Trond Erik

JA, det er fin natur. Og høstfargene er på vei. De avlange bildene er satt sammen av flere enkeltbilder (og kalles panoramabilder). Uten vidvinkel er det sjelden jeg klarer å fange inn alt jeg ønsker i ett bilde og tar dermed flere bilder som overlapper det jeg ønsker å fange inn, setter etterpå bildene sammen til ett nytt vha dataprogram. Trond Erik

Herlig når hobby og arbeid kan kombineres, og denne gangen var det en kollega som inviterte på hyttetur i Meldal. Været var strålende og jeg fikk studert Trollheimen inngående både fra hytteverandaen og fra Ilfjellet like i nærheten. Fra hytta var det kort tur til Ilfjellet og den turen er svært lettgått. Utsikten fra toppen var stor denne dagen: Hele Trollheimen brettet seg ut på én side, på andre siden lå Trondheim og langt til øst stakk Sylane opp. Jeg så langt mer enn jeg ante hva var. Nå gleder meg til min første tur i Trollheimen Jeg er for øvrig oppe i 4 utedøgn. Trond Erik

Heh, jeg har en mistanke om at 3 døgn for meg også er personlig rekord (campingferie som unge utelatt). Trond Erik

Jeg gikk fra Storebrui ovenfor Vormeli ned til Vormeli langs Hurrungan-sida av Utla for et par år siden, og krysset så Utla nedenfor Vormeli. Stien var ikke veldig fremkommelig, det var overgrodd og tunggått. Grunnen er at DNT ikke lenger vedlikeholder denne stien i den hensikt å redusere trafikken i området. Jeg vil derfor tro at stien bare har blitt enda mer tunggått siden da. Spesielt var det ufremkommelig på østsiden av Utla på sensommeren da frodigheten gjorde at stien stort sett var dekket av store områder med bregner. Men det er en fin tur . Vormeli er jo en herlig plass. Trond Erik

Har lagt ved et bilde som viser traseen slik jeg ser den for meg nå. Tror ikke jeg passerer Tempelet og Tempelpinnaklerne. Usikkerheten ligger i hvordan det er fra Lillsylen mot Nordsylen og ned fra denne. Har ikke lyst til å sette meg fast i fjellet. Noen som har erfaring med denne traseen? Trond Erik

Mye av den tilrettelegging man ser er vel for å skåne naturen der det er mye trafikk? Jmf. utbedring av tydelig sti opp fra Memurubu og Gjendesheim, planker over myrer, etc, og dette er vel de fleste for? Jeg fikk se et godt eksempel på sistnevnte her nylig der myrene enten var pene og i god behold (m/planker), eller fullstendig opptråkket og omgjort til gjørmebad (u/planker). Trond Erik

Jeg regner med det var uvanlig mye folk. I starten så vi ingen, men da det flatet ut så vi flere folk foran oss på stien, og da vi kom til Syltjønna var det godt med folk som tok en pause før bakkene. Jeg tror egentlig det var ganske tørt, men alle folkene hadde tråkket opp myrene ordentlig og dermed skapt litt mer gjørmebad her og der enn hva man kanskje kunne forvente. På myrene nede ved Nedalshytta var det lagt ut planker å gå på, så der gikk det fint og myrene ble forskånet. Men oppe på sletta var det verre og enkelte steder var gjørmelaget dypere enn Maries høye fjellsko. Så vi måtte passe på hvor vi tråkket. Jeg håper jeg får gått traversen senere i år. Vet du om det er mulig å passere Storsylen, fortsette videre til Lillsylen og gå avslutte traversen ved å gå ned etter Nordsylen? Traversen blir jo enda lengre, men da får man virkelig traversert hele Sylmassivet. Trond Erik

3 her! Trond Erik

Det var noen feil i panoramet fra toppen, så her er bildet på nytt (nå bare med noen små skjønnhetsfeil) - har også lagt ved et annotert bilde. Dersom noen har lyst til å annotere mer er det bare å hjelpe meg. Trond Erik

Det var meldt fint vær i Trøndelag denne lørdagen og vi bestemte oss for å sjekke ut et for oss nytt fjellområde: Sylane på grensen til Sverige. Vi kom avgårde klokka 8 og etter ca 2 timer kjøring parkerte vi bilen på den nederste parkeringsplassen ved Nedalshytta. Rundt 50 andre biler sto der allerede så vi skjønte raskt at vi ikke kom til å gå alene denne dagen. Fra Nedalshytta går stien forsiktig oppover over myrer og gjennom bjørkeskog. Stien runder Neklumpen (1014 moh) og landskapet flater ut og blir svært behagelig og lettgått. Midt imot tårnet Bandaklumpen (1427 moh) og bak stakk en del av de høyere sylene opp. Min bedre halvdel hadde avtale om festiviteter senere samme dag så vi langet godt ut og fikk utnyttet det flate og gode underlaget. Det var godt med mennesker rundt oss og mye rein å se, en del gabbarein lyste opp i landsskapet. Stien slynget seg inn i Sylanmassivet og vi fikk Syltjønna (1034 moh) midt i mot. Det tok litt tid før jeg skjønte at Storsylen (1762 moh) var toppen rett foran oss og at det faktisk var meningen at vi skulle kravle opp den bratte fjellsiden til venstre for toppen. På avstand så det alt for bratt og svaet ut for normal gange - og folka vi passerte så stort sett ikke ut til å være fjellklatrere. Men ettersom vi kom nærmere så jeg mange mennesker som sakte beveget seg oppover fjellsiden og jeg skjønte at dette ble brattere enn jeg hadde trodd. På vei oppover diskuterte vi om ikke dette var brattere enn både Fanaråken fra Helgedalen og Bukkelægret. Fra tjønna går det opp ca 700 meter i løpet av ca en kilometer. Selve underlaget besto først av jord og småstein, bittelitt sva og deretter en del større stein før det går over til fast fjell når man når ryggen. Fra ryggen får man flott utsikt mot Svenskesiden og Sylbreen nedenfor. Deretter blir det bittelitt enkel klyving opp til riksrøya og til slutt til toppunktet. Aldri eksponert, aldri luftig (så sant man følger normal trasé). Fra toppen var det fenomenal utsikt i alle retninger. Jeg bet meg spesielt merke i ruta for syltraversen som jeg håper å få tatt senere i år. Etter en liten rast satte vi kursen hjemover igjen. Brattbakken kjentes i beina på veien hjem, men det hadde vært en fenomenal tur. Turen tok litt over 7 timer og var på 2,18 mil. Trond Erik

Takk for informasjon og gode råd! Jeg gikk på Storsylen i dag - hadde ikke tid til travers. Men jeg har lyst på traversen og tar den kanskje senere i år. Trond Erik

Heisann, Jeg planlegger å ta traversen over Sylan, og har noen spørsmål: Bør jeg starte eller avslutte med Storsylen? Hvor luftig er denne traversen sett i forhold til St. Dyrhaugstind, Kyrkja og Fanaråken? Hvor lang tid må jeg beregne med start og slutt på Nedalshytta? Mvh Trond Erik

Det blir omtrent like upresist å påstå at BB skapte Jorda som at BB skapte datamaskinen du nå bruker. Det er riktignok sant at BB var starten på alt, men dersom vi skal diskutere Jordas, livets eller f.eks din datamaskins tilblivelse fokuserer vi ikke på BB som handler om Universets oppstandelse, men på hhv mekanismene bak planetdannelse, evolusjon og ingeniørkunst. Tilblivelsen av f.eks kuer, griser og mennesker skjedde lenge etter BB da atomene hadde samlet seg pga gravitasjon slik at solsystemer med planeter ble dannet. Deretter kom abiogenese, altså dannelsen av det første livet på Jorda gjennom kjemisk evolusjon av replikatorer, dette livet ble så, ved biologisk evolusjon og avl, etter milliarder av år, til de levende organismer vi ser rundt oss nå, f.eks kuer, griser og mennesker. Hadde livet oppstått umiddelbart etter BB hadde jeg vært enig med deg i at dette hadde vært underlig, men slik er det altså ikke, mellom BB og kuer har du en lang - en svært lang - prosess. Det har tatt en haug med år fra Jordas begynnelse til i dag. Åpenbart nok til at livet skulle oppstå og så evolveres til kuas forløper som vi deretter, i løpet av noen latterlig få årtusen, har evolvert videre (gjennom avl) til dagens kuer. Ingen forskere meg bekjent mener at dette har tatt kortere tid enn det burde, og det strider da heller ikke med moderne evolusjonslære. Så jeg er uenig med deg i at ting "har skjedd fortere enn 'normalt'". Endring av liv? Nei, det har du rett i, endring av liv ved evolusjon krever (1) arvestoff som muteres og dermed skaper variasjon, (2) en verden som er ubarmhjertig (dvs en verden med seleksjon), og (3) massevis av tid. Men har man dette er det nesten utrolig hva evolusjon kan få til, faktisk helt utrolig for kreasjonistene som ellers ikke synes å ha noen problemer med å tro på det utrolige. Trond Erik

Dersom vi har som premiss at tiden og rommet startet ved BB blir det faktisk tullete å diskutere hva som var før BB eller hvor energien/massen kom fra . Det burde uansett være spennende nok å sette seg inn i det som skjedde i tiden under og etter BB til at man ikke faller for fristelsen om å snakke om ting som per premiss ikke eksisterte. Kosmologi er vanskelig nok, ingen grunn til å komplisere det unødig. De neste avsnittene i innlegget ditt handler om post-BB, altså etter BB, altså hendelser i tid og rom. Og dét er selvsagt mye mer interessant enn tåkeprat om hendelser utenfor tid og rom. Trond Erik

Det er kanskje litt mindre vanskelig å fatte dersom man tenker seg at selve tiden og rommet oppsto ved Big Bang (BB). Da blir det galt å snakke om hva som var før BB, galt å snakke om hvor det kom fra, etc. BB var starten på alt. Det kom ikke fra noe, det har vært der hele tiden. For øvrig er ikke vi mennesker selektert frem for nødvendigvis å kunne vri hodet om kosmologi-problemer (jeg er i hvert fall ikke!), vi er evolvert for å kunne behandle mer jordiske størrelser, dimensjoner og problemstillinger, og det er kanskje derfor helt som forventet at vi sliter med å forstå de mest avanserte delene av astrofysikken og kvantefysikken. Akkurat denne erkjennelsen burde en del teister (ja, det er ingen grunn til å behandle kristne annerledes enn andre gudstroende) ta til seg når de heller omfavner guddommelig skapelse (akkurat som om dét forklarer noe som helst!) framfor å innrømme at dette er utenfor egen mental rekkevidde. Mangel på forståelse er aldri en akseptabel unnskyldning for å dikte opp guddommelige eventyr. Trond Erik

*Sukk*. Dette er ikke rette forumet til å diskutere dette. Jeg vil anbefale deg å lese deg opp litt på evolusjonsteori for omtrent alt du sier er helt feil. Du repeterer bare den samme smørja som Kent Hovind med hjernevaskete disipler har fått seg til å tro på. Du finner utallige gode sider på intenett, og lærebøker, som forklarer hvorfor vi vet at evolusjon er en prosess som foregår og er den beste (sågar eneste vitenskaplige) forklaring på den mylder av liv vi observerer på Jorda. Men _dette_ er altså ikke stedet for slike diskusjoner. Trond Erik -- http://godisimaginary.com/

Du har rett i det med hale, men jeg tviler på at det skal være et forsøksdyr. I denne artikkelen finner du et nytt bilde av "monsteret", med bedre oppløsing, og nå ser det ikke fullt så mystisk ut lenger: http://www.foxnews.com/story/0,2933,396182,00.html Jeg synes det ligner på ei bikkje. Jeg finner ingen kilder som støtter at levningene skal undersøkes, faktisk står det flere steder at stedet for levningen holds skjult, og dét peker mot hoax. Trond Erik

Det er helt sikkert verdt bryderiet, men jeg blir mer og mer i tvil om dette kan være restene av en skillpadde, gal kroppsform og form på loffene. Trond Erik

Jeg synes det ligner på en skillpadde. Hodet har i hvert fall et skilpadde-lignende nebb og lemmene har loffer. Kroppsformen derimot ser for slank ut, men jeg har aldri sett skalløs skillpadde før og vet ikke helt hvordan de ser ut. Et annet spørsmål er selvsagt hvorfor den mangler skallet. En mulig forklaring på dét kan være at noen har tatt skallet, det kan sikkert selges for klinkende mynt. Kanskje det er restene av ulovlig skillpadde-skall jakt vi ser bilde av? Men hvordan de i så fall har klart å fjerne skallet uten å maltraktere "innmaten" vet jeg ikke. Kanskje de klipper opp skallet på undersiden? For øvrig er jeg alltid åpen for at dette er nok et eksempel på juks og bedrag fra verdensveven. Trond Erik

Oppdatering: http://www.mounteverest.net/news.php?id=17458 Trond Erik

Litt tricky, er veldig usikker på om det ikke heller er Søre Dyrhaugstind som ses og ikke Store Midmaradalstind. Jeg regner med å bli korrigert Har lagt ved et annotert flybilde. Trond Erik

Har ikke programvare for å gjøre det herfra, men kan fikse det i ettermiddag. Dersom vi begynner fra venstre har vi først Jervvasstind - som du sikkert husker godt selv . Deretter følger Styggedalsmassivet og denne massive tinderekken avsluttes med Storen som høyeste topp på bildet. Den neste bolken av topper, midt i bildet, er Dyrhaugstindene, deretter kommer Ringstidene, Soleibottentindene før det hele avsluttes med Austabottentindene (den karakteristiske tre-taggede toppen til Store Austabottentind vises). Trond Erik

Dersom du ser nøye på den (bruk f.eks forstørrelsesglass), burde det være mulig å finne ut om det er et dyr eller ikke (beina til flåtten er ofte lette å se), og er det et dyr er det ingen grunn til å vente med å fjerne den. Dersom den ikke løsner etter én turn med pinsetten er det bare å kjøre rundt én turn til. Dersom du venter til i morgen kan den ha sugd seg ferdig og falt av, og før du vet ordet av det har du forårsaket en liten blodeksplosjon på det fine persiske teppet ditt. Trond Erik

Det var meldt finvær og vi bestemte oss for en ny tur i Brungmarka. Sist sykla vi fra Trondheim til Brøttem, gikk opp brattbakken og tusla innover over stier og langs myrer; denne gangen skulle vi ta buss til Brøttem og så sykla innover skogsveien mot Tangvollsjøen til vi kom til en fin teltplass. Fredag 25. juli - Regnklegg Sola stekte fra skyfri himmel da vi klokka 17 gikk av bussen på Brøttem, sykla over Trongsundet og tok til venstre bortover Moan. Etter bare noen få hundre meter stiftet jeg bekjentskap med en ny av naturens eiendommelige skapninger - regnkleggen (Haematopota pluvialis). Jeg trodde ikke det var noe annet enn en litt pussig, dog smått irriterende, flue, og ble overrasket da Marie fortalte at den biter. Det tok ikke lange tider før jeg fikk oppleve dét også. Hele sykkelturen fra Trongsundet nesten frem til der veien stopper, var vi omringet av en liten sky regnklegg. I nedoverbakkene forsøkte vi å sykle fra dem men de omsvermet oss ganske raskt igjen. Eneste muligheten vi hadde var å ta på langbukse og genser med lange ermer. Ikke mye behagelig med temperaturer godt over 20 i et par timers stort-sett oppoverbakke. Ved hver stopp gikk jeg iltert til motangrep og etterlot en håndfull falne klegg på stien, men det monnet lite mot den summende hæren. Dette forumet har vært gjenstand for mange debatter rundt irriterende dyr men etter min mening slår regnkleggen alt. Kanskje var det værforholdet som gjorde den spesielt tallrik akkurat denne dagen, ikke vet jeg, men det var like før den sendte oss på retrett. Etter å ha kommet til bekken mot Skjeftestjønna bestemte vi oss for å droppe syklene og finne en teltplass. Vi studerte kartet og satt kursen mot Langsjøen (553 moh) - et ganske stort vann merket med en stor, rød fisk. Perfekt! Det ble en litt slitsom tur (mye på grunn av den heldekkende munduren) over myrer, knoller, bekker og kratt før vi kunne ta Langsjøen i åsyn. Et riktig vakker vann idyllisk plassert ved foten av Kråkfjellet. Vi pitchet teltet på en liten odde omtrent vis-avis hytta som ligger der. En flott teltplass med god utsikt over hele vannet. Etter litt mislykket fiske (sikkert for varmt for ørretten) var det godt å krype til sengs i det insektfrie teltet vårt. Lørdag 26. juli - Kråkfjellet En ny vakker og svært varm dag i Trøndelag. Etter litt mislykket fiske (sikkert for varmt for ørreten) satte vi kursen mot Kråkfjellet (817 moh), et fristende fjell ikke langt fra Langsjøen og det høyeste innen rekkevidde. Dette ble en riktig fin tur. Insektene lot oss være i fred og utsikten var nydelig. Etter litt vierkratt og småbjørk i starten åpnet det seg opp og ble svært lettgått med stadig bedre utsikt i alle retninger. Vi gikk omtrent direkte fra enden av Langsjøen mot toppunktet. Utsikten fra toppen var nydelig. Mange minutter i kikkert ikke avslørte noen større dyr, verken elg eller rein var å se (bortsett fra et reinsgevir). Vi var de første på toppen den dagen, men den hadde hatt ganske bra besøk dagene før. Turen ned igjen gikk fint og resten av dagen gikk stort sett til mislykket fiske i langsjøen (varmt som sagt) og insektmassemord. Vi måtte dessverre ty til Real turmat til middag og ikke ørret med jasminris. På kvelden trakk en del barmhjertige skyer over og ga oss litt fred fra den stekende sola. Teltet var godt og varmt og det rant svette nedover underlaget. Søndag 27. kuli - Retrett Etter å ha konkludert med at ørreten sannsynlig lå ihjelkokt på bunnen og at vår del av verden besto av brennende sol og bitende insekt, pakket vi teltet og bega oss i retning av syklene. Vi valgte en ny rute mot syklene (fulgte Kjerringbekken nedover) og fikk en riktig fin tur. Vi ble også godt kjent med en Heilo som antageligvis hadde kyllingene sine i nærheten, for den var svært høylydt og oppjaget over vårt nærvær. Det var deilig å sett seg på sykkelen og la gravitasjonen dra oss nedover bakkene - hui hvor det gikk! Sannsynligvis var vi for raske for regnkleggen denne dagen (eller så hadde svermen dødd ut) i hvertfall kom vi frem til Trongsundet nesten uten bitt. Vi var tidligere ute enn planlagt og orket ikke vente flere timer på avtalt skyss, så vi syklet liksågodt videre og stoppet ikke før vi var hjemme i Trondheim. Fin tur, men neste gang drar vi kanskje ikke til Brungmarka når Trøndersommeren er på sitt heftigste. Og regnkleggen må dø.

Her sa du noe klokt, bevisst eller ubevisst: Man kan ikke sammenlgine 16- og 1700-tallet med dagens situasjon i Norge. Først når det korreleres opp mot det totale antall bjørn og ulv vil man få et korrekt bilde av hvor farlig disse dyrene er. Og gjør man dette for 16- og 1700-tallet vil man nok se at også da var bjørnen og ulven svært menneskesky og ufarlige (for oss) skapninger. I tillegg kommer det faktum at den kraftige seleksjonen, den flaskehals som bestanden har gått gjennom, kan ha endret bjørneatferden betraktelig. Det vil være naivt å anta at dagens bjørner oppfører seg helt likt som de som levde i Norge på 16- og 1700-tallet. Denne boka er derfor irrelevant for en diskusjon om dagens rovdyrpolitikk, bare moderne statistikk over rovdyrangrep på mennesker vil da ha relevans. Trond Erik