Skogens Stønn

Det bildet er jo bare fantastisk! 🤣

Gammel tråd, vet det. Men diskusjonen har jo vært oppe nylig også. Jeg tror at det ofte dreier seg om bål på vinteren, og de fleste bål brennes nok kanskje vinterstid. Er det et fint punkt å sitte og man lager seg et bål der, så blir det ofte mange bålplasser rett ved sidenav hverandre akkurat der. Man ser jo ikke hvor det har vært bål tidligere siden det har snødd siden sist. Kanskje man burde markere bålplasser på en eller annen måte (som jo da blir omgjort til en etablert bålplass). På steder hvor det er mange samtidig kan det også oppstå flere bålplasser. De færreste venter vel til de som fyrte opp bål først går hjem før de fyrer opp sitt eget bål. Og er man lanbgt b ak i køen blir det nok ikke bål i det hele tatt hvis man skal vente. Kanskje burde det vært kutyme å få sitte ved og koke på det bålet som allerede brenner, selv om du ikke kjenner de som er der. Hvis du har bål og det kommer flere til, tilby dem plass ved bålet ditt. Det er jo bare kos å bli kjent med nye turmennesker. Ellers er jeg enig i at det på populære steder fort blir veldig mange bålplasser like i nærheten av hverandre. Selv bruker jeg stort sett alltid en eksisterende bålplass hvis jeg ser en der jeg har tenkt å ha bål (i praksis blir dette når det er snøfritt). Som oftest er det jo den beste bålplassen uansett. Men som regel oppsøker jeg steder der ingen andre gidder å gå da, og der er det ikke bålplass med mindre jeg har vært der før (og som regel skal du titte litt etter for å se den også, for på sånne steder pleier jeg ofte å rydde bålplassen etter bruk).

Dersom teltet er kjøpt i Norge er forbrukerkjøpsloven nokså klar på dette punktet dersom man argumenterer med at en vesentlig årsak til at man har kjøpt teltet er den oppgitte vekt. At vekta er 10% over oppgitt vekt må da kunne sies å være villedende informasjon/villedende reklame og en klar mangel, og teltkjøpet kan kreves omgjort. Er man gramjeger, så er man gramjeger. 300 gram er mye i den sammenheng. Hadde det vært opplyst at vekta kan variere med 10% hadde nok saken stillet seg annerledes. Men da måtte man ha lagt på 10% når man vurderte teltet, eller bedt selger veie teltet før man eventuelt kjøpte det. https://lovdata.no/lov/2002-06-21-34/§15 I tillegg gjelder også 14 dagers angrefrist hvis du ikke kjøpte teltet i en fysisk butikk (fristen gjelder fra du mottok varen, og har du ikke fått angrefristskjema i samme sending er fristen 12 måneder etter dette igjen). I tillegg opererer veldig mange butikker med utvidede angrefrsister (såkalte "åpne kjøp"). https://lovdata.no/LTI/lov/2014-06-20-27/§21 Så har du ikke ventet for lenge, og ønsker du å gjøre om kjøpet på grunn av disse 10% ekstra, så er det bare å gå i gang. Plundrete ja, men kanskje verdt det hvis disse 10% betyr mye. Hvis disse 10% bare er et irritasjonsmoment som fort blir glemt når man oppdager de andre kvalitetene ved teltet, så ville jeg beholdt teltet (men jeg er ingen gramjeger da). Her må du altså ta en beslutning, og ikke vente for lenge. Merk at angrefristloven gjelder uansett, forbrukerkjøpsloven bare ved mangler ved produktet man kjøpte. Mange selgere påstår også (har for meg i hvert fall påstått) at "garantien" dekker ikke dette. Men forbrukerkjøpsloven har ingen ting med garanti å gjøre. Selger og produsent må gjerne gi garantier på ting, men som regel lønnser det seg for forbrukeren å henvise til forbrukerkjøpsloven siden det for det første er selger som har ansvar for å rette opp mangelen (han kan for eksempel ikke be deg sende tingen et annet og for egen kostnad) og du skal ikke ha noen utgifter med omlevering/utbedring/retur. Det er egentlig nokså dumt av en selger å gi feilaktige opplysninger på denne måten. De åpner da opp for en ekstra dimensjon i angrefristen. Benytter du deg nemlig av forbrukerkjøpsloven så er det selger som må fikse alt, også returporto (ved angrefrist må du selv betale omkostninger ved retur), og du får en veldig mye lengre frist (snakk om måneder i stedet for 14 dager). Som kjøper skal du stå helt skadesløs hvis produktet har mangler. Har du kjøpt en ting med mangel og selger ønsker å reparere denne har du til og med rett på et sammenlignbart låneprodukt i mellomtiden om utbedringen tar over 7 dager. Forbrukerkjøpsloven bør alle forbrukere egentlig sette seg godt inn i. En eventuell garantier kommer utenpå denne igjen og har kun verdi hvis den dekker ting som forbrukerkjøpsloven ikke dekker.

Hele naturen fylles av drit fra dyr, fugl og fisk hele tiden. Naturen i seg selv tåler dette bra og er vel på mange måter avhengig av det også. Det er ikke kjempehurtig nedbryting som er det viktigste, men at andre mennesker ikke får i seg noe av det du etterlot. Derfor skal man passe på at etterlatenskapene ikke havner på et sted slik at avrenning kommer ut i bekker og vann, eller der folk ferdes og plukker bær og sopp. Ei steinur der alt blir borte lang nede er således fin så sant den ikke leder regnvannet rett ned i bekken/elva/tjernet ved siden av. Det estetiske er selvsagt et stort poeng. Det ligger ikke mye kos i å finne et sted der det ligger papir og det som verre er bak hver en busk. Lukten kan også bli påtrengende hvis det er mange som legger fra seg. Men hverken syn eller lukt av slikt har så vidt meg bekjent gjort noen syke. Ikke tatt livet av noen heller. Folk har imidlertid blitt syke der det havner i vann, meg blant annet. Det var dog fordi jeg teltet ved Trysilelva ikke langt fra et kloakkrør som kom ut i elva, og der drakk jeg vann fra elva, så feilen var min, i hvert fall delvis (kunne vært merket bedre synes jeg, men på den annen side burde jeg tenkt meg bedre om slik de andre to gjorde og som slapp å bli syke 😄). §;-)

Har de åpnet ny butikk igjen? I så fall en meget velkommen nyhet! Det var ikke butikk der i 2017 (nedlagt minst to ganger, den ene gangen etter en brann). ;-) Vil bare minne om at DNT's hytter er stengt og om de som nå i disse tider gjenåpnes sier de at man ikke kan gå inn på hyttene uten å ha booket plass først. Gjelder også dagsbesøk. Man kan ikke låne doen en gang, eller slå opp telt på utsiden. Bare så man ikke satser på noe som ikke går ;-) https://www.dnt.no/hytter-covid-19/

Det anbefales å lese hva DNT sier om dette før man satser på denne løsningen: https://www.dnt.no/hytter-covid-19/ Du kan ikke gå inn på ei hytte en gang uten å ha booket hytta først. Ikke låne toalettet heller. Det var i hvert fall i drift sist jeg var der i juli i 2017. Jeg ville kanskje ringt dit og sjekket. En mulighet er vel å spørre noen pent om å få legge igjen et depot. Det er mange steder det bor folk rundt Femunden og de fleste har mye plass. Noen driver også med hytteutleie, så de er i alle fall vant til at folk tar kontakt. God tur! ;-)

Får du ikke opp en "+" med teksten "Legg til tur" under "Mine turer"? 😉

Gjelder å utnytte sånne nydelige muligheter for alt de er verdt! 😊

Tror den korteste diagonale går over hengekøye. Hvis duken hadde vært rektangulær ville den ha dekket dårligere i hver ende. Dette ser du ved å montere den opp og så tenke deg at du må klippe av de korteste kantene for å få den rektangulær. Da vil den dekke dårligere. Du kan selvfølgelig også montere den lange diagonale over køya og få en åpnere løsning (og da ville du ha måttet skjøte på for å få rektangulær duk). Prøv begge deler så får du se. Den egentlige bakgrunnen for formen er sikkert mest mulig dekning for minst mulig vekt. 😉

Jeg tror de aller fleste mener det er både riktig og viktig for menneskeheten å ta vare på natur, biologisk mangfold, klima og miljø. Problemene som diskuteres er vel først og fremst om man "fryser og tisser i buksa for å holde seg varm" (uten at jeg har tatt stilling til om man faktisk gjør det i nevnte problemstillinger, og heller ikke har sett nevnte film)

Hvis det er denne, så må den enten være skjev som du påpeker (antakelig et parallellogram), eller så må målene som er oppgitt på nettsiden under være feil. Hvis formen er rektangulær, altså at begge diagonalene er like lange, samtidig som sidekantene er henholdsvis 1,6 meter og 2,5 meter lange vil diagonalen være rett under 3 meter, ikke 3,3 meter som oppgitt. https://www.friluftsbua.no/products/dovrefjell-sweet-dreams-tarp-til-hengekoye-16-x-25-m Jeg tror dette er ganske vanlig form på duk for hengekøyer. De dekker bedre enn en rent rektangulær duk ville gjort. Den lar seg fint bruke som vanlig duk over soveplass uten hengekøye også. ;-)

Nøyaktig samme erfaring som deg her. Og selv om jeg har brennere som tar flere typer brennstoff så gidder jeg sjelden å bytte hvis jeg må bytte dyse, tømme tanken for å fylle den med noe annet. De to eneste jeg bytter brennstoff på er to slangebrennere der man enten skrur slangen på en gassboks eller på ei flaske med bensin. Men stort sett brukes den på bensin allikevel fordi hvis jeg skal bruke gass har jeg andre brennere som er enklere og lettere å pakke uansett. Dette med å bytte brennstoff blir for meg stort sett bare en teoretisk øvelse, annet enn kanskje litt testing akkurat når apparatet er nyinnkjøpt. 😁 Og helst bruker jeg uansett helst treverk til brennstoff (selvsagt bare når det er tilrådelig og når det ikke er en veldig upraktisk løsning). Jeg synes det gir en helt annen kosestemning på turen. Og de dagene jeg ikke går på tur er det bare å stikke nesa borti turjakka. Bållukta gir turfølelse i seg selv. (men enig i at bål og kvistbrenner nok ikke er det som det vanligvis siktes til med "brenner")

Nå tenker jeg sjelden i de baner at jeg bare skal ha ett alternativ. Jeg pleier å tilpasse meg forholdene og bruke det som passer best. Men hvis jeg skulle gå for kun ett alternativ og aldri bruke noe annet, så ville jeg valgt bål. Det ville vært en utfordring i noen tilfeller, men egentlig sjelden helt umulig.

Dette er jo like mye et argument for å ha flere brennere som tar hver sin type brensel som en brenner som tar alt. Hvis du ikke får tak i gass tar du med parafinbrenneren i stedet, eller bensinbrenneren, eller rødspritbrenneren, eller kvistbrenneren. Det lar seg altså løse selv om man har flere brennere med hver sin type brensel. 😄 Det er vel heller hvis du er på tur og så må søke deg ned til bygda for å få tak i brensel, og du da ikke får tak i brenseltypen brenneren din bruker at du får et problem. Med en brenner som tar flere typer brensel er det mindre sannsynlig for at du må spise kald mat, eventuelt ty til bål.

Til den prisen burde det være livstidsgaranti på både blad, håndtak, esken saga kom i, papiret esken var innpakket i og båndet rundt pakken. Den greia der stiller i Louis Vuitton-klassen.

Jeg vet ikke hvordan det er med å reise mellom Danmark og Sverige, men Nord-Sverige har noe av den flotteste fjellverdenen i Skandinavia.

Manøvrerbarheten avhenger først og fremst av formen på kjølen. "Bananform" i lengderetning og mer U-form enn V-form på tvers gjør en kano veldig enkel å snu og å padle sideveis, men gir dårligere retningsstabilitet. Det er først og fremst i strykpadling man trenger stor manøvrerbarhet. Der må man kunne tverrvende for å stoppe i ei lita bakevje ved land eller bak en stein/valse, og man må kunne forflytte seg sideveis, vinkelrett på kanoens lengderetning fordi det av og til går for tregt å skulle endre kursen på kanoen og så gi fart på skrå i den nye kursen for å komme til riktig "spor" i stryket. I strykpadling bør (jeg vil si må) man sitte i midten av kanoen og på kne og bruke ei elveåre. Å sitte bak vil ikke gi nødvendig manøvrerbarhet. Her er en videoer som viser hva jeg mener med manøvrerbarhet (det kan være mer utfordrende for solopadleren, både med hensyn til padleteknikk og mykhet i kroppen fordi hun eller han må kunne skifte padleside uten å skifte tak i åra): https://www.youtube.com/watch?v=HYvucbWN4co Det finnes også mye andre kule videoer på youtube med kanopadling i stryk. Det er nå en del år siden jeg har drevet med dette, men det er veldig gøy. 😁 Til vanlig turpadling på elver som ikke består av stryk ("hvitt vann", valser, steiner, stående bølger osv) ville jeg lagt mye mer vekt på retningsstabilitet. Lengden har noe å si, men det er først og fremst kjølens utforming som betyr noe. En rett V-formet kjøl gir retningsstabilitet. Retningsstabile kanoer er mye enklere å padle i vind og er ikke like utfordrende med hensyn til padleteknikk. Småbølger i elver som ikke vil kunne slå over ripa er det bare å gi fart over. Ally-kanoene tar større bølger på denne måten enn stive kanoer fordi de på grunn av sin bøyelighet ikke så lett graver seg ned i bølgen man kjører inn i. Ally-kanoer glir også mye lettere over steiner enn stive kanoer. Her er aluminiumskanoer verst fordi aluminium mot stein har stor friksjon. Typisk vil da baugen sette seg på steinen og strømmen ta tak i kanoen og føre den 180 grader rundt, eventuelt fylle kanoen med vann og tvinge den ned hvis også hekken treffer en stein under denne svingen. Kom aldri sideveis nedover ei elv med kano. Man er nesten garantert å velte, og er man i et stryk vil selv en aluminiumskano lett brette seg rundt en stein hvis man treffer den sidelengs. Det skal ikke så veldig stor strømmen til. Håper dette gav noe fornuft. Hvis ikke, skriv det ut på en skriver, krølll det sammen og hiv det i papirkurven.

Noe godt! 😊

Start med denne videoen, så kan du utvikle teknikk etter hvert. Har ikke sett hele, men skummet igjennom. Ser OK ut i farta. Det er vanskeligere med Ally enn med den kanoen der, men det går fint med trening. https://www.youtube.com/watch?v=yAZ2o8juVPM

Det finnes 2 typer Ally-kanoer, den som nå kalles allround (som egentlig er mer en strykkano) og den som heter flattvann. Jeg har kunn brukt strykkanovarianten og padler den rett fram, men det krever at teknikken sitter. For det første sitter jeg midt i båten, ikke bak (når jeg padler alene). For det andre må jeg alltid ta hensyn til vinden med en strykkano. Strykkanoer er laget med byet kjøl (i lengderetningen) nettopp for at den skal være lett å styre/vri og for at man skal kunne padle sideveis (men da er du nødt til å sitte i midten). Jeg har aldri prøvet flattvannsvarianten, men vil anta at den er betydelig enklere å padle rett fram siden denne har en kjøl som er laget for å være mer retningsstabil. Jeg ville uansett ha sittet i midten av kanoen for å padle den alene. Det er mye lettere, spesielt i vind og stømmende vann. Og jeg bruker kun enkeltåre hvis du lurte på det. Dobbeltåre er for kajak og er umulig når du sitter i midten. En teknik for å få strykkanoen mer retningsstabil er å sitte litt til siden for senterlinjen (allyen er uansett så brei at du må dette) slik at kanoen blir litt skrå. Den vil da svinge litt av seg selv mot padlesiden (den laveste siden), og det blir også lettere å rekke utfor ripa med armer og åre. Dette var kjapt og gæli før ejg drar hjem fra jobb, men at du med trening skal få den til å gå rett fram uansett hvilken variant du har vlgt behøver du ikke å tvile på. Jeg har padlet mye med min DR-versjon på flattvann i både vind og bølger, og i stryk også. ;-)

Ja, mange som har opplevd at blodet stivner i årene når kvelds-/nattestillheten plutselig brytes av de småtassene der, jeg blant annet. Nesten så man lar buksevannet gå... 😱

Til "vanlig turgåing" (finne stiene, retningen hvis man går stilaust, lengre tur med telt på ryggen, osv) synes jeg 1:50 000 er akkurat passe. Fin nok målestokk til å finne veien, grov nok til at kartet ikke blir uhåndterlig stort. Hvis jeg trenger å se små terrengdetaljer, for eksempel hvis jeg skal finne en vei i ulendt terreng, se på kartet hvor det er mulig å ta seg fram, så foretrekker jeg en større målestokk, 1:30 000/1:25 000 (eller enda finere for fin-navigering/"turorientering"). Ekvidistansen (kote-avstanden, den vertikale avstanden mellom høydekurvene) kan være avgjørende for bruken av kartet, for jo finere den er, jo enklere er det å vurdere brattheten i terrenget og finere detaljer kommer også med. 1:50 000 har som regel 20 meter koteavstand, det vil si at et stup på 19,5 m ikke vil komme fram så lett. Finere kart kan ha 10 m eller bedre (orienteringskart ned i 1 m) ekvidistanse. På norgeskart.no kan du studere hva ekvidistansen har å si. Ved å zoome inn og ut vil ekvidistansen endre seg.

Dette synes jeg var et kjempegodt tips. At jeg ikke har tenkt på det før.🙃 Dette må testes! Det finnes også noe litt mer robust enn oppvaskhansker, beregnet for kjemikalier. Ikke de tykke kraftigste, men noen som er bare ørlite tykkere enn vanlige oppvaskhansker og som også gjerne har et veldig tynt belegg av floss inni som gjør at de er lettere å ta av og på.

Ja, det der er bare tragisk. Det er jo pant for 30-40 kr der. 🤨

Jeg tror det er hipp som happ om man er vant til friluftsliv eller ikke. Noen er uforsiktige, andre mer forsiktige, uavhengig av "kategori". En liten anekdote: I mine yngre dager hadde jeg en opplevelse som har preget meg litt. Det gikk heldigvis bra, men det kunne fort ha gått galt. Jeg har sluttet nå for flere år siden, men som mange andre på den tiden (vi nakker nå 70-tallet i forrige århundre 👴) var jeg en nyter av tobakk, og tok ofte en røyk mens jeg gikk til og fra en god fiskeplass for eksempel. Det gjorde jeg også denne gangen her. Det var en skikkelig tørkesommer. Jeg husker at vi, bestekameraten min og jeg, gikk gjennom en ungskog som var vokst opp på et tidligere hugstfelt. Da blir det ofte grasbevokst skogbunn, og det var det her. Jeg rullet en røyk mens jeg gikk, satte den i munnvika, tente ei fyrstikk, tente på røyken, rista fyrstikka slik at den sloknet og kastet den i graset. Etter noen få meter, kanskje 10, tenkte jeg: var jeg nå helt sikker på at den fyrstikka sloknet? Jeg hadde jo sett at den sloknet, men var jeg nå100% sikker? Jeg snudde og gikk tilbake - heldigvis. Der fyrstikka hadde landet var det nå en svart sirkel med diameter på kanskje 20 cm. De var fyr i graset. Jeg har ofte siden tenkt på hvor heldig jeg var som snudde og gikk tilbake. Ett minutt senere, kanskje før, hadde det kanskje ikke vært mulig for oss å slokke ilden.