Skogens Stønn

Dette er nok en erfaring de har gjort seg i etterkant. Og en FAQ på Internett? Jeg mener jeg fikk min første trangia på 70-tallet, minst 20 år før Internett i det hele tatt fantes (mener jeg hadde Internett første gang hjemme i 1996 på en lånt maskin og 28 kB/s telefonmodem, og FAQ på noe som heter trangia.se tenker jeg kom langt inn på 2000-tallet, 2015?) De burde ha tettet falsen. Definitivt! I det minste burde det stå tydelig i bruksanvisningen at brenneren ikke er tett for frakt av rødsprit eller lagring av rødsprit annet enn til matlagingen neste dag siden stort sett enhver gjetter at man kan oppbevare sprit i den inntil de har prøvd selv. Og du kan ikke putte den i sekken med rødsprit i med mindre du pakker den inn i noe sprittett (eller tolererer søl og lukt). Det vansligste er jo dessuten å oppbevare den i trangiasettet der sølet til slutt havner i maten.

Den muligheten har jeg ikke tenkt på. Får ta en tur på biltema og se hva de har. 👍

Jeg har forresten en feil til som jeg har opplevd mange ganger, og det er med en trangia spritbrenner. Den lekker. Den lekker ikke under bruk, men når jeg har slukket den og skrudd på lokket for å kunne bruke resten av rødspriten ved neste opptenning, så har det lekket ut rødsprit. Har den stått en stund kan den faktisk være helt tørr. Problemet er at toppen av brenneren er falset fast i bunnen. Denne falsen lekker (vet ikke om det gjelder alle brennerne, men i hvert fall mine). Så jeg lot derfor brenneren brenne ut resten av rødspriten før jeg pakket den ned. Inntil jeg fikk tak i en modifisert trangiabrenner der falsen var loddet i etterkant. Den holder på rødspriten. Nå kan sikkert noen mene at trangiaen ikke er beregnet for å oppbevare rødsprit i når den ikke er i bruk. Men dette mener jeg er feil. Lokket har jo en gummipakning, og hva skal man med en gummipakning i lokket hvis det ikke er noe den skal forhindre i å lekke ut? (Ja, hva man skal med et lokk i det hele tatt?) Selvsagt har de som designet brenneren tenkt at man skal kunne frakte rødsprit i brenneren. Men de har åpenbart ikke testet om det faktisk fungerte. Jeg har prøvd å lodde de andre trangiaene mine, men har dessverre ikke utstyr til å lodde noe som er såpass varmeledende og stort, kun til elektronikk, og det blir for puslete. Men andre har kanskje utstyr til å lodde sine egne, så tipset kan kanskje være av nytte for noen?

Jeg har i mange år jobbet med menneske-maskin-systemer, og vil nok ikke kalle dette en brukerfeil. Tvert i mot er det nok av eksempler på at produsenter og designere skylder på brukerfeil når de selv egentlig har gjort en for dårlig jobb med designet. En kran er en kran og skal selvsagt kunne stenges av uten at det oppstår problemer med selve krana av den grunn. Det er det kraner er til for. Men en god egenskap med mennesker er at de (fleste) er tilpasningsdyktige og kan tilpasse seg uoptimale løsninger.

Dette er jeg helt enig i. Ved å bruke brenneren (og også annet utstyr som klær, telt, sovepose...) under ulike forhold lærer man dem å kjenne og man kan ta hensyn til de egenskapene den har. For MC-kjøring er dette faktisk regnet som livsviktig kunnskap.

Dette er ikke et generelt problem. Det er mange brennere som ikke har dette problemet. Min 111C for eksempel. Det skyldes nok en dårlig konstruert ventil vil jeg tro. Men jeg har et par av disse små gassbrennerne for toppmontering som har det problemet (har også toppmotnert brenner der dette ikke er et problem). Eneste problemet jeg har hatt er lekkasje i en slange på en Kovea Booster DualMax, antakelig fordi jeg har pleid å pakke den ned med en kraftig brett der hvor lekkasjen oppsto. Slange byttet og ny prosedyre iverksatt. Slangen ser jo fin ut på utsia, metall og greier. Det er lett å glemme at inni er det en gummislange. Gasslanger i gummi på propananlegg på hytter, i bobiler og lignende skal jo skiftet hvert tredje til femte år. Kanskje burde man tenke på rutinemessig slangeskift på slangebrennere også?

Ja, helt klart. Det er jo ingen andre der, og Huldra kan vel gjøre seg usynlig (ikke det at jeg har sett det da, men det sier seg jo litt selv, eller?) 😄 Jeg liker vinter, og bildene dine viser godt hvorfor! Selv var jeg på Hulderkollen og stekte sveler til brunsj i dag

Kaffekos i solnedgangen på Hulderkollen

Som nødkontakter vil jeg vel anbefale noen som kjenner deg godt med hensyn til dine turvaner og turferdigheter, fysiske form og eventuelle ting du må ta hensyn til (medisiner, sykdommer, handikap...), for eksempel en turvenninne/-venn du ofte pleier å dra på tur med (i spesielle tilfeller kanskje til og med legen din). De vil kunne bidra med verdifull informasjon til lete-/hjelpemannskaper. Husk å avtale med dem så de vet årsaken til at de blir kontaktet.

Ser nå at fiskeutstyrsbutikken jeg nevnte selger disse stengene igjen, så det har kanskje skjedd noe de siste 6-7 årene med stanga, for det var vel så pass mange år siden jeg var der for å se etter stanga tenker jeg. De har i hvert fall tydeligvis skiftet mening om å selge stanga (jeg visste jo hva jeg skulle ha, så jeg kjøpte den på Internett når de sa at de ikke hadde den): https://gero.no/produkt/shimano-stc-mini-tele/ Ser ut som samme stanga jeg har da (den som er 180 lang).

Jeg vil ikke kalle den Shimanostanga du har lenket til for solid. Nå har jeg den som er litt mindre/kortere ( https://www.skittfiske.no/shimano/207497/shimano-stc-minitele-teleskop ) Der er ytterste stangleddet 1 mm tykt og krever at man håndterer stanga med forsiktighet, spesielt når man skal slå den sammen da det kan hende man må ta i litt for å få skjøvet inn leddene igjen. Jeg hadde ei anna i samme serie tidligere som knakk, husker desverre ikke helt hvilken. Jeg vet også om en fiskeutstyrsbutikk (selger bare fiskeutstyr) som sluttet å selge dem, angivelig fordi de brakk alt for lett. De anbefalte den ikke. Når det er sagt, så synes jeg det er ei god stang til lett spinnfiske, ikke yndlingsstanga, men brukes ofte fordi den er så lett å ta med. Den er jo særlig attraktiv som stang man bare har med i tilfelle man får lyst til å prøve å fiske. Den er lett og tar liten plass, og jeg får plass til en liten boks for sluk og spinner sammen med snella og stanga i det etuiet stanga kommer i. Alt er da ferdig montert, så det er bare å slå ut stanga, hekte på en sluk eller spinner og begynne å kaste. Jeg har ei Shimano Exage 1000 FC snelle på stanga mi. Den er lita og nett og helt grei til denne stanga. Vet dog ikke om du får tak i den lenger. Kanskje bør det ogs¨å være hakket større snelle på den stanga du har lenket til siden den er beregnet for litt høyere slukvekter. Men altså: Stanga krever at man er forsiktig. Når den ligger i etuiet er den dog relativt godt beskyttet da det er avstivet med noe jeg antar er et plastrør (stivt i hvert fall), så det går fint å ha den slengende i sekken eller sidelomma uten å måtte være veldig forsiktig. Jeg ville kanskje tatt en tur i en butikk for å se på stanga og gjøre meg opp en mening om den passer i forhold til tiltenkt bruk.

Kaffekoking på bål i dag, og for anledningen testet vi en ny frysetørret variant. Merket er Outdor og retten heter "Vegan Chili Sin Carne". Mye ris, men veldig god på smak synes vi. Ris blir jo aldri helt som kokt ris da, men helt greit. Lav og fin sol med varme farger. Solnedgangen kommer tidlig så her års.

Jeg veier gassboksen når den er ny og etter hver tur og skriver vekta på undersida av boksen med tusj. Da vet jeg nøyaktig hvor mye gass det er igjen i boksen før jeg drar ut. I tillegg får man erfaring med hvor mye gass det går med ved forskjellig bruk. I dag for eksempel, tok jeg med meg en 230 grams gassboks som det var 41 gram gass igjen på. Når jeg kom hjem var det 28 gram gass igjen og jeg har da brukt 13 gram gass. 28 gram rekker nok til kaffekok på et par turer til hvis jeg er litt forsiktig (jeg trenger egentlig ikke å bruke så mye som 13 gram for å koke opp en halv liter vann, hjemme på kjøkkenbenken går det som regel med 8-9 gram).

Ah! Da kunne du jo koke kaffe samtidig mens du kjørte! Måtte vel passe på litt i svingene kanskje... 😄

Ja, det er også et godt poeng. Men her er det også et par ting til minst. For det første sitter fuglen på høyre hånd. Systemkameraet mitt kan ikke opereres håndholdt med bare venstre hånd. Hadde jeg kunne brukt høyre hånd hadde jeg klart å operere kameraet, men det er mye tyngre enn et mobilkamera som jeg har brukt her. Fordi kameraet er tyngre klarer man ikke å sitte helt i ro med kameraet framfor meg i den ene hånda klar til skudd over lang tid. Og rører man på seg kommer ikke fuglen, i hvert fall ikke med et svært kamera mellom hodet og hånda mi. Stativ er også utelukket, både fordi det vil komme for nært (det er litt over halvmeteren fra ansiktet mitt bort til fuglen, så hvor skal stativ og kamera stå?) og fordi jeg hele tiden vekslet på hvor jeg ville ha fuglene (jeg tok mange bilder og av flere meisearter). Så rett verktøy til rett jobb. Bildet kan selvsagt ikke uten tap av skarphet blåses opp i 60x40 for stueveggen (vet ikke en gang om det ville tålt det uten å falle helt sammen, antakelig ikke), men det var heller ikke meningen. Det var bilder til en blogg der hele poenget var å skrive blogginnlegget mens jeg satt der, på mobiltelefonen. Det er også et eksempel på at man kan lære seg å komme inn på motivet i stedet for å bruke lange brennvidder. Så for den som vil lære seg å ta bilder og har et mobilkamera er det bare å sette i gang. Man trenger ikke dyrt utstyr for å bli en bedre fotograf en man er i øyeblikket. Ikke meningen å spamme forumet med bildene mine, men kanskje forsøke å inspirere dem som ikke har dyrt utstyr til å bruke det de har og utfordre både sin fotografiske ferdighet og også billedsyn. En helt annen ting er at jeg også synes det er litt artig å prøve å utnytte egentlige uønskede egenskaper ved et kamera til noe nyttig i et bilde. Uten at jeg skal påstå noe om bildene er bra eller ikke, så fant jeg fram disse to som et eksempel på hva jeg mener. Her har jeg forsøkt å bruke glare i linsa til å gjøre bildet litt mer interessant (om jeg har lykkes får jo bli opptil enhver å bedømme selv). Det første er tatt med Huawei P30 pro i juli i år, det andre med det vesle Sony Ericsson E10i i oktober 2010

Ja, og det med utstyr kan gå begge veier. Dette bildet (og mange flere tilsvarende) hadde jeg ikke fått til med systemkameraet mitt

Ja, der har du jo definitivt fanget ugla. 😄

Jepp, og nettopp derfor mener jeg man skal utfordre reglene og ikke slavisk følge dem. Hvis man ikke gjør det vil man aldri opparbeide seg noe kunnskap om hvordan de virker inn på resultatet. Litt som i at man ikke kan lære å svømme ved å lese ei bok.

Så hvis jeg kjøper meg bedre utstyr, så blir jeg en bedre fotograf samtidig? Hvis det er meg du sikter til, så har jeg påstått akkurat det motsatte. Bedre utstyr gir deg større muligheter. Men det gjør i seg selv ingen ting med deg som fotograf før du lærer deg å bruke disse mulighetene. Men nå vrir du det hele i en helt annen retning. Poenget var vel at hvis man ikke klarer å ta interessante bilder med enklere utstyr, for eksempel med et mobilkamera, så klarer du det neppe med dyrt og flott utstyr heller.

Et beslektet visuelt knep (bedre ord enn verktøykasse) er å kutte ting i billedkanten. Hvis du for eksempel tar bilde avflere objekter, for eksempel en flokk mennesker, dyr, fugler eller annet, og alle individene befinner seg innenfor bildets 4 kanter, så vil du skape et inntrykk av at du har med alle i bildet. Hvis du bryter med denne "regelen" og det er noen personer i kantene som er kuttet vil du skape inntrykk av et større rom og en større flokk som strekker seg utenfor bildet (uten at det nødvendigvis er noen flere der enn akkurat de som er med i bildet). Men selvsagt, det er ikke alltid at dette er noe lurt knep å bruke. Skal du ta et gruppefoto, for eksempel et familiebilde fra et slektsstevne, så bør nok alle stilles opp i en gruppe innenfor bildets kanter. Men skal du ta bilder av en skolegård full av lekende barn, eller en stor flokk måker på sjøen, så vil en slik effekt der man kutter individer være effektfullt. Et annet knep er å la en person eller dyr titte ut av bildet i "feil" retning. Hvis han eller hun er plassert litt til høyer i bildet og er vendt mot høyre, så vil du fort oppfatte det som personen er opptatt av noe som er utenfor bildet. Vender personen seg selv og blikket innover i billedflaten vil ikke denne spenningen oppstå. En persons blikkretning kan være en like sterk "linje" i bildet som en synlig linje tvers over bildet eller fra en person til en annen person eller et objekt (eller til noe som er utenfor bildet).

Grunne til advarslene er nok at de ellers vil kunne saksøkes i de tilfellene der noen skulle få alvorlige skader eller dø. Jeg er ellers enig i at det er en dobbeltkommunikasjon her. Produsenten er interessert i å selge det som etterspørres. Når du ser rundt omkring på forskjellige fora er det stort sett bare en ting som går igjen: Hvor fort klarer det å koke en liter vann? Da får man apparater og kjeler som koker vann veldig raskt. En annen ting som også går igjen er hva kan apparatet brenne? Da får man apparater som kan brenne alt mulig, og gjerne uten at man må gjøre noe først. Det gir mindre optimal forbrenning av noen av drivstoffene, og sannsynligvis mer CO. Når man ser på mange brennere, så sitter kjelestøttene veldig lavt. Særlig gjelder det disse små toppmonterte gassbrennerne. Jeg antar det er fordi de vil dra inn noen gram i vekt slik at de kan presentere brenneren som ultralett brenner som jo er utstyr som etterspørres av veldig mange. Så jeg vet ikke, jeg tror de prøver å lage de tingene vi vil kjøpe. Det gir mest profitt. Det er sånn markedet er tenkt å fungere. Vi som brukere må rett og slett etterspørre apparater som er trygge å bruke i telt, men det må nok være mange for at en produsent skal plukke opp tråden og begynne å nøste i den. Jeg har jo egentlig fundert en del på hvorfor man ikke lager kokeaparater med høyere kjelestøtter. Gir det bedre forbrenning vil det også potensielt gi bedre drivstofføkonomi. Det er kanskje ikke så mange som tenker på at når du dytter kjelen ned i flammetyppene, så er det den varmeste delen av flammen man ødelegger. Flammen er varmest ut mot kanten, kaldere mot sentrum og ned mot brenneren. Så hvorfor i all verden ser vi ikke brennere som forsøker å utnytte flammen bedre i stedet for bare å pøse på veldig høy effekt? Jeg gjorde en enkel test på kjøkkenbenken her om dagen. Jeg kokte opp en halvliter vann på en gassbrenner med gassblusset på full effekt og deretter en halvliter med gassblusset på mye lavere effekt (samme kjele og starttemperatur på vannet). Drivstofforbruket økte med rundt regnet 45% på å gå med full effekt i dette eksemplet (som er ekvivalent med at jeg sparte omtrent 30% på å bruke den lavere effekten). Jeg testet egentlig noe helt annet, så akkurat hvor mye mindre effekt jeg hadde er jeg usikker på. Jeg testet hvor mye stillere gassbrenneren ville gå om jeg skrudde effekten ned til jeg fikk samme koketiden som en trangiabrenner gav under samme forhold (noe som gav en nokså stille gassbrenner da, for å ha sagt det). Jeg tipper koketiden på gassapparatet ble da omtrent fordoblet, men det er ikke noe jeg tok tiden på da. Det forundrer meg litt at ikke dette er noe som fokuseres på ved forskjellige tester og vurderinger. Og jeg har også en misstanke om at det å heve kjelen faktisk kan gi bedre drivstofføkonomi i tillegg til dette fordi forbrenningen blir mer fullstendig, og da i den delen av flammen som avgir mest varme.

Dette er jo akkurat hva jeg sier. Du skal ha kunnskap om hvordan ting påvirker hverandre og går sammen. Regler kan være nyttige først og fremst når man ikke har kunnskapen som skal til. Men helt klart, prøver du noe nytt du ikke har prøvd før vil du av og til oppleve "klæsj", men da opparbeidet du deg samtidig ny kunnskap. Har du prøvd pepper sammen med jordbær? (jeg brukte dette som et eksempel til en som jeg sa at pepper og jordbær er et godt eksempel på noe som ikke går i hop, men han tilbakeviste meg på det sterkeste - og hadde rett selvfølgelig) I det hele tatt: Pepper og frukt er noe som går godt i hop, for eksempel pepper i fruktsalat. En gang på et hotell i München fikk jeg også lyst til å klemme saften av en sitron ut i ei flakse med pils. Jeg fikk bare lyst på det, og det smakte utrolig godt. Så regler? Nei. Kunnskap og erfaring? Ja, definitivt. (men reglene kan være et godt utgangspunkt for å eksperimentere).

Enig i det. Men grunn til at jeg ikke betrakter dem som regler er at "regler" er enveis. Verktøy er toveis. Å følge en regel krever mindre involvering/tenkning, men gir som oftest et nokså middels resultat. Å "bryte" en regel krever mye mer involvering av deg, men kan gi et mye mer interessant bilde (men også et mye dårligere bilde om du bommer).

Mitt utgangspunkt var det du sa i ditt første innlegg: Der mener du det er pretensiøst av en fotograf å skylde på eget talent hvor argumentet er at mye av årsaken er at vedkommende tar bedre bilder med bedre utstyr. Jeg mener at denne argumentasjonen ikke henger sammen. Jeg mener at så sant begge kameraene duger til jobben, så ville bildet i det store og hele bli det samme. Etterbehandlign er en nødvendig del av det å ta bilde. Det har det vært så lenge fotografiet har eksistert. Ofte har etterbehandlingen (som før var mørkeromsarbeid) mye mer å si enn kamerautstyret. Dette med at etterbehandlign blir eksternalisert fra den fotografiske prosessen er noe ikke-fotografer som har skjønt lite av det hele har funnet på. De tror det er en slags juksing. Men det er altså bare tull. Tar du et bilde i råformat uten å gjøre noe med det får du et bilde der jeg kan telle på en fingerløs hånd hvor mange som synes resultetet ble severdig. At moderne kameraer gjør det automatisk for deg uten at du tar kontroll over det endrer ikke på noen ting. Da er det ingeniørene på kamerafabrikken som har bestemt instillingene for deg i stedet. JPG-bilder er kraftig prosesserte rå-bilder, like mye etterbehandlet som en papirkopi fra et negativ.

Mange opplever det nok som en nødvendighet å fyre i telt. Jeg er vel enig i at man ikke kan stå utenfor teltet i storm og lage seg mat på et kokeapparat eller smelte mange liter vann til neste døgns bruk. På den annen side, så er vel alle de videoene som ligger på you-tuve, og også i overveiende grad alle de historiene jeg har hørt der man fyrer i teltet ikke i sånne situasjoner. Det fyres i teltet fodi man synes det er mer kos enn å stå ute. Jeg gjør ikke det. Det er rom for å håndtere forskjellige situasjoner på forskjellig måte. Man trenger kanskje ikke å fyre inne i teltet i godvær fordi det hender at det uler en storm over fjellet i løpet av vinteren. Det er i hvert fall ikke et særlig godt argument akkurat der og da. Men det er klart: Alle får finne sin måte å gjøre ting på uten at jeg skal blande meg inn og fortelle dem at de gjør feil. Det er i hvert fall sikkert.