trondelag/isak-dreyer-var-minutter-fra-a-do-av-kullosforgiftning-pa-rypejakt-pa-saltfjellet-1.16156325

Jeg også foretrekker å være litt på den diskré siden når jeg telter. Så får jeg heller ha noe fargerikt med til å "flagge" med hvis jeg trenger å markere hvor jeg er.

Jeg har bare én erfaring med service hos BO og den var i hvert fall veldig positiv.

Noen telt har reflekser her og der. Veldig nyttig når det er mørkt, både for å finne igjen teltet og ofte for å finne stangkanalene (hvis refleksen sitter på disse). Enig i at dette er noe man bør tenke over hvis man telter på et sted det ikke er lett å finne fram i mørket. https://www.dagbladet.no/nyheter/ren-37-skulle-pa-do-utloste-redningsaksjon/72932337 Mange har jo fine klokker med GPS på armen nå, så da er det jo en mulighet å legge inn et veipunkt på klokka når man har satt opp teltet. På mi klokke ligger "Lagre posisjon" lett tilgjengelig i hovedmenyen.

Hvor mørkt blir det i disse teltene? Blir det mørkere enn i andre telt kan det være en fordel for de som liker å ha det mørkest mulig når de skal sove. For meg betyr det ikke så mye (selv om jeg liker å ha det mørkt), men hun jeg bor i hus med må ha tykke mørke gardiner foran vinduene på soverommet i den lyse årstiden (og gjerne den mørke også på grunn av lys fra omgivelsene). Og er det ikke mørkt, så pleier hun å måtte dekke til for øynene når hun sover.

Ved fullstendig forbrenning av ren parafin (altså uten aromater eller andre tilsettinger) skal det vel kun bli CO2 og vann som avgass så vidt jeg vet. I teorien kan det vel ved høye temperaturer og/eller høyt trykk også dannes nitrogenoksider (NOx, dvs. NO, NO2, NO3..., nitrogenet kommer da i fra lufta og har ingen ting med drivstoffet i seg selv å gjøre). NOx er giftig, men at dette skulle være et problem med parafinaparater (lamper, kokeaparater) har jeg aldri hørt. Varmekraftverk og motorer derimot har en god del utslipp av sånt. For motorer tror jeg det er det høye trykket kombinert med høy temperatur som gjør at det lettere dannes NOx. CO kan dannes ved forbrenning av parafin, så her er aktsomhet akkurat like viktig som for andre drivstoff. CO dannes først og fremst ved avkjøling av "flammetuppene" siden CO dannes først og dermed lengst inn i flammene og siden forbrennes til CO2 lengere ute i flammene. Avkjøles denne delen av flammene vil lett denne siste forbrenningen gå dårligere. Et eksempel er kjele på kokeaparat som "stjeler" varme fra flammen (selv når vannet koker, 100 grader C er jevngodt med 0 grader C og på langt nær varmt nok til å forbrenne CO til CO2) Parafin som væske tror jeg man skal være litt påpasselig med. De letteste fraksjonene absorberes så vidt jeg vet av kroppsvev og vil vel kunne være helseskadelig i lengden. Ikke vask hendene med parafin med andre ord. Det er også farlig å drikke parafin, først og fremst fordi man lett kan få det i lungene (for eksempel ved oppkast), noe som lett vil gi såkalt kjemisk lungebetennelse. Dette kan være viktig å tenke på hvis et barn har drukket parafin/lampeolje. Man må da ikke prøve å få barnet til å kaste det opp igjen, men komme seg raskt til lege. Fargede lampeoljer som man av og til ser burde være forbudt av denne grunnen da et barn lett vil kunne tro det er saft eller brus.

Den regnet nok med at dette ville gå veldig galt. 😂

Kanskje AI i fremtiden vil løse dette, altså at klokka skjønner at det nå er alvor. Besvimer man blir man jo liggende stille en stund. Det gjør også klokka når den ligger i bukselomma og blir slengt bort i lyngen fordi du tok den av deg for å bade. Men hvis den merker puls vet den jo at den sitter på armen, og hvis den da ikke beveger seg, så er det i hvert fall ikke fordi den ligger i bukselomma borte i lyngen. Garmin-klokka vet jo også om du sover, så hvorfor ikke også at nå har du besvimt? Jeg har ikke noe sånt på min fenix 5x (så vidt jeg vet), men på en GPS jeg bruker når jeg kjører MC er det en sånn funksjon. Jeg har ikke villet aktivere den fordi jeg ikke vet hva som skal til for å aktivere den. Vil den for eksempel bli aktivert hvis sykker'n står parkert og sidestøtta synker ned i bakken så sykker'n velter mens jeg er ute og går?

Men så er det bøying av stengene som knekker dem da, så det skal ikke være enkelt. Hvis man lar teltet legge seg ned vil det før eller siden (med økende vindstyrke) oppstå en kraftig bøy ett eller annet sted fra toppen og nedover lesiden, ellers får ikke teltet lagt seg ned (stanga kan også bøye seg noe på langs av teltet også, så dette påvirker også hvor kraftig bøy man får). Jo mindre radius det er i bøyen og jo mer vinkel stanga bøyes i, jo mer sannsynlig er det at den brister. I motsatt fall, altså hvis teltet ikke legger seg ned vil man ikke få noen bøy med liten radius. Kreftene (selv om de er større) tas opp av andre ting som barduner og bardunfester. Og har man bardunfeste i stanga/stangkanalen (de fleste telt har vel det?) og bardunene er veldig rigid rigget (mer horisontal bardun og bardun rett mot vinden = mer rigid) vil jeg anta at det kan oppstå en kraftig "knekk-kraft" akkurat ved bardunfestet fordi stanga fra bakken og opp til bardunfestet "nekter" å legge seg ned mens stanga over bardunfestet fremdeles kan bøyes og legge seg ned. Her vil det i så fall har stor betydning hvor høyt oppe på stanga bardunen er festet. Jo lavere ned, jo større krefter. Det er mange parametre som til slutt avgjør hva som er best for akkurat det teltet man bruker. Så skulle jeg ut på en tur der vind er en reell risikofaktor å ta hensyn til ville jeg satset på testing ved å sette opp teltet med varierende bardunering og dytte på stengene for å se hva som skjer, eventuelt sette det opp i kraftig vind med varierende bardunering (innvendig og utvendig) og gjøre meg opp min egne mening for akkurat det teltet som skal brukes. Enkle modeller fungerer ofte bra for enkle situasjoner, men gir sjelden gode svar for ekstreme situasjoner. Det er i hvert fall min erfaring på mange plan i livet.

Du vil antakelig oppnå mye det samme som den skrå snora (at buen på le-siden ikke bøyer utover) i tillegg til at du motvirker at buen på lo-siden bøyer seg ved at du kan forspenne bardunen på utsida mye mer (i teorien inntil like før bardunen eller bardunfestene ryker minus kraften fra vinden). Dermed vil stanga i større grad beholde formen sin. I praksis har du en mye lavere vindpåvirkbar bue, nemlig bare den som er over den horisontale snora. Lange barduner for å få den mest horisontal er muligens i tillegg gunstig. Nå har vi to kandidater som kan testes mot hverandre (egentlig tre der den tredje er uten innvendige barduner). Nå gjenstår bare å finne en storm...

To fra hvert hjørne kan kanskje også fungere, altså felles feste for to barduner nede i hvert hjørne til to steder på buen på motsatte side, i stedet for bare en bardun. Poenget her er egentlig å lage et slags "fagverk" der tauene tar belastningen av de kreftene som bøying av stengene ellers vil måtte ta. Det som gjør det hele litt uoversiktlig er at stanga fremdeles vil kunne bøye seg, men da på et annet sted og i en annen form enn uten disse bardunene. Det vil for eksempel kunne gjøre bøyingen krappere siden det er kortere lengder som skal ta opp eventuell bøying. Det kan også ha noe å si hvor på buen en utvendig bardun er festet og hvor man så fester den innvendige bardunen i forhold til dette. Man kan jo prøve å regne på det, men det er ikke helt trivielt og man må gjette/finne en del data på stengene (stivhet, hvor mye de tåler av bøyning i forhold til bøyeradius m.m.). Det enkleste er nok å bare sette opp teltet og prøve å skyve på stengene og se hva som skjer og vurdere om man synes det utgjør en forbedring eller en forverring - eller ingen av delene. Å gjette seg til resultatet er ikke enkelt her synes jeg. Hva Ousland oppnådde med å "sy" teltet fast til bakken på denne måten er ikke enkelt å skjønne, men muligens er det for å unngå at alt løsnet og fløy av gårde. Det kan også tenkes at det motvirket "flyvingevinge-effekten" som vil gi teltet et kraftig løft oppover hvis vinden står inn fra siden.

Tenker du her på å koble den mot meldingstjenesten eller mot SOS-funksjonen? Jeg vil tippe at det er mange som vil ha innvendinger mot å koble det til SOS-funksjonen. Motforestillingene mot å koble dette til meldingstjenestene vil eventuelt bare komme fra de som vil få meldingen om at du har snublet da, så det ville jo bare være å avtale med disse personene.