Trond Erik

Det "Julius" gjør her illustrerer veldig godt et poeng jeg hadde. "Julius" skriver at vi som stoler på forskerne "ikke forstår at klimaet alltid har svingt uavhengig av mennesker". Selvsagt gjør vi dét. Vi er i stand til å ha to tanker i hodet samtidig. Vi VET at klimaet endres, både gjennom korte og lange svingninger. Vi VET at det har vært istider på Jorda før, lenger før mennesket i det hele tatt hadde klart å konstruere hjulet som de en gang satte på SUVen. Vi vet at det ikke er motsetning mellom at klimaet kan svinge naturlig OG at mennesket kan påvirke disse svingningene. Vi er altså ikke så enfoldige som "Julius" vil ha det til. Eller som media vil ha det til når de bare benytter seg av worst-case scenarios og fjerner all usikkerhet i klimamodeller og prognoser. (Etterpå presterer "Julius" å ødelegge fullstendig for sin første påstand ved å uttale at vi må tilpasse oss svingningene og ikke "forsøke å styre dem", hvilket impliserer at han mener vi som tror på forskerne ønsker å styre svingninger som han rett forut har hevdet vi ikke hadde kjenskap til). Så takk for bidraget, "Julius". Trond Erik

Ja, jeg synes også det er påfallende. Media har mye av skylden ved å fungere som talerør for det lille mindretall av forskere som er uenige i deler av klimamodellene. Media dyrker og forstørrer alle forsmådde forskere og alle som er uenige slik at folk flest får galt inntrykk. Media forvrir også konsensus-konklusjonene fra forskere slik at situasjonen fremstår som helt svart-hvitt (f.eks ved å neglisjere bidraget fra "naturlige" prosesser slik at det virker som BARE mennesket har skyld i klimaendringene, eller ved å bare benytte seg av krisemaksimerte estimater for fremtidig temp.stiging) Faktum er ganske enkelt at den store majoritet av "klimaforskere" mener at: - Klimaet på Jorda endres unormalt raskt - Menneskelig aktivitet er en viktig årsak At man strides om størrelsen på andre komponenter, og den nøyaktige formen på kurven over tidligere temperaturer, etc, endrer ikke disse to punktene. Jeg er selv ikke "klimaforsker" og er ikke i stand til å vurdere klimamodeller slik at jeg kan gjøre meg opp en rasjonell, veloverveid mening. Jeg må gjøre som jeg alltid ellers gjør: stole på ekspertene, de som vier sitt arbeidsliv til å eksperimentelt studere naturen. Jeg stoler på dem når de forteller meg at Universet utvides, når de forteller meg at en Boing 747 kan fly, når de forteller meg hvordan http fungerer, når de forteller meg hvor mange elektroner en oksygenatom har. Det er ikke snakk om å umyndiggjøre seg selv, å nedvurdere sin egen evne, å være naiv; det handler om å ha respekt for den vitenskaplige prosess. En prosess som har en uslåelig, fantastisk track record. Så når så mange faktisk mener at menneskelig aktivitet ikke har betydning for klimaet tolker jeg dette som dels medias skyld siden de utelukkende presenterer kontroverser og forenklinger. Jeg tolker det også dithen at en del har en kraftig motvilje mot å akseptere og ta innover seg konklusjoner som vil ha direkte negativ innvirkning på dem selv og jeg tolker det dithen at mange ikke forstår hva forskning er og dermed ikke skjønner at uttalelser til store forskerforbund teller mer enn uttalelser til enkeltforskere som får spalteplass i tabloidene. Trond Erik

Jepp, har lest litt om den. Men de to valgene jeg har strandet på er Hilleberg Nallo 3 GT og Helsport Rondane 3. Kan noen gi meg noen gode grunner til å velge det ene framfor det andre? Rondane er betraktelig billigere. Trond Erik

Forskningskonklusjoner- og data blir ikke nødvendigvis riktige bare fordi de har sluppet gjennom nåløyet hos reviewerne i et tidsskrift. Nature har tabbet seg ut i den forstand før (jmf. f.eks Schön). Det er heller ikke uhørt at forskjellige forskningsresultater som er publisert i forskjellige peer-reviewede tidskrifter peker mot forskjellige konklusjoner, eller der dataene er motstridende. Slik er det ofte i vitenskapens ytterkanter der nybrottsverk gjøres. Men dette har fremdeles ingenting med det jeg spurte Julius om: Nemlig om han har eksempler på at relevante klimamodeller bruker forskningsdata som IKKE har blitt vurdert av reviewere i et tidsskrift. Det er fullstendig galt å benytte seg av ikke-publisterte data når man skal komme med vitenskaplige konklusjoner. Trond Erik

Det er da virkelig ingen tvil om at "hockeykøllegrafen" er publisert i en peer-reviewed journal (Mann et al, Nature, 392, 1999). Således representerer ikke Manns arbeide det jeg spør om: Nemlig studier som IKKE har vært publisert og dermed åpnet for kritikk av andre forskere, men som alikevel benyttes i klimamodeller. Trond Erik

Jeg skal begynne med å innrømme at jeg ikke er spesialist på dette emnet, men det jeg har lest av forskerorganisasjoners standpunkt vedrørende klima preges IKKE av skråsikkerhet. Tvert i mot, slike uttalelser har alltid vært preget av de TROR den observerte endringen i klima BLANT ANNET skyldes menneskelig aktivitet (jmf. lista jeg ga i forrige posting). Politikere, derimot, forvrenger og forvrir slik det passer dem. De som stempler andre er vel stort sett mediasynsere, debattanter og politikere? Ikke for det, forskere er mennesker også og har sin andel av drittsekker. Men du vil aldri finne slik ordbruk i vitenskaplige tidsskrifter. Trond Erik

Sier du at dette er et eksempel på forskning som brukes i klimamodeller men som ikke har vært publisert i en peer-reviewed journal? For det var dét jeg skrev om. Trond Erik

Jeg synes vi skal skille mellom den forskningen som gjøres og de konklusjoner man edruelig kan trekke fra disse, og den fremstilling politkere og andre gir av disse forskningsresultatene i media. Ting har en tendens til å fordreies på vei fra forskeren til leseren av VG. For det første er klimaforskning en tverrfaglig gren der resultater fra forskning innen geologi, biologi, meterologi, astrologi, etc, kombineres. Det er altså veldig få forskere som har spesialisert seg på _klima_ og _klimaforandringer_. Dette er selvsagt en svakhet med klimaforskning, de som driver med det er ofte spesialister innen ett felt men må forholde seg til data og metodikk fra helt andre felt. Men det betyr at det er svært vanskelig for alle verdens forskningsråd å neglisjere alle de forskere fra alle disse felter som kan tenke seg å avdekke svakhetere med konsens-oppfatningen om at vi mennesker faktisk påvirker klimaet på Jorda i negativ forstand. For det andre er den store majoritet av forskning finansiert av politikere. Det er politikere som bestemmer hvor mye som skal budsjetteres til forskning og som setter retningslinjene for hvordan fordelingen av midlene skal utføres. Dette er ikke særegent for alle de forskere hvis arbeid berører klima, det er helt generelt, og dette er en helt generell svakhet sett fra vitenskapens ståsted. Jeg hører stadig at spesielt "klimaforskningen" er politisert, men jeg har til gode å se gode argumenter for at den er dét. At en del forsmådde forskere hevder at det er slik, og får bruke media som talerør, betyr ikke at det er mer utbredt innen "klimaforskning" - dét kan fullverdig forklares ved at klima er særdeles hot stuff i media, spesielt en oppkonstruert uenighet. Forskere er stort sett spesialister. De har spisskompentanse innen sitt felt og har som oppgave å utvide dette, uten å ta hensyn til andre felt. De du forsøker å kritisere er de menneskene som forsøker å integrere resultater fra forskjellige forskere for å oppnå en holistisk forståelse av noe så komplekst som klima. Slike grupper kan selvsagt være kjøpt av politiske organisasjoner for å vitenskaplig begrunne et bestemt politisk argument, og dersom det skjer vil selvsagt forskere som føler at deres resultater er neglisjert, protestere. Men også mer uavhengige organisasjoner (se denne lista: http://en.wikipedia.org/wiki/Scientific_opinion_on_climate_change) kan gjøre denne jobben og det er PÅFALLENDE hvor enige slike organisasjoner er: Klimaet forverres på Jorda og dette skyldes i stor grad menneskelig aktivitet. At noen enkeltforskere, spesialister innen snevre felt, hevder at akkurat deres resultater ikke får stor nok plass i de integrerte modellene, er naturlig (likesom at media elsker dem), men det er en stor svakhet for alle dem som mener at klimaet ikke påvirkes av mennesker at det nettopp bare er enkeltforskere som er uenige og ikke større sammenslutninger av forskere som dekker forskjellige forksningsfelt og dermed kan se "the whole picture". Forskning som ikke publiseres i peer-reviewede tidsskrifter er verdiløs og vil aldri kunne inngå i klimamodeller. Og ved slik publisering skal alle metoder beskrives i detalj. Jeg finner derfor dette argumentet for svært pussig, men du kan kanskje gi eksempler på forskning som ikke er har vært publisert i detalj og som brukes i relevante klimamodeller? Igjen lurer jeg litt på hvem du henviser til når du skriver "klimaforskere". Er det spesialistene som kobber jevnt og trutt med sine snevre fagfelt eller er det politiske organisasjoner og lignende som forsøker å sette sammen uavhengige resultater i en helhetlig modell? Mitt inntrykk av forskere generelt er at de selvsagt ser og vurderer verden ut fra sitt fagfelt! Det er dét de kan og til en viss grad dét som er deres oppgave. "Hvis man bare har en hammer vil ethvert problem fortone seg som en spiker". Trond Erik

Hei, Etter noen år med hytte-til-hytte-vandring skal vi nå kjøpe vårt første telt. Jeg har ingen erfaring med telt fra før og håper på gode råd fra dere. Det som er viktig for oss er: - Lav vekt - Lett å sette opp - Lav kondens - God plass til to - Gjerne vindu Pris er mindre viktig. Etter å ha lest litt i gamle tråder ser det ut til at Hilleberg Nallo er bra for vårt vedkommende. Men finnes det noe som er like bra, eller enda bedre? Trond Erik

Hear hear! Trond Erik

Det er nesten så en skulle ønske du kunne spare deg i slik grad at du lar være å komme med dine personlige, irrelevante meninger i en tråd som åpenbart ikke er for deg. Trond Erik

Nja, jeg tror nok selv med normal størrelse på rovdyrpopulasjoner vil mange dø av sult, sykdom og skade. Men jeg er helt enig i at rovdyr (ikke mennesket) representerer en relativt god form for bestandskontroll. Mennesket har dessverre en tendens til ikke konstant å velge ut de svakeste dyra, i tillegg til å inngå kompromiss mellom en næring som ønsker et stort uttak og dyra som ønsker bestandsstørrelse i tråd med næringsgrunnlaget) Dette er én av grunnen til at jeg ønsker rovdyrene tilbake. Én av grunnene til at så mange andre IKKE vil ha de tilbake er nettopp fordi de da vil ta av reindyr-bestanden med den konsekvens at kvotene blir mindre. Og dét anser jeg som uhyrlig uetisk. Og nei, jeg anklager ingen av dere jeg her diskuterer med for å ha dette som motiv. Men vi kan ikke komme fra at utryddelsen av rovdyra i stor grad nettopp skyldes at vi mennesker skulle ha tilgang til unaturlig store bestander av byttedyr. Trond Erik

Ja, naturen er brutal. Tenk på alle lemen som dør, alle maneter som dør, alle bier som dør hver vinter, etc etc. Trond Erik

Beklager, jeg tror ikke du har en skjult agenda og det var galt av meg å antyde noe slikt. Jeg mener derimot at den forvaltningspolitikk som føres i for stor grad synes å tilfredstille jegere og i for liten grad reinen. Var det opp til meg skulle rovdyra kommet tilbake og så skulle jakt bare utføres for å ta ut et evt. overskudd. Trond Erik

Den ENESTE måten vi kan gjøre dét på er ved å gi reinen tilbake sitt naturlig habitat og sine naturlige fiender. Dét vil i praksis innebære større endringer i vår infrastruktur, noe som kanskje er utopisk, samt aksept for atskillig større bestander av rodyr - hvilket det dessverre ikke er politisk klima for. Det fine er vel at vi alle synes å ha samme motiv: villreinens beste Trond Erik

Jeg tror ikke du har rett når du påstår at en konsekvens kunne ha vært at 19000 sultet ihjel på en uke. Og selv om _en stor andel_ dør i løpet av en vinter år på grunn av at bestanden har vokst seg for stor (slik lemen gjør jevnlig) så anser jeg ikke dette som et problem for arten i det hele tatt så lenge andelen som gjenstår er levekraftig; dog kan det både være et problem for jegere som ønsker stabile jaktkvoter. Trond Erik

Takk for info . Men hvilken katastrofe var det bestanden sto overfor? Var det ille for bestanden at dyra var små, eller var det mest leit for jegerne . Hvordan skiller dette seg fra det lemen gjennomgår jevnlig, eller maneter? Jeg er selvsagt enig i dette - jeg skulle gjerne sett at reinen hadde større habitet, men beklageligvis synes jeg denne diskusjonen første ble interessant når folk begynte å snakke om hva som gjør en bestand sunn eller ikke og hvorvidt rasjonalet bak jakt faktisk er bestandens beste. Trond Erik

Jeg er ikke enig i at man vil oppleve så store svingningrer som du antyder (har vi empiri som støtter dette?), ei heller impliseringen at naturlig bestandskontroll fører til en bestand som er homogen mtp størrelse (det vil fremdeles være store variasjoner men med en stor gruppe med relativt lav kroppsvekt); men at det blir svingninger i bestandstørrelse er jeg selvsagt enig med deg i. Men det er intet nytt med dét, det er ofte slik naturlige bestander av forskjellige dyr oppfører seg - de vokser og faller, vokser og faller. Når bestaden har vokst for stor for næringsgrunnlaget kommer magre tider der bestanden synker. Dessuten spiller det ingen rolle for reinsdyr som art om de er store eller små, det eneste som betyr noe for arten er genetisk variasjon, at bestanden er stor og levekraftig og at den er selektert for det miljøet den lever under. Jeg klarer ikke å se at alternativ 1 er en trussel mot dette, og all erfaring ellers fra dyrelivet indikerer at naturlig bestandskontroll funker helt fint. Når det gjelder hensynet til enkeltdyr så finner jeg det hele litt absurd, å synse om enkeltdyr har det bedre av å leve med alternativ 1 eller 2 er utenfor min rekkevidde, men jeg kjøper argumentet om at vi, siden vi tross alt har desimert rovdyrbestandene, kan ta deres plass og sørge for at økosystemet påvirkes så lite som mulig. Men mitt inntrykk av beskatning er ikke at dette skal simulere naturlig predasjon i det hele tatt, men snarere at det er for å bevare en kulturtradisjon samt hensyn til jegere. Trond Erik

Alle er vel enige i at det hadde vært best for villreinen om den hadde hatt større habitat, men du har ennå ikke argumentert for hvorfor beskatning er bedre forvaltning av villreinen enn ikke-beskatning, og ei heller hvorfor dette er best NETTOPP når dens habitat er lite og fragmentert. Jeg har hele tiden vært åpen for at jeg har misfostått noe, men jo lenger tiden trekker ut jo mer sitter jeg igjen med den gnagende følelsen at beskatning BARE er for jegernes del, og overhodet ikke for reinen. Trond Erik

Hvorfor er dette uansvarlig fordi villreinen lever fragmentert og på marginale områder? Hvilke positive effekter har beskatning på stammen og hvorfor er alternativ B en bedre form for forvaltning enn å la naturen gå sin egen gang? Trond Erik

Hva var galt med tilstanden på bestanden på 50-tallet? Jeg har virkelig problemer med å innse at en stor bestand som kan vokse i takt med næringsgrunnlaget på noen måte skal være i "dårligere stand" enn en bestand som beskattes ned til en lavere størrelse. En "naturlig" bestand (en som ikke beskattes) vil generelt både være større og friskere enn en som beskattes. Det virker som folk tror at naturlige bestander bare vokser og vokser til et nivå der de står foran overhengede kollaps med utrydding som konsekvens. Dette skjer ikke for den store majoritet av alle de dyre-bestander mennesket ikke beskatter, de er sunne og har bestander som varierer i størrelser i takt med mengden rovdyr og næringsgrunnlag. Jeg vil gjerne se argumenter for at noe negativt vil skje med villreinen dersom vi slutter å beskatte den. Sett fra et jakt-perspektiv, derimot, vil kontrollert beskatning som sikre en stabil bestands-størrelse fra år til år som igjen er ideelt for beskatning og generell planlegging, men jeg trodde vi forsøkte å se dette fra reinens side, ikke jegerne/forvalterne. Igjen, jeg kan ha misforstått noe vesentlig innen økologien og jeg blir da kjempeglad dersom noen kan peke på hvor jeg tar feil. Og igjen, jeg har virkelig ikke noe i mot beskatning av villreinen. Trond Erik

Alternativ 1: Naturlig bestandskontroll: Dersom man ikke tar ut et visst antall i form av jakt vil bestanden vokse inntil den er for stor i forhold til næringsgrunnlaget og de svakeste vil da dø. Bestanden vil altså innta en størrelse som er direkte i proporsjon med næringsgrunnlaget. De sterkeste vil overleve. Alternativ 2: Beskatning: Bestanden holdes på et kontrollert nivå, sannsynligvis under det nivå det ville hatt ved alternativ 1. Regler vil bestemme hvilke individ som avrettes, sannsynligvis ikke de samme som hadde bukket under ved alternativ 1. Jeg kan ikke se annet enn at alternativ 2 både fører til mindre og en gjennomsnittlig skrøpeligere bestand. Ikke misforstå, jeg har verken noe i mot jakt generelt eller jakt på villrein, jeg synes bare ikke argumentene som brukes er logiske, men jeg er innforstått med at jeg kan ha misforstått noe fundamentalt innen økologien. Trond Erik

Kan du peke på hva han sa som er feil? Jeg syntes det hørtes fornuftig ut.... Trond Erik

Det minner meg i hvertfall om oppstigningen til Fanaråken. Sett bakover mot Turtagrø og Steindalen. Trond Erik

Jeg lager sånn og jeg har aldri vært i militæret og lært det der . Slike blandinger er perfekte, de inneholder både karbohydrater og fett som gir energi umiddelbart og over tid og proteiner som man har en tendens til å miste litt av når man går på lengre, slitsomme turer. Det er i tillegg godt og kan varieres fullstendig etter egen smak, billigere blir det nok også . Trond Erik