Trond Erik

Jeg trodde klimaforskerne snakket om et kompleks sett av årsaker der menneskelig aktivitet er én viktig bidragsyter? Mao mener de at det er en kombinasjon av de to mulighetene.

Nei, jeg mente ikke at jakt alene endevender naturen.

Du har kanskje helt rett i at dette ikke er et problem. Uten mennesker og vår jakt hadde jo viltet uansett evolvert seg i takt med rovdyrene, et kappløp der viltet, takket være rovdyrenes seleksjon av de svakeste, gradvis hadde blitt vanskeligere og vanskeligere å fange (dvs blant annet sterkere og større). Rovdyra, på sin side ville ha evolvert seg mot å bli bedre og bedre til å fange viltet, ellers hadde de jo bukket under. Det er slik balansen er mellom rovdyr og vilt - et evig "våpenkappløp", og dette har ledet frem til sånne ekstreme egenskaper vilt og rovdyr har (tenk f.eks gepard vs impala). Det vi mennesker nå gjør er å fjerne dette naturlige seleksjonspresset som rovdyr har på viltdyr, ved at vi utrydder og desimerer rovdyra våre, og i stedet for legger inn vårt eget seleksjonspress. Nøyaktig hvordan dette er, skal jeg ikke si, men jeg tviler på at de svakeste er dem som favoriseres, kanskje heller er det en overvekt mot å ta de fineste dyrene, de som ser sunnest ut, de som ser sterkest ut. Dermed vil vårt vilt, på sikt, på laaang sikt, evolvere seg i tråd med dette. De vil tilpasse seg vårt seleksjonspress. Dyr som har gener som gjør dem syke, usunne, små, eller i det minste får dem til å SE slik ut, vil spre sine gener mer effektivt enn i et naturlig økosystem med rovdyr, og vi får en evolusjon mot disse trekkene. Dette er det som faktisk observeres når snittvekta på enkelte populasjoner har gått ned der mennesket med sin moderne jaktteknologi har tatt for seg. Spørsmålet er jo selvsagt om dette er et problem. Spiller det noen rolle for arten hvordan den ser ut så lenge den lever - og så lenge vi mennesker jakter på den vil den jo overleve, det finnes knapt bedre beskyttelse enn mennesket. Er ikke en art som har mange individer per definisjon sunn uavhengig av hvordan disse ser ut? Spiller det noen rolle om det er menneskelig aktivitet eller rovdyrs aktivitet som legger føringen for hvordan viltet skal evolveres? Jeg vet ikke, men jeg kan se en del problemer i fremtiden dersom typiske sunne trekk hos vilt er genetisk korrelert med sykdomsresistens, eller dersom rovdyr gjenintroduseres i et system med en populasjon av vilt som har tilpasset seg menneskelig jakt, eller når vi mennesker skal få best mulig kjøtt fra matauken vår. Jeg synes i tillegg det er foruroligende, nei heller skremmende, hvordan vi mennesker så drastisk går inn i naturen rundt oss og endevender. Det som kjennetegner vår aktivitet er dessverre fravær av kunnskap men desto mer arroganske og egoisme. Selvsagt skal også mennesker drive seleksjonspress på dyra rundt oss, vi er en del av økosystemene og det skal vi være; men har økosystemene, biosfæren og til sist vi mennesker, godt av at vi ikke bare er en del av et system sammen med mange andre aktører, men at vi re-designer systemene for vårt kortsiktige gevinst? Er ikke dette korttenkt? Og nei, dette er det ingen grunn til å miste nattesøvn over; men det finnes da langt mindre viktige ting vi bruker tid på, så hvorfor ikke tenke litt på dette?

Da tenker jeg det blir færre innskrivinger og at de blir av en annen kvalitet; mer gjennomtenkte, mindre spontane, og kanskje med en del detaljer glemt. Trond Erik

Takk for interessant innlegg. Jeg er svært skeptisk til å forsøke å fikse våre tabber ved å foreta store inngrep i naturen og økosystemer. Historien har vist at vi er jævlig dårlige til akkurat dét; å øke mengden alger i havene MÅ da føre til en forskyvning av store økosystemer? I tillegg misliker jeg ideen om at vi skal forsøke å fikse et inngrep i naturen ved å skape et nytt, framfor å fikse det første ved å faktisk reversere det - altså å forsøke å løse alle problemene som kommer av at vi er alt for mange mennesker på Jorda på noen annen måte enn ved å bli færre. Trond Erik

Får holde i forhold til hva? Hva mener du man ikke skal tillegge? Øh...det er godt dokumentert at i land der naturlige rovdyr er desimert og der menneskelig jakt ikke perfekt imiterer naturlig rovdyrjakt så kan dette føre til at viltet endrer seg, og da som oftest ved å få mindre størrelse. Med andre ord, når rovdyr, deriblant oss, ikke tar vekk de svakeste så gies de økt sannsynlighet til å forplante seg og føre sine gener videre. De dør, som du sier, selvsagt uansett, men de har større sjanser for å formere seg før dette skjer. Og dermed får man endringer i gensammensetning, vi får evolusjon, vi får en art som endrer seg. Mener du at politikere generelt skal se bort fra fakta når de foretar politiske beslutninger, eller gjelder dette bare innen forvaltning/evolusjon? Trond Erik

Det er ingen tvil om det er mye hortedyr i Norge, men saken handler da heller ikke om kvantitet, men om kvalitet. Og det er altså mange eksempler på at mennesklig jakt fører til at bestander endrer seg kvalitativt, f.eks ved at dyrene blir stadig mindre. Det er denne kvalitative endringen jeg forsøkte å ta opp i denne tråden. Målsetningen vår er vel ikke å ha flest hjort i Norge, men å ha en hjortestamme som er så frisk som mulig, eller i det minste opplever et "naturlig" seleksjonspress? Trond Erik

Ja, men hva har dette med saken å gjøre? Trond Erik

Hei, Det har blitt diskutert hvorvidt jakt er en ideell form for forvaltning, og ett argument som har blitt brukt mot dagens jakt er at jegerne tenderer mot å velge ut flotte, sunne dyr mens naturen selv tenderer mot å drepe svake, usunne dyr. Dermed får man et seleksjonspress som arten på sikt muligens ikke har godt av. Samme tematikk taes opp i følgende artikkel fra Nettavisen/Newsweek: http://www.nettavisen.no/dyr/article2493833.ece trond erik

Dette gjør meg helt varm innvendig. Fantastisk. Trond Erik

I og med at du har fortalt om ideen i et offentlig forum blir det nok dessverre umulig å patentere den Men ellers et godt forslag Trond Erik

Frysevæske? trond erik

[unødig pirk]Giardi er ingen bakterie, men en eukaryot organisme, mer bestemt en diplomonade [/unødig pirk] trond erik

Jula ble tilbrakt i sydlige trakter, rettere sagt Farsund i Vest-Agder. Farsund kommune er nok mer kjent for sine strender og flate Lista-land enn av kuperte høydedrag, men det finnes noen av dem og vi bestemte oss for å ta oss turen opp på en av de fineste: St. Olavsvarden på 364 moh. 364 moh høres ikke spesielt imponerende ut, spesielt ikke i dette forum, og det er det jo heller ikke, men utsikten er fenomenal, spesielt på en isklar og skyfri desemberdag som vi hadde denne dagen mot slutten av desember. Turen til St. Olavsvarden kan startes fra forskjellige steder. Vi valgte å kjøre til Midvann og ta den merkete ruta på ca 3.3 km opp på toppen. Dette er vel den korteste turen for å komme opp, og er selvsagt ikke krevende i det hele tatt. Litt kupert, noen små-myrer her og der, men veldig overkommelig for de aller, aller fleste. Naturen skifter fra blandet skog med hovedvekt på bjørk til eldre granskog; mot slutten går det over i typisk sørlandshei med knatter og knauser. På toppen står en imponerende varde som er merket med en R for fornminne i kartene. Dette skulle bety at varden, eller i det minste toppen, har eldre betydning for oss mennesker, men jeg har ikke hørt at den skal ha vært en vete (brannvarde) eller bygdeborg. Utsikten fra toppen er som sagt fenomenal, og det var rart at så få hadde skrevet seg inn i boka (bare to andre besøk i desember og 3-4 i november. Fra toppen så vi mer eller mindre hele Lista-landet inkludert Lista Fyr; Farsund var skjult bak en ås (selv om Katland Fyr kunne sees), mens utsikten østover kysten var uskjermet. Nordover kunne flere snøkledte områder sees uten at jeg kunne identifisere dem (noen andre som kan?). I det hele tatt tror jeg aldri jeg har hatt så vidt utsyn fra noe sted før. (Er det noen her med dataprogram for å beregne siktelinjer som kan fortelle meg hvilke snøkledte fjell vi så?). Etter å ha kost oss med utsikten, og litt niste, startet vi på returen, men siden lyset ennå var med oss og været var strålende, valgte vi å gå om Rødland i Heia. På veien dit undret jeg meg over at rutemerkingen plutselig ikke stemte med ruta på kartet lenger, og at vi brått hadde et vann foran oss som ikke skulle være der. Forklaringen fant vi raskt ut av: En flittig beverfamilie hadde demmet opp bekkedraget og skapt seg sin egen lille akvatiske verden - til store glede for min fru som aldri har vært så nært innpå en beverdam med alt som der følger med. Etter å ha kommet til Rødland fulgte vi veien tilbake til Midvann og hadde da fantastisk utsikt mot Farsund by. Hele turen ble på 10,1 km og er faktisk en av de fineste jeg har vært på. Herlig varierende terreng, store muligheter for å treffe dyr (rådyr, elg, bever, skogsfugl, gnagere, etc), vakkert kulturlandsskap og storslått utsikt. Anbefales!

Hvordan kan dette taes til inntekt for nok et bevis for at økt karbondioksid er delvis årsaken til klimaendringene? Du levner ikke dine meningsmotstanndere mye ære....

Hei folkens, Tidskriftet Nature hadde en notis i dag om isbresmelting (basert på en artikkel i Geophys. Res- Lett.), jeg gjengir notisen i sin helhet: Climate fallout Most glaciers have a radioactive layer corresponding to the period of atmospheric nuclear testing in the 1950s and 1960s. The Naimona’nyi glacier, which sits six kilometres above sea level on the Tibetan mountain of the same name, according to ice cores drilled by Natalie Kehrwald of Ohio State University in Columbus and her colleagues. This suggests that the glacier has accumulated no new ice for more than 50 years. It is therefore the highest glacier reported to be annually losing mass. If the same is true for other, similarly situated glaciers in the region, the downstream consequences for people who depend on the glaciers’ meltwater — a significant fraction of Asia’s population — could be severe. Ha en flott dag!

Dette må være noen temmelig udugelige forskere. Temperaturen vil gå opp og ned, også i tidsperioder der den generelle trenden er gradvis økning. Dette burde alle forskere forstå, så jeg håper de har mer vektige grunner for å tro at den globale oppvarming er "avlyst". Trond Erik

Kan du i det minste fortelle meg på hvilken måte jeg er "faunarasistisk" når jeg påpeker at rovdyr er en naturlig del av villreinens økologi? Trond Erik

Kan du være litt mer spesifikk på hvor du har argumentert for at det er "naivt" og "faunarasistisk" å påpeke at rovdyr er et naturlig element i det økosystem der villreinen er en part og at en opprettelse av det økologiske system faktisk vil innebære reintroduksjon av naturlige rovdyr? Og kan du fortelle meg hvordan du kan prestere å klandre andre for ikke å tenke økologi når du samtidig avfeier andre som faktisk tenker økologi for å være "naive" og "faunarasistiske"? Trond Erik

Jeg vet ikke om det er noe motsetningsforhold mellom dette, og jeg håper virkelig økologene har en viss matematisk innsikt. Men jeg er selvsagt helt enig med deg, kryk, i at det er økologien som er viktig, og ikke bare enkelt-arter. Vi må se på helheten! Og derfor må vi få tilbake rovdyra. Det er DE som stort sett er utryddet fra sine naturlige leveområder. Flere rovdyr vil føre til at flere reinsdyr blir rovdyrmat og dermed lavere jaktkvoter slik at den totale beskatning blir den samme. Og hurra, den naturlige balansen har blitt gjenopprettet! Da slipper vi dette kunstige økosystemet der rovdyr er utryddet for at vi egoistiske mennesker skal kunne ha kunstig store populasjoner av byttedyr å forsyne oss av. Først ved å gjeninnføre rovdyr tar vi økologien på alvor og ikke bare bruker det som retorisk avsporing og skyggelegging. Trond Erik

Jeg sa tidligere at sorte hull har tetthet mye større enn Solas, dette kan være direkte galt. Enkelte supermassive sorte hull har veldig lav tetthet, nettopp fordi Schwarzschild-radiusen blir så stor. Men sorte hull med masse tilsvarende Solas har langt høyere tetthet. Trond Erik

Dersom man bare fokuserer på singulariteten blir det meningsløst, ja. For en singularitet har ikke tetthet da den ikke har utstrekning. Men man snakker jo om størrelser på sorte hull som def. av Schwartzschild-radiusen. Sorte hull er altså større enn singulariteten og har en reell fysisk utstrekning, dermed synes jeg det er logisk å snakke om tettheten til sorte hull. Se for øvrig: http://curious.astro.cornell.edu/question.php?number=219 Trond Erik

Tettheten i sorte hull er langt, langt, langt over tettheten i stjerner. Sorte hull med samme masse som vår egen Sol har en radius på ca 3x10^3 m, mens Sola derimot har en radius på 7x10^8 m. Trond Erik

Enig med du. Jeg har veldig vanskelig for å forstå hva som er feigt med å si det man er overbevist om SELV om det ikke gir blotting av strupen. Å være ærlig er mye viktigere for forskere enn å være tøffe i trynet. Trond Erik

Ja, det tror jeg vi alle 13 fikk (det var så mange vi var i følget). Det var i tillegg en annen stor gjeng der oppe da vi kom. Så Ilfjellet ble godt besøkt denne dagen. Fin side du har og flott panoramabilde mot Trollheimen, tror jeg skal bruke det som utgangspunkt til å annotere panoramabildet mitt. Du foreslår Rindhatten som turmål i Trollheimen. På neste tur skal vi ha med oss noen som helst foretrekker en enkel og lite anstrengende tur. Passer Rindhatten da? Hvor starten man turen fra? Har du andre turforslag i Trollheimen som kan fungere som introduksjon for mennesker uten særlig erfaring og fysikk, helst uten lang kjøretid fra Trondheim? Trond Erik