Skogens Stønn

Siden jeg ikke kan noe særlig om meteorologi har jeg sakset dette fra yr: Hvis man beveger seg ca. 8 meter opp eller ned i terrenget vil trykkendringen være ca. 1 hPa (=1 mbar). 70-80 meter vil da være være 8-10 hPa trykkendring. 5 timer er en ganske stor del av en dag, så at man får en høydeendring på 70-80 meter i løpet av 5 timer som du fikk er ganske sannsynlig. Skal vi ta yr på alvor, og det skal vi vel, så ser vi av sitatet kan det også bli mye mer. 60 hPa tilsvarer rundt 8 x 60 = 450 meter. Barometriske høydemålere trenger derfor å kalibreres jevnlig under bruk. Det er den store ulempen med dem. Den absolutte nøyaktigheten er veldig dårlig over tid når været endrer seg. Den store fordelen med barometriske høydemålere er at de har en stor relativ nøyaktiget. Selv billige instrumenter måler fint høydeforskjeller ned mot en meter. GPS har stikk motsatte egenskaper: De har en relativt bra absolutt nøyaktighet (gjennomsnitt over tid), men en dårlig relativ nøyaktighet (sammenlignet med barometrisk høydemåler). Begge er altså gode og dårlige på hver sine områder. Men sammen kan de bli et radarpar. GPSen stabiliserer da høyden fra den baromteriske slik at den ikke driver av, mens den barometriske sørger for at høyden ikke varierer for mye over kort tid slik som GPS-høyden gjør. Men dette har du sikkert forstått. Jeg skummet gjennom brukermanualen og synes det ser ut til at det skal være en auto-kalibreingsfunksjon der som kalibrerer den barometriske høydemåleren så lenge du bruker GPS (hvor ofte det skjer aner jeg ikke, men jeg vil anta at klokka sørger for at avviket mellom de to ikke blir særlig stort). I tillegg ser det ut til at det er en setting der man kan velge mellom å bruke luftrykksmåleren som barometer eller som høydemåler. Denne ser ut til å kunne settes i auto der klokka selv finner ut om du beveger deg i høyden og skal bruke den som høydemåler eller er på samme høyde da velger å bruke den som barometer. Velger klokka feil her vil du få feil høyde over tid. Tror den at du beveger deg flatt, for eksempel bare svakt stigende terreng, vil klokka kunne velge å holde høyden konstant og tolke trykkendring som endring i været. Det ser også ut som at du skal kunne sette dette selv og valget må da bli å alltid bruke høydemålerfunksjonen, ikke barometerfunksjonen. Hvis dette er riktig oppfattet er det likt med min Fenix 5. Der har jeg en setting for automatisk kalibrering og en for at klokka kun skal bruke barometret som høydemåler (og en annen setting for auto og en tredje for kun barometer). Jeg vil da velge automatisk og kun høydemåler hvis jeg skal bruke den for å vise høyden der jeg er. My 2 cents

Jeg har en fra 80-tallet som ser mye mer slitt ut enn sin, men fremdeles god som gull. Er det 5 kuldegrader eller kaldere er dette et nydelig plagg. Jeg bruker den helst ikke på overnattingsturer når det er skudd/regn og det kan bli kuldegrader. Den må i så fall henge slik at jeg får den på meg selv om den er stivfrossen (bomull slites mye om du begynner å brekke på det når det er helt stivfrossent). Jeg vasker min med dertil egnet imptegneringsmiddel - de få gangene jeg har vasket den (tror jeg kan telle det på mindre enn to hender). Din ser jo nesten ny ut og har mange år igjen før den skal pensjoneres.

Det er ett problem med denne typen løsninger, og det er at enhver kan lage et sånt skilt og sette opp for å gi et tilsynelatende godt alibi for et kamera som egentlig er satt opp for helt andre formål. Her har de etter min mening ikke "truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker." Ei program-slure som skal slette bilder etterpå er ikke et tiltak for å unngå å ta bilder. De skulle ha satt opp kameraet 30 m lenger framme med ryggen vendt nedover klatreveggen? Ei gaupe på vei oppover her ville vel like godt bli fanget der framme. Og skulle de gå glipp av ei som bøyde av til høyre er vel ikke det akkurat noen katastrofe. My 2 ¢

Ja, det det var dårligere greier. Det burde vært lokk med skrue og pakning. På Montanaen sitter minnekortet i batterirommet som har et sånt lokk, og det har aldri lekket vann. En GPS-map 67 har vel ikke batterirom kanskje. Designerne på Garmin var nok overoptimistiske når de trodde at en sånn løsning skulle fungere på en gps for friluftsliv i Norge.

Hvis det blir for dyrt for han eller hun eller hen har jeg black friday på mine - hele året faktisk (black year). Må hentes da jeg er redd for reprisalier fra Posten om jeg sender dem.

En ting til som kan være verdt å ta med i vurderinga er at feltsenga veier 1,2 kg, og de letteste skumunderlagene rundt 400 gram, og de fleste veier en god del mer. Det blir 1,6 kg minimum (antakelig nærmere 2 hvis du skal ha god isolasjon nedover mot kulde i kaldt vær. Du får et veldig godt, tykt og mykt oppblåsbart liggeunderlag i samme størrelsen (bredde x lengde) som senga og som veier en del mindre. For samme vekta får du antakelig en luftvarianten av springmadrass. Fore eksempel veier Exped Megamat som er 10 cm tykk 2,07 kg i minste størrelse som er like langt og 5 cm bredere enn Helinox Cot Lite. Jeg har aldri hatt et så tykt liggeunderlag - ikke ligget på et heller. Tror ikke en gang jeg har sett et.

Jada, jeg skjønte jo det. Jeg kunne bare ikke la være å harselere litt med et par dags-"aviser" når anledningen bød seg så godt.

Nei, det er mange år siden jeg bladde i den blekka der. Det er jo grenser for hva jeg ønsker å fylle hjernen med. En fin test er at hvis jeg setter meg på en kafe med en kaffekopp og avisa, og jeg er ferdig med avisa før kaffekoppen, da er avisa helt uinteressant. Dagbladet havner der med god margin. VG også. Aftenposten er vel helt på grensa, altså omtrent like lang tid som kaffekoppen, så det går muligens akkurat.

Jeg har ikke denne lettvektsversjonen, men den som heter Helinox Cot Max, og den er veldig god å ligge på. Men den bruker jeg bare når jeg skal overnatte ute i hagen her hjemme eller på biltur, og ikke på fottur. Problemet med å bruke den på tur ute i terrenget er at beina vel bør stå på et nokså flatt underlag for at senga ikke skal vri seg/havne på skrå en eller annen vei, og selv i en hage kan dette være en utfordring. Den behøver ikke å være helt plan siden den jo er litt lavere i midten enn på siden. Duken henger jo i lufta slik at man holder seg i senga, men hvor godt har rammeverket av at den vris og at beina får ulik belastning? Jeg vet ikke. Siden man henger i lufta er man - som med hengekøyer - avhengig av et liggeunderlag som isolerer minst like bra som et underlag man bruker på bakken, kanskje mer hvis det er kaldt, så jeg pleier å ha et oppblåsbart liggeunderlag oppi senga. Dermed faller jo litt av poenget bort for min del, bortsett fra at det er godt å komme litt opp fra bakken da. For bruk inne i telt vil den også ta en del av høyden i teltet. Selv om det ikke er mange cm, så er det ofte trangt i høyden i telt, i hvert fall i enmannstelt som jeg pleier å bruke. Senga mi, og muligens den du ser på, kan også brukes med lange ben som monteres i hver spante (4 i hver spante), og da kommer jeg rundt 20-25 cm over bakken, definitivt ikke noe å benytte i enmannstelt, men fint i sommernettene ute i hagen, på verandaen, eller på plattingen utenfor hytta. En fin ting med ei sånn seng er at den også fungerer som ei ekstra seng om du har overnattingsgjester hjemme. Ikke så mye å bli klokere av det her kanskje, men jeg ville i hvert fall tenkt meg nøye om i forhold til den bruken jeg ser for meg. I skogen går jeg for hengekøye hvis jeg ikke ønsker å ligge på bakken (og hengekøye er dessuten ikke avhengig av flat bakke) My 2 ¢

Jeg kan forsikre om at hvis noen hadde vært villig til å betale meg 1000 kr pr brukte truse jeg har - noe jeg betviler på det sterkeste - så skulle jeg personlig møtt opp og avlevert trusa med signert ekthetsbevis og klesklype til å sette over nesa. Jeg kan ikke for noe i verden se at dette har noe som helst med moral å gjøre. Det minner mer om lek og gøyale påfunn. Jeg har også litt vanskelig for å se at dette skal bidra så det monner noe særlig i turkassa - selv om hun skulle få solgt hele beholdningen. Men jeg kan ta feil.

Jeg har kart fra både Garmin (Topo premium) og kartmannen, men jeg ville sjekket ut disse fra frikart først før jeg betalte en formue for Garmin sine: http://www.frikart.no/ Jeg bruker stort sett disse på tur. Klikk oppe til venstre for kartene, donering er frivillig, og i slike tilfeller prøver jeg alltid først for å se hva jeg får før jeg eventuelt velger å donere en slant. En veldig fin ting er stier og skiløyper som overlegg. Disse kan vises oppå andre kart også. Jeg synes disse stiene er mer nøyaktig (og også flere) enn stiene som er med i Garminkartene. Windows installer er for å få kartene i Basecamp (som er gratis fra Garmin) hvis du ønsker å bruke det. Obs: Basecamp har en over middels høy brukerterskel hvis man vil bruke den til ruteplanlegging, men er ellers fin for å kunne se på spor. N50 med bratthetskartet til kartmannen er veldig bra å ha i en del situasjoner synes jeg. My 2 ¢

Hvis du ser litt nøye på sporet ser du at det er store likheter mellom det sporet du gikk og det sporet som ble logget. Dette begynner kanskje å bli litt komplekst å forklare her, men klokka bør synkes ofte. Det er vel slik at den synkes hver gang du kobler den til Garmin Connect-appen på mobilen (eller manuelt via garmin express), så du har kanskje synket den uten at du egentlig har visst det siden du har fått lastet ned sporet fra turen din og presentert det her? Jeg er rimelig sikker på at klokka ikke synkes hvis du laster ned spor via BaseCamp eller Explorer-appen, eller om du kobler den til Internett via WiFi og overfører data til connect.garmin.com (vet ikke om Forerunner kan dette, men Fenix-klokkene kan det, men da skjer ingen nedlasting av satellittdata så vidt jeg vet). Så bruker du ikke Connect-appen (eller synker manuelt via Garmin express) må (bør) du synke den på en av disse to måtene jevnlig. Forerunner 55 er laget for å brukes sammen med Connect-appen slik jeg har forstått det. Jeg vil sterkt anbefale deg å lese artikkelen jeg lenker til her om et veldig likt tilfelle (egentlig flere tilfeller) med blant annet Garmin klokker. Forerunner 55 har så vidt jeg vet Sony GPS chipsettet som nevnes her. Hvis det er det som beskrives her som var problemet (noe jeg godt kan tro det er), så er det GPS-en som har fått lastet ned ei korrupt banedata-fil (EPO-fil) sist klokka ble synket - eller så kan EPO-dataene ha blitt korrupte av en eller annen årsak internt i klokka. Eller kanskje Forerunner 55 rett og slett bare fortsetter å benytte gamle utdaterte banedata fra EPO-fila hvis den ikke blir synket og får ei ny? Jeg aner ikke (men den burde absolutt ikke gjøre det). I artikkelen framgår det hvorfor du bør synke klokka ofte, noe som altså skjer automatisk hver gang klokka kobler seg til Connect-appen på mobilen (eller du synker "manuelt" via garmin express). https://www.dcrainmaker.com/2022/07/accuracy-impacted-watches.html God tur i morgen! Neste tur må jo bare bli å gå opp det sporet som ble logget av klokka på turen i dag. Det kan jo være spennende å se med egne øyne hvor den trodde den gikk...😄

Ja, enig. Jeg pleier å ta en titt på kartet i mobilen når jeg planlegger (eller på PC-en når jeg er hjemme). Men ofte på tur i marka hvor jeg skal bare over relativt korte avstander (opptil et par tre timer) setter jeg bare et punkt i kartet dit jeg skal og navigerer etter kurslinja. Jeg har da i prinsippet et slags kompass som selv oppdaterer kursen hvis jeg kommer ut av kurslinja. Men da går jeg også ofte i terrenget utenom stier, så da er det jo en grei løsning. Problemet kan være at man går seg på hindringer og får litt lengere omveier enn man hadde fått om man hadde funnet disse i kartet på forhånd. Men det er en utfordring jeg liker å ta der og da (bortsett fra når det blir farlig da, for eksempel i tåke i fjellet med stup på alle kanter). Skal man finne veien mer detaljert (planlegge) er GPS-en ofte ganske krøkkete (for ikke å snakke om disse små klokkegreiene som blir helt ubrukelige). Selv om Montanaen som jeg bruker har en relativt stor skjerm blir den knøttliten i forhold til et papirkart, og en mobilskjerm er også mye lettere å få oversikt med siden det går mye lettere å panorere og zoome. Ofte trenger man jo å sammenligne flere steder for å finne den beste ruta, så man må bevege seg ganske mye rundt i kartet for å få god nok oversikt, med mindre man bare skal finne ut hvor den stien går som man man vet er der og skal følge når man går. Navigering på sjøen er jo også helt annerledes enn på land. Der trenger man ofte å planlegge ruta nokså detaljert over lange avstander. Så ja, her er det mange ting som påvirker hva som er en bra løsning. Man bør nok ideelt sett studere noen "bruker-scenaria/use-caser" før man bestemmer seg for hva man skal satse på, altså se for seg hvordan man i detalj har tenkt å bruke utstyret under veis og under forskjellige forhold.

Det viser jo bare at GPS er veldig nøyaktig. Den feiler 1 gang pr tusenvis av ganger 😁 Det første jeg kommer til å tenke på er om det er lenge siden klokka ble "synket" (oppdatert, enten via Garmin express på datamaskinen eller via Explorer appen på mobilen). En sync inneholder også satellittdata som kan påvirke nøyaktigheten. Ellers kan det være alt i fra interferens til satellitter som holder på å falle ut/feile. Det kan også teoretisk være spoofing eller jamming, men det holder jeg for usannsynlig da førstnevnte er komplekst og sistnevnte vanligvis fører til at man ikke får noe posisjons-fix i det hele tatt. Feil på GPS/antenne i klokka kan jo også være en årsak, men da vil du nok se feilen flere ganger framover. Jeg ville prøvd å synke klokka og tatt en ny tur i området. Kanskje det er noe muffens som påvirker GPS-signalene der? En GPS-anekdote i samme slengen: Jeg har i årevis sverget til Garmin Montana og kjøpte min første (650) når den kom på markedet (2011?). Den fungerte fint den, men så kjøpte jeg det dyre topo-kartet til Garmin (Topo premium eller hva det het den gangen), med høy oppløsning og ruteplanleggingsmuligheter. Det virket også veldig fint, bortsett fra to helt spesifikke steder mellom hjemstedet og jobb. Hver gang jeg gikk forbi der med det kartet aktivert krasjet GPS-en og slo seg av. Det gjentok seg hver eneste gang, men bare på gangstien da det gikk greit på bilveien ved sidenav. Jeg sendte inn GPS-en til Garmin med kartet og nøyaktig sted hvor den krasjet, men de klarte ikke å finne ut av det selv om de kjørte simuleringer i lang tid. Jeg måtte rett og slett bare slutte å bruke det kartet når jeg gikk forbi der (jeg fikk gratis installert et annet kart som virket på dette stedet, men med noe dårligere oppløsning). Jeg tror det var en feil i kartet som programvaren i GPS-en ikke taklet. Det er i så fall dårlig feilhåndtering. Den burde konstatert en feil og fortsatt å virke. Jeg fikk omsider etter flere år (>5år) feil på skjermen som jeg tror var en feil fra starten av. Jeg prøvde å benytte funksjonen for å kalibrere skjermen, bare av ren nyskjerrighet, ikke nødvendig i det hele tatt. Det gikk helt feil. Jeg leste så at dette var et problem med denne funksjonen på de aller tidligste Montanaene og det var ikke mulig å rette. Jeg kjøpte derfor en ny. Når jeg så etter en lang stund fikk det for meg at jeg skulle kaste den tenkte jeg at jeg jo kunne spørre Garmin for sikkerhets skyld. De ba meg sende den inn og konstaterte etter en stund at det ikke var mulig å rette den. Hvis jeg ville kunne jeg få byttet den i en nyere versjon mot et mellomlegg. Jeg takket ja til et tilbud jeg ikke klarte å si nei til. Jeg fikk altså en helt ny for såvidt jeg husker rundt 20% av utsalgsprisen. Så nå har jeg to Montana 680 (en med og en uten kamera) som brukes flittig på stort sett alle turer. Når jeg har to finner jeg jo også letter tak i en av dem når jeg glemmer hvor jeg har lagt dem, eller jeg glemmer igjen den ene på hytta for eksempel. Kjekt å ha - tralala.

Enig i at det nok ligger i en helt annen prisklasse. Når det gjelder presisjon er jeg usikker. Det høres jo ut som det kan bli kjelkete å treffe riktig punkt på skjermen, men det må man nesten bare prøve og se om det er greit for den bruken man har. Sånne penn-greier er noe som går dårlig sammen med meg. Jeg kan nesten garrantere at jeg vil måtte leite etter den et antall ganger pr dag mår jeg er på tur. Selv kokeapparatet og kjelen har en tendens til å bli borte. Hvis man synes det er greit å være selvdisiplinert nok til å holde orden på sånne småsaker fungerer det sikkert ypperlig. Et anekdotisk eksempel: Jeg hører ofte på podkaster via mobilen og et par øreplugger. Biltema har noen veldig bra noen som både fungerer bra og har rimelig god lyd. Jeg må ha flere (minst to, helst tre-fire) så jeg kan skifte til et annet sett når det er tid for lading av det som er i bruk og fortsette podkasten uten opphold. Så gikk et par i stykker og jeg skulle kjøpe nye. Damen på biltema foreslo da et par uten ledninger mellom ørepluggene fordi sånne ledninger jo selvsagt er noe herk. Hun mente til og med at de jeg ba om ikke fantes lenger. Jeg hadde en liten misstanke om at det ikke var lurt, men lot meg friste til å prøve. Prisen var lik de andre, og billig. Som jeg hadde ant meg var det nå plutselig tre dingser jeg måtte holde orden på: venstre øreplugg, høyre øreplugg og boksen man trengte for å lade dem. Det gikk selvsagt ikke bra. Jeg har nå kastet dem og kjøpte ett nytt par av de gamle med ledning mellom - som de altså hadde til tross for damens påstående om det motsatte. Siden de henger sammen er det bare en ting jeg trenger å holde rede på. Små ting blir borte hele tiden her i gården. Også på tur. I fjor var jeg på en halvannen måneds MC-tur. Da mistet jeg kaffekjelen på det siste stedet jeg lå i telt og måtte kjøpe en ny. Vel, jeg trodde jeg hadde mistet den. Jeg fant den igjen når jeg skulle henge opp teltet til lufting. Så nå har jeg to små kaffekjeler.

Jeg ville kanskje heller sett etter hansker/vanter som er beregnet å kunne brukes på slike skjermer. Votter blir kanskje litt vanskelig da. Jeg har i hvert fall ikke sett noen muligheter. Hansker for touchskjerm har jeg prøvet, og det fungerer rimelig bra. Men dette er et par tynne hansker med varmetråder da, ikke for bruk ute i skog og mark. Men det finnes mange alternativer til denne typen bruk også så vidt jeg kan se ved søk på Internett. Det største problemet med berøringsskjermer (kapasitive) er vel ellers at de ikke fungerer med mye vann på, for eksempel på fjellet i sludd eller i høljeregn. Da er resistive trykkfølsome skjermer slik man finner på noen av Garmin sine GPS-er et godt alternativ, men jeg har ikke sett dette på mobiltelefoner. De fungerer også med tykke hansker/votter og brukes blant annet på GPS-er beregnet for motorsykler. De fungerer også under vann. Jeg har forøvrig laget en liten demonstrasjonsvideo av en sånn skjerm her: Garmin Montana 680 touch screen test

Det er forskjell på å gå rundt med et kamera og ta bilder og å montere opp et kamera som automatisk tar bilder uten at man er til stede. Det siste kalles kameraovervåking og er ikke tillatt utenom i spesielle tilfeller (og da med ganske strenge regler for hvordan bildene skal behandles). Viltkamera er kameraovervåking og Datatilsynet skriver følgende (har vært sitert tidligere): "Viltkamera er overvåkingskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv. Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker." Det er ikke en gang lov å sette opp et falskt kamera (noe som ligner et overvåkingskamera, men ikke kan ta bilder) der hvor det ikke er tillatt å sette opp et ekte kamera. Dette handler altså ikke bare om hva man gjør med bildene, men hvordan overvåkingen, eller den tilsynelatende overvåkingen (falskt kamera, og også falske skilt om overvåking) påvirker folk som ferdes eller ønsker å ferdes der. Når det gjelder det bildet han "idioten" fra Sverige du nevnte delte vil du ikke ha lov til å fotografere det med et vanlig kamera (med mindre personen har godkjent det). Det vil rammes av straffeloven. Men da er vi inne på et helt annet spor. Tenk også på at også barn går tur i skog og mark. Å ta bilder av andres barn er et følsomt tema, og det er nok noen som vil misslike sterkt at det henger et viltkamera der barn kan ferdes. Jeg synes faktisk vi skal være glad for at det er nokså strenge regler mot overvåking. Det føles ikke fritt å gå rundt med masse kameraer som tar bilder av hva man gjør og ikke gjør, hvor man går, om man er trist eller glad, om man krangler med kona eller gir henne en klem. Ikke fordi jeg gjør noe ulovlig, men rett og slett fordi folk ikke har noe med å vite hva jeg driver med og ikke driver med. Det er en privatsak og jeg vil føle meg fri til å gjøre de tingene jeg ønsker uten at andre skal stikke nesa si oppi det. Det er overhodet ikke vanskelig å komme på ting jeg godt skjønner at man (jeg eller andre) ikke vil at andre skal snuse oppi. My 2 ¢

Ja, kan være enig, men man må jo se på hvor kameraet er rettet. Det fremgår jo av beskrivelsen bare at det er ved stien, ikke at det tar bilder av folk som går på stien. Det er forøvrig to forskjellige broer her, den som @peik skrev om og den som @ingen87 skrev om. Jeg kommenterte førstnevnte. Hva man skal si om broa med jervene er jeg usikker på. For meg fremstår det som en overvåking som ikke er tillatt. Det spiller ingen rolle om det er satt der for å ta bilder av dyr hvis den broa også er tilgjengelig for folk. Så kan det være at de har fått tillatelse da, for eksempel fordi kameraet kjører en gjenkjenningsalgiritne og kun lagrer bilder som med stor sannsynlighet kan avgjøres å være en dyreart (altså at kameraet forkaster alle bilder som ikke med stor sannsynlighet gjenkjennes som et dyr helt ned på artsnivå (jerv, gaupe, ekorn, rev,...). Jeg vet ikke. Det kan ellers virke som at mange tror overvåking er greit bare intensjonen er riktig. Men det er altså ikke intensjonen som avgjør om det er lovlig, det er hva som fanges opp av kameraet. Og det er ikke bare fordi bilder kan misbrukes, men også fordi folk ikke skal utsettes for overvåking. Det kan jo kanskje lettest illustreres ved at det også er forbudt å sette opp falske kamera (dummy-kamera) eller falske skilt om at et område er overvåket for å late som om et sted er overvåket hvis det ikke samtidig ville være lov til å sette opp et ekte kamera for overvåking. Det handler altså ikke bare om kameraeierens intensjon med overvpkingen, men også vel så mye om det presset og ubehaget de som overvåkes utsettes for. Det er altså ikke tillatt. Det hjelper altså ikke om kameraet er satt opp for å fange opp dyr hvis det samtidig er satt opp slik at det overvåker et sted hvor mennesker pleier å ferdes (vei, sti, bro, p-plass, badeplass, bålplass.. ) Så kan man selvsagt ha sine egne meninger, men egne meninger gir altså ingen eksplisitt rett til å bryte lover og regler og i å overse andres behov med bakgrunn i å få tilfredsstillet sine egne behov. Så trenger man selvsagt ikke å etterstrebe å være petrimetrisk nøyaktig. Det mener nå jeg. Jeg synes faktisk det er like selvfølgelig som at man ikke skal stjele eller ødelegge et viltkamera som er hengt opp.

Ja, jeg vet nok at du er en erfaren fotograf (det er jo yrket ditt hvis jeg ikke tar feil), men det kunne jo være andre som ble inspirert av innlegget ditt...😁

Aner ingen ting om kameraet, men enig i at det er litt pussig. Ut i fra pila di ser det ut til at det kan være stien til/fra broa eller selve broa som er overvåket. Det kan selvsagt tenkes at det er naturlig for dyr å passere elva over denne hengebroa, men jeg vil tippe at det er mest trafikk av folk som skal klatre. Det er i hvert fall en av to naturlige adkomstveier til klatrefeltet som ligger her, og den andre veien (opp til hytta og ned den bratte stien) er vel egentlig mer krøkkete, særlig hvis man skal bære med seg masse utstyr for klatring. Hvis det er et poeng med at dyr passerer hengebroa må det i hvert fall merkes tydelig at stien/broa er overvåket med kamera, for her går det jevnlig folk tror jeg.

Det er i utgangspunktet ikke ulovlig å fotografere andre uten at de samtykker, men du har ikke lov til å vise disse bildene til noen andre enn deg selv uten at den/de du har tatt bilde av samtykker til det (og du har jo allerede sett det du har tatt bilde av, så det utgjør ingen særlig forskjell, så hva skal du med disse bildene?). Det er dog noen unntak fra dette, men jeg tror ikke de bildene du vagt antyder hører med til disse unntakene. Men straffeloven har en paragraf 266 som kan komme inn fra sidelinja: "Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år." Så selv om selve bildet er lovlig å ta, så er det ikke sikkert oppførselen til fotografen er lovlig. Så pass i hvertfall på å ikke bli oppdaget.

Jeg vil vel kanskje ikke være så absolutt og si at hvis det er et poeng i seg selv at kameraet står akkurat der det står, så vil tydelig synliggjøring og merking være et effektivt tiltak for å hindre at mennesker ikke (gjenkjennelig) kommer med på bilder. Noen steder kan det jo være at naturlig led er den samme for dyr og folk og at det derfor akkurat der er effektivt å sette opp et kamera for overvåking av vilt. Man har da mulighet til å snu seg vekk fra kameraet i det man går forbi, eventuelt ta en liten omvei. Er det skjult, eller det like godt kunne stått slik at man ikke kom med når man fulgte stien er det kanskje en annen sak. Så har du det at naturlig led for meg neppe er det samme som naturlig led for deg. Det er i hvert fall sjelden jeg treffer på folk der jeg ferdes når jeg går utenfor stier. En gang traff jeg en syklist som syklet på fatbike i trugeløypa jeg hadde laget. Han sa det gikk veldig fint og at det var ei fin sykkelløype jeg hadde laget. Men han tror jeg antakelig angret like etterpå, for jeg så ham aldri igjen. Det ble nok for bratt å klatre ned skrentene og stupene med sykkel der jeg klatret opp med truger. Så det er ikke alltid like lett for de som vil overvåke viltet heller, ja å unngå naturlig led mener jeg.

Her er vel egentlig det Datatilsynet skriver: Viltkamera er overvåkingskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv. Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker. https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/overvaking-og-sporing/kameraovervaking/hvor-er-kameraovervaking-lov/ Ordet "bør" kommer i rådene som gis etterpå (som er sitert i åpningsinnlegget i denne tråden) som eksempel på hva man kan treffe av effektive tiltak.

Om grunneier har gitt tillatelse eller ikke kan jeg ikke se at vedkommer andre enn grunneier selv og eieren av kameraet. Hvorfor man må ha tillatelse av grunneier vet jeg ikke, men en årsak kan være rent økonomisk, for eksempel at han skal slippe ansvar for skader på kameraer ved avvirke av skog. Når det gjelder å sette opp kamera for å overvåke folk kommer dette inn under personvernsforordningen (GDPR, et EU-regelverk som Norge er bundet av). Et kamera som er satt opp for å fange bilder av vilt kommer ikke under GDPR med mindre det også fanger opp mennesker. Den eneste gråsonen her består i at man aldri kan garantere at et kamera hengt opp i skogen ikke fanger opp mennesker, særlig når man som meg liker å gå utenom stier. Skal det derfor være mulig å sette opp viltkamera må man forsøke etter beste evne å ikke få med mennesker for ikke å komme i konflikt med personvernet. Derfor bruker man nok "bør" siden dette ikke er et konkret lovpålegg, men et råd for å ikke komme i konflikt personvernet. Jeg vil vel også si at hvis man får klager over at folk føler seg overvåket har man plassert kameraet på et sted der det skal veldig sterke grunner til at det for bli værende. Personvernet står sterkt, både i Norge og i EU. Rent juridisk tror jeg dette er et nokså komplekst område. Det er nok også derfor arbeidet med GDPR ble satt i gang. Og spør du meg er det bra, for nå blir vi overvåket i alle bauger og kanter via mobiler, internett, bilder, kameraer, robotstøvsugere og andre IoT-dingser. Det skulle ikke forundre meg om det snart dukker opp en sak der noen fant ut at husets beboere var på ferie via det internett-tilkoblede kjøleskapet som ikke hadde vært åpnet på 7 dager og der man fant ut koden til innbruddsalarmen via kameraet på robotstøvsugeren...😉

Som jeg ofte gjør når noen bryter reglene med diverse "gode unnskyldninger" (gjelder spesielt ved reklame pr telefon som jeg har vært reservert mot siden det ble mulig): Jeg ville ha svart vedkommende med et sitat av den konkrete teksten i fra regelen/loven og hevdet at personen/institusjonen/selskapet ikke har noen eksplisitt rett til å bryte disse reglene. Jeg pleier også å sende kopi til leder(e) i hierarkiet over vedkommende (oppdragsgiver, salgsdirektør, whatever-direktør-jeg-måtte-klare-å-finne-takk-i), og det pleier ofte å virke. Jeg har til og med opplevd å få beklagelse og beskjed om at forholdene skulle rettes opp i, noe de så har blitt. Jeg synes ikke man bare skal overse sånt. Det gjør bare at problemet har en tendens til å vokse over tid. Poenget er å forsøke å få det tilat de som bryter loven/reglene også er de som sitter igjen med ubehaget, og ikke du.