Skogens Stønn

Ikke liv og død, men fare for liv eller helse, altså når man ikke lenger har kontroll på utfallet. Dette gjelder generelt ved trussel på liv og helse. Mange har dødd, for eksempel av hjerteinfarkt eller hjerneslag fordi de ville vente og se hvordan det går i stedet for å påkalle hjelp når man skjønte at ting kunne gå veldig galt. Det er i en del situasjoner veldig mye enklere å hjelpe deg før situasjonen blir kritisk. Terskelen vil nok være litt høyere hvis man ikke har noe annet enn enn en nødknapp å trykke på, men mitt klare råd er å ikke vente til situasjonen er kritisk. Be om hjelp når du ikke lenger vet utfallet, altså at det er like sannsynlig at du dør/skades for livet som at du overlever gitt det du vet der og da i situasjonen du er i. Det er bedre med 10 meldinger som kunne vært unngått enn 10 som døde fordi de ikke ville plage myndighetene. Du kan trygt utløse en nødpeilesender hvis du ville ha ringt 113 (112 på mobil) med telefonen for å få hjelp hvis du hadde hatt dekning. Med en satellittelefon 8eller mobil og dekning) eller en inReach kan du hjelpe redningsmannskapet til å gjøre riktige valg, så det er en stor fordel med toveiskommunikasjon.

Ja, PLB er full utrykning. Jeg ser det som en stor fordel å kunne kommunisere med hjelpemannskapet etter at nødmelding er sendt. I tillegg er det jo også mulig å i stedet påkalle venner og familie for hjelp hvis det egentlig ikke er en nødsituasjon, men man trenger hjelp allikevel, for eksempel til å bli hentet fordi man avbrøt turen eller fordi man trenger nye sko fordi såla røyk på de du har, eller andre ting. Men dette dekkes minst like bra av en satellittelefon som en inReach, hvis ikke bedre. Da kan man jo snakke med personen i stedet for bare å skrive korte tekstmeldinger. Når det gjelder nødnummer og satellittelefon er det en tråd om dette her inne. Det står en del nyttig for deg der tror jeg:

Ja, men det var vel PLB jeg foreslo i tillegg. Det er ingen abonnement på PLB, kun en årlig avgift til Staten NKOM, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet). Hvordan virker den SOS-funksjonen? Hva er det de 3 numrene mottar? Og er det tre numre du kan bestemme og endre som du selv vil?

Jeg bruker ikke briller når jeg går og har ikke hund heller, men jeg velter allikevel. Jeg slipper å lete etter briller da. Grått hår har jeg men det er steingammalt. Godt nytt år!

https://norskluftambulanse.no/john-erik-sundby-sin-vei-tilbake/

Nei, dette er jeg veldig uenig i. Du skal ikke vente til det står om livet. Du skal kalle på hjelp i det øyeblikket du tror liv/helse er i fare, altså at du ikke lenger er rimelig sikker på at utfallet av situasjonen blir akseptabelt (at du ikke dør eller blir skadet for livet). For å sette det på spissen: Hvis du er i en båt som er i ferd med å synke, men du ser land så skal du ikke vente til båten har sunket og du ligger i vannet og etter hvert skjønner at du ikke klarer å svømme helt til land før du utløser nødpeilesenderen. Du utløser alarmed i det du skjønner at dette kan gå veldig galt, mens du enda sitter tørt og trygt i båten som lekker. Jeg mener satelittelefoner ikke kan brukes til å ringe 110/112/113. Du må derfor passe på å ha med deg telefonnummer til HRS nord eller sør, politi eller lignende og også slå 047 foran. Det blir som å ringe fra utlandet. Men det vet du sikkert allerede. Jeg vet ikke hva du mener med en maritim nødpeilesender, men en PLB (personal locator beacon, personlig nødpeilesender) bruker de samme frekvensene og utløses manuelt. Det koster 480 kr året (2022) i såkalt sektoravgift til NKOM og er vel dermed det billigste alternativet av alle. Ulempen er at den ikke har mulighet for kommunikasjon (annet enn en enveis SOS). Det kan kanskje være et godt tillegg til satellittelefonen om du trenger hjelp uten å kunne snakke i telefonen. Dette er et eksempel på en sånn, og denne har en tilleggskostnad hvert 7. år fordi den må sendes inn for å bytte batteri: https://seatronic.no/ocean-signal-plb-rescueme-personlig-nodpeilesender Bare for å ta akkurat dette med a kunne snakke i telefon: Jeg leste om en ulykke der en mann snublet i en skråning i fjellet og knuste kjeven mot en stein. Han kunne knapt puste på grunn av skaden og alt blodet. Kan klarte å stavre seg de par kilometerne tilbake til hytta hvor resten av gjengen befant seg og kunne påkalle hjelp. Det var på håret at han ikke døde der oppe i fjellet.

Og så fant jeg plutselig denne på samme sted:

Hvor finner du info om dette? Er det produsenten av brenneren? Det eneste jeg finner spesifikasjon på er disse her som kan brukes i området -40 til 150 grader celsius og som har arbeidstrykk 20 bar (sprekker ved 60 bar): https://cnparshun.en.made-in-china.com/product/bZvaAyrjAhpY/China-Stainless-Steel-Braided-Flexible-Rubber-Gas-Hose-for-Outdoor-Camping-Stove.html Edit: Fant nå en på backpackinglight.com som sier at det er PTFE som anbefales brukt. Dette er det samme som teflon så vidt jeg vet og har en smeltetemperatur på 327 grader C. Smeltepunktet til polyetylen (HDPE) som trangiaflasken er laget av ligger typisk på 130 grader C, men begynner å mykne ved 120 grader C (begynner å deformeres ved 72 grader hvis trykksatt til 5 bar), så en god del lavere temperaturer enn disse slangene (men så er den jo også lenger unna). Kanskje litt for lavt til denne bruken for å ha en god margin å gå på. Så ja, bruk metall, så er man på den sikre siden alltid. Aluminium smelter ikke før ved 660 grader C. (men jeg har også klart å brenne opp en hel kaffekjele i aluminium på bål uten å merke det, den tørrkokte, bare hankene igjen, de var av jern )

Vindtetthet er jo et godt poeng. Hvis vannet gjør vottene vindtette vil det nok bidra en god del til å holde på varmen i hendene. For en fisker blir sikkert vottene våte uansett, og er de da ikke vindtette vil det fort bli veldig kaldt hvis det blåser. Interessant!

Ja, tråden handler jo om helt andre ting. Beklager avsporingen. Og godt nytt friluftsår!

Det er lov å bruke hue. Nå er det ikke min hensikt å promotere bruk av plastflasker som brennstofflasker, men jeg synes personlig det blir vel mye overdramatisering av og til. Bruker man plastflaske og snur bunnen mot flammene får man vel kanskje bare ta konsekvensen av sine valg. Og du skal vel ha ei rimelig stor panne før den står over brennstofflaska. På mine brennere snakker man da om steikepanner på godt over halvmeteren i diameter i hvert fall. Men vanlige turpanner er vel typisk under 20 cm i diameter. Typiske steikepanner for hjemmebruk på komfyr er vel 28 cm i diameter. Men har man ei gigantisk steikepanne, eller en brenner med veldig kort slange, eller vil ha brennstofflaska nær brenneren må man jo ta konsekvensen av det selvsagt - hvis man vil bruke plastflaske eller dirvstofflaske med plastdetaljer på. Testene med brusflasker viser at plastflasker med plastkorker tåler veldig høyt trykk, ikke at de tåler bensin. Jeg har heller ikke påstått at det er greit å bruke bensin i de. I innlegget står det som en kommentar til skepsisen til om gjengene på plastflaske tåler trykk. Drivstoffet vi bruker leveres forøvrig i plastflasker/plastdunker og lagres også i plastflasker/-dunker under transport. Varierende temperaturer vil gjøre at trykket kan bli ganske høyt til tider. Selv har jeg bensinkanne i plast i bagasjerommet i bilen. Av og til blir det nokså høyt trykk inni der på grunn av varme, men uten at det blir bensindamp i bilen for ikke å snakke om at korken spretter av. Når det gjelder trykk har jeg selv gjort en test for å se hvor mye trykk det faktisk blir i ei drivstofflaske. Jeg pumpet over 300 pumpeslag på ei tom ¾ l drivstofflaske. Det gav 3 bar. Da var det relativt tungt å trykke ned stemplet mot slutten, mye tyngre enn det pleier å være under normal bruk (for meg i alle fall). På 111-ern stopper det å komme luft inn i tanken før jeg får pumpet så hardt. Jeg regnet på det og kom fram til at når du må trykke 10 kg på pumpa har du 6,4 bar trykk (egentlig mindre fordi du må overkomme presset i fjæra i tilbakeslagsventilen også). Pumpestemplet har en diameter på 14 mm som jeg også tror det er på 111'ren. 10 kg vil si at du kan sette ei 10-liters bøtte full av vann på stemplet og det vil akkurat ikke klare å holde igjen bøtta. Litt høyere trykk og bøtta vil ikke klare å trykke ned stemplet. Colaflasker tåler altså mye høyere trykk. (og når jeg da leser påstander om ulykker med parafinbrennere fordi husmor har pumpet opp så høyt trykk i tanken at tanken revner, så får jeg bare hakeslepp, saken er vel heller at det har vært en eksplosjon i tanken). Som nevnt tidligere skal petromaxlampa mi ha under 2 bar, og med ei pumpe som omtrent tilsvarer den som finnes i 111'en er det faktisk litt av en jobb å få pumpet inn såpass høyt trykk. Det går noe lettere på koveaflaska, antakelig fordi pumpeslaget er mye lengere slik at man klarer å bygge opp nok trykk før stemplet når bunnen. Luft er veldig kompresibelt. At trykk skal være noe problem med de trykkene vi arbeider med på kokeapparatene har jeg derfor vanskelig for å tro. Når det gjelder teflon-"gummi" pleier det å tåle temperaturer opp til mellom 250-300 grader som vel egentlig ikke er svært høyt i denne sammenhengen. Min anbefaling er å holde slangen så godt vekk fra varmen som mulig. Dette er et veldig godt poeng. Passer ikke ting ordentlig sammen vil det kunne stille seg helt annerledes.

Du kan alltid gi ekstra informasjon i et eget felt på nettsida. Der kan du skrive alt som du mener kan være av interesse, for eksempel at det er dine foreldre, at de ikke kan engelsk og at de heller ikke vil være spesielt informert (hvis du låner bort enheten til noen andre kan du også skrive det her, men pass da på å endre nødkontaktene til noen som passer, den ene bør kanskje være deg) Jeg ville vurdert to venner i stedet som kunne engelsk og som kunne svare på telefonen. Jeg har vanskelig for å tro at de vil kansellere en SOS bare fordi nødkontaktene ikke vet hvor du er eller hva du gjør. Men de kan kanskje bidra med nyttig informasjon. De kan jo også kontakte dine foreldre for å si i fra at du har utløst SOS hvis det er slik at du ønsker dette. Hvorvidt det hjelper å ringe 112 er jeg usikker på. Spørsmålet er om de har nok informasjon til at de kan respondere hvis du bare kan fortelle dem om at du har fått en telefon fra USA om at noen du kjenner har utløst en SOS på en inReach i Norge ett eller annet sted på Hardangervidda. Kanskje hvis du har posisjon og vet at eieren er på tur der akkurat da. Hvis du har kontakt med den nødstedte via meldinger stiller det seg selvsagt litt annerledes. Da kan du jo si at du har kontakt og at de ber deg ringe 112 for å melde i fra.

På brenneren som i at du monterer brenneren på toppen av flaska? Det høres utrygt ut ja. Men for meg blir aldri brennstofflaska varm. Jeg legger den jo aldri inntil brenneren. Gummislangen inni den vevde metallstrømpen som fører brennstoffet fram til brenneren er mye mer utsatt enn flaska. Og gjengene som skrus inn i flaska er av et plaststoff på mine pumper.

Jeg skal ikke påstå å vite noe, men når jeg ser videoer som denne har jeg vanskelig for å tro at gjengene ikke skal tåle de lave trykkene vi har i ei brennstofflaske. (men enhver må gjøre seg opp sin egen mening). 250 psi ~17 bar (som igjen er lik omtrent 17 atmosfærer). Korken vil fort sprette av bare man klemmer litt hardt på den eller tråkker på den i så fall... (trykket i brennstofflasker pumpes jo for hånd) Er det forresten ikke noen sånne pumpeflasker som har gjenger i plastikk? (koveaene min for eksempel)

Jeg har lest (for eksempel her) påstander om at brusflasker tåler minst 10 bar trykk (men obs: dette vet jeg ikke), mens man trenger bare omtrent 2 bar (29 psi) for at butan skal gå over i væskeform ved romtemperatur. Hvis brusflasker tåler så stort trykk, så har du en veldig god margin her hvis du også får festet ventilen på en god måte. Hvis du pumper et sykkeldekk til 2 bar er det fremdeles mulig å klemme det litt sammen med fingrene, så det er ikke spesielt høyt trykk. Jeg har aldri lest på ei brusflaske at den ikke må ligge i sola i en bil, noe som også indikerer at den nok tåler temmelig høyt trykk før den revner eller korken spretter av. Jeg har ei petromax-lampe som skal ha ~1¾ bar arbeidstrykk, og det krever mye og hard pumping, så jeg tror de fleste drivstofflasker jobber med adskillig lavere trykk. Ikke blir de varmet opp med tilsvarende trykkøkning heller siden de ikke står ved flammen. Det skal jo bare være nok trykk til å motvirke trykket foran dysa slik at drivstoffet går riktige veien, fra flaska mot dysa. Akkurat hvor høyt det blir aner jeg ikke, og vil sikkert avhenge av brenner (effekt) og drivstoff. På petromaxen er det som sagt ~1¾ bar, men den jobber fint med lavere trykk også, i hvert fall ned til 1 bar uten problemer så vidt jeg husker. Jeg har også pumpet den opp til 3 bar (må da koble til ei fotpumpe for å klare det) uten at det gir noe mer lys fra lampa i forhold til spesifisert arbeidstrykk, men det varer jo da mye lenger før jeg trenger å pumpe på mer trykk. Dette er nå bare minen meninger. Risikoen får man vurdere selv.

Bare for å klargjøre helt: Den kommentaren min om at noe var feil var til det at det blir ei bombe av å fylle rødsprit på tanken til en 111. Pakninger som ikke tåler sprit vil definitivt kunne være et problem. Det er jo (over)trykk på tanken, og selv om det er nokså lavt i en 111 vil det fort kunne gi lekkasje, og lekker det sprit ut vil det nok fort ta fyr. Men noen bombe vil det ikke bli. Det skal en del til for at noe skal eksplodere. Ei flaske med rødsprit i blir å sammenligne med tanken på en 111 som jo egentlig bare er ei flaske i metall. Og selv om tanken på en 111 blir varmere enn ei flaske som står ved siden av, så er det et godt stykke til tanken blir over 400 grader varm. Og da må det i tillegg være en eksplosiv blanding av luft og alkoholdamp i tanken for at det skal eksplodere. Jeg har opplevd dette med parafin i en Optimus Loke 85, men parafin selvantenner ved en mye lavere temperatur enn alkohol, og Loke 85 mener jeg er farlig feilkonstruert (det gikk heller ikke lenge før den forsvant fra markedet). Jeg vil vel tippe at pakningene på en 111 som leveres med dyse for alkohol også vil tåle at man bruker alkohol som drivstoff. Men det kan selvsagt tenkes at det sitter pakninger i annet materiale på en 111 som ikke var tiltenkt alkohol, så jeg ville kanskje tenke meg om før jeg brukte alkohol i en sånn. Men at man skulle få noe som kunne kalles en bombe har jeg vanskelig for å tro noe på. Fortsatt god jul! 🎅🎄

Jeg har i 20-30 år brukt en sånn gul sitronflaske som ser litt ut som en sitron. Kuttet av omtrent på det tykkeste fungerer den fint som trakt til små åpninger. Jeg har også andre små trakter, men denne fungerer like bra og er veldig lett og kan klemmes litt sammen uten å gå i stykker: https://www.lyreco.no/p/sitronsaft-sicilia-115ml/259355

Når vannet er i gassform (damp) er molekylene frie og molekylene er mye mindre enn hullene i membranen, så de kan passere. Vannmolekylene har en positiv og en negativ ende, så når de er i væskeform henger de litt fast i hverandre (det vi for eksempel kan observere som overflatespenning). De blir på et slags vis større og klarer ikke å trekke igjennom hullene i membranen. Samtidig er selve membranen hydrofob slik at den ikke binder seg med vann (ikke lar vann trekke gjennom fibrene). Dermed vil ikke vannet klare å trenge gjennom selve stoffet heller, slik det for eksempel gjør i bomull. Så membranen er vanntett (litt usikker på hva som skjer om man utsetter den for høyt trykk). Men for at damp skal diffundere gjennom må den ha et "tørrere" sted å diffundere til. Man kan ikke få damp til å "frivillig" bevege seg fra et tørrere sted til et mer fuktig sted. Det er egentlig damptrykket som bestemmer det, så det kommer an på hvilket damptrykk du får på utsiden av membranen når stoffet utenfor er mettet med vann. Varme innenfra, både overført via stoffet og via damp som prøver å trenge ut vil varme opp det nærmeste vannskiktet og fordampe vann nær membrannen, så du vil antakelig få nokså mettet vanndamp der. Jeg merer man må skille mellom pusteegenskaper og vanntetthet. Det jeg finner av tørrdrakter er laget for å puste i fri luft. Det puster ikke under vann. Det finnes tørrdrakter i goretex, men disse brukes ikke til dykking, og en padler/seiler oppholder seg jo stort sett i luft, ikke i vann. Det samme gjelder ved vading. Det er ikke ofte man står i elva med vann helt opp til brystet i timesvis. Så det er et poeng at vaderen er pustende, både fordi mye av vaderen er over vann og fordi man ofte beveger seg opp på land. Jeg har faktisk aldri hørt om dykkerdrakter laget i goretex, men jeg dykker ikke, så jeg har ikke oversikt. Det hadde i så fall vært interessant å se hvordan de argumenterte for at dette skulle ha noen som helst hensikt. Så min anbefaling er fremdeles å impregnere jakka så vannet perler av på utsiden. Da har du ei regnjakke som puster i regnvær og dermed holder deg tørr(ere).

Hvor var det synsinga kom inn igjen? Jeg husker ikke...

Det kan tenkes at pakninger kan være et problem med alkohol hvis de er forskjellige på de 111'rne som er beregnet på sprit og de som er beregnet på parafin/bensin. Jeg antar at pakningene er de samme og at det derfor ikke er noe problem, men dette vet jeg ikke.

Trykket er proporsjonalt med dybden under overflata. En dykker vil ha mye høyere trykk på vannsiden enn i en sånn pose. Det vil også en som står i knehøyt vann ute i elva.

Nei, her tar du helt feil. Og er det ikke noen andre her som mener at man skal gjøre akkurat det motsatte, altså velge å stole på produsenten av tøyet, men ikke på produsenten av impregneringen? (gjelder ikke meg bare så det er sagt) Det jeg ikke stoler på er all synsingen rundt omkring som går i mot all fornuft og fysiske lover. Og veldig mange sauser sammen vanntettheten til plagget med pusteegenskapene til plagget. Det er to helt forskjellige ting.

Dette var jo en veldig dårlig og upresis formulering av meg da. Det jeg egentlig mener med den egentlige vanntettheten (merkelig uttrykk 😁) er at impregneringen er en viktig del av funksjonen til goretex-tøy (og andre tilsvarende pustende tøy). Du vil selvsagt ikke bli våt av regn om stoffet på utsiden blir gjennombløtt, men du har ikke lenger et pustende regntøy.

Det jeg reagerer på er at man lager seg teorier som ville gitt at en pose laget av goretex, hengt opp i stua og fylt med vann ville bli fullere og fullere av vann over tid fordi vannmolekyler i lufta i stua (damp) ville diffundere inn i posen. Det er akkurat det man forestiller seg i det man tenker seg at man kan stå i et par poser av goretexmembran i elva og vann går fra innsiden og ut. Skal dampen kunne bevege seg ut må det være et lag på utsiden som har mindre damptrykk enn på innsiden, ellers går dampen motsatt vei. (temperatur betyr noe). Det jeg også lurer på er jo hvorfor produsenten i det hele tatt mener at man skal impregnere et goretexplagg hvis det ikke er noen vits i. Saken er at man må holde vann i væskeform vekk fra utsiden av membranen. Klarer man det _kan_ man får det til å virke, men det er avhengig av at man får vannet videre og ut av stoffet også slik at dampen ikke over tid gjør stoffet vått. Så jeg mener man bør følge anvisningen på flaska og dynge på med impregnering. Vannet skal perle på utsiden av jakka/buksa, ikke trekke inn i stoffet. Jeg påstår ikke at vann trenger gjennom membranen, men at damp går fra et sted med høyere damptrykk til et sted med lavere damptrykk (temperaturforskjell på innside og utside kan kanskje ha noe å si) Det med tørketromling ver greit å få vite. Jeg har flere plagg som ikke kan tørketromles, så greit å vite at impregneringen virker like godt uten.

Hvordan vet vannet (fordampet vann) hvilken vei det skal diffundere gjennom membranen? Går den fra et sted det er mindre damptrykk til et sted med større damptrykk? Tror det er veldig mange utestede myter ute og går. Jeg har for eksempel hansker med goretex som helt typisk blir fuktige inni i regnvær hvis ytterlaget blir gjennomvått (mororsykkelhansker).