Skogens Stønn

Blir ikke helt klok på dette. For meg ser det ut til at det varierer med hvem som lager produktene. Fritidsparafin er ikke et bestemt kjemisk produkt, det er en merkevare. Da vil Blåtind og Kemetyl kunne ha forskjellig sammensetning. Samme gjelder egentlig alle disse parafinproduktene, tennvæske, fritidsparafin, lampeolje, whitesprit, varmeolje,... Man må rett og slett se på flaska eller datablad hva det er. Jeg leser også at det er noen produsenter som blander inn vann i for eksempel lampeolje, så der er kanskje det 60-100% dine @Marius Engelsen? Aner ikke. Jeg tror mest på å teste, frysetest og brennestest. Funker de bra er det bare å bruke. Og så må man lese databladet/etikett for å finne ut at det er lite helseskadelige stoffer (aromater) til stede. Jeg vil annta at for en type olje fra en gitt produsent er innholdet rimelig konstant, så man trenger vel ikke å sjekke hver eneste innkjøpte flaske/dunk tenker jeg. Det burde vært en standard for hva som kan kalles hva, men det er det tydeligvis ikke (eller standarden er for romslig til at den har noen nytteverdi ut over at man ikke får bensin eller propan når det står lampeolje på flaska).

Så kaldt er det ikke i fryseren min, så den ville nok også bestått testen. På hytta her jeg både parafinlamper, en 111,er og en parafinovn. Alt etter hvilken dunk jeg har åpnet får de alle lampeolje, varmeolje, fritidsparafin eller vanlig grønn parafin. Alt funker stort sett helt greit. Sikkert noen av dem som virker hakket bedre, men jeg har ikke testet det. Nå har det aldri vært særlig kaldt der da, kanskje ned til 10 kuldegrader eller deromkring. Kommer sikkert til å bare kjøpe friditidsparafin nå da. Er det 50 kalde drar ikke jeg på hytta i hvert fall.

Ikke? Det er det da andre som gjør. Jeg leverte nettopp ei MC-jakke i skinn som trengte å skifte glidelås til en butikk i Oslo som i stor grad lever av å tilpasse brudekjoler (det startet som et bittelite enmannsfirma i 1991 og er nå et av de mest kjente systudioene). Jeg forhørte meg med andre, men de kunne ikke reparere sånt og henviste meg dit. Men poenget mitt var ikke at BO bare skulle drive med dette. Men et godt serviceverkted drar kunder. Ja, og så? Omtrent som å si til meg at noen som er syk må bli frisk. Ingen komplisert analyse akkurat, ei heller et forslag til veien framover. Må ikke alle som startet et firma øke inntjeningen? Du har vel hørt uttrykket som starter med: Nød lærer...

Tror det er enklest å holde seg til frysetesten. Organisk kjemi er i hvert fall ikke noen sterk side hos meg, så jeg holder meg til bensin. Da er jeg sikker å at jeg fryser fast i bakken før drivstoffet ikke kommer ut av flaska, og da får jeg jo uansett ikke tak i flaska.

Jeg har kun erfaring med to kameraer, Browning Strike Force Pro XD Dual Lens (fornøyd) og et Norhunt WR Pro (ikke fornøyd). Vurderingene over er kortversjonen og er selvsagt basert på mine egne kriteria og erfaringer. Norhunt-kameraet kan sende bilder (e-post eller MMS, krever da SIM-kort, men man trenger ikke SIM-kort hvis man ikke skal sende noe). Browning-kameraet har veldig god batteri-levetid. Det oppgis at man ikke kan bruke oppladbare batterier, men jeg bruker det allikevel. Antakelig er det fordi spenningen på NiMH-batterier er lavere enn alkaliske batterier (~1,3 V mot 1,5 V) og det betyr nok at de går fortere tomme enn om kameraet hadde vært laget for NiMH-batterier (mange elektronikkdingser har en bryter for å velge batteritype av denne grunnen). Men som sagt, det fungerer fint for meg. I tillegg har Browning ekstern batterikasse som kan kobles til. Da brukes både disse (førstepri) og de batteriene som står i kameraet (2. pri), så det gir mer enn fordobling av batterilevetiden (siden batterikassa har 8 batterier mens kameraet har 6). Jeg har også skaffet Brownings egne solcellepanel beregnet til kameraene deres. Dette har da en egen batteribank (utbyttbare AA-batterier) som lades opp av dette. Panelet kan ikke lade opp kameraets batterier (da må du flytte dem over), men solcellepanelets batterier brukes først, så kameraets, så kamerabatteriene fungerer som en backup i de periodene det ikke er nok sol til å holde ladingen i batteriene i panelet tilstrekkelig. Dette oppsettet kan stå ute veldig lenge uten tilsyn, men det må selvsagt være litt tilgang på lys for at panelet skal ha noen effekt. Browning har også egne "IR-blitzer" (egentlig kraftige IR-lys, ikke blitz, så de kan også brukes til video) som kan settes opp vekk fra kameraet og som trigges av kameraets egne IR-lys. Jeg har to sånne, men har ikke eksperimentert nok til at jeg kan si så mye om dem annet enn at de virker. Jeg håpet at jeg skulle kunne dekke til lyset på kameraet og bruke disse i stedet for å få lyset vekk fra kameraet (mye penere belysning og ikke minst unngår man lysende øyne på dyrene), men det er ingen enkel måte å gjøre dette på. Jeg fikk det forsåvidt til og effekten var virkelig bra, så det er nok noe jeg kommer til å eksperimentere videre med. Bra bilder og relativt bra lyd på dette kameraet vil jeg si. I mørket vil IR-diodene synes. De gløder rødt, og noen dyr vil kunne skremmes av dette (rev skal visstnok være vare for dette). Jeg har imidlertid ikke observert dette som et problem (kan ikke huske å ha sett det i farta, men har sett videoer av det på youtube der spesielt hundedyr har reagert på lyset). Jeg har også en kammerat som har et annet Browningkamera, spec ops advantage, og det har en såkalt now-glow lampe, det vil si at det ikke har denne røde gløden i IR-lampene når det tar bilder om natta (tror det da blir noe dårliger lysstyrke, men er litt usikker her). De heter gjerne noe med spc ops hos Browning. Han er forøvrig veldig fornøyd med bildene fra sitt kamera også, og jeg har sett bildeeksempler som jeg synes ble veldig bra. Med veldig bra mener jeg ikke bilder du kan forstørre opp i 2x1 meter og ha på stueveggen, men mer en godt nok til bruk på Internett. Nor-huntkameraet har ikke særlig bra batterilevetid, spesielt ikke hvis du begynner å sende bilder. Da er det er snakk om godt under ei uke, gjerne bare et par tre dager (alt etter hvor mange bilder som tas). Browningkameraet har stått ute i ukesvis, og jeg kan i farten ikke huske at det har gått tomt, men det vil jo bruke opp batteriene før eller siden da. Jeg hadde jo håpet at jeg skulle kunne bruke batteriboksen og solcelle-panelet fra Browning på dette kameraet, men det var lettere sagt enn gjort. Pluggen til eksternt power på Norhuntkameraet har nemmelig en svært beundringsverdig korttenkt plassering. Det står øverst midt på kameraets rygg slik at når du setter i pluggen og prøver å feste kameraet til et tre, så vil kameraet peke kraftig nedover siden pluggen står ut øverst bakpå. Det er i praksis ikke mulig å bruke den eksterne pluggen med mindre du monterer kameraet på en måte så det kommer et par-tre cm ut fra treet bak, eventuelt borer et stort hull i treet. Jeg prøvde å trikse til med en 90-graders overgangsplugg, men det fungerer bare svært dårlig. I praksis er det ikke brukbart og stort sett bare å glemme. Kanskje hvis du monterer kameraet øverst på en påle så øverste delen av kameraet ikke har noe bak seg. Mulig jeg kommer til å lodde en ledning fast i stedet for å bruke en plugg. Får se. Talentløs løsning i hvert fall. Noe av det utrolig mest talentløse jeg har sett. En annen ting som irriterer meg grenseløst er at det er veldig krøkkete å få ut SD-kortet med alle bildene på. Man vil jo gjerne se på bildene, ikke sant? Skal kameraet stå ute bytter man da ut kortet som sitter i med et nytt tomt kort og drar hjem for å se på bildene. For det første sitter kortet på samme siden som dørhengslene, så døra kommer i veien for store never, spesielt hvis du ikke får den helt opp og tilbake. Kortsprekken er jo klint helt oppi dørhengslene, altså så nært døra som det er mulig å komme. Det følger da også med en pinsett for å ta ut kortet (bedre etter snar en føre var!). Kortet er et mikro-SD, altså veldig lite. Når du skal ta det ut med pinsetten, eller også når du skal sette det inn med den samme pinsetten, så er det veldig lett at kortet glipper og faller ned på bakken. Du kan jo tenke deg hvor lett det er å finne dette igjen nede i lyngen, eller ura eller hvor det nå var du mistet den bittelille flate firkanten. Kanskje er det mørkt også. Så en veldig dårlig løsning. Browning har et standart SD-kort som man fint tar ut med fingrene uten særlig risiko for å miste det. Det faller naturlig opp i hånda hvis det ramler ut fordi det sitter under kameraet og du må først trykke det opp for å løse det ut, og da er jo hånda allerede under SD-kortet i det det løser ut. Så bra design. Bildene på Norhunt-kameraet stiller et par ligaer under Browning-kameraet, men er greie nok. Du ser fint hva det er og det er artig å se igjennom hva det har fanget opp. Det er jo også litt artig å sitte inne i stua og få en MMS som viser at det nå er en grevling, et rådyr eller noe annet ute i hagen da. Det skjer mye oftere enn jeg hadde trodd. Begge kameraene tar bilder eller videoer (tror Norhunt kan ta begge deler samtidig, men det er ikke noe jeg har brukt). Jeg har også sikkerhetskasser til disse kameraene, og det til Norhuntkameraet er det så mye træl å få tredd kameraet i at jeg vel knapt har giddet å bruke den. Jeg håper kanskje egentlig at noen stjeler hele kameraet, så er jeg kvitt det? Jeg bruker Norhunt-kameraet stort sett bare i hagen, både på grunn av batterilevetiden og fordi det ikke har spesielt god bildekvalitet. Så en annen ting, og det er butikken som solgte meg Norhuntkameraet. Det er viltkamerabutikken.no. Disse har produktomtaler fra kunder på produktene sine. Etter å ha brukt Norhuntkameraet en stund la jeg inn det jeg selv mener var en god og balansert produktomtale, positive, men også negative sider ved produktet slik jeg opplevde det (mer forsiktig og diplomatisk omtale enn det jeg gir her). Denne ble aldri publisert. Jeg gjorde dem oppmerksom på at denne ikke var blitt publisert, men fikk aldri noen tilbakemelding på det. Det hører med til historien at de ikke hadde mange timene svartid når jeg hadde et spørsmål om produktet før jeg kjøpte det, og kundeservicen (hjelp til oppsett etc.) virker god. Veldig useriøst når det gjelder produktomtaler altså. Så jeg skjønner jo nå hvorfor alle er så strålende fornøyd med blant annet Norhunt-kameraet jeg kjøpte. Jeg la jo en viss vekt på disse omtalene og hadde godt kunne kommet til en annen konklusjon om kjøp hvis jeg visste at produktomtalene gjennomgikk ulovlig sensur. De siler altså kundenes omtaler og publiserer ikke de som har noe negativt å si om produktet. Dette er jo for det første forbudt (hvis de først skal ha produktomtaler, så skal alle publiseres med mindre de er useriøse), For det andre er det særdeles useriøst å ikke en gang gi meg en tilbakemelding på hvorfor de ikke har publisert min produktomtale. Så i hvert fall: Stol overhode ikke på produktomtalene i viltkamerabutikken.no Jeg gjorde det og ble skuffet. Det er også en annen ting med Norhunt-kameraet, og det er at det er feil i brukssanvisningem. Blant annet er det en diode på utsiden som i følge bruksanvisningen skal lyse hver gang kameraet oppdager deg når kameraet står i testmodus. Du skal da kunne vandre fram og tilbake i området kameraet dekker og se om det klarer å trigge på deg. Dette virket ikke, og på forespørsel til butikken sa de at det ikke stemmer at det er en sånn funksjon der. Dioden er der, testmodusen er der, bruksanvisningen sier at det skal virke, men dioden har ingen funksjon og bruksanvisningen er altså feil. Hvem er det som har laget den da? Jeg finner ikke dette kameraet under det navnet noen andre steder på Internett. En annen ting er at det påstås på nettsiden at kameraet har en FOV (field of view) på 120 grader. Det er bare tull. Det er vel rundt 1/3 av dette tenker jeg, nokså standard altså. Det står også under spesifikasjoner: Solar Panel: Weatherproof Polycrystalline Plate. Kameraet har intet solar panel. Bare tull altså. Så tydeligvis må man her passe på hva man skal tro. Det står også at kameraet er nedstatt 40% til 2590,- kroner. Jeg betalte 2490,- når jeg kjøpte det i januar i år. Så, ja. Det er nedsatt opp med 100 kroner. Du får vurdere denne butikken selv. Så spør du om et kamera til 800 kr er noe å satse på. Det kommer helt an på bruken mener jeg (får du Norhuntkameraet til 800 kr er det bare å kjøpe, det er omtrent det det er verdt tenker jeg - før det er nedsatt med 40 %). Hvis du er svært usikker og bare vil teste, så ville jeg kanskje kjøpt et rimelig kamera for å skaffe erfaring og så gå videre derfra. Men du må regne med dårligere bildekvalitet og/eller funksjonalitet enn på et dyrere kamera, så hvis du er lite fornøyd med kvaliteten på bildene, så skal du i hvert fall vite at det er fint mulig å få veldig gode bilder av et viltkamera. Personlig ville jeg kanskje heller funnet en litt dyrere modell brukt på finn for å eksperimentere, og da ett uten MMS/e-post-funksjon som er fordyrende. Det er morsommere når bildene blir fine. Det er også veldig mange tester og reviews på youtube. Ved å søke på en modell du lurer på kan du som regel få se en god del bilder og video-klipp for å vurdere om det er bra nok for deg.

Hvis det stemmer, så ja, da har det vel normalt ikke noe å si. Men det kan være lurt å teste olja i fryseren hvis man har tenkt å gå ut i vinterkulda i fall det skulle være en relativt stor andel tunge fraksjoner til stede. Men som sagt, jeg bygger alt på en antagelse.

Siden jeg har oversvømt tråden såpass med mine meninger får jeg vel forsøke å gi et svar på spørsmålet som stilles, altså om Barents Outdoor vil overleve? Jeg har ingen produkter merket Barents Otudoor, og en vesentlig faktor til det er nok at de er såpass nye og teltsamlingen min er såpass omfattende at det skal en del til å finne ei luke i den der jeg kan smette inn et nytt telt, et tarp eller hva de nå vil selge. Men jeg har en erfaring med dem. Jeg kjøpte et av de brukte teltende de selger, og jeg kjøpte et innertelt til dette som var for en nyere modell av teltet. Siden jeg etter bestillingen fikk opplyst av de som lager innerteltet at det ikke passer i den eldre modellen av ytterteltet jeg hadde bestilt ville jeg avbestille teltet. BO svarte da med å si at jeg kunne sende innerteltet opp til dem og de skulle få dem til å passe sammen. Hvis ikke, ville de kjøpe innerteltet av meg og kansellere ordren. Jeg betalte ingen ting for tilpassingen, og når jeg fikk alt hjem var det ingen spor av tilpassing. Jeg måtte jo da spørre om det faktisk passet sammen fra starten av allikevel, men de kunne opplyse om at de hadde gjort en god del og hvilke endringer det var, noe som også stemte overens med de opplysningene jeg fikk fra de som laget innerteltet. Jeg fikk altså et brukt telt av et annet merke enn BO som måtte tilpasses med et nytt innertelt (samme merke som ytterteltet, men for ny modell) til en veldig behagelig pris. Ut i fra denne erfaringen er det min tro at de har gode sjanser, og at de bør satse veldig på serviceverkstedet i bedriften. Her var det jo ikke en gang deres egne produkter de tilpasset, noe som er et stort poeng for meg, og kan man få reparert eller tilpasset utstyr på et sted her i Norge (lav terskel for å benytte seg av det) tror jeg faktisk de har en nisje som det ikke er mye konkurranse i (men de bør nok ta seg bedre betalt enn de gjorde av meg da ). Enhver nystartet bedrift i Norge sliter de første årene, og de fleste går nok dukken nokså raskt, men akkurat BO tror jeg har en god sjanse til å overleve hvis de satser rett. Å få tilpasset/reparert produkter for en fornuftig pris og uten at det blir for omstendelig er ikke akkurat en veldig konkurranseutsatt markedsnisje i Norge i dag. Og for ordens skyld: Jeg er ambassadør for meg selv - og kanskje min bedre halvdel - de dagene hun er grei med meg, som i går for eksempel når jeg fikk en julekalender full av luker med lakris, hele 24 stk faktisk. 😁 (visste du forresten at i England er de veldig heldige, de har 25 luker i kallenderen, i hvert fall i den jeg så)

Det eksemplet må merket fordi det fremstår som en artikkel om en mann som har vært isolert i 20 år på grunn av tannhelse. Mange vil kalle dette for et "click bait". Dette er det jeg kalte for "Annonsørinnhold". Artikkelen kan lett forveksles med en redaksjonell artikkel, men er det altså ikke. Derfor skal den merkes. En BO ambassadør som uttaler seg om et BO produkt på et forum er å sammenligne med en sånn artikkel. Aviser er i tillegg såpass redd for å miste sin troverdighet at de nok vil merke mer enn nødvendig for å være på den sikre siden. Du vil imidlertid aldri se en artikkel merket med "Ikke annonse". jeg har i hvert fall aldri sett det.

Det er ikke hva du kan si som er poenget. Det er at den som hører/leser du si/skrive noe om Salomon sines sko skal vite at du er sponest av Salomon. Det er for at den som hører/leser dette skal kunne foreta en fornuftig kildekritikk. Hva du sier om andre sine sko er helt uinteressant i så måte, men personlig ville jeg vurdere informasjonen fra deg om Salomon sine sko og Nike sine sko forskjellig hvis jeg visste at du var sponset av Salomon og ikke Nike. Det er rimelig fornuft i det.

Det gjelder også massemedia. Det er mange artikler som merkes med "Annonsørinnhold". Det er da en næringsvirksomhet som har skrevet en artikkel der hele eller deler av artikkelen omtaler noe som berører deres interesse. Det kan for eksempel være Telenor som skriver om mobilnett eller Bergans som skriver om ryggsekkturisme i Norge. (eksempler tatt ut av lufta)

Da er det rart at du har oppdaget den. Eller forveksler du det nedenfor (sakset fra denne tråden) med noe annet enn en reklame/annonse? Som sagt, det er ikke hvordan den merkes, men at det tydelig framgår at det er reklame som er poenget. Det trenger ikke å stå "R E K L A M E" noen steder. Det eneste jeg kunne tenke meg kunne missforstås her er at det kan se ut som reklamen er knyttet til ditt innlegg. Det burde vært et mellomrom mellom reklamen og ditt innlegg på samme måte som over reklamen slik at ikke de som ser den tror at du representerer (er ambassadør for) HH. dette er imidlertid Fjellforum sitt ansvar og har ingen ting med markedsføringsloven å gjøre.

De to nederste er i overført betydning. Det er også i overført betydning når BO bruker begrepet ambassadør. En overført betydning tar utgangspunkt i den opprinnelige betydningen og tilpasser det til annen bruk, Ikke noe feil i det. Det er til og med helt vanlig. Den opprinnelige betydningen er vesentlig for å forstå den overførte betydningen. Merriam webster er forøvrig ikke autoritativ når det gjelder hvordan ord brukes på norsk. Men du finner det samme i norske ordbøker, for eksempel denne: https://naob.no/ordbok/ambassadør Selv i 2b er man representant for noe, nemlig goodwill. Da representerer man neppe badwill samtidig, så det blir en viss ubalanse her.

Ser du ikke hvorfor da? Det er i hvertfall helt klar for meg. Det er fordi det er så mange som driver med skjult reklame, og at misstanken plutselig rettes mot enhver som har noe positivt å si. Dette er en god grunn til at det kreves at de som faktisk driver markedsføring, slik som ambassadørene til BO når de snakker om BO-produkter, skal si i fra om det, for eksempel at de representerer BO.

Helt enig, bortsett fra at du da ikke lenger er en ambassadør som jo betyr at du representerer noen. Å være ambassadør for noe betyr ikke å snakke positivt om noe. Det betyr å representere noen (være stedfortreder for noen). Det betyr at du har en binding og det er denne bindingen som er vesentlig for de som hører på deg og skal bedrive kildekritikk. Er det nå egentlig dine egne oppfatninger eller kan de være farget av at du representerer noen og må ta hensyn til hva de mener om det du sier? Det er forskjellen. Poenget er ikke at det skal stå "reklame" skrevet med bokstaver tydelig synlig, men at det skal fremgå at det er en annonse. Nå er jeg betalende supporter her, så jeg ser ikke disse reklamene, men hvis jeg husker riktig så fremstår de som nettopp det, reklame/annonse, og ikke en innlegg i tråden. I det øyeblikket annonsen lett kan misstolkes som et brukerinnlegg i tråden blir saken en helt annen. Jeg har ingen eksempler på det å vise til her inne, bortsett fra at jeg mener å huske at det har hendt at noen etterpå har kommentert at innlegget kommer fra en som har interesser i/binding til produktet. I noen fora skaper det stor ståhei hvis man forsøker å skjule dette, og med god grunn. Sånt kan fort ødelegge et forum fullstendig hvis det får bre om seg. La oss si at jeg jobbet for Kemetyl (eventuelt importerte produktene deres hvis ikke Kemetyl er norsk), men holdt dette skjult, og anbefalte alle steder der det virket naturlig at Kemetyl tennvæske var et godt produkt å bruke i parafinaparatene for turbruk, for det hadde jeg aldri hatt problemer med. Hvordan ville folk her inne reagere den dagen det kom fram at jeg jobber for dem/importerer produktene deres? (noe jeg på ingen måte gjør eller har gjort, jeg jobbet i en helt annen bransje, og jeg har heller ikke anbefalt produktene deres spesifikt så vidt jeg kan huske) Poenget er ikke om det jeg sier er feil eller riktig. Poenget er at Kemetyl da plutselig får et fortrinn framfor andre produkter siden jeg aldri foreslo andre produkter som også var et godt produkt. Siden jeg både gir informasjon som er egnet til å påvirke folks beslutninger når de skal velge hva de skal fylle på tankene sine, og jeg representerer en næringsinteresse, så er dette markedsføring og markedsføringsloven gjelder. Det er ikke slik at man kan velge om man skal følge en lov eller ikke. En lov er en sammfunnskontrakt og skal følges enten man liker det eller ikke, også om det kan ha negative følger for en. Loven er nemlig til for å beskytte noen, og i dette tilfellet er det ikke den som driver markedsføringa.

Vet du hvordan ordet ambassadør benyttes (og som nok er årsaken til at akkurat dette ordet er valgt selv om det egentlig tilhører et helt annet domene)? Nøkkelordet er "representerer sitt eget lands/Norges interesser". Du representerer altså BOs interesser i de forskjellige fora du opprer i som ambassadør. Vil det for eksempel ha noen betydning om det er en vanlig mann i gata i Oslo eller en ambassadør fra den Russiske ambasaden som uttaler seg om Russisk utenrikspolitikk for tiden? Mulig det, men at det er markedsføring BO driver med gjennom deg og disse ambassadørene er det ingen tvil om. Dermed gjelder markedsføringsloven. At det er et eget tema har ingen ting med saken å gjøre. Det har helle ringen ting med saken å gjøre at man er privatperson (markedsføringsloven skiller ikke på dette så lenge det er en næringsvirksomhet som driver markedsføringen, og BO er en næringsvirksomhet), eller om avtalens praktiske innhold. "Fortsett som du gjør" betyr jo at de er fornøyd med det du allerede har gjort, og også at du ikke skal fortsette på noen annen måte. Hovedpoenget her er at du med stor sannsynlighet mister "goodwill" hos bedriften (BO) i det øyeblikket du av en eller annen grunn skulle begynne å rangere andre produkter foran deres (annet enn sporadisk, kanskje for å virke troverdig) eller rett ut si at du er misfornøyd med produktene deres, servicen osv. Du kan altså ha noe å tape/vinne på å være ærlig/uærlig. Det er og blir en binding så lenge du har en fordel av avtalen som du kan miste, og denne skal det opplyses om så sant du sier noe som er egnet til å ...osv. Det er ikke du som driver markedsføring. Det er BO gjennom deg, og de er næringsvirksomhet og derfor bundet av markedsføringsloven. Ingenting endres av at de benytter det du kaller privatpersoner til dette. Du har en avtale som er det samme som et oppdrag fra dem. Du kan heller ikke ringe rundt til folk og presentere produktene deres (telefonsalg) hvis de har reservert seg mot dette i brønnøysundregisteret så lenge du har denne bindingen. Jeg kan imidlertid gjøre det siden jeg ikke har noen slik binding, men hvorfor i allverden skulle jeg gidde det? Jeg har jo ingen ting igjen for det annet enn telefonutgifter og verdifull tid jeg kan bruke på andre ting. Du har heller ikke lov til uoppfordret å sende eposter rundt omkring til folk med informasjon om BO-produkter. Jeg har siden jeg ikke har noen binding til dem, men hvorfor i allverden skulle jeg gjøre det? Jeg har jo ingen ting igjen for det. Så lenge du har en avtale der du gis fordeler vil du ansees som å ha tatt på deg et betalt oppdrag fra en betalende oppdragsgiver. Det er det vanskelig å komme bort i fra. Det endrer ingen ting at de er fornøyd med hva du allerede har gjort for dem uten denne avtalen. Tror nok advokatene dine ville gått på et tap her ja. Men de får jo uansett pengene sine, så hva har de å tape på det?

jeg har alltid antatt at dette betyr opp til 40% av fraksjoner utenfor det oppgitte området, her C10-C13 og at det har med destilasjonsprosessen å gjøre (det kan for eksempel tenkes at de får destillatene fra forskjellige leverandører med forskjellige krav til "renhet"). Om det er sant er en annen sak da,

Voks (parafinvoks) er vel bare langkjedede hydrokarboner som har så høyt smeltepunkt at det er i mer eller mindre fast form ved normale temperaturer (vaseline og hardere). Avkjøler du parafinprodukter vil de før eller siden vokse seg. Jo lengre kjede (høyere "C"-tall), jo tidligere vil de vokse seg ved avkjøling. Tipper det er dette som er opprinnelsen til denne myten. Jeg har testet lampeoljer i fryseren som har vokset seg. Om de representerer noe problem for brennere aner jeg ikke. Mulig at man kan få en slags destillasjon i brennerhodet ved at oljen varmes langsomt opp når den nærmer seg "forgassersonen" i brenneren og at de tyngste kjedene kan felles ut før de når fram og blir varme nok til å forgasses. Da må de i så fall være i så liten konsentrasjon i utgangpunktet at de er oppløst i de lettere kjedene i flaska og tanken. Aner ikke om dette kan være mulig, så bare rene spekulasjoner. Jeg har også brukt mye rart i 111'en min uten at jeg har hatt noen problemer med at ting tetter seg. Gule flammer kan man få, men at det tetter seg? Ikke hos meg i alle fall.

Det handler ikke om at de må selge mer. Det handler om at informasjonen "er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet." Det er helt greit å gi korrekt opplysning, men i det øyeblikket du har gitt eller unnlatt å gi informasjon som er egnet til å .... Hvis du altså har gitt informasjon som er egnet til å få noen til å pense over på BO sine produkter, så har du gitt slik informasjon. Men det er bare når du driver markedsføring at denne loven gjelder da. Og et driver du jo med, for BO, hvis du er en slik ambassadør som du beskriver. Markedsføring er markedsføring selv om du gir korrekt opplysning. (samme lov forlanger dessuten at du gir riktig opplysning, så det handler ikke om riktig og feil opplysning, det handler om det du sier er egnet til å få noen til å gå for BO sine produkter og at BO driver markedsføring gjennom deg, ingen forskjell på deg og en avis i så måte). Sånn sett kan man jo betrakte det å være en ambassadør som en ulempe. Man kan ikke lenger si hva man vil om den man er ambassadør for. Ikke noe som bryter kontrakten og ikke noe som er egnet til å få noen til å bruker penger på produktene uten å si at du driver markedsføring. Klart du skal ha kompensasjon for dette. Men det forplikter altså. Hvis det fremgår klart og tydelig at du driver markedsføring, så trenger man ikke å bokstavere det for hver gang man sier noe. Poenget er at det skal gjøres klart. Hvis man er i tvil, er det ikke bare å si det som det er da, så er det ingen tvil lenger? Hvis ikke må man jo ubetinget spørre seg selv om hvorfor ikke det da? Det er også et annet poeng med Facebook, og det er at plattformen er egnet for å drive markedsføring rettet mot fysiske personer ved elektronisk kommunikasjon som tillater individuell kommunikasjon (jeg har jo ikke facebook, men beskrivelse lenger opp i denne tråden snakker jo om at man henvender seg direkte til enkeltpersoner). Det kan bli interessant å se om §15 i markedsføringsloven kommer til anvendelse etter hvert som dette brer seg ut og begynner å gå på folks tålmodighet løs: For meg virker dette som et helt klart brudd på §15 hvis man retter markedsføringen elektronisk mot enkeltpersoner uten å spørre om det er greit først... Det aner meg at det nok ikke er lenge før noen firmaer finner ut at dette var en fin måte å markedsføre på og ansetter noen hundre brukere som skal opptre som vanlige brukere og gi mest mulig positive råd om produsenten de får oppdrag fra på facebook rettet mot enkeltpersoner. Direkte reklame. En ny kanal for "telefonterror".

I følge forbrukerombudet (intervju i 2015 i M24) er dette en vesentlig årsak (var i hvert fall i 2015):

Problemet er ikke seriøse og useriøse sider. Problemet er at det er vanskeligere å finne kilder som står i motstrid til de oppfatninger du allerede har enn kilder som bekrefter de oppfatningene du har. Som du roper får du svar heter det. Med google får du lettest de svarene du forventet. Da blir det vanskelig å ta til seg ny kunnskap og endre oppfatning. Dette kalles ofte for "kirsebærplukking" (selv om det ikke skjer helt på samme måte, det er google som siler informasjonen i stedet for deg selv, forsåvidt enda skumlere siden det ikke er like lett å oppdage og nesten kan sammenlignes med en form for sensur).

For meg er i alle fall dette helt klart i dette tilfellet. Hvis du betales eller får andre fordeler av en slik avtale er det vanskelig å komme unna at bedriften driver markedsføring gjennom deg. Markedsføringsloven: Det er også flere punkter i markedsføringsloven som omhandler "skjult markedsføring" som dette er. Jeg vil anbefale deg å sette deg inn i denne. Det kan i hvert fall gi deg en god pekepinn på hva som egentlig kreves når du markedsfører et produkt: https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/veiledninger-og-retningslinjer/forbrukertilsynets-veiledning-om-markedsforing-av-ekomtjenester Men, det viktigste av alt: All tillit til den informasjonen du gir forsvinner i det det blir kjent at du har unnlatt å opplyse om at du driver markedsføring for produsenten. Jeg vet jo ikke hva du har gjort og ikke gjort, men hadde jeg oppdaget at du hadde skjult denne typen informasjon hadde det ikke nyttet å komme med at du har snakket med advokater som mener det er greit. Tillit er ikke noe som oppstår av seg selv og ikke noe som kan kreves. Tillit er en veldig skjør vare som må skapes og vedlikeholdes av den som vil låne den. For tillit er bare til låns, selv om man selv har skapt den.

Google er ellers ikke kjent for å være en smart metode for å få tak i uavhengige kilder på. Google beskrives ofte som et ekkokammer, eller selvforsterkende. Google returnerer først og fremst den informasjonen du vil ha. Første gang jeg oppdaget dette ble jeg veldig overrasket. Det er en del år siden nå, men jeg kjørte googlesøk på to maskiner der jeg hadde brukt den ene ofte, mens jeg aldri hadde brukt den andre. To forskjellige brukere pålogget også så vidt jeg husker (om det har noen betydning da). De to søkene returnerte vidt forskjellige resultater, selv om ordlyden var nøyaktig den samme og søkene ble utført mer eller mindre samtidig. Du ser det også på youtube (som også er en søkemaskin). Hvis jeg går til youtube får jeg opp et sett med forslag til videoer på siden. I det jeg logger inn får jeg helt andre videoer, og disse er helt tydelig knyttet til hva jeg pleier å se. Dette har faktisk irritert meg veldig ofte, for plutselig ser jeg noe interessant som jeg ikke har vært borte i før, men glemmer at det vil forsvinne i det jeg logger meg på (noe jeg gjør for å bli kvitt reklamen, har en betalt konto). Og da finner jeg det aldri igjen. I tillegg finnes det utallige "kilder" som hevder de vil informere deg, men som stort sett bare presenterer sprøyt. Disse rangeres ofte like høyt, gjerne høyere enn relevant informasjon. Ja, ja. Verden vil bedras.

I så fall skal det vel alltid informeres om dette med mindre det fremgår helt klart på annen måte når man omtaler produktene man er ambassadør for. I motsatt fall kan det fort hende man bryter både markedsføringsloven og forbrukerkjøpsloven (uten at jeg skal uttale meg for skråsikkert om det).

Nei, selvsagt ikke. Det heter kildekritikk. Å stole på kun en kilde er sjeldent lurt, uansett om den har bindinginger eller ikke. Man bør ha flere uavhengige kilder. Kilder med uavhengige opphav. Det hjelper ikke å snakke med flere som i prinsippet er uavhengige av hverandre, men der opplysningene til sist kan spores tilbake til samme kilde. Kildekritikk kan være litt vanskelig av og til. Myter er "sannheter" som veldig ofte har sitt utspring i en enkelt kilde, gjerne ukjent. "Jeg kjenner noen som vet at..."

Bensin fryser først ved 45-50 kuldegrader mener jeg, så bensin er ikke noe problem i kulde. Noen parafinprodukter kan få problemer med frysing allerede ved noen og tyve kuldegrader (vår fryseboks holder 27 kuldegrader, og der har jeg testet noen parafinprodukter som ble omtrent som vaseline). Ren diesel fryser ved 10 kuldegrader har jeg hørt, men blandes med parafin for å hindre frysing når det brukes som drivstoff i kjøretøy om vinteren. Jet A-1 har vel frysepunkt omtrent som bensin.