Skogens Stønn

og bensinbrennere. Poenget mitt var vel egentlig bare å vise at man kan finne positive og negative argumenter for begge leire. Det som blir feil for meg er å kun fokusere på de negative fra en leir og kun positive fra den andre for å vise at den andre er den beste. Jeg tenker vel at det som er best for en kan være dårligst for en annen. Tja, hvis denne strategien er vel ikke nødvendigvis den beste for alle. Poenget er vel ikke å vente, men at man kan vente hvis man vil. Og jeg har brent tom tanken på en middag. Det er ikke alle som bare skal koke litt vann. Og har du bare en brenner og skal lage full middag, så har du mer enn nok med å lage middagen om du ikke skal følge med på om drivstofftanken snart er tom også... Jeg kjører nok også samme praksis som deg på bilen, men bilen går ikke tom for bensin mens jeg koker poteter. Jeg bruker også mye gass på de samme brennerne, og der kjører jeg også til det er tomt. Men nå tror jeg at jeg forstår hvorfor veldig mange ender opp med halvtomme gassbokser i skapet og som de driver og fyller over på hverandre...

Fiffig! Hadde de nå bare utstyrt den med ryggsekkseler og hoftebelte samt integrert mobil, inReach og førstehjelpskit, så kunne den være interessant, så sant du aldri skal langt vekk fra et kraftverk da. Jeg regner med at skjøteledningen er dyrt tilleggsutstyr... 😁

Da kan jo jeg påstå akkurat det motsatte da, med samme argumentasjon: De moderne er hakket enklere.

Potensielle lekasjesteder er ikke det samme som at det vil komme til å lekke. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har brukt brennerne mine, og jeg har så vidt jeg kan huske kun reparert en eneste brenner en eneste gang. Det var en Kovea-brenne der jeg pleide å brettet slangen alt for kraftig når jeg pakket den ned. Den begynte å lekke. Jeg har nå sluttet å pakke den sammen på den måten. For meg virker det som man overdriver trøblet med moderne brennere veldig. Er det virkelig sånn at folk stadig vekk får faktiske lekkasjer eller er det stort sett potensielle lekkasjer? Men jeg slipper å vente til brenneren er kald. Og hvis jeg antar at flaska går tom, så har jeg med ei til som jeg bytter til. Så kan jeg fylle på når anledningen byr seg i stedet for å søle med drivstoff midt i middagslagingen. Ps. Jeg har ingen ting i mot ganmle ting. Ofte er det hyggelig å bruke dem fordi det gjerne følger en historie med, enten fra ens egen fortid eller fordi man har arvet den av en i familien eller en venn. Og av og til synes man bare at gamle ting i seg selv er koselig å bruke.

Akkurat det synes jeg faktisk ikke. Det er mer eller mindre helt likt. Faktisk synes jeg moderne brennere er enklere fordi man bare skifter flaske i stedet for å hele parafin ned i et hull som er 1,5 cm i diameter. Den dagen jeg synes det er vanskelig å skru fast en slange er det på tide å bestille plass på gamlehjemmet. Men det er kanskje masse folk som har problemer med å bruke og vedlikeholde en moderne brenner som vil få det mye enklere hvis de skaffer seg en gammel brenner? (ofte til en vanvittig pris)

Høres litt slitsomt ut å ha sånne gamle brennere.😄 Jeg har to optimus 00 (tror jeg det er) som er potte tette. Ha rprøvd å åpne dem, men forgjeves. Antgakelig må jeg til med varme-/kuldebehandling og gløding+trykkluft. Det gidder jeg ikke. Mine moderne brennere har jeg aldri hatt noe jobb med, heller ikke en 111 eller en Loke 85 (sistnevnte har jeg dog gått bort i fra fordi jeg mener den er livsfarlig), bortsett fra at jeg måtte skifte slange på en fordi jeg pleide å pakke den ned med slangen i alt for kraftig knekk. 😄 Men for nostalgikeren ser jeg den store fordelen da. Det er noe med de gamle tinga. De skulle ikke bare fungere, men også være en nytelse for synet mens man brukte de. Det blir ikke helt den samme følelsen med de "edderkopp-brennerne" som lages i dag, det er sikkert. (men om 100 år kan det tenkes at det er disse nostalgikerne griper tak i da, og mimrer om hva oldefar må ha følt når han brukte dem...)

Noe som også er en veldig god grunn til å holde seg unna nedsiden av kanoen/kajakken hvis man skulle kantre i ei elv. Kommer du i klem mellom båten og en stein, et brukar, et tre eller noe annet kan det fort bli farlig. Det beste er å holde seg på oversiden av båten og holde beina opp fra bunnen (flyte på rygg, padle/styr med armene motstrøms så man ser nedover elva) og ta seg i land i stillere vann, for eksempel ei bakevje. Å sette ned beina i strømmende vann kan føre til at beina havner nedimellom steiner på bunnen. Så blir overkroppen dratt videre nedover av strømmen og beina låses fast (og kan også knekke). Dette er veldig farlig og ender fort med drukning hvis man ikke får hjelp av andre. Så hold beina oppe til det er vann man kan gå i (veldig grunt eller stille)

Nei, nei, nei, nei. Feil igjen. Det er for seint på kvelden. Det betyr at vann leder varme bedre enn papir. Da jeg oppdaget fadesen ble jeg nysgjerrig på hvorfor det allikevel er mulig å koke vann i papir. Papir antenner jo typisk i underkant av 400 grader (Wikipedia spesifiserer 360 for skrivepapir og 175 for avispapir). Pappen til melkekartongene tipper jeg ligger mer mot skrivepapir enn avispapir i hvert fall (problemet med avispapir er nok mest at det vil revne lenge før noe som helst blir kokt) Jeg prøvde meg på et tankeeksperiment. Si at han varmet opp en halv liter vann og at det tok 300 sekunder (=5 minutter). Det tok sikkert lenger tid, men klarer jeg å finne ut at det ville ha gått med 5 minutter koketid uten at kartongen brant, så går det i hvert fall med 10 minutter siden man da trenger mindre varmefluks (varmeenergi pr tidsenhet). Jeg vet ikke hvor varmt vannet hans var, men det ble i hvert fall 100 grader til slutt. Så da sier jeg at det ble varmet opp 90 grader (fra 10 til 100). Vann har spesifikk varmekapasitet lik 4,1813 [J/gK]. Det vil da gå med 4,1813*500*90 = 188159 J for å varme opp vannet. Dette må tilføres gjennom kartongveggen. Kartongveggen måler jeg til 0,5 mm, men i bunnen varierer den fra 1 til 2 mm pga bretting. Jeg setter i snitt 1,5 mm. Bunnen er 7x7 cm. For enkelthets skyld sier jeg at all varmen går gjennom bunnen. Klarer vi å koke alt vannet via bunnen vil det også gå om vi i tillegg bruker veggene til å overføre varme siden vi trenger mer varmefluks pr areal jo mindre arealet er. Så da sier jeg at arealet A = 7 cm * 7 cm = 0,049 m^2. Da vet vi at vi må tilføre 188159 J i løpet av 300 sekunder via et areal på 0,049 kvadratmeter som er 1,5 mm tykt (0,0015 m tykt) 188159 J / 300 s = 627 W (J. Vi må altså føre 627 W gjennom pappen for å varme opp 500 gram vann på 300 sekunder (dvs. varmefluksen er 627 W) Temperaturdgradienten over pappen ΔT er beskrevet i formelen: dQ/dt = K*A*ΔT/x der K er varmeledningsevnen, A er arealet, dQ/dT er varmefluksen i W og x er tykkelsen ΔT = (dQ/dt)*x/(K*A) = 627* 0,0015/(0,1*0,049 [K] = 192 K. Utsida av pappen må altså hele tiden være 192 grader C varmere enn innsida for å hele tiden tilføre 627 W (K og C er det samme når man snakker relative verdier). Siden vannet koker ved 100 grader vil temperaturen da altså aldri bli høyere enn 100 + 192 = 292 grader C som vanligvis er godt under antennelsestemperaturen til papir. Nå foregår jo ikke dette med en helt jevn tilførsel av varme, så litt opp og ned går det nok, og antakelig er man såpass forsiktig at man bruker enda lenger tid enn bare 5 minutter, så alt i alt er det nok gode marginer. Kanskje er vannmengden mindre også. Det var jo til bare én kopp. Og hadde bunnen vært tynnere ville ΔT vært enda mindre siden varmemotstanden hadde blitt enda mindre. Og så bruker man jo også litt av veggene til å tilføre varme, noe som øker arealet og gir enda mindre ΔT. Bruker man 10 minutter i stedet for 5 kan man fint koke en hel liter vann her. Jadda jadda. Sånt blir man nysgjerrig og bruker tid på når man har godt om tid. Men nå er den saktegående trakteren min ferdig med neste kaffekopp, så jeg fikk da brukt ventetida til noe (nyttig?)

Hvis alle 15+ kan settes i blinkemodus kan du ha ei skikkelig lysorgie i teltet. 😁 Noe sånt rant meg i hu siden det snart er den tida...

Underlig. Der skal det stå hvem som får meldinga. Å skrive hvem som sender den er jo meningsløst. Du holder jo enheten i hånda og vet godt hvem som sender, eller? 😄 Min bedre halvdel har overtatt min inReach Mini og vi satte den opp og synkroniserte for ei ukes tid siden eller så. Der har hun satt opp meg som adressat for de 3 forhåndsdefinerte meldingene, og det er testet at det virker. Når jeg nå går inn på den, så står mitt telefonnummer under detaljer (samt teksten i selve meldinga - den som ikke lenger kan endres), så der er det akkurat slik jeg forventet at det skulle være. På din mener jeg da det burde være din kones epostadressen som vises under detaljer siden det er denne som mottar meldinga. Det er også nøyaktig det som det står i brukermanualen at det skal gjøre: https://www8.garmin.com/manuals/webhelp/inreachmini/EN-US/GUID-6A4D26D2-D306-42A9-9D07-383FA559B0E7.html Mulig du bør prøve å synkronisere en gang til, eventuelt resette enheten og sette den opp på nytt (tror ikke du trenger reaktivere, men det vil uansett ikke koste noe, det gjorde det i hvert fall ikke når jeg avregistrerte den gamle og registrerte den nye i stedet på kontoen min). Alternativet er at du fortsetter å bare ha det sånn siden du jo vet at meldinga reiser til riktig sted selv om det står feil under detaljer.

Det vil nok være en gradient, men det viser at temperaturen på utsiden mot flammene ikke er veldig mye høyere enn vannet. Termisk konduktivitet for papir oppgis i SNL til å være fra 0,3 til 0,1. Papir leder altså varme en god del bedre enn vann, altså at det leder varme 2-6 ganger bedre enn vann. Så ja, det blir nok ikke veldig mye varmere på utsida enn på innsida. For stål, titan og aluminium vil nok forskjellen være enda mindre (gitt samme varmekilde). En artig demonstrasjon:

Som jeg nevnte tidligere, så tror jeg ikke konduktansen i de forskjellige materialene vil ha nevneverdig betydning på de tynne kjelebunnene vi snakker om. Det er fordi vannets konduktans er veldig lav. For å gjøre et tankeeksperiment som jeg er klar over ikke beskriver virkeligheten helt riktig, men illustrerer litt av poenget: Konduktans, K (varmeledningsevne, termisk konduktans) og resistans R (varmemotstand) er pr definisjon inverse av hverandre: K = 1/R Hvis du nå tenker det at du ytterst har kjelen med en tynn bunn og like innenfor har et like tynt lag med vann mot resten av vannet, og vi indekserer kjelen med 1 (altså K1, R1) og vannet med 2 (K2, R2), så vil den termiske motstanden til sammen for kjelebunnen og det like tynne laget med vann bli R = R1 + R2 der R er den totale resistansen. Da får vi ved å sette R = 1/K, R1 = 1/K1 og R2 = 1/R2 at den totale resistansen uttrykt ved konduktansene blir 1/K = 1/K1 + 1/K2. Dette kan vi skrive om til K = K1*K2/(K1 + K2) som igjen kan skrives K = K2/(1 + K2/K1). Vi ser allerede her at resultatet blir temmelig lik K2 fordi K1 er så mye større enn K2, men vi kan sette inn tallene for de tre tilfellene (K2 = 0,6, termisk konduktans for vann): Alluminium: K = 0,6/(1+0,6/230) = 0,6 (regnestykket gir 0,598439, men det gir ingen mening å operere med flere desimaler i svaret enn i verdiene som brukes for å beregne svaret) Stål: K = 0,6/(1+0,6/14) = 0,6 (regnestykket gir 0,575342, samme forklaring for avrunding) Titan: K = 0,6/(1+0,6/21,9) = 0,6 (regnestykket gir 0,584, samme forklaring for avrunding) Som du ser ender vi opp med mer eller mindre samme konduktans som vannet og forskjellen fra største til minste ligger nede i området 0,01 W/mK. Vi snakker om bunner som er under en mm tykke, men siere vi 1 mm som er 0,001 meter får vi 0,00001 W/K. Selv ved 10000 (ti-tusen) grader forskjell på vann og flamme vil dette bare utgjøre 0,1 W. Når vi opererer med effekter på 1 kilowatt og mer, så høres ikke dette for meg ut som noe som betyr noe som helst. <edit> Her ble det en feil da jeg glemte å ta med arealet i kjelebunnen. Hvis vi sier at kjelen er 15 cm i diameter, så blir kjelens areal i kvadratmeter A = pi*(15/2)^2 = 0,018 m^2. varmefluksen = dQ/dt = K * A * (T2-T2)/x der A er arealet i kjelebunnen og x er tykkelsen av kjelebunnen og vannlaget til sammen. x = 0.002 meter. Da gir en forskjell i konduktansen på 0,01 W/mK en forskjell fra største til minste varmeflux rundt regnet 0,01*0,018/0.002=0,09 W/K som blir 900 W ved 10000 grader forskjell. Dette er forskjellen og betyr ingen ting når man ved denne temperaturen snakker om (0,6*0,018*/0,002)*10000 = 54000 W. Titusen grader i forskjell mellom bunn og vann er selvsagt alt for mye. Jeg vet ikke hvor lang tid det ville tatt før all alluminiumen var smeltet og brent bort ved denne temperaturen? Dette var selvsagt bare tall ut i fra lufta, men dette er lineære ligninger så forholdet mellom konduktans og fluks i dette regneeksemplet vil være det samme, altså 900/54000 (eller 0,01/0,6 for den saks skyld) ~1,7 %. Sikkert målbart med riktig utstyr, men neppe relevant for noe nyttig på tur. Så spørs det om regnestykket ble noe riktigere denne gangen da... </edit> Riktignok vil vannet kunne bevege seg (det stiger typisk, men det endrer ikke på forholdene på annen måte enn at temperaturen på vannsiden holdes litt mer konstant enn den ellers ville om vannet var et fast stoff. Betraktningen mener jeg vil gjelde uansett. Det er altså ikke metallet som bestemmer her, det er vannet. Det forutsetter selvsagt at man ikke får så mye metall i mellom at motstanden for metallet plutselig blir mye større samt at det i tillegg brukes masse energi på å tilføre varme i metallet i starten (for å skape gradienten fra flammens temperatur ned til vannets temperatur). Bare noe strøssel til debatten.

Akkurat den erfaringen har jeg også. Lyst i taket og mørkt der du driver på med ett eller annet. Nesten som å ha hodelykta med lyset bak i nakken lysende bakover (men bare nesten da) 💡

Jo, jeg ser den. Men hvis du skal sammenligne må du ha brukt samme kjele på alle aparatene. Som minimum samme diameter i hvert fall. Så i en gitt test kan jeg være enig i at kan du på et vidt kan rangere kokeapparatene etter tid til å koke en gitt mengde vann gitt at du også har tenkt å bruke noenlunde samme kjele. Når jeg ikke bryr meg videre om akkurat dette, så er det fordi jeg ikke liker å stresse når jeg er på tur. Om det går 5 eller 10 minutter å lage kaffen spiller ingen rolle for meg. 10 minutter betyr bare at jeg har 5 minutter ekstra til å gjøre noe annet. Kokinga gjør seg jo selv, så man er ikke bundet til å sitte og vokte kjelen. (noen vil kanskje si at man jo da må sitte i 5 minutter ekstra og passe på at kjelen ikke koker over, men koke over gjør det nettopp lettest hvis man kjører på full guffe, så hvis man heller demper effekten, så vil ikke kjelen plutselig sprute over og man kan ta det med ro i stedet, studere hvor fiske vaker for eksempel). I det hele tatt er dette noe nymotens greier å hele tiden snakke om koketid. Den gangen man brukte mest bål til sånt ville jo et sankthansbål koke vannet raskest, men jeg kan aldri huske at noen foreslo det som løsning når man ville ha seg en kjeft kaffe. Jeg kan i hvert fall ikke huske at koketid var noe man snakket om før de siste 10 årene. Veldig mye annet er også blitt så utrolig utstyrsfokusert, og man skal parametrisere og rangere alt mulig, gjerne etter noe som jeg synes gripes ut av lufta som kjempeviktig på tur. Hva er det som er så viktig med å spare 2 minutter på å koke en halvliter vann, altså at man bruker 5 minutter i stedet for 3 minutter? Hvor mange er det som gidder å sitte og høre på fuglene som synger og lære seg forskjellen på dem for å vite hvilke som er der? Snakker man om det rundt kaffen, hører med de andre om de kanskje vet hvilken fugl som synger borti krattet der? Er det rødvingen som endelig har kommet tilbake? Og det der borte, er det en duetrost eller svarttrost, de er så vanskelig å skille, kan du hjelpe meg? Eller hvem gidder å sjekke i skogen rundt leirplassen hvilke blomster som vokser der? Er det noen som bare må sette seg ned en halvtime i fjellskråninga fordi det er et teppe av mogop som tidlig på sommeren plutselig har bestemt seg for å blomstre akkurat her? Hvem gidder lenger å ta en tur bort i krattet på senvåren for å sjekke om tyssbasten står i blomst på sin bare gren? Eller stikke bortom myra på sensommeren/høsten for å se om man finner noen tranebær å legge på middagstallerkenen eller i forkostblandinga? Nei, dette er for nerder. Da er det noe annet med koketid. 😄

Hvor står din adresse? Altså, hvilken menysekvens for å se adressen?

Det er en fordel å ha noe under brenneren når det er snø, og det kan også være en fordel hvis det er vått, gjørmete, lyng, gress, mose, myr og sånt. Og skulle jeg fyrt opp i teltet ville jeg nok hatt noe under. Men man må ikke ha ei slik plate som du sikter til slik jeg ser det. Jeg tror de fleste som monterer brenneren på ei plate gjør dette av sikkerhetshensyn når de skal fyre i telt. Det er sikkert mindre fare for at det skal skje noe og man kan nok mye lettere flytte rundt på brenneren i et trangt telt selv om den er varm og til og med kanskje brenner. Jeg fyrer jo ikke i teltet, men om jeg trenger noe bruker jeg noe jeg har for hånden i øyeblikket 8steikepanna?) hvis jeg ikke har noe jeg har tatt med meg for anledningen. Jeg pleier veldig ofte å ta med meg ei sånn veldig lett aluminiumsform som man får ferskvarer i på butikken, for eksempel noe sånt som denne her: https://oda.com/no/products/27246-norsk-sjomat-laksefilet-naturell-uten-skinn/?gclsrc=aw.ds&clid=18352942952__&keyword=&gclsrc=ds Sånne former er også å få kjøpt for hjemmesnekring av mat. Bare pass på å få ei som er stor nok til at brenneren står stødig oppi, men ikke så stor at den sklir rundt omkring. Jeg pleier gjerne å ha med et par ekstra for å kunne legge redskaper og mat i (ferdiggjorte ingredienser) mens jeg lager maten, så slipper jeg å legge det på bakken eller søle på andre ting. De formene er superlette og tar liten plass og kan knøvles sammen og brettes ut igjen om nødvendig. Formbare former med andre ord. Vanlig aluminiumsfolie brettet noen ganger fungerer også. Ellers har jeg også en vindskjerm som kommer med ei aluminiumsplate til å sette under brenneren. Den fungerer fint den også. Du ser den rundt kjelen på bildet der jeg koker fiskesuppe. Jeg liker gjenbruk, så i den grad vi kjøper noe i aluformer brukes forma gjerne til andre ting et antall ganger før de går til gjenvinning. Til drikkeflasker/vannflasker bruker jeg juiceflasker i passe størrelse (som regel 1 liter, jeg markerer deciliter med tusj på siden). Beholder man merkelappen på kan de til og med pantes når de begynner å bli slitne. Men de er egentlig utrolig solide og jeg har aldri sett noen som selges i turbutikker som er like lette. Eneste grunnen til å velge noe annet er hvis man trenger å ha noe veldig varmt oppi. Det tåler de ikke. Og den letteste turtallerkenen jeg vet om er den jeg har på bildet av fiskesuppa med kajennepepper på. Den kommer også fra matvaredisken i butikken, kanskje en av disse ferdigrettene, Fjorland eller noe sånt. Gratis og skikkelig lettvekts. Og solid. De varer lenge, og blir de slitne får man ta seg en fjorlandsmiddag. Tipper det holder med en risgrøt hver jul. Tror det ja. Jeg så i hvert fall sånn ut sist jeg så meg i et speil.

Hvis jeg skal tippe ut i fra utseendet på bunnen så har denne kanoen vært brukt en god del i elv. Hvis en kano velter i elva og ligger på tvers av strømmen (noe som ofte også er årsaken til velt i elv) og den så treffer en stein, så er det formidable krefter som trykker på. En kano kan bli fullstendig ødelagt av noe sånt. En sånn bulk vil jeg tro kunne oppstå etter noe sånt. Det trenger ikke være store elva. Bare noen tanker og spekulasjoner.

Ja, god ide (men da vil jo vekta fordobles med vond rygg og skuldre som resultat ). Rent vann (destillert) leder vel ellers ikke strøm særlig godt, men vann og møkk derimot, det blir fort kortslutning.

De to minste og letteste lyktene for telt (og lignende) som jeg har er disse to. Den største kan dimmes og slås av og på med berøring. Den minste er alltid på. Man stikker dem bare rett inn i en USB-A kontakt. Hvis man ikke vil ha den rett på powerbanken må man ha en USB-ledning med USB-A hunn i ene enden til lykta (typisk kalt USB-A forlengerkabel). Jeg har ikke brukt dem særlig fordi jeg rett og slett hadde glemt at jeg hadde dem - inntil jeg nå fikk et varsel igjen i denne tråden. Så nå skal de testes i felt framover.

Det liker jeg. Det er sånt det blir dialog av - i stedet for bare en debatt.

Det høres ut som et umåtelig interessant eksperiment! Og mens maten gjør seg ferdig må man jo ha seg en øl eller to...eller tre...eller...😄

Kan faktisk aldri huske at jeg noensinne har laget mat inne i et telt. Ikke kokt kaffe eller andre ting heller. Men jeg har heller aldri padlet langs kysten, så ting hadde kanskje sett annerledes ut hvis jeg hadde drevet med det. 😄

Analogier kan av og til virke oppklarende: Sammenlign litt med elektriske kretser (i stedet for varme er det da strøm som skal ledes). Der snakker man også om konduktans ("strømledningsevne", den inverse av resistans). Hvis du setter to motstander etter hverandre, og den ene har en veldig mye mindre konduktans (større resistans) enn den andre, så vil denne totalt dominere den totale konduktansen. Du kan også sammenligne med vann i rør. Si at du har et rør (ei dyse) på 0,6 mm i enden. Da spiller det liten rolle om tilførselrøret til dysa er på 230 mm, 21,9 mm eller 14 mm for mengden vann som presses igjennom (=varmeledning). Trykket du kjører på med vil tilsvare temperaturen (effekten) på varmekilden og vil ha noe å si for hvor mye vann som presses igjennom, men vil ikke gjøre noe med innvirkningen fra de tre tilførselsrørene. Men du spør om det vil være målbart, og det vil det sikkert hvis du har veldig fine måleinstrumenter. Men hjemme på kjøkkenbenken? Jeg tror det vil drukne veldig langt nede i støyen og usikkerhetene man har under sånne forhold.

Jeg har brukt inReach Mini en del. Hvis du har spørsmål må du bare stille de, så skal jeg forsøke å svare. Det er en del ting som ikke er like opplagte. Jeg antar du har inReach Mini siden du bruker Earthmate. Mini 2 bruker Explore-appen. Nå har jeg inReach Mini 2. Der er brukergrensesnittet endret, men jeg vet ikke om jeg ble så mye klokere av det. Men noen forbedringer er det jo her og der.

Det kaller jeg foring. Mat er noe annet. Når vekta i ryggsekken blir viktig må man inngå visse kompromisser, det er helt sikkert. Den drømmer jeg også om, og da blir det nok mer foring enn bespisning. Jeg har den vandreturen på lista og har kjøpt boka. Så får vi se med tiden. Det står jo en del på den lista nå...