Jeg synes personlig at scooter problematikken blir hauset opp noe forferdelig.
Hvor stort er egentlig problemet? Selv har jeg en fot i begge leirer. Jeg går på friluftslivslinja i Bø med vekt på det "enkle" friluftslivet. Samtidig tar jeg gjerne ut scooteren når jeg er hjemme i trøndelag.
Det er viktig å se at det er to helt forskjellige behov som ligger til grunn for dette, på den ene siden søken etter fart og spenning, på den andre stillheten og roen. Selvsagt blir jeg irritert hvis jeg står midt på fjellet og har funnet "fjellroen" og det kommer en kolonne med snøscootere, det rare er at dette bare har skjedd meg et par ganger. Selv i en så scooter tett kommune som Lierne hvor jeg kommer fra er det sjelden man treffer på scooter trafikk oppe på fjellet. Jeg har vært et år i finnmark og heller ikke der hatt problemer med overdreven scooter trafikk. Problemet kommer når man er på tur i fjellområder der det allerede er mye turisttrafikk, hytte til hytte vandrere, toppturfetisjister....med mer. Det er den samlede trafikken av alle disse som ødelegger fjellroen, ikke en og annen "scootervandal"
Jeg har bare et godt råd, hvis det er fjellroen man er ute etter bør man velge området med omhu. (Har opplevd at folk har gått i den fine, oppkjørte, regulerte scooterløypa i hjemkommunen min og klagd på scooterstøy....)
Apropo det, hvor mange velger egentlig å baske i råtten/løs/tung snø når det går et scooter spor ved siden av.
Konklusjon: jeg er muligens inhabil, men kanskje ikke like sneversynt som mange andre "friluftslivsutøvere" i det langstrakte nord. Det er helt frivillig å gå på hardangervidda i påska sammen med resten av øst norge. MEN det er også frivillig å velge sin måte å oppleve naturen på, og det eropplevelsen som er det viktige samme hvordan man gjør det.