Skogens Stønn

Nøyaktig samme erfaring som deg her. Og selv om jeg har brennere som tar flere typer brennstoff så gidder jeg sjelden å bytte hvis jeg må bytte dyse, tømme tanken for å fylle den med noe annet. De to eneste jeg bytter brennstoff på er to slangebrennere der man enten skrur slangen på en gassboks eller på ei flaske med bensin. Men stort sett brukes den på bensin allikevel fordi hvis jeg skal bruke gass har jeg andre brennere som er enklere og lettere å pakke uansett. Dette med å bytte brennstoff blir for meg stort sett bare en teoretisk øvelse, annet enn kanskje litt testing akkurat når apparatet er nyinnkjøpt. 😁 Og helst bruker jeg uansett helst treverk til brennstoff (selvsagt bare når det er tilrådelig og når det ikke er en veldig upraktisk løsning). Jeg synes det gir en helt annen kosestemning på turen. Og de dagene jeg ikke går på tur er det bare å stikke nesa borti turjakka. Bållukta gir turfølelse i seg selv. (men enig i at bål og kvistbrenner nok ikke er det som det vanligvis siktes til med "brenner")

Nå tenker jeg sjelden i de baner at jeg bare skal ha ett alternativ. Jeg pleier å tilpasse meg forholdene og bruke det som passer best. Men hvis jeg skulle gå for kun ett alternativ og aldri bruke noe annet, så ville jeg valgt bål. Det ville vært en utfordring i noen tilfeller, men egentlig sjelden helt umulig.

Dette er jo like mye et argument for å ha flere brennere som tar hver sin type brensel som en brenner som tar alt. Hvis du ikke får tak i gass tar du med parafinbrenneren i stedet, eller bensinbrenneren, eller rødspritbrenneren, eller kvistbrenneren. Det lar seg altså løse selv om man har flere brennere med hver sin type brensel. 😄 Det er vel heller hvis du er på tur og så må søke deg ned til bygda for å få tak i brensel, og du da ikke får tak i brenseltypen brenneren din bruker at du får et problem. Med en brenner som tar flere typer brensel er det mindre sannsynlig for at du må spise kald mat, eventuelt ty til bål.

Til den prisen burde det være livstidsgaranti på både blad, håndtak, esken saga kom i, papiret esken var innpakket i og båndet rundt pakken. Den greia der stiller i Louis Vuitton-klassen.

Jeg vet ikke hvordan det er med å reise mellom Danmark og Sverige, men Nord-Sverige har noe av den flotteste fjellverdenen i Skandinavia.

Manøvrerbarheten avhenger først og fremst av formen på kjølen. "Bananform" i lengderetning og mer U-form enn V-form på tvers gjør en kano veldig enkel å snu og å padle sideveis, men gir dårligere retningsstabilitet. Det er først og fremst i strykpadling man trenger stor manøvrerbarhet. Der må man kunne tverrvende for å stoppe i ei lita bakevje ved land eller bak en stein/valse, og man må kunne forflytte seg sideveis, vinkelrett på kanoens lengderetning fordi det av og til går for tregt å skulle endre kursen på kanoen og så gi fart på skrå i den nye kursen for å komme til riktig "spor" i stryket. I strykpadling bør (jeg vil si må) man sitte i midten av kanoen og på kne og bruke ei elveåre. Å sitte bak vil ikke gi nødvendig manøvrerbarhet. Her er en videoer som viser hva jeg mener med manøvrerbarhet (det kan være mer utfordrende for solopadleren, både med hensyn til padleteknikk og mykhet i kroppen fordi hun eller han må kunne skifte padleside uten å skifte tak i åra): https://www.youtube.com/watch?v=HYvucbWN4co Det finnes også mye andre kule videoer på youtube med kanopadling i stryk. Det er nå en del år siden jeg har drevet med dette, men det er veldig gøy. 😁 Til vanlig turpadling på elver som ikke består av stryk ("hvitt vann", valser, steiner, stående bølger osv) ville jeg lagt mye mer vekt på retningsstabilitet. Lengden har noe å si, men det er først og fremst kjølens utforming som betyr noe. En rett V-formet kjøl gir retningsstabilitet. Retningsstabile kanoer er mye enklere å padle i vind og er ikke like utfordrende med hensyn til padleteknikk. Småbølger i elver som ikke vil kunne slå over ripa er det bare å gi fart over. Ally-kanoene tar større bølger på denne måten enn stive kanoer fordi de på grunn av sin bøyelighet ikke så lett graver seg ned i bølgen man kjører inn i. Ally-kanoer glir også mye lettere over steiner enn stive kanoer. Her er aluminiumskanoer verst fordi aluminium mot stein har stor friksjon. Typisk vil da baugen sette seg på steinen og strømmen ta tak i kanoen og føre den 180 grader rundt, eventuelt fylle kanoen med vann og tvinge den ned hvis også hekken treffer en stein under denne svingen. Kom aldri sideveis nedover ei elv med kano. Man er nesten garantert å velte, og er man i et stryk vil selv en aluminiumskano lett brette seg rundt en stein hvis man treffer den sidelengs. Det skal ikke så veldig stor strømmen til. Håper dette gav noe fornuft. Hvis ikke, skriv det ut på en skriver, krølll det sammen og hiv det i papirkurven.

Noe godt! 😊

Start med denne videoen, så kan du utvikle teknikk etter hvert. Har ikke sett hele, men skummet igjennom. Ser OK ut i farta. Det er vanskeligere med Ally enn med den kanoen der, men det går fint med trening. https://www.youtube.com/watch?v=yAZ2o8juVPM

Det finnes 2 typer Ally-kanoer, den som nå kalles allround (som egentlig er mer en strykkano) og den som heter flattvann. Jeg har kunn brukt strykkanovarianten og padler den rett fram, men det krever at teknikken sitter. For det første sitter jeg midt i båten, ikke bak (når jeg padler alene). For det andre må jeg alltid ta hensyn til vinden med en strykkano. Strykkanoer er laget med byet kjøl (i lengderetningen) nettopp for at den skal være lett å styre/vri og for at man skal kunne padle sideveis (men da er du nødt til å sitte i midten). Jeg har aldri prøvet flattvannsvarianten, men vil anta at den er betydelig enklere å padle rett fram siden denne har en kjøl som er laget for å være mer retningsstabil. Jeg ville uansett ha sittet i midten av kanoen for å padle den alene. Det er mye lettere, spesielt i vind og stømmende vann. Og jeg bruker kun enkeltåre hvis du lurte på det. Dobbeltåre er for kajak og er umulig når du sitter i midten. En teknik for å få strykkanoen mer retningsstabil er å sitte litt til siden for senterlinjen (allyen er uansett så brei at du må dette) slik at kanoen blir litt skrå. Den vil da svinge litt av seg selv mot padlesiden (den laveste siden), og det blir også lettere å rekke utfor ripa med armer og åre. Dette var kjapt og gæli før ejg drar hjem fra jobb, men at du med trening skal få den til å gå rett fram uansett hvilken variant du har vlgt behøver du ikke å tvile på. Jeg har padlet mye med min DR-versjon på flattvann i både vind og bølger, og i stryk også. ;-)

Ja, mange som har opplevd at blodet stivner i årene når kvelds-/nattestillheten plutselig brytes av de småtassene der, jeg blant annet. Nesten så man lar buksevannet gå... 😱

Til "vanlig turgåing" (finne stiene, retningen hvis man går stilaust, lengre tur med telt på ryggen, osv) synes jeg 1:50 000 er akkurat passe. Fin nok målestokk til å finne veien, grov nok til at kartet ikke blir uhåndterlig stort. Hvis jeg trenger å se små terrengdetaljer, for eksempel hvis jeg skal finne en vei i ulendt terreng, se på kartet hvor det er mulig å ta seg fram, så foretrekker jeg en større målestokk, 1:30 000/1:25 000 (eller enda finere for fin-navigering/"turorientering"). Ekvidistansen (kote-avstanden, den vertikale avstanden mellom høydekurvene) kan være avgjørende for bruken av kartet, for jo finere den er, jo enklere er det å vurdere brattheten i terrenget og finere detaljer kommer også med. 1:50 000 har som regel 20 meter koteavstand, det vil si at et stup på 19,5 m ikke vil komme fram så lett. Finere kart kan ha 10 m eller bedre (orienteringskart ned i 1 m) ekvidistanse. På norgeskart.no kan du studere hva ekvidistansen har å si. Ved å zoome inn og ut vil ekvidistansen endre seg.

Dette synes jeg var et kjempegodt tips. At jeg ikke har tenkt på det før.🙃 Dette må testes! Det finnes også noe litt mer robust enn oppvaskhansker, beregnet for kjemikalier. Ikke de tykke kraftigste, men noen som er bare ørlite tykkere enn vanlige oppvaskhansker og som også gjerne har et veldig tynt belegg av floss inni som gjør at de er lettere å ta av og på.

Ja, det der er bare tragisk. Det er jo pant for 30-40 kr der. 🤨

Jeg tror det er hipp som happ om man er vant til friluftsliv eller ikke. Noen er uforsiktige, andre mer forsiktige, uavhengig av "kategori". En liten anekdote: I mine yngre dager hadde jeg en opplevelse som har preget meg litt. Det gikk heldigvis bra, men det kunne fort ha gått galt. Jeg har sluttet nå for flere år siden, men som mange andre på den tiden (vi nakker nå 70-tallet i forrige århundre 👴) var jeg en nyter av tobakk, og tok ofte en røyk mens jeg gikk til og fra en god fiskeplass for eksempel. Det gjorde jeg også denne gangen her. Det var en skikkelig tørkesommer. Jeg husker at vi, bestekameraten min og jeg, gikk gjennom en ungskog som var vokst opp på et tidligere hugstfelt. Da blir det ofte grasbevokst skogbunn, og det var det her. Jeg rullet en røyk mens jeg gikk, satte den i munnvika, tente ei fyrstikk, tente på røyken, rista fyrstikka slik at den sloknet og kastet den i graset. Etter noen få meter, kanskje 10, tenkte jeg: var jeg nå helt sikker på at den fyrstikka sloknet? Jeg hadde jo sett at den sloknet, men var jeg nå100% sikker? Jeg snudde og gikk tilbake - heldigvis. Der fyrstikka hadde landet var det nå en svart sirkel med diameter på kanskje 20 cm. De var fyr i graset. Jeg har ofte siden tenkt på hvor heldig jeg var som snudde og gikk tilbake. Ett minutt senere, kanskje før, hadde det kanskje ikke vært mulig for oss å slokke ilden.

Prøv å holde det som er tørt tørt. Det er regel nr. 1. Da tar det lengre tid før det blir vått. Vær rimelig nidkjær på dette. Vi snakker vel her om tur i vår-/sommer-/høstsesongen. I praksis betyr det å kunne holde tørt og vått adskilt i ryggsekken. En måte å få dette til på er å ha en søppelsekk av det robuste slaget i ryggsekken. Jeg har brukt vanlige sorte plastsekker, men det finnes mer robuste saker. Sleng eventuelt en ekstra i bunnen av sekken for reserve. Alt som ikke skal bli vått pakkes nedi der. Hvis det skulle bli vått under bruk pakkes det utenfor denne sekken til det er tørket. Flere mindre våtsekker gjør samme nytten og er noe mer fleksibelt. Sett av noen for våte ting (mest for å holde orden). I praksis betyr det også at hvis du ser at noe som kan utvikle seg til at noe skal være tørt inni teltet blir vått, så fikses dette med en gang. Ikke vent til det har blitt vått. Det kan for eksempel være at den våte ytterduken begynner å henge ned mot den tørre innerteltduken. Da strammes dukene før de får kontakt og blir våte. Man lar også være å legge ting mot innerteltduken slik at denne blir trykket ut mot ytterteltduken eller andre våte ting som befinner seg i ytterteltet. Og man drar ikke inn våte ting inn i innerteltet. Bruk enhver anledning til å tørke våte ting. Og skal du videre etter frokost og ser under frokosten at det er en regnskur på vei mens det tørre teltet fremdeles står oppe, så pakk ned teltet med en gang. Ikke spis ferdig brødskivene mens teltet renger ned for så å pakke det ned vått. Spis heller våte brødskiver etterpå. Du vil ikke angre på akkurat det valget når kvelden kommer. I det hele tatt, det jeg prøver å si er at man må bli litt nidkjær med å holde vannet vekk når det regner (på en fleredagers tur). Utenom det er alt stort sett bare kos hvis man går inn for det. Dra gjerne på tur akkurat den helga det skal regne som verst. Det er jo bare vann, og du er tross alt spekket til IP67, minst...

Lurer på om du glemte å nevne pils? 🍻

Nja, jo mindre rødglødende tesilen er, jo mer avkjøles flammen, og motsatt, jo mer rødglødende tesilen er, jo mindre avkjøles flammen. Så i den grad det avgis CO, så er det antakelig mest helt i starten, og så mindre og mindre etter hvert som te-silen blir varmere og varmere.

Eller dra på tur til steder der det ikke er brannfarlig å brenne bål, eventuelt i kvistbrenneren 😉

Engangsgriller lager også brann: https://akersposten.no/nyheter/kunne-blitt-en-stor-skogbrann/19.4899 Tørt trevirke, gras og lignende antenner vel stort sett ved temperaturer rundt 300 grader, så det skal egentlig ikke så mye til. Og så må man ha med seg en god skvett cognac, eller kanskje helst en god whisky, for noe må man jo ha å fordrive tiden med mens man venter leeeenge på at alle glørne skal brenne helt ut (er vel ikke så mange som later slokkevannet i fireboksen) ;-)

Skaff en peis hjemme i stua, eller en ovn med glassdør. Da er du garantert å få brenne bål alene. Hvis du har hage kan du skaffe deg ei bålpanne. Da får du også være alene ved bålet. En kvistbrenner funker også. Jada, jeg vet jeg er flåsete nå, men som det gamle ordtaket sier: I nød lærer kvinner som spinner å kle seg nakne...eller noe sånt?

Det viktige er om du risikerer å starte en brann eller ikke. Hvis det ikke er fare for å starte en brann vil jeg holde det for å være lovlig, enten det er grill, bål, primus eller kvistbrenner. Er det fare for å starte en brann er det ikke lov. Tenk på det på en annen måte: Hvis man finner at du har opptrådt svært uaktsomt risikerer du i verste fall å bli erstatningspliktig, både for utgiftene til slokking og for de skadene du har forvoldt (eventuelt regress fra forsikringsselskapet). Se for eksempel denne: https://www.nationen.no/article/skogbrann-kan-bli-dyr-for-uforsiktig-griller/ Hvis du i et gitt tilfelle er usikker på om du risikerer å starte en brann eller ikke ligger det i kortene at du risikerer å starte en brann.

...eller som løsningen til @Terka som strammer i andre enden av bardunen i stedet (men akkurat samme prinsipp som jeg beskrev, bare at det ikke er tauet rundt treet som skal gjennom løkka, men en stropp, ring eller et tau i tarpet.

Jeg vet ikke akkurat hvordan det oppsettet ditt er tenkt brukt, men slik bardunstrammeren står der gir det lite mening. En tenkt mulighet, med utgangspunkt i nærbildet av strammeren din: Flytt strammeren oppover til enden av snora, og før enden fyker ut av hullet slår du en knute på enden slik at den ikke kommer igjennom. Det vil da tilsvare at du har enden av tauet med knute på over strammeren i bildet ditt, alt likt ellers. Deretter tar du tak i løkka som går på baksiden av strammeren, altså den biten av bardunen som ikke synes i bildet, og drar den utover til du får ei løkke. Så trenger du et annet tau som du trer gjennom denne løkka og deretter binder rundt treet. Nå kan du dra strammeren nedover snora og stramme bardunen. Om det er tenkt å brukes sånn i oppsettet for presenningen din vet jeg dog ikke. Fulgte det ikke med bruksanvisning?

Jeg tviler på at den tesilen vil avkjøle flammen i noen særlig grad. Den er jo rødglødende. Bunnen av en kjele full av isvann derimot. Slik jeg har forstått forbrenningen av hydrokarboner, så vil det først dannes CO fra C og O, deretter - og derfor lengre ut i "flammetungene" siden gassen har fart utover - dannes CO2 fra CO og O. Avkjøles dette siste området av flammen vil dannelsen av CO2 bremses, og mye CO forblir CO. (et tips er derfor å øke avstanden til kjelen hvis man er redd for at det skal dannes CO)

Ja, en flamme fra en primus er nok mer å sammenligne med en konveksjonsovn, mens et sånt gitter blir en ståleovn. I praksis tror jeg nok du har mye begge deler samtidig med akkurat denne løsningen. Du får både oppvarming av luft som stiger opp, og srålevarme fra gitteret. Ulempen med en konveksjonsovn er at varmen stiger opp. Varmt oppe ved taket og kaldt nede ved gulvet i teltet (med mindre man har ei vifte da som sirkulerer varmlufta ned igjen). Fyrer man med gass burde man med andre ord sove i ei hengekøye oppunder taket i teltet. En stråleovn varmer opp overflater dit den stråler. Tesilen vil vel sende varme til store deler av teltet, både høyt og lavt. Hvor mye varme den klarer å sende avgårde er en annen sak.