Skogens Stønn

Nei, vitsen med forvarming er å få apparatet til å gå. 😄 Det er mange måter å forvarme på, og en av dem er å gi på litt gass når apparatet begynner å vise tegn til å brenne bra. Enig i at det er litt flere hensyn å ta når man fyrer i telt. Men å ligge i et trangt telt i sovepose når jeg lager mat? Nei. Har du prøvd å koke fiskesuppe mens du ligger i soveposen? Rense fisk, kutte grønnsaker,... Jeg pleier heller ikke å ligge i sofaen hjemme når jeg lager mat. 😁 Skjønner heller ikke at god mat ikke skulle være vesentlig på tur. Minst like viktig som flotte utsikter og gode bademuligheter, gode fiskevann osv. Å lage mat i soveposen sammenligner jeg med å gå over fjellet med teltet over hodet. 😄 Men jeg innser at vekta på ryggsekken gjør at man inngår kraftige kompromisser...

Hvis du snakker om kontaktlista, så er det en egen ting. Der kan du plukke kontakter hvis du skal skrive en vanlig melding. Hvis du ikke har lagt inn noen mener jeg bare du selv vil stå oppført der. Kontakter i disse forhåndsdefinerte meldingene vil ikke dukke opp der, men jeg mener de skal synes i det du sender meldinga, under "vis detaljer" på siste skjermbildet før meldinga sendes på inReach Mini. På inReach Mini 2 vises det på siste skjermbildet før man sender meldinga. Nei, Garmin er ikke akkurat veldig gode på brukergrensesnitt. Det har jeg ment i mange år (og nordnorsk glosebok anvendes jevnlig under bruk av Garmin-produkter), men hardwaren synes jeg er veldig god. Der er de flinke (synes jeg).

Jeg vet ikke, men hvis du skal koke vann tipper jeg vannet blir den bestemmende faktoren her. Varmeledningsevnen til vann er bare 0,6 W/(K*m). Men man må alltid tenke igjennom om det er noe man ikke har tenkt på... Ellers tenker jeg at koketid er et dårlig mål for å vurdere et kokeapparat. Det er drivstofforbruket som er vesentlig synes jeg. Jeg har ikke testet, men jeg tror det ofte vil være slik at du får bedre drivstofføkonomi ved å dempe varmen, rett og slett fordi mindre går tapt ut til sidene (men koketiden øker og varmetapet fra kjelen vil også øke, så det er et "gyldent krysningspunkt" som avhenger av både kjelens formfaktor og omgivelsene (temperatur, vind, regn - alt som kjøler ned). Et kokekar med liten diameter i bunnen vil også fort gi økt varmetap og lavere drivstofføkonomi.

Det er vanskelig å si, for det kommer an på hvordan du lager mat. Jeg liker å kokkelere litt avansert hvis jeg har tid, og da går det jo fort med en del drivstoff. På helgeturer tar jeg med meg så jeg er sikker. Vekt betyr ikke noe særlig, i hvert fall ikke en ekstra liter drivstoff. 1/3 liter som jeg antar du mener du har burde holde ei helg hvis du bare varmer opp mat, for eksempel vann til frysetørret og kaffe/kakao/solbærtoddy etc. Hvis du skal koke poteter og lage ordentlig middag fra bunnen av kan det gå med en del drivstoff. Og kanskje vil du ha egg og bacon til frokost, og kanskje en omelett til lunsj? 1/3 liter kan nok bli lite da. Dette er noe du fort får erfaring med når du tester. Selv pleier jeg å ta med en ekstra gassboks eller ei ekstra drivstofflaske, bare sånn i tilfelle rottefelle. Å stå ute i skauen med nydelig mat som du ikke får tilberedt, det må være toppen av nedtur på tur. Som å glemme kaffen hjemme, eller fyrstikkene, eller kopp å drikke av. Ingen spørsmål er dumme, men man kan gjøre dumt i å ikke spørre. "Pissvær" kan være fint det også. Her er fra natt til mandag da jeg tok en tur opp i Romeriksåsene for å koke fiskesuppe fra grunnen av. Medbrakt ørret fra fryseren da, men den var selvfisket tidligere i sommer. Og oppskrifta ble tatt ut av lufta, hadde med både fløte, rømme, grønnsaker og krydder. Her gikk det jo en del drivstoff siden fisken først skal kokes, og bein, finner, skinn og hode så skal syde (holdes rundt ~80 grader) i et time eller to for å lage fiskekraft. Så skal det kokes poteter som skal has oppi. Poteter er egentlig kjapt å koke hvis man deler dem i mindre biter, og det skal man jo uansett når man har dem i suppa. Så ja, det ble sen middag, og det ble nok til lunsj dagen etter også. Og det regnet i ett fra midnatt til 3-tida neste dag. Skikkelig "pissvær" med andre ord. Men jeg hadde gardert meg med en presenning over telt og sitteplass da. Og er det noe som er koselig, så er det å ligge lunt og tørt og høre regnet danse på duken over hodet. Rene vuggesangen spør du meg. Krafta kokes på fiskerester, klokka er 7 om kvelden. Enda lenge til middag. Fiskerestene (bein, hode...) ligger i en saftsilepose som jeg har knabbet til formålet. Den duger fint i stedet for å sile krafta etterpå. Regn, regn og mere regn. Det ble like mye til lunsj som til middag. Det røde er kajennepepper. Nydelig på denne typen fiskesuppe. Er det mye kajennepepper? Neida. Husk at fett binder capsaicin. Og her i denne suppa er det mye fett!

Det er nok fordi jeg kjører mye kortere forvarming enn det som mange gjør. Ser ikke helt vitsen med å forvarme så lenge. Jeg starter heller brenneren litt tidlig og lar den forvarme på den måten. I tillegg er det gjerne fremdeles noe bensin av forvarmings-slumpen som brenner og forbruker oksygen og gjør at "hovedflammen" får lite oksygen (kan være en god del igjen alt etter hvor mye jeg fulgte med når jeg slapp på bensin). Her var det jo forvarming i overflod. Det brant til og med nedi aluminiumskaret ei stund. jeg skal ikke se bort fra at det også ble såpass mye sot at det også virket inn (sot leder varme dårlig). Hvis jeg lar brenneren forvarme med bensin som brenner godt i over ett minutt er det ingen hosting. Det er heller ikke så kraftig blafring og hosting som er når jeg som vanlig starter opp litt før tida. Utålmodighet er en dyd vet du. Eller var det last det var kanskje? Husker ikke helt...

Hvordan synkroniserer du?

Koketid er alt for usikker (rent ut sagt uegnet) målemetode for energiforbruk. I mine tester varierer den vilt selv om jeg prøver å gjøre likt hver gang. At min bedre halvdel ber meg sette på kjøkkenvifta fordi det lukter noe aldeles grønnj*vlig gorrhysa av forsøkene mine kan sikkert være nok, men viktigste parameter tipper jeg er at det er vanskelig å så satt samme effekt på kokeaparatet hver gang (og helt umulig med triangia). Det som er bedre er å veie forbrukt drivstoff. Da får man i hvert fall et mål proporsjonalt med mengden varmeenergi som er avgitt. Så kan det selvfølgelig være andre ting som at man ikke får plassert kjelen helt likt med mere. I tre tester jeg har gjort med førnevnte kjele pluss trangia triangle (med 500,0 gram vann i kjelen) får jeg fra 5 til 10 % økning av brennstofforbruket når jeg varmer vann fra 10-12 grader til 99 grader. I ett av forsøkene målte jeg også at det fordampet 10,5 gram mer vann uten lokk enn med lokk (14,3 g uten lokk mot 3,8 g med lokk). Regner jeg litt rundt omkring dette og prøver å finne ut hvor mye rødsprit som trengs for å fordampe disse 10,5 grammene vann finner jeg ut at jeg er i samme "ball park" som det jeg målte i forsøket. Regnestykket kan ikke bli nøyaktig fordi det er umulig å vite hvor mye alkohol det er i rødsrpriten (altså hvilken brennverdi den har). Virkningsgraden til triangia triangle er også veldig usikker, men jeg regnet ut en slags virkningsgrad i fra de andre verdiene. I ett av forsøkene gjorde jeg et ekstra forsøk ved å varme vannet fra 65 til 99 grader (jeg lot vannet avkjøles til 65 grader etter den vanlige testen og varmet det så opp til 99 grader igjen). I det forsøket økte energiforbruket med 25%. Det er ikke et urimelig resultat da fordampingen nok vil være større jo varmere vannet er. Dette er en ganske stor endring med og uten lokk. Det er noe å tenke på hvis koketidene blir lange, noe det jo fort kan bli under litt ugunstige forhold med rødspritbrenner. Jo lenger tid, jo mer fordamping (uten lokk) og jo mer rødsprit vil man forbruke. Når alt dette er sagt, så skal man nok koke en del kjeler kaffe før den ekstra rødspritmengden veier opp for lokket som jo veier hele 24 gram. Konseptet var jo beregnet for dagstur. Kanskje du rekker det i løpet av en dag hvis du er skikkelig kaffetørst? Jeg ville nok ikke drukket så mye kaffe på en dagstur nei. Lesestoff for nerder:

Bonusmeteriale: Jeg er i videohummør i kveld (trenger å teste de nye mikrofonene), så en liten forklaring av forvarming (og en lite brukt, men relativt effektiv forvarmingsmetode som også kan brukes som ekstra forvarming hvis bensinen/rødspriten brant ut før brenneren ble varm nok)

Det ser ut til at alle systemene er oppe og går, så det burde fungere. Men det er altså en annen mottaker som får meldinga di enn det som står på explore-nettsida di? Det høres i så fall ut som at du ikke har fått synkronisert enheten med kontoen av en eller annen grunn. Du skal i hvert fall kunne endre mottaker via explore-kontoen din (og også merke av for at meldinga skal sendes til map share. Noe annet ville jo også være meningsløst.

https://support.garmin.com/en-US/?faq=y6jQ78qAaW6EvPvztACfj8 Les det som står under "note" i firkanten øverst og se så i tabellen hva forskjellen består i. Kort svar: Dette fungerer ikke for kontoer opprettet fra og med 27. spetember 2022.

Her kan du se hva som skjer (riktignok forvarming med bensin, men det gjør ingen forskjell i så måte)

Hvis du fjerner kjelelokket må du ha mer rødsprit for å kompensere for varmetapet. Hva veier mest av denne ekstra rødspriten og kjelelokket? 😄

Du kan også høre når bensinen koker hvis det er noenlunde stille rundt deg. Det vil jo være litt bensin i brenneren etter at du har sluppet ut litt til forvarming, og når denne koker høres det ut som det kommer gass ut av dysa. Man ser det også på flammene. Dette bruker jeg som tegn på at brenneren er varm nok. Dette varer bare 2-3 sekunder til bensinen er kokt bort, så man må følge godt med. Etter hvert finner man ut at man kan redusere på forvarminga, for oppvarming noe særlig lengre enn dette er egentlig bare kjedelig venting på å komme i gang med kaffen. Jeg skrur gjerne opp krana for drivstoff i god tid før forvarminga brenner ut (sparer ei fyrstikk!), men det er viktig å bare skru opp litt, for flammene til forvarminga bruker opp mye oksygen, så brenneren klarer bare å gå med veldig liten flamme så lenge forvarminga foregår. Når forvarminga dempes og til sist slukker kan man guffe på mer og mer. Blir det gule blaff og host, så skru ned litt og vent. Brennere er litt forskjellige på hvor godt de fungerer før de er ordentlig varme. Akkurat det samme vil gjelde for parafin, men siden man bruker rødsprit til oppvarming er man ikke garantert at det er parafin i brennerhodet til å begynne med (vil også gjelde for bensin hvis du forvarmer med rødsprit). Jeg slipper derfor ørlite parafin ut rett etter at jeg har tent forvarminga og stenger superraskt igjen når jeg ser at flammene blafrer opp fordi det kommer parafin ut av dysa (hånda på rettet klar til å stenge). Nå er det parafin i brenneren klar til å kokes så du kan høre det. Hvis du forvarmer med rødsprit og finner ut at du trengte litt mer forvarming, så la brenneren avkjøle seg. Det er mulig å tømme rødsprit på en varm brenner, men denne vil koke øyeblikkelig og du vil kunne få et skikkelig blaff i det den antennes. Ikke for nybegynnere i hvert fall. Og tøm aldri rødsprit rett fra flaska på en brenner som kan være varm og/eller ha flammer du ikke ser. Det kan for eksempel fremdeles være en liten flamme inni brennerhodet som du ikke ser, og antennes rødspriten på brenneren vil det fort oppstå et blaff som kan nå tuten av flaska, og inne i flaska er det masse rødspritdamp.

Aha. Her aner jeg bål ja. 🔥 Tror ikke bensin trenger så lang tid, men det er ikke feil å forvarme godt heller da. Men da ville jeg kanskje heller gått for rødsprit, for bensin soter mer enn rødsprit. Ja, det går helt greit.

Det er slik jeg gjør det. Jeg pumper opp trykk i flaska og slipper ut litt bensin av dysa. Det skal kun ørlite til da bensinbrennere trenger veldig lite forvarming (poenget med forvarmin er å få drivstoffet til å koke slik at det går over i gassform og bensin har lavt kokepunkt). Jeg ser på dysa mens jeg forsiktig åpner opp krana og når jeg ser det kommer en tynn stråle opp lar jeg den kanskje renne i ett sekund eller to før jeg lukker krana og tenner på (jo mer vind, jo mer bensin trengs til forvarming). Joda, forvarming med bensin soter litt, men det meste brenner vekk under bruk. Resten lar jeg bare sitte på, eventuelt tørker av med et tørt papir i ny og ne. Litt sot har aldri plaget meg på noen måte. I det hele tatt synes jeg brennerne fungerer veldig bra, både de som går på parafin og de som går på bensin (og gass også).

Personlig ville jeg ikke brydd meg om teltet er klassifisert som 3-sesongs eller 4-sesongs. Jeg ville sett etter gode luftemuligheter og god plass i innerteltet (både sittehøyde og mulighet til å ha med seg ting inn i innerteltet, 2-mannstelt for 1 person er ideelt for vinterbruk slik jeg ser det). Jeg har teltet i mye rart i min tid. Personlig synes jeg noe av det koseligste om vinteren er å ligge under en presenning som er spent opp som et tak over meg om været ikke er skikkelig dårlig.

Kan også nevne at kokepunktet til gass vil synke med høyden over havet. Det betyr at en gassboks vil fungere i kaldere temperaturer på høyfjellet enn ved sjøen. Endringen er betydelig (uten at jeg har noen tall, men podkasten Uteliv hadde en episode om gass som brennstoff der dette nevnes).

Og også forbrukerkjøpsloven. $16 stiller krav til hva man skal få vite av selger om produktet og §15 sier blant annet at produktet skal svare til det forbrukeren har grunn til å forvente, og slik siling av kundeanmeldelser som du antyder manipulerer disse forventningene. Med andre ord blir en sik siling fort til en mangel ved varen og grunnlag for reklamasjon overfor selger (her fikk du vel uansett nye støvler på produsentens garanti vil jeg anta).

Det er vel egentlig først og fremst når man ikke har vendt boksen opp-ned at dette er noen vits. Det er jo da gassboksen vil avkjøles av fordamping av gass inni boksen. Temperaturen inni boksen vil bli kaldere enn omgivelsene rundt boksen og trykket vil falle. Vannet forhindrer at den avkjøles noe særlig lenger ned enn 0 grader. Det er en del brennere som ikke kan ha boksen opp-ned, for eksempel brennere som monteres direkte på toppen av boksen. Men også en del slangebrennere fungerer dårlig med boksen opp-ned. Hvis man har en som fungerer sånn passe, men gir fra seg noen aldeles flotte gyldengule flash og host av og til, så kan man prøve å skru ned litt, altså minske effekten. Litt mindre gassgjennomstrømning i brenneren vil gi litt mindre gass å fordampe og dermed ikke like kraftig avkjøling av "fordampingssonen" i brenneren. Avkjølingen kan rett og slett bli for sterk til at brenneren klarer å fordampe all gassen før den kommer fram til dysa, noe som resulterer i at det kommer ut litt væske som fordamper utenfor brenneren og får den til å blafre og hoste. Jeg har en slik brenner, og når jeg bruker den med gassboksen opp-ned fungerer den mye bedre hvis jeg struper inn litt på gassen. Vintergass som @RoyN nevner, altså disse boksene som har et slags papir oppetter veggen inni gassboksen, har vist seg å fungere bra. Det har Randulf Valle demonstrert i en test han gjorde. Så vidt jeg husker fikk han betydelig mer effekt ut av brenneren hele veien til den var tom selv om det heller ikke med denne boksen blir den effekten man får en varm sommerdag, Dette gjelder altså med boksen rettvendt. Med boksen opp-ned tror jeg ikke det vil ha noen annen effekt enn å tømme lommeboka raskere (men har ikke sett noen tester eller testet selv da). Beleilig nok ligger det jo an til å bli vinter snart, så da får man børste litt rust av kunnskapsgrunnlaget og fylle på med ny erfaring.

Jeg har ikke noe særlig erfaring med gass om vinteren (bruker mest bensin), men mener dwet burde la seg gjøre ned til kanskje rundt 10 kuldegrader (dog neppe med samme effekt som i sommervarmen). Her er hva jeg tenker (og som jeg også skal eksperimentere litt med til vinteren): Det mest effektive når det blir kaldt er å bruke gassboksen med ventilen ned (altså boksen opp-ned) hvis man har en brenner som takler dette. Den viktigste årsaken til det er at gassen i all overveiende grad er i væskeform i gassboksen. Siden ventilen vender ned vil det være væske og ikke gass som strømmer ut av gassboksen. Fordampingen fra væske til gass foregår da i brenneren (i forvarmingsrøret og området rett foran dette) og ikke i gassboksen. Fordamping av gass i gassboksen fører til at temperaturen i boksen synker. Når temperaturen i gassboksen synker vil trykket i boksen også falle. Til slutt kan det bli så kaldt at gassen ikke vil fordampe lenger (koke). Denne temperatursenkingen i gassboksen vil ikke skje hvis vi tar ut gassen som væske og så lar væsken fordampe utenfor gassboksen for den brennes. Trykket vil dermed holde seg i boksen. Det vil selvsagt falle noe over tid etter hvert som gassboksen tømmes og noe gass vil jo da også fordampe inni boksen for å fylle det rommet som væskefasen før fylte, men effekten av denne fordampingen er forsvinnende liten i forhold til å la all gassen fordampe i boksen for så å tappe gass fra boksen til forbrenning. Så er det også forskjellige gassblandinger. Ren butangass har kokepunkt rundt 0 grader og vil nok ikke fungere særlig ved 10 kuldegrader. ISO-butan har kokepunkt rundt 10 kuldegrader og vil dermed fungere under kaldere forhold enn vanlig butan. Propan har kokepunkt rundt 40 kuldegrader og vil nok fungere for de fleste forhold, men problemet blir da at man må ha et veldig høyt trykk for å få den over i væskefasen. I praksis er det alt for lite trykk i en vanlig gassboks til dette, så propanen virker vel mest som "drivgass", altså for å skape trykk selv når det er kaldt. Og ikke minst, hvis man tapper gass-fasen fra boksen (ventilen opp) vil det fort gå ut over trykket i boksen fordi det vil være en stor andel propan som tappes. Tapper man væskefasen vil det stort sett være butan/ISO-butan som tappes. Så er det et annet triks som kan prøves, spesielt hvis man ikke kan bruke gassboksen med ventilen ned på den brenneren man har. Hvis man har tilgang til vann (for eksempel fra ei elv, eller bekk som har rennende åpent vann, eller fra et isfiskehull hvis man driver og fisker på isen), så vil det nok ha en effekt å sette gassboksen i vann, for eksempel oppi en kjele. Vann fryser ved 0 grader, men det kreves mye energi å gå fra vann til is, så gassen vil stort sett holde rundt 0 grader så lenge ikke vannet har frosset til is, men da er det jo bare å skifte ut vannet. Dette har vel størst effekt om man må bruke gassboksen med ventilen opp siden det er da boksen må tilføres mye energi for å holde temperaturen oppe, energi som hentes fra vannet boksen står i. Det var nå bare noen tanker mens jeg sitter her og venter på at tørketrommelen skal bli ferdig. Man går jo bare ikke og legger seg mens den snurrer og går (fikk faktisk en brann i en sånn en gang, i 2009 når vi flyttet inn her. Kom vel fram til at det var en konsensator som eksploderte, altså en elektrisk kondensator, ikke kondensatoren for vanndampen som er noe helt annet og som ikke har greie på eksplosjoner og sånt.

Lime får verden til å se litt triveligere ut enn blått når det regner

Ja, alltid skal denne forbaska fornuften blande seg inn når man diskuterer med seg selv hvorvidt man trenger en sånn greie eller ikke. Og fornuften vil aldri gjøre det som er moro. Så jeg konfronterte den med dette og mens den grublet hardt for å finne på et veldig fornuftig svar benyttet jeg anledningen til å trykke på "kjøp"-knappen. Man må være listig for å lure fornuften. 😇

...og veldig trivelig vil jeg si. Det er noe med å kunne se landskapet rund seg. Naturen kommer nærmere enn når man ligger i telt (men helst ikke så nærme at myggen og knotten finner deg der nede i posen da ). Vinterovernatting under presenning synes jeg er en av de triveligste måtene å tilbringe natta ute på, særlig hvis det er klarvær. En av de fineste opplevelsene jeg har hatt ute var på 90-tallet en krystallklar vinternatt med fullmåne på en topp i Østmarka (Oslo). Den natta ble det måneformørkelse, helt uventet for meg. Helt magisk å se jordskyggen langsomt dekke til månen mens jeg satt og varmet meg ved bålet. Jeg sitter her og vurderer fram og tilbake på den poncho-tarpen du snakker om. Ikke at jeg mangler tarper, men den er jo bare utrolig lett og kan i tillegg fungere som regntøy eller ly for vinden i en lunsjpause om man blir overrasket av noe sånt. Den er vel såpass liten at jeg tar den med meg bare sån i tilfelle rottefelle. Ikke at jeg lider av tarp-mangel, og jeg har jo også et par jervenduker, men synes de blir litt tunge og voluminøse, så den blir ofte ikke med hvis jeg ikke regner med at det kan bli bruk for dem.

Uten å ha testet det vil jeg tippe at det kan tenkes i enkelte situasjoner. Det man må tenke på er hvordan dug/rim dannes. Det er sammenhengen mellom temperatur og relativ luftfuktighet der du befinner deg som er bestemmende. Hvis nå for eksempel vanninnholdet i lufta er konstant, men temperaturen synker vil den relative fuktigheten øke. Når den relative fuktigheten blir 100% vil vannet i lufta begynne å kondensere. Vi har nådd den temperaturen som kalles duggpunkt. Da vil det dannes dugg. Så hvis teltveggen er like kald som eller kaldere enn duggpunktet til lufta som omgir den, vil det dannes dugg. Inni teltet vil det normalt ligge (minst) en person og snorke. Denne personen puster kanskje ut 1/2 til 1 liter vann i løpet av natta. Det blir altså mer vann i lufta, noe som gjør at den relative fuktigheten øker. Når så i tillegg temperaturen på teltveggen synker i løpet av natta vil det fort kunne dannes dugg på innsiden av duken selv om det ikke dannes dugg på utsiden, rett og slett fordi den relative fuktigheten inntil teltveggen er høyere inni teltet enn utenfor. Men på den annen side vil en presenning over teltet fort gjøre at teltveggen ikke blir like kald som den ville blitt uten presenningen. Så i noen tilfeller vil det nok kunne hjelpe ja - tipper jeg. Det beste er nok å ha god lufting. En varmekilde vil også hjelpe veldig, men jeg vet ikke om jeg ville være villig til å sove i teltet med en varmekilde gående mens jeg sover. Jeg har aldri prøvd å ha en presenning over teltet, men vanligvis består jo telt av et yttertelt og et innertelt og duggen vil vel normalt legge seg på den ytterste duken. Så kan man jo tenke seg at man gjør ytterteltet til et slags innertelt ved å ha ytterligere en duk over dette igjen. På mine to Kawasakier bruker jeg to presenninger utenpå hverandre på hver sykkel. Det hjelper veldig bra mot dannelse av kondens på syklene, noe som i kombinasjon med skitt lett vil kunne gi rustprikker, i særdeleshet på forkrommede flater. Med bare en presenning vil det ofte dannes kondens, spesielt vår og høst — og da kan det også hende at man får saltpartikler fra veiene på syklene, så da er fukt = π*e^fytterakkern. Men hadde jeg satt ei bøtte varmtvann innunder de to presenningene hadde det nok ofte blitt kondens allikevel tenker jeg, men kanskje ikke alltid?

Et artig eksperiment kan være å vente til det blir kalde netter som gir rim i graset (burde ikke være lenge til nå). Så setter man opp et tarp midt på en litt stor plen (mye større enn tarpen). Så kan man se hvor det rimer og ikke rimer når det blir morgen.