Gå til innhold
  • Bli medlem

Skogens Stønn

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 697
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    82

Alt skrevet av Skogens Stønn

  1. Ja, det var det jeg også mente. Velger man dyre råvarer kan man fort få opp prisen, men da blir det jo også en helt annen mat.
  2. Da gjør vi det - ja unngår å gjøre det altså. Denne tråden handler jo egentlig om noe helt annet også. 😇
  3. Mulig det, bortsett fra at HDL transporterer kolesterol vekk fra vevet og til leveren mens LDL transporterer det andre veien. Det er LDL-kolestrolet som stort sett står for avleiring på blodårevegger slik jeg har forstått det. (det finnes forøvrig mange typer kolesterol, men LDL og HDL utgjør det aller meste av det som flyter rundt i blodårene våre). Når det gjelder råd om kosthold stoler jeg mer på kilder som for eksempel NHI og SNL en diverse autodidakte besserwissere rundt omkring i det store Interverset på youtube og andre steder. Men nå har jeg på ingen måte til hensikt å be deg om eller få deg til å endre dine kostvaner, bare så det er sagt. Du velger selvsagt helt og holdent selv hva du spiser uten at jeg skal blande meg inn. Det skulle bare mangle.
  4. Den største fordelen med å lage selv er at man kan få det til å smake sånn som man vil. Veldig mye av den frysetørkede turmaten inneholder mye ris, pasta, potetmos og sånt. Det gir ikke særlig smakfull mat. Og som du sier, så er prisen på det du lager selv veldig mye lavere enn ferdigmaten. Det er også et generelt kostholdsråd å unngå såkalt ultraprosessert mat (blant annet ferdigmat), og tørker man kjøtt, grønsaker, egg og what-not selv, så er man mye nærmere råvarene (men man skal være mye på tur før turmaten er det som avgjør helsa da). Og vekta blir ikke så halgæli i forhold til frysetørket synes jeg. Mye lettere enn å bære på fersk mat i hvert fall. Jeg har brukt steikovn de få gangene jeg har tørket mat selv. Jeg setter døra på gløtt og ovnen på svakeste varme.
  5. Så du mener HDL-kolesterol og LDL-kolesterol er det samme og gjør akkurat det samme i kroppen? Eller mener du at HDL-kolesterol og LDL-kolesterol ikke finnes, bare "total kolestrol"? Nå var det imidlertid ikke kolestreolet som var problemet med herdet fett for mange år siden. Det var transfett som var et resultat av delvis herding (delvis hydrogenering). Transfettet er helt borte fra alle plantemargariner og planteoljer i dag, så talgen og fettet i kjøttet i kosten din inneholder faktisk mer transfett enn planteoljer og plantemargariner (men spesielt mye er det dog ikke, så ingen grunn til bekymring for akkurat dette)
  6. Dette tror jeg er en myte som har sin bakgrunn i at hydrogenisering av umettet fett resulterte i transfett som øker risikoen for hjerte-kar-sykdommer. I dag har planteoljer og margarin 0 innhold av transfett, mens for eksempel fett (og melk) fra storfe inneholder det naturlig (og studier indikerer at det ikke er noen grunn til å tro at det er bedre med naturlig laget transfett enn det industrielt framstilte transfettet). Så jeg tror du kanskje bør ta en ny evaluering av kostholdet hvis det var transfett du var bekymret for (som er det som øker det uheldige kolestrolet og samtidig senker det heldige kolestrolet). Det er imidlertid gode grunner til å spise kjøtt og drikke melk, men det har ikke med fettet å gjøre.
  7. (rapporten finnes også hos de som har laget den, FFI: https://www.ffi.no/publikasjoner/arkiv/carbon-monoxide-co-emissions-from-camping-stoves) * Du finner FFI-rapporten denne sammenfatningen er basert på her (på norsk): https://www.ffi.no/publikasjoner/arkiv/avgivelse-av-gassen-kullos-co-fra-kokeapparat-til-turbruk * SINTEF-målingene foregikk i 1997. Det ser ikke ut til at man får lastet ned rapporter fra SINTEF før år 2000. * FFI har også laget en rapport som gjelder CO fra kjeler med varmeveksler: https://www.ffi.no/publikasjoner/arkiv/maling-av-bekymringsfull-hoy-produksjon-av-kullos-co-ved-bruk-av-en-kjele-med-varmeveksler-av-typen-primus-etapower
  8. Dette er nok ofte den grunnleggende årsaken til at sånne ting skjer. Man legger ut på ting uten å ta hensyn til den faren man utsetter seg for. Det kan være å legge ut på tur i skredområder, eller i områder der været kan endre seg og blir så ille at man ikke klarer seg uten å ha tatt de riktige forholdsreglene. Og det kan være at man driver med aktiviteter som innebærer høy energi (høy fart, luftige svev,...) uten at man egentlig er god nok til å mestre situasjonen. Det sier seg jo selv: man planla vel neppe å bli offer for en katastrofe, man hadde bare ikke tenkt at det kunne utvikle seg til noe sånt, ofte fordi man rett og slett ikke visste bedre, og også ofte fordi man tenker at det hender ikke meg. Men har man nå først havnet i den ulykksalige situasjonen at man ikke lenger er sikker på om man klarer å løse den selv på en tilfredsstillende måte, så man man få tak i hjelp. Ikke vent til du er 100% sikker. Da kan det være for sent. I uvær for eksempel, vil redningsmannskap kunne bruke lang tid på å nå fram til deg, flere dager i verste fall. Jeg tror de fleste skjønner når de er ille ute. Man kjenner det når man sitter der. Det er som regel vanlige folk som har akkurat like lite greie på hvordan man kan havne i farlige situasjoner som sitter hjemme og skråsikkert vet at man ikke burde ha trykket på SOS-knappen i en sånn situasjon. Det som er det farlige med det er at en del folk tar dette inn over seg og tar denne typen besserwisser-kritikk med i betraktningen når de skal avgjøre hva de skal gjøre. Og det kan de dø av. Rett og slett. Fordi de venter til det er for sent med å gjøre det de burde ha gjort med en gang de ble redd for at dette kan gå veldig galt. Jeg tror det er svært få ganger redningstjenesten har klaget over at noen har påkalt hjelp unødvendig (jeg kan faktisk ikke huske å ha sett noe sånt i det hele tatt). Det de derimot har nevnt er at det er veldig mange falske meldinger. Dette er alarmer som har blitt utløst uten at man ønsket det. Så vidt jeg har forstått gjelder dette nødpeilesendere som utløses automatisk når de kommer i vann (båter) eller ved høyenergi slag (fly). Det har for eksempel vært båter som har sunket i havna og der nødpeilesenderen har utløst seg automatisk lenge etterpå (uker, måneder) og der de må rykke ut og prøve å finne ut hva som har skjedd. Dette kunne lett vært unngått hvis båteier hadde rapportert inn at nødpeilesenderen har gått tapt. Det fine med inReach og lignende og med satellittelefon (og mobil når det er dekning) er at det er toveis kommunikasjon. Da kan man "rykke ut" mer i forhold til behovet. Med en PLB er det "all inn", rett og slett fordi man ikke vet presist hva det dreier seg om (men de gjør nok noen antakelser ut i fra vær og føreforhold). De fleste vil nok derfor ha en noe høyere terskel for å utløse en PLB enn en inReach. Men nå er vi visst langt på siden av trådens opprinnelige tema
  9. Hva skulle han der oppe å gjøre? Bilen hans sto jo langt unna i stikk motsatt retning. Han måtte jo altså med andre ord ha brukt inReachen uansett. Og det er vel stort sett akkurat det han som har jobbet i redningstjenesten i flere tiår i den andre videoen sier var den store feilen politifolkene gjorde, at de ikke gikk ned til ham og hentet ham i stedet for å be ham forsøke å ta seg opp selv. Hva hvis han ikke hadde funnet stien og ikke klart å ta seg opp? Det blir fort mørkt på den breddegraden, og han måtte kanskje ha overnattet i skogen oppe i fjellskråningen ett sted. Så her er vi nok veldig uenig. Hvis han hadde visst at han hadde klart det hadde det vært greit. Han mente at han ikke klarte det, og det eneste riktige da er å bli der han er. Noe annet ville kunne ende med at situasjonen eskalerer til livstruende. Hvis du ser på han i den første videoen, så ser du akkurat hvordan en i utgangspunktet forholdsvis kontrollerbar situasjon kan utvikle seg til å bli livstruende fordi man forsøker å løse den selv. Sansynligheten for at han skulle dødd der oppe var til slutt mye høyere enn at han skulle overleve. Han hadde rett og slett utrolig flaks. Det var ikke at inReachen feilet som var hovedproblemet hans. Det var at han rotet seg bort som var det egentlige problemet, at han ventet til katastrofen var et faktum.
  10. Båltur til Bukollen i Romeriksåsene. Sol fra en så og si skyfri himmel, en flott solnedgang, en rev som roper i skogen og nesten fullmåne på vei hjem gav en uforglemmelig flott vintertur i dag, kanskje den fineste til nå i vinter, og definitivt den fineste i år (men det skulle ikke så mye til da siden det er bare 3. januar). Så vakkert og stemningsfullt at det føltes helt feil å pakke sekken og dra hjem igjen. Kaffelars henger over bålet Det ble stekte egg, stekt falukorv og stekt brød Så er det over til bålkos i solnedgangen Feiende flotte farger på horisonten der borte Og med nesten fullmåne ble det månelyst i skogen. Da blir hjemturen stort sett uten ekstra lys. Mars viser seg fram rett til venstre for månen. Jupiter og Saturn er også synlige, men er utenfor bildet. Nittedal med Varingskollen skianlegg '
  11. Ok. Så det er når han skrur opp effekten at det blir gule flammer da?
  12. OK. Hva skulle han gjort i stedet mener du?
  13. Er den ikke ordentlig varm da, når det er blå flammer i starten?
  14. Det var vel akkurat dette jeg ikke skjønte helt, hvordan man skal bygge opp egenkompetansen. Når man outsourcer produksjon outsourcer man også mye kunnskap og kompetanse (de som satt med kompetansen mistet jobbene sine og ble borte, veldig kjent i mange bransjer) og man får heller ikke opparbeidet ny kunnskap og kompetanse. Det blir i hvert fall veldig mye vanskeligere. Det er nå min påstand i hvert fall. Design og design er to forskjellige ting. For meg ser det mest ut til at man bare driver med motedrevet småendringer på eksisterende produkter (nye farger og former uten egentlig funksjonelle endringer/forbedringer). De som sitter med materialkompetanse og produksjonskompetanse sitter ikke i Norge. Dette er faktisk litt av vestens dillemma. Skulle eksport fra Kina stoppe opp av en eller annen grunn er det fint lite vi får tak i her i landet (og resten av vesten inklusive USA). Vi fikk litt føling med det under nedstengningen på grunn av koronaen.
  15. Jeg har ikke en 111T, men den skal kunne brukes til rødsprit hvis man skifter til alkoholdyse og setter i et struperør. Har du sjekket at struperøret ikke står i og at dysa som står i ikke er den som er beregnet for alkohol? Jeg kan godt tenke meg at det kan gi en sånn oppførsel hvis det er tilfellet, men kan jo ikke teste det siden jeg ikke har denne brenneren. Bruksanvisninga burde gi deg nok info om hvordan du sjekker dette. Der står det også at dysa for alkohol ikke må brukes for parafin og bensin. Bare noen strøtanker til du får et mer fornuftig svar.
  16. Men akkurat dette vil jo også gjelde et hvilket som helst annet land. Kompetanse i produksjon følger som regel med de som produserer. Det er vanskelig å se for seg at det skal sitte noen her hjemme og lese ei bok om hvordan bli god å sy et telt uten å faktisk være i tett kontakt med de som faktisk utfører arbeidet. Så hvordan opparbeider vi oss denne kompetansen her i Norge? Det er jo ikke noe som følger genene...
  17. Er det noen gode eksempler som understøtter påstanden? Jeg spør ikke fordi jeg ikke tror på påstanden, men jeg kommer ikke på noen selv. Skaller kanskje, og Nesna-lobben, samekofte, bundad, jørn-kangaen kanskje...annet? Sparkstøtting? (men i dag strøs det jo over alt, så vanskelig å finne et sted å bruke den). Jeg har vanskelig for å se noe mer alment utstyr. Det er nok fordi det er veldig lite friluftslivspesifikke aktiviteter som er særnorske. Ally-kanoen var kanskje en gang et godt eksempel, men den ble de første årene mest brukt av nordmenn som skulle til Canada eller Alaska for å padle tror jeg. Allyen var eneste alternativ som enkelt kunne fraktes med flyet du reiste med, og var også lett å få med på bushfly. Jeg har selv hatt med Ally til både Yukon og Chukotka. I dag har vel pack-rafter overtatt veldig mye av allyens marked da de er både lettere og mindre volumiøse når de er pakket sammen. På langturer til nordamerika vil nok fremdeles allyen være et veldig godt alternativ for nordmenn. Har ikke sett noen gode konkurrenter i dette segmentet hvis man vil ha en kanoe som jo er mer lettpadlet enn en pacraft og derfor også mer egnet til langturer der det kan blåse mye motvind og/eller blir dagevis og ukevis med flattvann. Jeg kjøpte forøvrig min første ally på 80-tallet en gang så vidt jeg husker. Det var en 13-foter beregnet for elv (det som i dag heter DR, før fantes ikke de slakede utgavene) som ikke produseres lenger. Den 13,5-foteren man fremdeles kan få taki her og der er en helt annen båt. Synd egentlig, for det var den aller beste kanoene for solopadling som jeg har vært borte i, spesielt i elv og stryk. Norge er nok for lite marked til at det er vanskelig å lage noe som er lønsomt. Ja, ja, bare noen ytterligere tanker, sånn 19 år etter starten av tråden... Tilbake til Jo Nesbø-boka (Blodmåne) jeg fikk i bursdagsgave. Den er på norsk, og det er i hvert fall et høyst særnorsk fenomen.
  18. Hmmm...den var vrien. En del av medlemsmassen har blitt skiftet ut? Venter i spenning på svar...
  19. Det kan ha sammenheng med at det er lettere for nordmenn å bli sponset av norske firma og også at det nok er lettere for nordmenn å få gjort de endringer man vil ha på norske merkevarer. Men hvor mye av de norske merkevarene er egentlig produsert i Norge? Jeg tror det er ytterst minimalt. De påberoper seg selvsagt å ha designet produktet, og i mange tilfeller er det nok riktig også, i hvert fall for klær og telt. Men produsert i Norge? At det er designet i Norge kan selvsagt ha en del å si når det skal brukes i Norge (eller av nordmenn) fordi det er lettere for dem å fange opp brukerkravene fra folk her hjemme, men ut over det er det vel svært lite om noe av materialet (duker, tråd, lim, coating, ...) som er laget i Norge. Det meste er nok laget i land med billig arbeidskraft og tilgang til billig råstoff med mindre det er spesialprodukter som for eksempel Tyvek. Hillebergtelt blir vel ikke sydd i Sverige, blir de det da? Tror ikke det. Hva med Barents outdoor? Norøna? Helsport? Jeg tipper også at for eksempel amerikanske, kinesiske, australske, spanske, polske, japanske, you-name-who deltakere på ekspediturer (som jeg mener er mer beskrivende en ekspedisjon) bruker andre merker enn de nordiske (Hilleberg er vel kanskje mest kjent av de nordiske ute i den store verden?) Jeg går som regel ut i fra at et produkt ikke er laget i Norge hvis det ikke eksplisitt står made in Norway eller laget i Norge. Samme for andre I-land. Norge er jo først og fremst et råstoff-land der veldig lite foredles til produkter. Vi leverer først og fremst fisk, råolje og naturgass. Min hypotese er at hovedgrunnen til at Norge ikke ble et U-land der ressursene blir stjålet fra folket (altså at folket ikke nyter godt av dem, slik som for eksempel i en del afrikanske land) er at Norge er et velutviklet demokrati, og var det før olja ble funnet på norsk sokkel høsten 1969. Fiskeressursene ble forresten "stjålet" fra folket i historiske tid, blant annet under monopoltiden. Ja, ja. Bare noen tanker herfra på nyåret! Godt nytt frilufts-år!
  20. Når man spiser wasabi (på sushi for min del) må man huske å ikke gnikke seg i øya. 😂
  21. Et regnestykke for å indikere nedre kostnad for inReach. Si at du velger billigste abonnement (med binding) og bruker den på tur i gjennomsnitt ei uke pr måned der du sporer deg selv en gang i timen i 10 timer hver dag på tur. Da koster det pr måned 129,99 + 7*10*1,10 = 206,99 pr måned, eller 12*206,99 = 2483,88 pr år. Har du abonnement uten binding og har det aktivt halve året der du går en ukes tur med 10 timer sporing (ett punkt pr time) hver av disse månedene koster det deg 164,99 + 7*10*1,10 = 241,99 pr måned som i 6 måneder gir totalt 6 * 241,99 = 1451,94 pr år. Du kan jo også velge å bare ha den aktivert en måned i året som gir totalt 241,99 pr år med en ukes sporing hver time i 10 timer hver dag. Det trenger ikke å bli veldig dyrt med andre ord, hvis man ikke bruker den mye (jeg har den aktivert hele tiden, men så jeg har ikke en satellittelefon da)
  22. Abonnement uten binding på Garmin inReach er noe dyrere, men kan deaktiveres og reaktiveres på månedsbasis etter behov. Det er kanskje løsningen for deg. Billigste (Safety) blir da 165 kr/mnd + 1,10 kr pr sporingspunkg (jeg pleier å sette den opp til å sende posisjon hver halvtime, men dette kan settes til hver 4. time). Hvis man vil sende mange sporingspunkter blir det fort billigere med Recreation abonnement med ubegrensede sporingspunkter og 380 kr pr måned. Jeg har dette med bindingstid og da koster det meg 275 kr/mnd, men da kan jeg ikke deaktivere/reaktivere på månedsbasis, så hvis man bare skal ha det i sommerferien (faktisk opp til 8 måneder) blir uten bindingstid billigere. https://www.garmin.com/nb-NO/p/837461
  23. Hvis det var inReachen du mente, så ja, veldig krøkkete å skrive. Men kobler du den til en mobiltelefon (blue tooth) vil det være akkurat som å skrive vanlige SMS-meldinger.
  24. inReach koster en del i abonnement. PLB trenger ikke (og har heller ikke) noe abonnement. Ja, det er jo en mulig plan det også. Det finnes andre muligheter, for eksempel bivy stick og zoleo. Jeg har ikke studert dem, så hvordan de kommer ut prismessig og hvordan sporingsfunksjonaliteten er aner jeg ikke.
  25. InReach kan brukes helt separat. Du kan koble til en mobiltelefon for å få et bedre tastatur til å skrive meldinger, til å se sporet ditt på et kart osv. Men du trenger ikke en mobil. Du kan skrive meldingene på selve enheten (men ganske krøkkete siden du bare har 5 knapper og derfor må velge bokstav for bokstav fra en meny). Du kan også ha et antall (mener det var 20) ferdigskrevne meldinger som du bare velger fra ei liste og sender til de kontaktene du velger. MEldingene kan følges av din posisjon og en lenke som går til et kart med markering av hvor du var når meldinga ble sendt. Personlig tror jeg ikke du trenger noe mer enn en satellitttelefon for å påkalle nødhjelp, men jeg hadde vel tatt med meg en PLB hvis jeg gikk alene i tilfelle jeg skulle være ute av stand til å snakke. Kommer litt an på hvordan den SOS-funksjonen virker. Går de (eller minst en av de) til venner/familie kan man jo avtale på forhånd hva de skal gjøre hvis det dukker opp en sånn melding til dem, og det kan jo for eksempel være å kontakte politi, 113 eller whatever med beskjed om at du er i nød, trenger hjelp med en gang og er ute av stand til å kommunisere. Det gir antakelig vel så kort varslingstid, antakelig raskere enn inReach som jo går via IERCC i Montgomery i Texas. Bare noen tanker på den første dagen i året! Godt nytt friluftsliv-år!
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.