Skogens Stønn

Det minner meg om en episode på 80-tallet. Ikke kokeapparat, men vi var 3 stykker på fjelltur, meg og to som var brødre. Jeg bodde i et lite enmannstelt mens de to brødrene hadde et litt større telt som de delte. Så var det etter en av dagsmarsjene midt i turen at vi skulle sette leir. Teltet mitt var fint det, men stengene lå igjen på forrige natts teltplass. Jeg visste til og med nøyaktig hvor jeg hadde lagt de. Så da var det bare å ta beina fatt og gå dagsmarsjen to ganger til. De andre fisket imens, men fikk ikke noe fisk, så det var egentlig like greit at jeg slapp å fiske.

Hvis jeg husker riktig, så var det sånn i den første videoen at IERCC hadde fått SOS-meldingen, men det var ikke en GPS-posisjon med meldingen (antakelig fordi han var nede i et juv og inReachen ikke klarte å etablere et fix). Det var imidlertid ingen problemer med å finne ut hvor han var fra informasjonen han gav (blant annet via kammeraten som var nødkontakt mener jeg å huske), men prosedyren hos IERCC var at man ikke skulle videreformidle en SOS som ikke hadde en gyldig GPS-posisjon med seg. Jeg kan jo se argumentasjonen som ligger bak dette, men hvis man klarer å finne ut hvor den nødstedte er, så må er det urimelig å ikke videreformidle nødmeldingen. Dette skal de visstnok ha endret på i ettertid. Med andre ord kan det være lurt å skrive opp posisjonen i meldingen fra en GPS eller et kart for sikkerhets skyld, i fall ikke inReachen selv klarer å etablere et GPS-fix.

Søknadsskjemaet ligger her for den som vil kjøre en sånn test (jeg har sett muligheten for en sånn test, men tenker at en vanlig test-melding er mer en godt nok til å sjekke at alt er i orden): https://www.garmin.com/en-US/forms/sos-assistance-test/

Jeg tror det er viktig at man gir tilbakemelding til IERCC etter en utløst SOS hvis man finner ut at de med fordel kunne endret på prodedyrene. De møter nok veldig forskjellige organisasjoner/institusjoner rundt omkring i verden når de forsøker å hjelpe en nødstedt. Det er sikkert ikke enkelt å finne ut hva som er optimalt på ethvert sted i hele verden. Det vil helt sikkert kreve veldig forskjellige framgangsmåter og være helt forskjellige instanser som skal kontaktes og veldig forskjellig informasjon som bør formidles ved for eksempel en nødstedt i en båt midt ute i Stillehavet, en som har gått seg vill i Amazonas, en som har mistet kanoen sin i Rogen, en som har blitt angrepet av en Grizley i fjellene i Alaska, en som har kantret i kajakk i Lofoten, en som har fått høydesyke i forsøket på å klattre opp på en topp i Andesfjellene eller en som har blitt overrasket av storm i Jotunheimen. I utgangspunktet må de ha en generell prosedyre som skal dekke alt mulig, og så må de ha en oversikt over hva som er optimalt for dem å gjøre i den enkelte region og den enkelte situasjon. Jeg tror IERCC er villige til å lære av situasjoner, men de må ha en eller annen form for feedback for å få det til. Her er en som holdt på å dø fordi IERCC ikke handlet optimalt (for å si det forsiktig), men der tilbakemelding førte til endringer (i følge den nødstedte som har laget videoen): (og ja, han gjorde en del "ulurt" på den turen selv også) Her er også en annen video fra som hadde en dårlig opplevelse, først og fremst fordi de som sto for redningsarbeidet lokalt var totalt uerfarne med redningsaksjoner. Man kan også stille spørsmål ved om personen burde lagt ut på turen med den erfaringsbasen han hadde, men når han først hadde gjort det bør redningsmannskapet handle adekvat, noe de overhode ikke gjorde her. Hva IERCC kan gjøre for å forbedre dette er usikkert, men muligens forsøke å påvirke politiet til å få etablert en SAR-tjeneste i regionen, eventuelt i det minste at de gir tjenestemennene grunnleggende informasjon om hva man bør og hva man ikke bør gjøre i en redningsaksjon. Begge videoene (spesielt den siste) viser også at det kan være viktig nøyaktig hva du informerer tilbake om under redningsarbeidet. Og dette synes jeg var en interessant evaluering av den siste situasjonen, av en som selv har drevet med SAR i mange år:

Ja, det inviterer jo til å fylle trangiaen ekstra full så det blir en god slump igjen i brenneren etter kokinga til å slå oppi kaffen. Kan dog fort ende med noe søl, både fordi man forsøker å lage høyest mulig topp ved fylling av trangiaen og også hvis man får mye oppi kaffen etterpå. Blir fort lunken kaffe også for å spare på drivstoffet så man kan slå resten i kaffen.

Sikkert mulig å bruke polvare i trangiaen også, men det blir fort en dyr kaffe. Men må man, så må man. Utgifter til koking av kaffe må vel betraktes som nødvendig utgift til livsoppholdelse.

Ja, det går en liten slange bort til brenneren som jeg har gravd ned under snøen 😆 Neida, det er en sånn kopp som i artikkelen nedenfor. Veldig kjekk kopp som kan pakkes ned i nærmest hva som helst eller bare puttes i ei lomme til bruk når man skal drikke vann fra en bekk eller et tjern. Her ble den pakket ned i kjelen sammen med brenneren, kjelestøtte, en lighter og en liten pose kaffe. Jeg kunne faktisk ha puttet brenneren oppi koppen før jeg la de ned i kjelen, men jeg tok ikke sjansen på det. Selv om det ikke lekker rødsprit vil det fort være rester av rødspritsmak utenpå brenneren etter søl ved påfylling. Selv etter å ha vasket hendene med såpe og varmt vann vil man kjenne smaken av rødsprit på fingrene hvis man sølte litt, og den smaken er ikke god, og da har jeg vært snill med ordvalg her! https://www.klikk.no/helse/trening/tester/silikonbolle-til-turen-2484447

Jeg gjør det, men jeg tar ut o-ringen først. Og jeg venter også til brenneren er avkjølt før jeg setter i o-ringen igjen. Muligens derfor de varer så lenge som de gjør hos meg (i tillegg til smøringa når de føles tørre). Jeg sjekket tre stykker i går, og de har fin-fine o-ringer alle tre. Tror jeg har en brenner eller to til ett sted, blant annet den eldste fra 70-tallet. Den hadde bare en ring uten lokk som flammedemper. Ringen ble klipset fast på brenneren og kunne vippes ned eller opp etter behov. Det er selvfølgelig brukerfeil, og det dreier seg nok mest om uerfarne brukere, mest barn og ungdom. Problemet er at konsekvensene kan bli veldig store for det jeg vil kalle tilsynelatende små brukerfeil. God jul ja. Det må vel være lov å si nå. Jula nærmer seg i hvert fall med stormskritt - hele 24 timer pr døgn. Jeg testet forøvrig den loddede brenneren for lekkasje i dag. Jeg fylte den med rødsprit i går og satte den på hodet for å teste om den lakk, pakket ned i kjelen for om mulig å kunne lukte meg fram til selv en ørliten lekkasje, Men det fantes ikke rødspritlukt når jeg sjekket i dag. Selv en liten rødspritbrenner kan gi litt kos, selv om den ikke varmer som et bål akkurat. Det er noe spesielt med levende flammer...

Han her har et triks for å få veldig fort fyr på ting rundt seg: (de trengte sikkert uansett å kvitte seg med noe buskevekster i hagen, og kanskje nytt gjerde?)

Ja, enig i det. Men jeg har gode forhåpninger til den brenneren som er loddet i falsen (skjøten er under flensen som brenneren hviler mot vindskjermen med). Det har gått bra til nå i hvert fall. Jeg pleier å smøre oringene av og til. Jeg bruker som regel bare syrefri vaseline til det, men det går sikkert bra med andre oljer også. Matolje kanskje. De holder seg myke og morkner ikke. Det gjør også at lokket ikke sitter så hardt fast. Jeg bruker også syrefri vaseline til å holde knivblader frie for rust, så det er jevnlig i bruk uansett.

O-ringene mine er steingamle og holder fremdeles???

Adopterer den! Like bra som alt annet. Egentlig er det vel bare en kubbe som man fliser opp for at kubben skal ta bedre fyr. Det er slik jeg har sett det brukes som i hvert fall. Man fliser opp kubben fordi tynne flak tar lettere fyr. Ilden kan så "slikke" oppover grovere og grovere materiale, omtrent på samme måte som man bygger opp et bål fra fliser til kubber. Jeg pleier aldri å gidde å gjøre det på den måten. Trenger jeg spon til opptenning kutter jeg dem helt av. Da kan jeg dandere dem sånn jeg vil og stikke dem innimellom hvis det er steder jeg ser det trengs. Men skulle jeg absolutt hatt et navn på de greiene ville jeg antakelig kalt det for oppfliset kubbe - og plumae ramus til festbruk og oppbyggelige taler. Fjærstikke, sponstikke og flisestikke høres jo fint ut, men man ville antakelig ikke skjønne hva det var før man hadde blitt vist et ekte eksemplar først. Det samme gjelder sikkert oppfliset kubbe - og helt sikkert plumae ramus som jo unektelig er det flotteste navnet her da. Sånn, nå fikk jeg sagt mitt her også. 😁 Men er det ingen som bruker never lenger? Jeg har alltid litt never med til oppfyring (enten ekte eller også juksenever, altså det som kalles "tennbriketter" av forskjellige slag). Er nok blitt for gammeldags... 🤔

Nå gjelder jo denne tråden for langturer, så her kjører jeg off pist, men for meg er et poeng med å frakte spriten i trangiaen at jeg da slipper å ta med ei flaske med rødsprit hvis jeg bare skal koke meg en kopp kaffe. Da får jeg brenneren med sprit i, en veldig minimalistisk kjelestøtte, en brettekopp (eller to silikonkopper) og noe å fyre på med oppi en liten kjele. Og 36 gram kokekaffe som er det som skal til i denne kjelen. Ei lita flaske brennstoff er jo selvfølgelig ikke mye ekstra å bære på, men den får ikke plass oppi kjelen da, så imponatoreffekten er ikke like stor 😁 Og jeg trenger ekstra ledig plass i ei jakkelomme 😇 Må jo ha med 1/2 liter vann også hvis det ikke er vann å få tak i der jeg skal være. Kan jo være greit å kunne gjøre noe sånt på langtur også, hvis man for eksempel bare vil gå en rundtur mens man lar telt og ryggsekk være i leiren (for å svinge inn på piste'n igjen 😇) Bildet viser brenneren som er loddet og holder tett samt kjelestøtten som går rett på toppen. Plata under pleier jeg å oppbevare på utsida under kjelebunnen (hullet i kjelen er for lite til at jeg kan få den oppi)

Se der ja. Under kataloger! Forhåpentligvis står den samme teksten i bruksanvisninga som følger brenneren i dag da. Det er jo der dette bør stå. Litt interessant trangiahistorie i katalogen da (ikke i handbook, men den som heter workbook). På side 8 i workbook er det et trangiasett som ser ut som dagens, men der håndtaket ikke har disse hullene foir å spare vekt som dagens håndtak har. Det eldste settet mitt har et sånt håndtak. Brenneren er den samme som i dag, og den mener jeg å ha lest at de har produsert siden 1971. Før dette var det ikke gjenger for lokket på brenneren slik det er i dag. He he. Høres ut som de lever litt i gamle-dager. 😄Det passer jo forsåvidt med trangia da. Den er jo snart 100 år gammel. Egentlig en respektabel alder for en produsent av kokeapparat for tur. Det sier nok litt om hvilken suksess de har hatt med dette settet .

Den siden der har jeg ikke sett i det hele tatt. Ikke finner jeg den heller, så den må jo være nokså godt gjemt. Og hvorfor henviser de ikke til denne siden i FAQ-en, men heller til bruksanvisningen som ikke nevner dette? Det er ikke den som kommer opp når du trykker på bruksanvisning på trangia.se. da kommer denne siden opp der du kan laste ned en pdf. Er det meningen at man skal lete med lys og lykte etter mulige problemer man i utgabngspunktet ikke en gang har misstanke om kan være et problem? (før man faktisk oppdager det, men da er det jo litt sent, eller?) Men som allerede nevnt. Dette må være noe de har opplyst om etter å ha fått tilbakemeldinger mange årtier etter at brennerne ble lansert midt i forrige århundre. Når jeg oppdaget at disse brennerne lekker fantes det ikke noe internett. Jeg har også lest gjennom to bruksanvisninger på classiccampstoves der det ikke fremgår at man ikke kan lagre sprit i brenneren. Det nærmeste de kommer er å opplyse under slukking at man skal bruke "flammedemperen" med lukket lokk eller la den brenne ut. Hva den gummipakningen i lokket skal være til blir jo nokså mystisk all den tid du ikke kan oppbevare sprit i brenneren når brenneren ligger i en posisjon der gummipakningen ville tettet mot lekkasje. Den inviterer faktisk heller til å tenke at her har de tenkt på at spriten ikke skal lekke ut hvis jeg har noe igjen etter bruk og vil ta vare på den til neste gang. Og nå forstår jeg jo bare enda mindre hvorfor i huleste de ikke tetter den utette falsen, nå som de åpenbart kjenner til problemet...

I dag ble det sushi (ferdigrett) og varm solbærsaft med påfølgende kaffekos ved skogsbålet. Jeg fant ei gløppe som gav sol i akkurat den halvtimen jeg trengte til å fyre bålet, varme vann til solbærsafta, spise og koke kaffe. Trikset er å sette seg i kanten av solskyggen ved start, så passerer sola over scenen mens man sitter der og nyter det nydelige været. 12-13-14 kuldegrader, vindstille og sol, et lite bål med en sydende kaffekjele, snø på trærne, et par flaggspetter som lager et lurveleven mens de krangler om hvem som har retten til områdets kongleavling...kan det bli bedre? Nei! Sola flytter seg 15 grader i timen, så man trenger bare en sprekk på 7,5 grader for en halvtimes solkos: Etter bålkosen blir det off pist bushing i ulendt og bratt terreng med skog full av snøtunge trær. Da ser man gjerne sånn ut når man kommer hjem:

Da er det jo bare å tømme vann i kjelen og sette den i lyngen? 😇

Det er et tjuvtriks som de som har vært en del på tur har lært seg 😄 Rart ikke noen har funnet opp "Gas burner pin extension adapter (GBPEA i bushcraft terminologi)" for å tvinge gassboksen til å tro at brenneren har lang nok pinne til å åpne ventilen 😁

Det står ikke i den bruksanvisningen som trangia selv henviser til på nettisda i hvert fall. Det står heller ikke på noen andre bruksanvisninger jeg har sett for trangia. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke skriver rett ut i klartekst at den lekker sprit hvis den ikke står vannrett. Gjør du? ;-)

Dette er nok en erfaring de har gjort seg i etterkant. Og en FAQ på Internett? Jeg mener jeg fikk min første trangia på 70-tallet, minst 20 år før Internett i det hele tatt fantes (mener jeg hadde Internett første gang hjemme i 1996 på en lånt maskin og 28 kB/s telefonmodem, og FAQ på noe som heter trangia.se tenker jeg kom langt inn på 2000-tallet, 2015?) De burde ha tettet falsen. Definitivt! I det minste burde det stå tydelig i bruksanvisningen at brenneren ikke er tett for frakt av rødsprit eller lagring av rødsprit annet enn til matlagingen neste dag siden stort sett enhver gjetter at man kan oppbevare sprit i den inntil de har prøvd selv. Og du kan ikke putte den i sekken med rødsprit i med mindre du pakker den inn i noe sprittett (eller tolererer søl og lukt). Det vansligste er jo dessuten å oppbevare den i trangiasettet der sølet til slutt havner i maten.

Den muligheten har jeg ikke tenkt på. Får ta en tur på biltema og se hva de har. 👍

Jeg har forresten en feil til som jeg har opplevd mange ganger, og det er med en trangia spritbrenner. Den lekker. Den lekker ikke under bruk, men når jeg har slukket den og skrudd på lokket for å kunne bruke resten av rødspriten ved neste opptenning, så har det lekket ut rødsprit. Har den stått en stund kan den faktisk være helt tørr. Problemet er at toppen av brenneren er falset fast i bunnen. Denne falsen lekker (vet ikke om det gjelder alle brennerne, men i hvert fall mine). Så jeg lot derfor brenneren brenne ut resten av rødspriten før jeg pakket den ned. Inntil jeg fikk tak i en modifisert trangiabrenner der falsen var loddet i etterkant. Den holder på rødspriten. Nå kan sikkert noen mene at trangiaen ikke er beregnet for å oppbevare rødsprit i når den ikke er i bruk. Men dette mener jeg er feil. Lokket har jo en gummipakning, og hva skal man med en gummipakning i lokket hvis det ikke er noe den skal forhindre i å lekke ut? (Ja, hva man skal med et lokk i det hele tatt?) Selvsagt har de som designet brenneren tenkt at man skal kunne frakte rødsprit i brenneren. Men de har åpenbart ikke testet om det faktisk fungerte. Jeg har prøvd å lodde de andre trangiaene mine, men har dessverre ikke utstyr til å lodde noe som er såpass varmeledende og stort, kun til elektronikk, og det blir for puslete. Men andre har kanskje utstyr til å lodde sine egne, så tipset kan kanskje være av nytte for noen?

Jeg har i mange år jobbet med menneske-maskin-systemer, og vil nok ikke kalle dette en brukerfeil. Tvert i mot er det nok av eksempler på at produsenter og designere skylder på brukerfeil når de selv egentlig har gjort en for dårlig jobb med designet. En kran er en kran og skal selvsagt kunne stenges av uten at det oppstår problemer med selve krana av den grunn. Det er det kraner er til for. Men en god egenskap med mennesker er at de (fleste) er tilpasningsdyktige og kan tilpasse seg uoptimale løsninger.

Dette er jeg helt enig i. Ved å bruke brenneren (og også annet utstyr som klær, telt, sovepose...) under ulike forhold lærer man dem å kjenne og man kan ta hensyn til de egenskapene den har. For MC-kjøring er dette faktisk regnet som livsviktig kunnskap.

Dette er ikke et generelt problem. Det er mange brennere som ikke har dette problemet. Min 111C for eksempel. Det skyldes nok en dårlig konstruert ventil vil jeg tro. Men jeg har et par av disse små gassbrennerne for toppmontering som har det problemet (har også toppmotnert brenner der dette ikke er et problem). Eneste problemet jeg har hatt er lekkasje i en slange på en Kovea Booster DualMax, antakelig fordi jeg har pleid å pakke den ned med en kraftig brett der hvor lekkasjen oppsto. Slange byttet og ny prosedyre iverksatt. Slangen ser jo fin ut på utsia, metall og greier. Det er lett å glemme at inni er det en gummislange. Gasslanger i gummi på propananlegg på hytter, i bobiler og lignende skal jo skiftet hvert tredje til femte år. Kanskje burde man tenke på rutinemessig slangeskift på slangebrennere også?