TormodiFuruskogen

Blir jo samme greia som disse fra Härkila: http://komplettfritid.no/product/harkila-inuit-gtx-15-insulated Selv bruker jeg Neos Navigator med ullkartanker inni i tillegg til et par tjukke ullsokker og har brukt de godt under -30 her i Pasvik og det funket fint. Kona bruker Femundlobben og Navigator og hun er veldig fornøyd. Får ikke sjekket størrelsen hun bruker for hun er ute med hundene.

Vi har også brukt MJ-880 lykta et par år. Veldig fornøyd med styrken og justeringsmulighetene. Bruker veldig mye strøm på full guffe men sjelden bruk for det til vårt bruk. Verdt å bytte ut hodebåndet som andre allerede har nevnt - den man kan kjøpe ekstra er mye bedre. Har hatt noen kavelbrudd, en på stumpen fra batteriet og en på forlenger biten. Litt stive ledninger som nevnt, så noe å passe på i kulda. Klumpete batteripakke - men ikke noe problem når man kjører hund med store parkaser som vi gjør. De eneste gangene vi har hatt bruk for full styrke er om høsten når det er mørkt og vått ute - om vinteren bruker vi stort sett de to laveste trinnene.

Høye pulker er er mareritt på tur.. særlig om man går usporet i løssnø - så enig med de over her.

Breidablikk med BC Magnum manuell har vi brukt i mange år nå og er veldig fornøyd med de. Ikke noe langrennski akkurat men om hundene trekker bra og/eller man jobber bra selv så blir det god fart. Veldig god kontroll og svingegenskaper i forhold til smalere ski men "flyter" litt på hardt og isete underlag. I løssnø er det en drøm å bruke de. Blir dessverre fortere slitt enn stålkant da man jo fort kommer borti steiner og annet i fart.

Tur-buksa er i salg på fjellrevenshop.no ihvertfall. Ellers har jeg inntrykk av at den ikke er å få tak i så mange plasser. Har tur jakka selv og er veldig fornøyd med den.

Hei - vi har Togo kløv til våre huskyer og kan skrive under på at de tåler mye juling. Den eldste vi har må være over 8-9år og har etterhvert fått noen hull i skinnet nede på kløvposen hvor det kommer borti stein og annet på bakken. Om man får mye slik slitasje kommer an på hvor høy hund du har, da lavere hunder gjerne sliter kløver mer enn høye. Ellers er Togo lett å pakke og å justere i forhold til hvor mye man har pakket nedi kløvsekkene. Dessverre ikke noe erfaring med non-stop sin kløv. Har ikke sett den engang..

Vi har og økt antall hunder de siste årene - da jeg møtte kona mi hadde hun en Australsk gjeterhund. Etterhvert fikk vi oss en Ridgeback og et par år etter kom det aussievalp i hus. Dessverre fikk den eldste bikkja ryggskade og måtte avlives.. da ble det til at vi tok tilbake en Alaska Husky kona hadde hatt før hun fikk aussie og som hadde vært i Pasvik et par år. Veldig greit med husky på tur, sterk å kløve og trekker på ski. Nå viste det seg at denne hunden også hadde helseproblemer - forkalkninger i ledd og det ble til at den ble avlivet den og.. Men vi var vel ikke i tvil om at vi skulle ha husky så noen mnd etter fikk vi en ny godt pelset husky fra en hundekjører i Pasvik. Vi bodde da i leilighet utenfor Tromsø på 68kvadrat med minimal hage så det ble mye kjøring for å komme oss ut på tur. Vi var veldig fornøyd med hunden og tilvenning til innelivet gikk seg til. Vi var da oppe i tre hunder - en liten aussie tispe, en stor Ridgeback og en husky. Vi bestemte oss for at Ridgebacken som etter å ha blitt passet av min søster fikk lov å flytte til henne permanent da det ble tydelig gitt uttrykk for at kalde vinterturer ikke var så gøy lenger.. Så vi fikk oss enda en husky og kunne snørekjøre med hver sin pulk på tur. Veldig mye raskere å forflytte seg på vinterturer. Etterhvert bestemte vi oss for å flytte til Finnmark og fant oss hus på Svanvik i Pasvikdalen - her har vi for øyeblikket 6 huskyer i hundegården, eier fire av dem selv, og har to unghunder på lån denne sesongen. Aussie tispa er her fortsatt og så er det kommet inn en Breton unghund i samarbeid med svigerfar til jakta - så tilsammen 8 hunder på det meste - og nå ryktes det at vi skal få inn en ny til uka.. Fordelene med å bo i områder hvor det er andre hundekjørere er at det stort sett fins oppkjørte løyper hvor det hovedsakelig bare kjøres hundespann. Vi har skogen for oss selv til langt utpå nyåret - ikke mange scootere å se før sola gløtter fram, og få skiløpere når temperaturen er på sitt kaldeste så vi får etablert et eget løypenett på utallige mil i skogen vest for Svanvik. Det er vel aldri problem å få tak i hunder.. men alt koster penger og tar tid. Vi kan også kjøre ut hjemmefra hele året - sparer tid på det men det går fort 2-4timer++ med hundene når man er ute å trener og ordner i hundegården.

Kanskje brosjyrene skulle være enda tydeligere på når sesongene er - og at været ikke alltid er så samarbeidsvillig..

Min erfaring med styrke på lykt er at de sterke er fine å ha om høsten når det er mørkt og ingen snø. Når snøen er kommet klarer man seg med mye mindre lys og da har min Silva X-trail+ fungert greit. Den sterkere "høstlykta" vi bruker nå er Magicshine 880-modellen mener jeg. Ellers er Princeton Tec Apex Extreme en lykt med god batterikapasitet og greit lys.

Den gamle norgeskart siden er lagt ned ja - har tatt vare på linken for jeg likte den bedre enn den nye versjonen. Appen er veldig fin - har brukt den en del i sommer og er grei å ha om man bare vil sjekke hvor man er på kartet. Går fort en del strøm om man skal bruke den aktivt som gps.

Har ikke noen gode forslag - mye å velge i så du får bare velge ett vann og gå for det. Når det gjelder drikkevann så er det ikke ofte noe problem. Vi drikker bestandig vann når vi er på tur og har aldri blitt dårlig. At en person en eller annen plass i Finnmark har blitt dårlig av å drikke en plass vil ikke si at alt vann ikke bør drikkes i hele Finnmark. Det er vel oftest på forsommeren det er mye lemen at man ikke bør drikke i småbekker, og om man merker at vannet smaker rart en plass så drikker man ikke der. Har bare hørt om en hendelse hvor det skjedde at personen ble forgiftet - heldigvis bare mageknipe men likevel. Da lå det muligens et kadaver i elva/bekken og vannet smakte jernaktig. Men sånna ting merker man jo. Har ikke vært på tur rundt Alta på flere år så ikke sikker på hvordan ATV aktiviteten er - men at det går atv-veier på kryss og tvers ser du jo bare ved å ta en titt på kartet.

Vil anbefale samme kløv som de over her - vi har 4-5 stk til våre huskyer og er veldig fornøyd på alle måter.

At demperen passer i forhold til størrelse på hjulene dine er en ting du må være sikker på er rett, og at koblingen på navet passer til en evt ny demper. I tillegg at styrerøret er rett dimensjon. 1 1/8" er vel vanligst om jeg ikke husker feil.

En liten turrapport for langhelg i Øvre-Pasvik nasjonalpark: Torsdag ettermiddag kjørte vi oppover dalen og parkerte på parkeringsplassen ved Sortbrysttjern rett ved grensa til nasjonalparken. La i vei inn mot Ellenkoia for en titt der da jeg bare har vært der om vinteren. Fortsatte over elva som renner ut av Ellenvannet og fulgte fin sti på vestsiden av vannet mot Piilolakoia. Lettgått og greit og gjorde vel turen unna på rundt 3--4 timer. Overnattet i koia som har rikelig med ved og til og med gassbluss på kjøkkenet. Dagen etter ruslet vi dagstur til Grenseparvasskoia og videre over brua mellom Parvannet og Grenseparvannet før vi fulgte ryggen opp mot Kranglfjellet og Steinmyra før vi gikk videre i grensegata over Krokfjellet til Treriksrøysa. Svært vanskelig å orientere seg i den tette skogen. Lite holdepunkter å gå etter så man må bruke hver minste detalj på kartet av myrer, bekker og vann som man kan. Vi bommet på noen myrpytter og havnet litt feil før vi la kursen rett sør for å komme rett på grensegata. I tillegg er skogbunnen til tider tung å gå i - mye mose, myrer og kratt i tillegg til partier med blokkmark som kan være vanskelige å forsere. Men vi kom fram og i grensegata gikk det mye fortere. Fra å bruke over 4 timer fra Grenseparvasskoia til Treriksrøysa - brukte vi bare 2t og 40 min ved å gå grensegata tilbake og ta en svipptur innom Finland ved Finskebukta før vi nådde Grenseparvasskoia igjen. Ble en lang dag ute og var ikke tilbake på Piilolakoia før i nærmere kl.10 på kvelden. Hadde levnet sekker og utstyr på Piilola så håpet var stort om at ingen andre hadde tatt inn i hytta for kvelden. Heldigvis fikk vi overnatte der og slapp å fortsette 2-3km til neste vann nordover langs grensegata som planen var. Dagen etter fortsatte vi nordover mot Kolfjellet - her er det god utsikt over dalen og man ser langt selv om "toppen" bare er ca.260moh. Gikk videre et kronglete parti ned mot Vakkervannet hvor Hemingkoia ligger. Denne er som kjent stengt så vi fant oss en fin teltplass i østre enden av vannet og som alle vet er det godt med bålved å finne i skogen. Ble en lang kveld foran bålet med kaffekoking og matlaging før vi hoppet i soveposene. Siste dagen var det retur til Sortbrysttjern - vi valgte å gå rett øst og runde nordenden av Kolvatnet før vi rundet sørenden av Hattvatnet og østover forbi Nikkinenåsen. Mange parti med myrer, blokkmark og tett skog så man måtte følge godt med for å navigere. Fin rusletur på litt over 3 timer med observasjon av haukugle, tiur og mange lavskriker. De andre dagene så vi fjellvåk, ryper, storfugl, elg, noen rein og muligens lappugle i det fjerne. Ble noen fine dager i en fantastisk område. Tok ikke særlig med bilder dessverre men det blir nok ikke siste turen siden vi bor så nært.

Til Lindap: Bare ta en titt på norgeskart.no så ser du hvor mye vann det er å ta av her oppe.

I går gikk turen til Øst-Finnmarks høyeste topp - Rastegaisa, 1066moh. Kjørte mandags ettermiddag til Levajok for overnatting på Fjellstua der i en kjempeflott hytte med samme navn som toppen. Tidlig oppe for frokost og klargjøring av kløv til hundene og sekk til oss tobeinte. Vi var tilsammen syv som skulle på tur med syv hunder med hvor tre av dem gikk med kløv. Turen startet helt nede ved E6 hvor vi parkerte i litt inni skogen - lettgått og fint på skogsvei til man kommer opp på 300moh og vanligvis kan se toppen.. Vi hadde litt regn og lavt skydekke så vi så ikke stort. Deretter følger man godt merket sti/atv vei videre opp i høyden til rundt 370moh før man dreier til høyre og starter på stigningen opp mot selve Rastegaisa. Stien går jevnt oppover til ca.700moh, her kunne man velge å gå videre på den vanlige ruta eller ta til høyre rett opp de ca.300 resterende høydemeterne. Vi valgte det siste og planla å gå ned den andre ruta som er mye slakere stigning. Det var mye vind, tåke og regn i lufta i det vi startet oppover. Mye løse masser og småstein så det gikk i et rolig tempo oppover med småpauser underveis. Ble fort kjølig i den sure vinden så det ble viktig å holde seg i bevegelse oppover. Siste henget ble vi klar over hva som ventet oss på toppen - kunne høre en buldrende lyd av vinden som kom over kanten og det var bare å stramme hetta godt for det ble en vindfull opplevelse de siste 50m oppover. Alle syv tobeinte og firbeinte kom seg opp - men vi tok oss hverken tid til noe særlig pause eller å skrive oss inn i boka som ligger i varden på toppen. Forsøkte å lete etter merkene ned den slake ruta - men fant ikke noen av de i tåka. Folkene nede på Fjellstua trodde de sikkert hadde blåst bort, enda det var kraftige stokker som var satt opp. Derfor måtte vi ta den bratte ruta ned igjen, forsåvidt like greit for da kom vi i le for den sterke vinden på andre siden av fjellet. Våte og kalde var vi fornøyd med å i det hele tatt ha kommet oss opp denne dagen og la ivei tilbake til en plass med le for å bytte klær og få oss litt mat. Vinden roet seg jo lenger ned vi kom og varmen kom tilbake i kroppen med tørre klær. Ble en lang dag på tur med ca. 900 høydemeter fra parkeringa og 30km t/r å gå. Var en sliten men fornøyd gjeng som satte seg i bilene med retning Tana for en hyggelig middag før nesen vendte hjemover til Pasvik.

Fint å se dere fikk en fin tur hit opp. Gikk ikke for min del å ta turen opp.. men tenkte når dere var her at dere var heldig med været for det har ikke vært noe særlig varme eller overskudd av finvær i år.

Du vil nok ikke ha sjangs å holde like høy fart som hverken en kano eller kajakk. Vil tro du kan få opp farta om du bruker kajakkåre istedenfor kanoåre.

Hvis du går stien inn mot Loassohytta er det fint å gå og det går slakt oppover til man plutselig er inne på høyfjellet.

Har hatt professional i 2-3 år nå og er veldig fornøyd med de. Ikke de varmeste skoene, men hvilken fjellsko er det... Har i tillegg forest modellen i en størrelse for stor med ull/sennagress såler og de har jeg brukt på vedhogst ned mot -25 grader her i Pasvik.

Har aldri hørt om at man må ha det...

Har bare erfaring med reklamasjon på glidelås på Arcteryx jakker - ingen kostnad på reparasjon og jakkene er nå snart 7-8år gammel og i fullt bruk. Sendte ikke inn noen kvittering eller noe sånnt og brukte Gore-tex Service Senter mener jeg de heter.

Skal du ha shorts til sykling? Fox og Sweet Protection har også gode shortser som koster en god del mindre enn Norrøna sine. *Nå kjøpte jeg vel og merke Sweet P. sin inferno shorts på tilbud på Fjellsport.no

Ordla meg litt feil - ukesturer er nok ikke så lurt - men å ta valpen med på tur ser jeg ikke noe feil i. Er enig i at det er stor forskjell på 12uker og 3.5-4mnd. Om man skal ha med seg valp så må det være på valpens premisser. Man kan ikke legge opp til milevis med gåing hver dag. Men ser ingen problemer i å f.eks ta valpen med på turer hvor man ikke går så langt og øver på å ligge i leir og å være ute.

Paltsastugan du tenker på inne på svensk side av grensa.