Skogens Stønn

Hvis du ser litt nøye på sporet ser du at det er store likheter mellom det sporet du gikk og det sporet som ble logget. Dette begynner kanskje å bli litt komplekst å forklare her, men klokka bør synkes ofte. Det er vel slik at den synkes hver gang du kobler den til Garmin Connect-appen på mobilen (eller manuelt via garmin express), så du har kanskje synket den uten at du egentlig har visst det siden du har fått lastet ned sporet fra turen din og presentert det her? Jeg er rimelig sikker på at klokka ikke synkes hvis du laster ned spor via BaseCamp eller Explorer-appen, eller om du kobler den til Internett via WiFi og overfører data til connect.garmin.com (vet ikke om Forerunner kan dette, men Fenix-klokkene kan det, men da skjer ingen nedlasting av satellittdata så vidt jeg vet). Så bruker du ikke Connect-appen (eller synker manuelt via Garmin express) må (bør) du synke den på en av disse to måtene jevnlig. Forerunner 55 er laget for å brukes sammen med Connect-appen slik jeg har forstått det. Jeg vil sterkt anbefale deg å lese artikkelen jeg lenker til her om et veldig likt tilfelle (egentlig flere tilfeller) med blant annet Garmin klokker. Forerunner 55 har så vidt jeg vet Sony GPS chipsettet som nevnes her. Hvis det er det som beskrives her som var problemet (noe jeg godt kan tro det er), så er det GPS-en som har fått lastet ned ei korrupt banedata-fil (EPO-fil) sist klokka ble synket - eller så kan EPO-dataene ha blitt korrupte av en eller annen årsak internt i klokka. Eller kanskje Forerunner 55 rett og slett bare fortsetter å benytte gamle utdaterte banedata fra EPO-fila hvis den ikke blir synket og får ei ny? Jeg aner ikke (men den burde absolutt ikke gjøre det). I artikkelen framgår det hvorfor du bør synke klokka ofte, noe som altså skjer automatisk hver gang klokka kobler seg til Connect-appen på mobilen (eller du synker "manuelt" via garmin express). https://www.dcrainmaker.com/2022/07/accuracy-impacted-watches.html God tur i morgen! Neste tur må jo bare bli å gå opp det sporet som ble logget av klokka på turen i dag. Det kan jo være spennende å se med egne øyne hvor den trodde den gikk...😄

Ja, enig. Jeg pleier å ta en titt på kartet i mobilen når jeg planlegger (eller på PC-en når jeg er hjemme). Men ofte på tur i marka hvor jeg skal bare over relativt korte avstander (opptil et par tre timer) setter jeg bare et punkt i kartet dit jeg skal og navigerer etter kurslinja. Jeg har da i prinsippet et slags kompass som selv oppdaterer kursen hvis jeg kommer ut av kurslinja. Men da går jeg også ofte i terrenget utenom stier, så da er det jo en grei løsning. Problemet kan være at man går seg på hindringer og får litt lengere omveier enn man hadde fått om man hadde funnet disse i kartet på forhånd. Men det er en utfordring jeg liker å ta der og da (bortsett fra når det blir farlig da, for eksempel i tåke i fjellet med stup på alle kanter). Skal man finne veien mer detaljert (planlegge) er GPS-en ofte ganske krøkkete (for ikke å snakke om disse små klokkegreiene som blir helt ubrukelige). Selv om Montanaen som jeg bruker har en relativt stor skjerm blir den knøttliten i forhold til et papirkart, og en mobilskjerm er også mye lettere å få oversikt med siden det går mye lettere å panorere og zoome. Ofte trenger man jo å sammenligne flere steder for å finne den beste ruta, så man må bevege seg ganske mye rundt i kartet for å få god nok oversikt, med mindre man bare skal finne ut hvor den stien går som man man vet er der og skal følge når man går. Navigering på sjøen er jo også helt annerledes enn på land. Der trenger man ofte å planlegge ruta nokså detaljert over lange avstander. Så ja, her er det mange ting som påvirker hva som er en bra løsning. Man bør nok ideelt sett studere noen "bruker-scenaria/use-caser" før man bestemmer seg for hva man skal satse på, altså se for seg hvordan man i detalj har tenkt å bruke utstyret under veis og under forskjellige forhold.

Det viser jo bare at GPS er veldig nøyaktig. Den feiler 1 gang pr tusenvis av ganger 😁 Det første jeg kommer til å tenke på er om det er lenge siden klokka ble "synket" (oppdatert, enten via Garmin express på datamaskinen eller via Explorer appen på mobilen). En sync inneholder også satellittdata som kan påvirke nøyaktigheten. Ellers kan det være alt i fra interferens til satellitter som holder på å falle ut/feile. Det kan også teoretisk være spoofing eller jamming, men det holder jeg for usannsynlig da førstnevnte er komplekst og sistnevnte vanligvis fører til at man ikke får noe posisjons-fix i det hele tatt. Feil på GPS/antenne i klokka kan jo også være en årsak, men da vil du nok se feilen flere ganger framover. Jeg ville prøvd å synke klokka og tatt en ny tur i området. Kanskje det er noe muffens som påvirker GPS-signalene der? En GPS-anekdote i samme slengen: Jeg har i årevis sverget til Garmin Montana og kjøpte min første (650) når den kom på markedet (2011?). Den fungerte fint den, men så kjøpte jeg det dyre topo-kartet til Garmin (Topo premium eller hva det het den gangen), med høy oppløsning og ruteplanleggingsmuligheter. Det virket også veldig fint, bortsett fra to helt spesifikke steder mellom hjemstedet og jobb. Hver gang jeg gikk forbi der med det kartet aktivert krasjet GPS-en og slo seg av. Det gjentok seg hver eneste gang, men bare på gangstien da det gikk greit på bilveien ved sidenav. Jeg sendte inn GPS-en til Garmin med kartet og nøyaktig sted hvor den krasjet, men de klarte ikke å finne ut av det selv om de kjørte simuleringer i lang tid. Jeg måtte rett og slett bare slutte å bruke det kartet når jeg gikk forbi der (jeg fikk gratis installert et annet kart som virket på dette stedet, men med noe dårligere oppløsning). Jeg tror det var en feil i kartet som programvaren i GPS-en ikke taklet. Det er i så fall dårlig feilhåndtering. Den burde konstatert en feil og fortsatt å virke. Jeg fikk omsider etter flere år (>5år) feil på skjermen som jeg tror var en feil fra starten av. Jeg prøvde å benytte funksjonen for å kalibrere skjermen, bare av ren nyskjerrighet, ikke nødvendig i det hele tatt. Det gikk helt feil. Jeg leste så at dette var et problem med denne funksjonen på de aller tidligste Montanaene og det var ikke mulig å rette. Jeg kjøpte derfor en ny. Når jeg så etter en lang stund fikk det for meg at jeg skulle kaste den tenkte jeg at jeg jo kunne spørre Garmin for sikkerhets skyld. De ba meg sende den inn og konstaterte etter en stund at det ikke var mulig å rette den. Hvis jeg ville kunne jeg få byttet den i en nyere versjon mot et mellomlegg. Jeg takket ja til et tilbud jeg ikke klarte å si nei til. Jeg fikk altså en helt ny for såvidt jeg husker rundt 20% av utsalgsprisen. Så nå har jeg to Montana 680 (en med og en uten kamera) som brukes flittig på stort sett alle turer. Når jeg har to finner jeg jo også letter tak i en av dem når jeg glemmer hvor jeg har lagt dem, eller jeg glemmer igjen den ene på hytta for eksempel. Kjekt å ha - tralala.

Enig i at det nok ligger i en helt annen prisklasse. Når det gjelder presisjon er jeg usikker. Det høres jo ut som det kan bli kjelkete å treffe riktig punkt på skjermen, men det må man nesten bare prøve og se om det er greit for den bruken man har. Sånne penn-greier er noe som går dårlig sammen med meg. Jeg kan nesten garrantere at jeg vil måtte leite etter den et antall ganger pr dag mår jeg er på tur. Selv kokeapparatet og kjelen har en tendens til å bli borte. Hvis man synes det er greit å være selvdisiplinert nok til å holde orden på sånne småsaker fungerer det sikkert ypperlig. Et anekdotisk eksempel: Jeg hører ofte på podkaster via mobilen og et par øreplugger. Biltema har noen veldig bra noen som både fungerer bra og har rimelig god lyd. Jeg må ha flere (minst to, helst tre-fire) så jeg kan skifte til et annet sett når det er tid for lading av det som er i bruk og fortsette podkasten uten opphold. Så gikk et par i stykker og jeg skulle kjøpe nye. Damen på biltema foreslo da et par uten ledninger mellom ørepluggene fordi sånne ledninger jo selvsagt er noe herk. Hun mente til og med at de jeg ba om ikke fantes lenger. Jeg hadde en liten misstanke om at det ikke var lurt, men lot meg friste til å prøve. Prisen var lik de andre, og billig. Som jeg hadde ant meg var det nå plutselig tre dingser jeg måtte holde orden på: venstre øreplugg, høyre øreplugg og boksen man trengte for å lade dem. Det gikk selvsagt ikke bra. Jeg har nå kastet dem og kjøpte ett nytt par av de gamle med ledning mellom - som de altså hadde til tross for damens påstående om det motsatte. Siden de henger sammen er det bare en ting jeg trenger å holde rede på. Små ting blir borte hele tiden her i gården. Også på tur. I fjor var jeg på en halvannen måneds MC-tur. Da mistet jeg kaffekjelen på det siste stedet jeg lå i telt og måtte kjøpe en ny. Vel, jeg trodde jeg hadde mistet den. Jeg fant den igjen når jeg skulle henge opp teltet til lufting. Så nå har jeg to små kaffekjeler.

Jeg ville kanskje heller sett etter hansker/vanter som er beregnet å kunne brukes på slike skjermer. Votter blir kanskje litt vanskelig da. Jeg har i hvert fall ikke sett noen muligheter. Hansker for touchskjerm har jeg prøvet, og det fungerer rimelig bra. Men dette er et par tynne hansker med varmetråder da, ikke for bruk ute i skog og mark. Men det finnes mange alternativer til denne typen bruk også så vidt jeg kan se ved søk på Internett. Det største problemet med berøringsskjermer (kapasitive) er vel ellers at de ikke fungerer med mye vann på, for eksempel på fjellet i sludd eller i høljeregn. Da er resistive trykkfølsome skjermer slik man finner på noen av Garmin sine GPS-er et godt alternativ, men jeg har ikke sett dette på mobiltelefoner. De fungerer også med tykke hansker/votter og brukes blant annet på GPS-er beregnet for motorsykler. De fungerer også under vann. Jeg har forøvrig laget en liten demonstrasjonsvideo av en sånn skjerm her: Garmin Montana 680 touch screen test

Det er forskjell på å gå rundt med et kamera og ta bilder og å montere opp et kamera som automatisk tar bilder uten at man er til stede. Det siste kalles kameraovervåking og er ikke tillatt utenom i spesielle tilfeller (og da med ganske strenge regler for hvordan bildene skal behandles). Viltkamera er kameraovervåking og Datatilsynet skriver følgende (har vært sitert tidligere): "Viltkamera er overvåkingskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv. Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker." Det er ikke en gang lov å sette opp et falskt kamera (noe som ligner et overvåkingskamera, men ikke kan ta bilder) der hvor det ikke er tillatt å sette opp et ekte kamera. Dette handler altså ikke bare om hva man gjør med bildene, men hvordan overvåkingen, eller den tilsynelatende overvåkingen (falskt kamera, og også falske skilt om overvåking) påvirker folk som ferdes eller ønsker å ferdes der. Når det gjelder det bildet han "idioten" fra Sverige du nevnte delte vil du ikke ha lov til å fotografere det med et vanlig kamera (med mindre personen har godkjent det). Det vil rammes av straffeloven. Men da er vi inne på et helt annet spor. Tenk også på at også barn går tur i skog og mark. Å ta bilder av andres barn er et følsomt tema, og det er nok noen som vil misslike sterkt at det henger et viltkamera der barn kan ferdes. Jeg synes faktisk vi skal være glad for at det er nokså strenge regler mot overvåking. Det føles ikke fritt å gå rundt med masse kameraer som tar bilder av hva man gjør og ikke gjør, hvor man går, om man er trist eller glad, om man krangler med kona eller gir henne en klem. Ikke fordi jeg gjør noe ulovlig, men rett og slett fordi folk ikke har noe med å vite hva jeg driver med og ikke driver med. Det er en privatsak og jeg vil føle meg fri til å gjøre de tingene jeg ønsker uten at andre skal stikke nesa si oppi det. Det er overhodet ikke vanskelig å komme på ting jeg godt skjønner at man (jeg eller andre) ikke vil at andre skal snuse oppi. My 2 ¢

Ja, kan være enig, men man må jo se på hvor kameraet er rettet. Det fremgår jo av beskrivelsen bare at det er ved stien, ikke at det tar bilder av folk som går på stien. Det er forøvrig to forskjellige broer her, den som @peik skrev om og den som @ingen87 skrev om. Jeg kommenterte førstnevnte. Hva man skal si om broa med jervene er jeg usikker på. For meg fremstår det som en overvåking som ikke er tillatt. Det spiller ingen rolle om det er satt der for å ta bilder av dyr hvis den broa også er tilgjengelig for folk. Så kan det være at de har fått tillatelse da, for eksempel fordi kameraet kjører en gjenkjenningsalgiritne og kun lagrer bilder som med stor sannsynlighet kan avgjøres å være en dyreart (altså at kameraet forkaster alle bilder som ikke med stor sannsynlighet gjenkjennes som et dyr helt ned på artsnivå (jerv, gaupe, ekorn, rev,...). Jeg vet ikke. Det kan ellers virke som at mange tror overvåking er greit bare intensjonen er riktig. Men det er altså ikke intensjonen som avgjør om det er lovlig, det er hva som fanges opp av kameraet. Og det er ikke bare fordi bilder kan misbrukes, men også fordi folk ikke skal utsettes for overvåking. Det kan jo kanskje lettest illustreres ved at det også er forbudt å sette opp falske kamera (dummy-kamera) eller falske skilt om at et område er overvåket for å late som om et sted er overvåket hvis det ikke samtidig ville være lov til å sette opp et ekte kamera for overvåking. Det handler altså ikke bare om kameraeierens intensjon med overvpkingen, men også vel så mye om det presset og ubehaget de som overvåkes utsettes for. Det er altså ikke tillatt. Det hjelper altså ikke om kameraet er satt opp for å fange opp dyr hvis det samtidig er satt opp slik at det overvåker et sted hvor mennesker pleier å ferdes (vei, sti, bro, p-plass, badeplass, bålplass.. ) Så kan man selvsagt ha sine egne meninger, men egne meninger gir altså ingen eksplisitt rett til å bryte lover og regler og i å overse andres behov med bakgrunn i å få tilfredsstillet sine egne behov. Så trenger man selvsagt ikke å etterstrebe å være petrimetrisk nøyaktig. Det mener nå jeg. Jeg synes faktisk det er like selvfølgelig som at man ikke skal stjele eller ødelegge et viltkamera som er hengt opp.

Ja, jeg vet nok at du er en erfaren fotograf (det er jo yrket ditt hvis jeg ikke tar feil), men det kunne jo være andre som ble inspirert av innlegget ditt...😁

Aner ingen ting om kameraet, men enig i at det er litt pussig. Ut i fra pila di ser det ut til at det kan være stien til/fra broa eller selve broa som er overvåket. Det kan selvsagt tenkes at det er naturlig for dyr å passere elva over denne hengebroa, men jeg vil tippe at det er mest trafikk av folk som skal klatre. Det er i hvert fall en av to naturlige adkomstveier til klatrefeltet som ligger her, og den andre veien (opp til hytta og ned den bratte stien) er vel egentlig mer krøkkete, særlig hvis man skal bære med seg masse utstyr for klatring. Hvis det er et poeng med at dyr passerer hengebroa må det i hvert fall merkes tydelig at stien/broa er overvåket med kamera, for her går det jevnlig folk tror jeg.

Det er i utgangspunktet ikke ulovlig å fotografere andre uten at de samtykker, men du har ikke lov til å vise disse bildene til noen andre enn deg selv uten at den/de du har tatt bilde av samtykker til det (og du har jo allerede sett det du har tatt bilde av, så det utgjør ingen særlig forskjell, så hva skal du med disse bildene?). Det er dog noen unntak fra dette, men jeg tror ikke de bildene du vagt antyder hører med til disse unntakene. Men straffeloven har en paragraf 266 som kan komme inn fra sidelinja: "Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år." Så selv om selve bildet er lovlig å ta, så er det ikke sikkert oppførselen til fotografen er lovlig. Så pass i hvertfall på å ikke bli oppdaget.

Jeg vil vel kanskje ikke være så absolutt og si at hvis det er et poeng i seg selv at kameraet står akkurat der det står, så vil tydelig synliggjøring og merking være et effektivt tiltak for å hindre at mennesker ikke (gjenkjennelig) kommer med på bilder. Noen steder kan det jo være at naturlig led er den samme for dyr og folk og at det derfor akkurat der er effektivt å sette opp et kamera for overvåking av vilt. Man har da mulighet til å snu seg vekk fra kameraet i det man går forbi, eventuelt ta en liten omvei. Er det skjult, eller det like godt kunne stått slik at man ikke kom med når man fulgte stien er det kanskje en annen sak. Så har du det at naturlig led for meg neppe er det samme som naturlig led for deg. Det er i hvert fall sjelden jeg treffer på folk der jeg ferdes når jeg går utenfor stier. En gang traff jeg en syklist som syklet på fatbike i trugeløypa jeg hadde laget. Han sa det gikk veldig fint og at det var ei fin sykkelløype jeg hadde laget. Men han tror jeg antakelig angret like etterpå, for jeg så ham aldri igjen. Det ble nok for bratt å klatre ned skrentene og stupene med sykkel der jeg klatret opp med truger. Så det er ikke alltid like lett for de som vil overvåke viltet heller, ja å unngå naturlig led mener jeg.

Her er vel egentlig det Datatilsynet skriver: Viltkamera er overvåkingskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv. Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker. https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/overvaking-og-sporing/kameraovervaking/hvor-er-kameraovervaking-lov/ Ordet "bør" kommer i rådene som gis etterpå (som er sitert i åpningsinnlegget i denne tråden) som eksempel på hva man kan treffe av effektive tiltak.

Om grunneier har gitt tillatelse eller ikke kan jeg ikke se at vedkommer andre enn grunneier selv og eieren av kameraet. Hvorfor man må ha tillatelse av grunneier vet jeg ikke, men en årsak kan være rent økonomisk, for eksempel at han skal slippe ansvar for skader på kameraer ved avvirke av skog. Når det gjelder å sette opp kamera for å overvåke folk kommer dette inn under personvernsforordningen (GDPR, et EU-regelverk som Norge er bundet av). Et kamera som er satt opp for å fange bilder av vilt kommer ikke under GDPR med mindre det også fanger opp mennesker. Den eneste gråsonen her består i at man aldri kan garantere at et kamera hengt opp i skogen ikke fanger opp mennesker, særlig når man som meg liker å gå utenom stier. Skal det derfor være mulig å sette opp viltkamera må man forsøke etter beste evne å ikke få med mennesker for ikke å komme i konflikt med personvernet. Derfor bruker man nok "bør" siden dette ikke er et konkret lovpålegg, men et råd for å ikke komme i konflikt personvernet. Jeg vil vel også si at hvis man får klager over at folk føler seg overvåket har man plassert kameraet på et sted der det skal veldig sterke grunner til at det for bli værende. Personvernet står sterkt, både i Norge og i EU. Rent juridisk tror jeg dette er et nokså komplekst område. Det er nok også derfor arbeidet med GDPR ble satt i gang. Og spør du meg er det bra, for nå blir vi overvåket i alle bauger og kanter via mobiler, internett, bilder, kameraer, robotstøvsugere og andre IoT-dingser. Det skulle ikke forundre meg om det snart dukker opp en sak der noen fant ut at husets beboere var på ferie via det internett-tilkoblede kjøleskapet som ikke hadde vært åpnet på 7 dager og der man fant ut koden til innbruddsalarmen via kameraet på robotstøvsugeren...😉

Som jeg ofte gjør når noen bryter reglene med diverse "gode unnskyldninger" (gjelder spesielt ved reklame pr telefon som jeg har vært reservert mot siden det ble mulig): Jeg ville ha svart vedkommende med et sitat av den konkrete teksten i fra regelen/loven og hevdet at personen/institusjonen/selskapet ikke har noen eksplisitt rett til å bryte disse reglene. Jeg pleier også å sende kopi til leder(e) i hierarkiet over vedkommende (oppdragsgiver, salgsdirektør, whatever-direktør-jeg-måtte-klare-å-finne-takk-i), og det pleier ofte å virke. Jeg har til og med opplevd å få beklagelse og beskjed om at forholdene skulle rettes opp i, noe de så har blitt. Jeg synes ikke man bare skal overse sånt. Det gjør bare at problemet har en tendens til å vokse over tid. Poenget er å forsøke å få det tilat de som bryter loven/reglene også er de som sitter igjen med ubehaget, og ikke du.

Nå virker det jo som denne saken har løst seg, og bra er det. Men når det gjelder frist for reklamasjon sier loven at det skal skje innen rimelig tid etter at man oppdaget mangelen. Denne fristen kan aldri være kortere enn 2 måneder (det vil si at to måneder vil alltid være innenfor rimelig tid uansett forhold ellers). Men begrepet "rimelig tid" innebærer at fristen vil være skjønnsmessig, at forholdene rundt kan gjøre at fristen må anses å være lengre enn to måneder. Jeg vil si at hvis du først har klaget til selger som drar ut tiden, ikke svarer og til sist ikke lenger har ansvar på grunn av å ha slått seg konkurs, så må man kunne hevde at det fremdeles er innenfor rimelig tid hvis man går videre til neste ledd umiddelbart etter at man oppdager at det er det man må gjøre, selv om det har gått lenger enn to måneder siden man oppdaget skaden. Det er i hvert fall slik jeg leser denne loven. Hadde fristen alltid vært to måneder hadde det formodentlig stått at reklamasjon må skje innen to måneder og ikke "innen rimelig tid" etter at mangelen ble oppdaget og at "fristen for å reklamere kan aldri være kortere enn to måneder".

Nina og andre som setter opp kamera i forskningsøyemed merker kameraene sine og de er ofte satt opp synlige, i hvert fall hvis du står rett foran. Og de står som regel på steder der det ikke er særlig sannsynlig at det går folk eller et rettet inn så de ikke får med folk. Det er kameraene du aldri oppdaget som er problematiske. De som kanskje står i nærskogen din. Eller ved tjernet der du pleier å hoppe uti naken når du er alene. Og de tror jeg er mange ganger flere enn forskningskameraene. Du kan regne med at du har blitt tatt bilde av mange ganger som du aldri har fått vite om. Noen ser deg når du er i skogen. Leter du aktivt etter kameraer så finner du en del av dem, men neppe alle. Man kan jo spørre seg selv hvordan man hadde reagert om det sto en person på samme sted, løftet kameraet og tok bilde av en i samme situasjon. Eller om man møtte noen på stien som løfter opp kamera og tar bilde av en i det man passerer. Det er ikke rare forskjellen fra å sette opp et kamera som tar bilde av alle som passerer forbi. Jeg betrakter det som samme sak. Spørsmålet er om man kan stole på at de sletter bilder av en som de finner"uinteressante". Mange gjør nok ikke det vil jeg tro. Nina gjør nok det rimelig automatisk da. Umerkede kamera kan man egentlig bare fjerne. De er ulovlige og griper inn i privatlivets fred. Jeg pleier å se det an i den enkelte situasjonen.

Hva hvis du var utro mot kona di og det ble fanget opp et bilde som kanskje dukket opp i hennes telefon som en sms? Eller hva hvis du har stomi-pose og ikke ønsker å spre det for hele bygda? Det er lett å tenke seg veldig mange ting som kan medføre sterkt ubehag om man blir avbikdet. Og når du i tillegg faktisk ikke vet om og når noen andre har tatt bilde kan det gjøre situasjonen enda mer ubehagelig. Viltkamera i dag er på høyde med mobilbilder. I tillegg tar de bilder i mørket uten at du har muligheter til å se kamera eller lys (ir). Personlig synes jeg ikke det er greit å bli fotografert i smug, uansett når og hvor. Jeg kan heller ikke se noen grunn til at det ikke skal opplyses om at det er satt opp kamera og at det er godt synlig. Det skal jo ikke settes opp på stedet der det er sannsynlig at det vil ferdes folk, så sannsynligheten for at det blir stjålet er liten. I tillegg synes jeg ulempene skal følge den som eier kameraet, ikke den som tilfeldigvis går på tur forbi, så man får bare godta at det hvert syvende skuddår kan bli stjålet er kamera om man absolutt vil sette dem opp. Det er nå min mening.

Det som står i manualen er følgende: Den "indirekte målingen" består i følge dette i den observasjonen at det ved 5000 ppm i eksos fra dieselmotor/dieselvarmer normalt (!) er 25 ppm CO i den samme eksosen. Dette er en antakelse som sikkert gjelder for dieselmotorer og dieselvarmere i normal drift, men kanskje ikke for et turkokeapparat under bruk i telt. Man konstaterer jo blant annet at dette varierer kraftig mellom de forskjellige kokeapparatene. Det varierer også fra kjele til kjele på samme kokeapparat, og om man har kjele over eller ikke, og også med avstanden fra kjelebunnen til brennerhodet (egentlig: hvor høyt oppe i flammen kjelebunnen befinner seg). Personlig ville jeg derfor sett helt bort i fra denne "indirekte målingen", kanskje med unntak av dieselmotorer og dieselvarmere under normal drift. Det vil si, egentlig ville jeg ikke satset på det der heller, men absolutt evakuert rommet lenge før CO2 kommer opp i så høye verdier som flere tusen ppm (lufta inneholder rundt regnet i gjennomsnitt 420 ppm for tiden, sett jorda under ett).

Jeg kan jo ta feil, men så vidt jeg kan finne ut måler akkurat dette produktet (iSens GLA-D) LPG (Propan, Butan), Husgass (Metan, Biogass), Hydrogen, Eksos/Røyk, CO2 og Narkosegass, men ikke CO som vel var spørsmålet her. På hytta er den nok veldig nyttig hvis man har propananlegg. My 2 ¢

Hmm, ja, det var nye takter. Det er å håpe at det har skjedd en endring. Det ville i så fall svært positivt. Nå er ikke jeg på fjesboka, men det skal være ei gruppe der som kaller seg "Slipp Børtervanna fri" som gjelder akkurat adkomsten til Østmarka fra syd-øst.

For å slippe å oppdage at de drar en eventuell forskrift opp av lomma de kan vise til kan det være en ide å sende en epost til klubben der du henviser til friluftsloven (eller bare denne diskusjonen som jo ramser opp det viktigste) og be om lovgrunnlaget de baserer sin bortvisning på. Jeg sier ikke at det ikke finnes, men jeg vet ikke om noe og har aldri hørt om noe. Det eneste jeg har hørt om er at det er streng regulering av fiske fra båt (og lignende farkoster), men det har ingen ting med adgangen til ferdsel i vassdrag å gjøre.

Friluftsloven er ikke veldig enkel å forholde seg til, det skal være sagt. Og det kommer også flere andre lover og forskrifter inn. Alle lover og globale forskrifter er vel tilgjengelige på lovdata.no. Så kan det komme lokale forskrifter inn. De er det ikke alltid lett å finne ut av. Men de som hevder å kunne sette til side lover og forskrifter må kunne henvise til en forskrift. Hvis ikke er det bare å drite i det (hvis loven tillater deg å drite i det i utgangspunktet). Det med desinfeksjon er fra Forskrift om dyrehelse (dyrehelseforskriften) §17: Det med Børtervatna gjelder tilgang til marka øst for Børtervatna fra syd (via Børter). Han har sperret veien med gjerder, port og skilt. I tillegg har han kjeftet på folk og trenert de som vil fram. Dette har pågått i decennier. Han driter i alle påbud om å fjerne grinder og hindre trafikk. Nå kan det se ut til at de i hvert fall har vedtatt å lage en slags vei rundt hele greia. Det er også flere lovbrudd der. Når det gjelder adgang til Romeriksåsene er det bare å henvise til Friluftsloven. Det er de som eventuelt må vise til dokumentasjon som fratar deg retten til å padle der. Det er ikke nok med ønsker og påstander. De må vise til lover eller forskrifter. Når det er sagt er det selvsagt ikke ulovlig å ta hensyn til særskilte ønsker de måtte ha, men det må være helt opp til deg om du ønsker å følge dem. Friluftsloven §6 sier følgende (jeg har uthevet det som gjelder for vann og vassdrag). dette er forøvrig del av det som på folkemunne kalles "allemannsretten": lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag gjelder ikke for ferdsel uten motor. lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) §16 sier (min uthevelse): Til slutt vil jeg anbefale en bok som jeg synes er veldig informativ: Marianne Reusch; "Friluftsloven med kommentarer"; Gyldendal 2016. Den er ikke billig (700+ kr), men billigere enn veldig mye friluftsutstyr. Den er på noe over 500 sider, men det er en bok man heller bruker som et oppslagsverk enn å lese fra perm til perm (selv om det siste også er fult mulig). Den gir ikke bare kommentarer men også en god del bakgrunnsstoff for å forstå den enkelte paragraf i Friluftsloven. My 2 ¢

Nå er det vel slik at Nittedal og Hakkadal fiskeforening ikke har myndighet til å tilsidesette loven. Det åpnes for å lage egne forskrifter, men det har heller ikke Nittedal og Hakkadal fiskeforening anledning til å gjøre. De må i så fall vise til en slik forskrift. Det de kan gjøre er å forby deg å fiske fra båt og bellybåt (fiske er ikke en rett du har, men noe man må få tillatelse til, for eksempel gjennom kjøp av fiskekort, og der kan det følge med begrensninger). I tillegg har du plikt til å desinfisere båt og utstyr hvis det er fare for overføring av smitte mellom vassdrag (Forskrift om dyrehelse §17) Jeg skjønner godt at du ikke ønsker konflikt, og akkurat dette er det en del sære mennesker som utnytter (jfr. ulovlig hindring av tilgang til Østmarka via Børter). Det er imidlertid eksplisitt forbud mot slike tiltak i Friluftslovens §13 ("Uten særskilt hjemmel er det ikke tillatt å sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre forbud mot ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov.") Så her er det Nittedal og Hakkadal fiskeforening som bryter loven, ikke du (med mindre de altså kan vise til en forskrift som gjelder for det vassdraget de vil nekte deg ferdsel i) Så igjen, du trenger slett ikke å ta noen konflikt. Det er bare å holde seg for ørene og gå videre. Det er ingen ting de kan gjøre med det med mindre de kan vise til en forskrift, og slik må det være. Det er en rett du har etter Friluftsloven ("allemannsretten") og ikke noe Nittedal og Hakkadal fiskeforening for eget forgodtbefinnende kan ta fra deg - selv om de sikkert skulle ønske at de kunne. Nå skriver jeg altså ikke dette for å forsøke å presse deg til å ta en padletur i dette området. Men det kan være greit å vite hvilken rett du etter loven har og hva Nittedal og Hakkadal firskeforening faktisk tar i fra deg. Mitt råd ved en senere anledning er å bare gi dem det døve øret og gå videre. Men husk å tørke eller desinfisere båt og utstyr først hvis det er fare for smitteoverføring fra annet vassdrag. Akkurat dette gjelder forøvrig alle vann og vassdrag i hele Norge. My 2 ¢

Det er vel patreon.com som står for leveransen av tjenesten, og de regnes antakelig ikke for å være en norsk nettbutikk fordi de retter seg mot et verdensmarked. Du kan riktignok gå til patreon.no og blir videresendt til patreon.com med norsk språkdrakt, så de er vel kanskje i en gråsone. På randulfvalle.no står det i det minste +VAT (og man må da vite at VAT er det samme som moms), så han er nesten i mål. Man må bare huske å gange den oppgitte prisen med 1,25. Enig i at utenlandske nettbutikker som opptrer som norske butikker (altså at det ser ut som en helnorsk nettbutikk) ofte ikke følger norsk lovgivning. De fleste jeg har vært borte i har en lenke til betalings-/leveransebetingelser der det framgår at man må påregne lokale avgifter (skatt, toll, fortollingsgebyrer...). Det kan være lurt å sjekke om man er i tvil. Verst synes jeg det har vært med transportfirmaer (spesielt DHL, men det har blitt bedre) der man plutselig får både fratkostnader og andre avgifter som man ikke har blitt opplyst om på forhånd. Det verste jeg har vært borte i var når DHL hadde beregnet utleggsgebyr for ei bok jeg bestilte fra Sverige. Utleggsgebyr er noe man betaler til DHL forde de legger ut for moms, toll etc. og så krever det tilbake fra deg. Men så er det jo ikke hverken moms eller toll på bøker, så jeg ringte sjefen på DHL på Skedsmokorset og spurte hvorfor de tok et utleggsgebyr for et utlegg de ikke hadde. De svarte da at det var et gebyr de tok fordi de ikke kunne ta utleggsgebyr. (en annen sak er at de opererte med rampegebyr og diverse andre gebyrer, noe jeg regner under kategorien blodsugergebyrer, men det har bedret seg betraktelig i de senere årene så vidt jeg kan se).

Forresten: Bjertnessjøen er vel drikkevannskilde med forbud for bruk av båt og telting nærmere enn 100 m. Det er dog tillatt å fiske der.