Trond Erik

Heisann, Er Bergans Helium ryggsekken vanntett? Litt dumt spørsmål, egentlig, burde jo vite dette siden jeg har kjøpt sekken, men mye dummere å anta at den er det og finne ut at den ikke var det. Trond Erik

Jau, skjønner godt at luksusartikler da ikke kan prioriteres. Visste ikke at Skogadalsbøen ligger utenfor Nasjonalparken og dermed kan nyte flere helikopterflyvinger, men har satt stor pris på det når jeg har vært der Trond Erik

All proviant til både Fanaråken og Skogadalsbøen bringes inn med helikopter, så det er slikt sett ingen grunn til at Skogadalsbøen serverer fatøl og ikke Fanaråken. For min del betaler jeg gjerne litt ekstra for en iskald pils som har ankommet luftveien. Trond Erik

About 4,5 hours up and 3,5 hours back down again (according to the web pages). If you want to make a round trip it'll take 4,5 hours back, making it a total of 9 hours. This estimated times are based on average walking speed. You might do it a lot faster, or a lot slower, depending on how fit you are. The path to Fanaråken is quite steep so I would recommend good walking boots. Since the summit is above 2000 meters you would be well prepared to include clothes suitable for winter conditions. With an average temperature of just a few degrees above 0 (celsius) during August, snow can fall at any date. And I wouldn't recommend this trip to unexperienced hikers if the weather is bad. Since I don't think this trip is what you'd call "easy" and "a few hours", I don't think I would recommend it for you. I'm sure somebody else can suggest nice round trips elsewhere near route 55, unfortunately I'm not that experienced in this area. Trond Erik

Dersom kreften oppstår som følge av et myggmiddel vil ikke kreften arves videre til avkom; analogt med at barn av røykere som har utviklet lungekreft pga røyking ikke vil fødes med lungekreft selv, og analog med at en mann som har mistet en arm i en arbeidsulykke ikke får enarmete unger. Trond Erik

Fra Oslo bruker dere vel ca 5 timer til Turtagrø og der er det mange topper i Hurrungane dere kan gå. Selv har jeg begrenset erfaring, men har gått Fanaråken og Store Dyrhaugstind og begge var lette. Hvor mye dere faktisk ser er helt avhengig av været den dagen, men på fine dager er utsikten fra disse toppene super. Store Soleibottentind ansees vel også som en enkel topp i dette strøket med flott utsikt. Dere kan da overnatte på Turtagrø eller f.eks i Øvre Årdal. Trond Erik

Du har sikkert rett, og særlig vanskelig var det vel ikke, spesielt mtp turrapporten min. Takk skal du ha, nå skal jeg få kommentert bildene mine riktig. Trond Erik

Nei, men det var så mye som varmet. Jeg skal uansett tilbake til Dyrhaugsryggen en gang, og da - med litt mer høydetrening - skal hele ryggen forseres! Trond Erik

Bortsett fra det ene på 2120 moh så jeg ingen andre levende lemen, og verken over Tindevegen eller Tyin var det mye lemen-roadkill å se, sammenlignet med tidligere lemenår da det konstant er minst ett på veien foran. Husker også en tur til Vetti i et lemenår da vi nærmest konstant hadde minst ett pilende på stien foran oss. Så kanskje det bygger seg opp mot et ordentlig lemenår til neste år? Koselig er det med de små gnagerne uansett, spesielt nå som jeg vet at minst ett av dem deler min topptrang. Trond Erik

Etter å ha grublet masse bestemte jeg meg for å forsøke å kombinere min nyerverete topptrang med min gamle høydeskrekk og se hvor inkompatible de egentlig er. Jeg bestemte meg for Dyrhaugsryggen vel vitende om at jeg ikke trengte å gå lenger enn Store Dyrhaugstind dersom det ble for luftig. Etter å ha fulgt med på webkamera fra Turtagrø og værvarslingen endte Marie og jeg opp med å suse nedover til Hurrungane torsdag 18. juli og legge basecamp til slekt i Øvre Årdal. Neste dag suste vi oppover Fardalen over Tindevegen og parkerte bilen i Ringdalen like ved demningen. Været var ikke fullt så bra som metereologene hadde spådd - noen mørke skyer skjulte både toppen av Dyrhaugsryggen og Skagadølene - men det stoppet selvsagt ikke oss: Været skulle lette og vi skulle opp. Vi gikk rett opp i lia etter å ha krysset Ringselvi ved demingen og holdt omtrent midten av ryggen oppover. Det lå en del snø her og der, og noen steder gikk vi på den oppover. Litt mygg før vannene ved øvre Dyrhaug men etter det var det bare oss, noen lemen, fugler og 5-6 en håndfull andre fjellfolk igjen. Ved ca 2000 meter kom vi til stupet mot Skagadalen og jeg fikk en kraftig føling med høydeskrekken. Jeg holdt derfor god avstand til kanten da vi fortsatte oppover mot "Nordre Dyrhaugstind", den første fortoppen. Jeg var overrasket over hvor luftig jeg følte det. Kanskje ville jeg ikke komme meg helt til Store Dyrhaugstind? Kanskje ville høydeskrekken seire? Fra den første fortoppen gikk vi ned til høyre i stedet for å følge eggen videre. Dette var ikke så smart, det er atskillig mindre luftig dersom man går nede i siden mot Ringsdalen, men fjellet er løst og sjansen for uhell er større enn ved å kravle langs selve ryggen. På 2120 meter, før den siste nedstigningen og bakken opp mot knausen før Store Dyrhaugstind, tok vi lunsj. Vi hadde da brukt 2-3 timer oppover og var ganske varme. Været var fint og jeg kunne spise lunsj i shorts på 2120 meter med det beste av Norge som bordkavalerer. En ny opplevelse. Og snart fikk vi selskap av en mindre tinderangler - et lemen som romsterte rundt. Kan det være Norgesrekord? Sett i forhold til størrelsen hadde den besteget Mount Everest ganger 10. Marie valgte å bli igjen på 2120 mens jeg skulle opp på toppen. Igjen valgte jeg en gal løsning ved å gå for langt ned til høyre i siden for hammeren rett før toppen. Jeg endte opp med å klatreklyve slik at jeg kom opp bak selve toppunktet - et par meter ut på eggen mellom Store og Søre Dyrhaugstind. En kar sto allerede ved varden og ga meg ei hånd og hjalp meg opp. 2147 moh og omtrent like mye i puls! Været hadde nå blitt atskillig bedre og like etter kastet også sjenerte Storen skyene og det var bare meg, tinder og blå himmel. Lyrikken sitter løst ved minnet. Jeg valgte av flere grunner å ikke fortsett videre bortover ryggen og satte derfor kursen tilbake. Nå gikk jeg, så sant det lot seg gjøre, på selve eggen. Det gikk raskere, var mindre løs stein og føltes langt tryggere nå som høydeskrekken hadde gått og lagt seg. Bedre utsikt er det selvsagt også . På veien ned mot bilen brukte vi snøfeltene for alt de var verdt. Ved å skli ned dem sparte vi føttene våre for ca 300 høydemeter gjennom steinur. Vi var nede ved bilen ca 6 timer etter start. Ikke så slitne som jeg hadde trodd, men ganske tørste - og for mitt vedkommende med den umiskjennelige følelsen av stram hud over lårene som man har når man er solbrent men ikke ennå ser det. Men det var verdt det. Selvsagt. Nå skal jeg forsøke å legge inn noen bilder og filmsnutter: Innover Ringsdalen med Dyrhaugsryggen til venstre Marie på vei oppover lia Dyrhaugsryggen Film fra toppen av Store Dyrhaugstind Vel nede igjen, nytt bilde innover Ringsdalen - en dag som startet bra hadde blitt praktfull Dagen etterpå, ny kjøretur over Tindevegen - været var enda bedre og Austabottentind soler seg Dyrhaugsryggen og Skagadølene likeså - fantastisk Selv om været ble hakket bedre på lørdagen er jeg glad for at vi tok toppturen fredag, og det samme er lårene mine . Og en kjøretur nordover med strålende vær over Sognefjellet og senere Dovre er overhodet ikke å forakte. Av og til får man i pose og sekk. Konklusjonen min må bli at jeg faktisk kan kombinere ønsket om å være på toppen med frykten for å falle ned, det gjelder bare å velge de rette toppene og ta seg god tid - og dersom det skulle bli for skummelt er det bare å stoppe som min tøffe kjæreste gjorde - å sitte og kose seg på 2120 moh med strålende syn mot de fleste av toppene i Hurrungane er alltid en seier. Trond Erik

Heisann, Jeg traff nylig et lemen på 2120 moh. Har noen andre observert lemen så høyt før? Trond Erik

Jeg har nyss kommet tilbake fra fjelltur og lurer på hvilke topper jeg har tatt bilde av her: Større versjon finnes her: http://www.nt.ntnu.no/users/trondaun/Ymse/CIMG1892.JPG Trond Erik

Riktig, med den ruta slipper du unna bre. Jeg gikk Turtagrø - Fanaråken - Skogadalsbøen i fjor. Fra Skogadalsbøen gikk jeg så sørover til Hjelle/Øvre Årdal. Jeg har funnet ut at www.etojm.com er supre sider for å planlegge fjellturer eller bare drømme seg bort Trond Erik

Ja, fra retning Krossbu/Sognefjellshytta må du dét, men dersom du går Krossbu - Skogadalsbøen - Fanaråken slipper du unna bre (så sant du ikke skal fra Fanaråken tilbake til Krossbu, da). Trond Erik

Jeg har ambisjoner om Snøhetta, men spørs om jeg får tid Trond Erik

Den fineste ruta jeg har gått er fra Vetti til Skogadalsbøen, men jeg tror den blir for lang og hard for ei jente på 9 år. Jeg har også gått fra Turtagrø over Keisarpasset og ned Jervvassdalen. Den ruta er kortere, ca 6 timer vil jeg tro, så den kan nok passe for dere. Den er ikke så verst den heller med nydelig utsikt inn mot Hurrungane og vakre Guridalen. Trond Erik

Jeg tilbrakte et par dager på Skogadalsbøen i fjor og kunne godt vært der lenger. Trond Erik

I august blir det en ukes vandring i Jotunheimen sammen med en gjeng som stadig blir flere. Vi skal innom Gjendesheim, Memurubu, Gjendebu, Leirvassbu, Spiterstulen, Glitterheim og Gjendesheim igjen. Håper å komme meg på Kyrkja og Galdhøgpiggen underveis - det er alltid finest øverst . Men det er for lenge til august, så i juli satser jeg på en tur til Store Dyrhaugstind eller Soleibottentind og kanskje en tur til Snøhetta også. Trond Erik