Trond Erik

Som jeg har beskrevet i en annen tråd, går jeg og kolleagene mine en tur hver sommer der vi fortsetter der vi endte opp forrige gang. Tanken er å ende opp med en lang kontinuerlig tur fordelt over mange somre. Etter å ha brukt flere år i Jotunheimen har vi nå endt opp i området rundt Jostedalsbreen, nærmere bestemt på DNT-hytta Tungestølen ved Veitastrond (flott hytte!), og jeg ønsket å sette kursen nordover. Den opprinnelige ideen var å krysse Jostedalsbreen fra Tungestølen til Fonn, der breen er smal, men på grunn av logistikk endte vi opp med å gå denne turen i motsatt retning, fra Fonn til Tungestølen. Kryssing av bre var nytt for både meg og mine åtte kollegaer så jeg fikk hyret inn en lokal guide med mye breerfaring. Det var ikke bare nødvendig når man skal gå på bre, men også et utmerket valg. Turen gikk 30. august og så sent i sesongen er det mye blåis på Josten med mange betydelige sprekker som må forseres når man går på og går av isen. Selv om breen her er forholdsvis smal er det fremdeles en lang tur med mange høydemetre og siden vi ikke er topptrente atleter, og ei heller består av bare veldig fjellvandte folk, var en av utfordringene å sørge for at vi kom ned av fjellet igjen før mørket falt på ved slutten av dagen (sånn ca 21:30). Turen startet 08:00 på Fonn etter en kort kjøretur fra Thon Hotel Jølster inn Stardalen. Fra Fonn gikk vi inn Tverrdalen et lite stykke før oppstigingen mot Gallen (1386 moh) startet. Tåka lå som et lokk over oss, men mens vi gikk opp flyttet den seg nedover og snart var vi over og kunne beundre fjellene og breene rundt oss. På vei opp mot Gallen, vi ser ned i Tverrdalen som nå er helt innhyllet i tett tåke. Fra Fonn til Gallen er det ca 1000 meter stigning. Det kjennes i lår og pust. Over tåka var det blå himmel og været var varmt og vindstille (sikkert derfor tåka ikke forduftet). Shorts og t-skjorte var nok i bakkene oppover. Utsikten fra Gallen er fantastisk med et panorama av fjell, daler og bre til alle kanter. Utsikt fra Gallen, eller nærheten av Gallen. Fra Gallen er det ca 1 km til brekanten på ca 1500 meters høyde. Det var nødvendig med litt klyving men eller lettgått. Fra Gallen mot brekanten. Isen her er lett å gå inn på og vi fikk på sele, isøks og stegjern og ble fordelt på to taulag. Fra dette punktet kan man velge ei rute der man nesten helt unngår sprekker - det gjorde ikke vi. Vi gikk rett mot området med sprekkene og brukte den neste timen på å leke oss med å forsere sprekker, snøbroer, og finne veien ut av labyrinten. Det var uvandt å gå på blåis med stegjern og noe skummelt å liste seg - eller hoppe - over ymse snøbroer og crevasser, men det hele gikk greit med bare et tilfelle der en person gikk gjennom med én fot. Snøbroene var stort sett solide, men noen steder måtte vi trå ned for å komme inn på dem, og klatre litt for å komme av dem. Forsering av creavasser. Detet var i starten av turen da vi bevisst oppsøkte områder med mye sprekker. Etter området med sprekker i starten, fortsatte vi oppover isen, som nå hadde blitt til behagelig snø, til vi tok en lengre pause ved Grensevarden (ca 1750 moh), omtrent midt på den sørlige delen av Josten. Været var strålende og uten et vindpust. Is i alle retninger, helt blikkstille. Finnes det et punkt i Norge der man er mer biologisk isolert enn her, på midten av Josten med bare is rundt seg? Noen få insekter var alt vi så. Ikke en fugl. Ikke en gnager. Bare blå is, hard stein og snø i alle retninger, under en azurblå himmel og med skydotter i det fjerne. Fra Grensevarden. Fra Grensevarden var det 500 meter nedover på stort sett sprekke-fri is/snø før vi kom til fjellet Midtnovi (1210 moh) som troner over Langdedalen langt der under. Snøen var behagelig å gå på og disse 500 høydemetrene var de absolutt letteste på turen. Fra Grensevarden mot Midtnovi. På Midtnovi var det av med utstyr og et siste blikk tilbake på snølandskapet vi hadde passert, samt et nærblikk på de dramatiske brefallene som omga oss. Brefallet/Opptaksbreen ved siden av Midtnovi, Bjørnakyrkjebreen lenger borte. Deretter gjensto 1000 brutale meter ned i Langedalen langt der under. Det er ikke veldig bratt, med lite klyving, med jevnt bratt hele veien. DNT hadde ryddet og markert stien på nytt året før, og det var enkelt å finne veien nedover. Ned fra Midtnovi. Tungestølen kan skimtes langt der borte. Da vi kom ned i Langedalen var det noen få km på lettgått sti utover dalen til Tungestølen. Hodelyktene måtte på før vi var fremme der vertinnen ventet på oss med en 3-retter. Mange av oss var så slitne vi ikke klarte mer enn foretten før en buss tok oss tilbake til hotellet i Skei der vi var fremme noe før 03:00 Tungestølen...nesten fremme! Dette var kanskje den fineste turen jeg har gått. Den var ganske lang og hard, og det var litt skummelt med blåis og sprekker for første gang, men inntrykkene var spektakulære: Sola som skinte i blåisen, det myke snølandskapet mot de harde, kantete steinene. Den myke vegetasjonen når vi kom tilbake til den levende verden igjen. Tåka som beveget seg ned da vi gikk opp. De ville brefallene som i sakte film raser ned dalene. Lyden av isvann som fosser nedover og blir til elver langt der nede. Helt fantastisk. En tur jeg unner alle å gå dersom man er i noenlunde god form, elller bare veldig sporty som vi åpenbart er. Og jeg har en guide å anbefale for dem som er interessert

En liten oppdatering. Vi jukset litt ifjor og i stedet for å gå fra Turtagrø kjørte vi ned til Skjolden og tok ribb ut Sognefjorden til Fjærland i strålende vær. Deretter gikk vi Supphelledalen til Snauedalen og videre til Tungestølen. Så ingen helt sammenhengende gåtur fra Gjendesheim til Tungestølen, men den turen på fjorden var et minne i seg selv. Turen fra Fjærland til Tungestølen var fin men vi slet med å finne riktig vei gjennom skaret og det var litt krevende å komme opp på snøfonna i skaret uten stegjern. Årets tur gikk fra Skei i Jølster til Tungestølen over Jostedalsbreen. Jeg skal lage en egen turrapport for denne turen for det var helt fantastisk.

Noen som har gått Fosdalen fra Loen via Tyvereset ned til Oppstryn? Eller motsatt vei. Har lyst til å gå den men finner ikke noe informasjon om dalen er farbar.

Hei, Lenge siden jeg har postet her nå. Og selvsagt kommer jeg tilbake for å tigge råd og uforskammet nyte av deres kunnskap :) For noen år siden startet jeg en tradisjon på jobben min med en fjelltur. Det er mange unge, utenlandske ansatte i selskapet mitt og jeg tenkte det kunne være en sosial ting som ville gi mening til mange. Og så hadde jeg lyst ut på tur selv. Ideen er at dette skal være relativt lavterskel (hytte-til-hytte) og vise frem vakre Norge. Dersom turene også kan ha et kulturhistorisk perspektiv er det bare et pluss. Turene skal også henge sammen, slik at når vi legger sammen alle turene vil folk som har deltatt ha gått store sammenhengende deler av Norge. Her er det vi har gått så langt: 2016: Gjendesheim-Memurubu ("Besseggen") 2017: Memurubu-Gjendebu ("Bukkelægret") 2018: Gjendebu-Torfinnsbu ("Svartdalen") 2019: Torfinnsbu-Fondsbu og Fondsbu-Avdalen (Vår første todagerstur, turen fra Fondsbu til Avdalen var i lengste laget!) 2020: Turtagrø-Skogadalsbøen og Skogadalsbøen-Hjelle (Avdalen). Som dere ser valgte jeg å gå årets tur i revers. I stedet for p starte på Hjelle og gå opp Utladalen og videre over Keisaren til Turtagrø, gikk vi nedover i håp om at det ville være mindre tungt. Endene på disse turene er altså Gjendeheim i øst og Turtagrø i vest. Men hvor skal vi gå nå? Har dere noen råd? Det kan være en én-dagstur eller to-dagers, men må starte og slutte ved bilvei. Det har vært mye fokus på fjellturer og DNT-hytter til nå, men vi er egentlig åpne for å gå litt i lavlandet også, og i teorien kan vi også sykle eller padle. Vi er egentlig ferdig med Jotunheimen (selv om jeg godt kunne tenkt meg å gå mer der!), men er usikker på hvordan vi kan komme oss sammenhengende over i Breheimen, Hardangervidda eller Rondane uten at det blir for hardt eller vanskelig. Personlig kunne jeg godt tenkt meg litt brevandring en eller annen gang, eller bevege oss mer nede ved sjøen.

Det virker som samtlige betjente turisthytter er stengt denne helga (Gjendesheim, Krossbu, Leirvassbu, Spiterstulen og Juvasshytta). Bessheim og (formodentlig) Turtagrø er åpne, men vet ikke om Besseggen er grei å gå så tidlig i år eller om det er egnete toppturer i Turtagrø-området så tidlig. Noen forslag?

Hei, Dette blir min første post siden 2009 (!). Uansett, jeg får besøk av en venn fra Nederland. Vi skal ,øtes på Otta nå på fredag, overnatte et sted, og så ta oss en dagstur på lørdag. Jeg innser nå at det meste (alle?) av betjente tursthytter ikke har åpnet ennå. Kan dere foreslå et overnattingssted og en tur (helst en fin topptur) som lar seg gjennomføre så tidlig på sesongen? PS: Nyyydelig layout og generel overhaling av forumet. Godt jobba!

Da vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke dere for arbeidet dere la ned i sidene. Jeg har hatt mye glede av www.etojm.com og har satt stor pris på innsatsen deres!

Interessant artikkel i siste utgave av Nature ("Unnatural selection" av Nils Chr. Stenseth og Erin S. Dunlop). Forskerne har sammenlignet de studier som finnes på jakt og hvilke genetiske konsekvenser jakt kan ha for dyr. Noen utdrag (beklager at jeg ikke oversetter): "Harvesting by humans exerts tremendous pressure on wild populations, resulting in both ecological and evolutionary change." "The recorded rates of change in harvested populations were astonishingly high, outpacing changes arising from natural agents by 300% and those from other anthropogenic causes by 50%. The changes were both rapid and dramatic in magnitude: declines in morphological traits (such as body size) averaged about 20%, and shifts in life-history traits (such as reproductive age) averaged nearly 25%." "Natural mortality rates of young or small individuals are usually much higher than for old or large individuals, for example because predators are often limited by the size of their gape. Human predators are different, usually preferring to hunt and capture large prey for sport, profit or sustenance. Mortality from trawl fishing increases with a fish’s body size because the smallest fish can escape through the trawl mesh. Similarly, many recreational fisheries have size limits that ban the taking of small individuals, and trophy hunters often preferentially target large game with, for example, impressive antlers." "One implication of this study1 is that natural-resource management should include consideration of evolutionary responses to fishing and hunting. (...) Nonetheless, a precautionary approach13 requires that management strategies be designed under the assumption that harvesting-induced evolution might occur. The potential costs of ignoring that possibility are severe — most notably, the resulting changes may be difficult or impossible to reverse." Med andre ord: Jakt kan medføre store problemer når det brukes i stedet for rovdyr for å skjøtte bestander av dyr.

Kø? Dersom du med kø mener enn viss sannsynlighet for å kontinuerlig ha mennesker innen synsrekkevidde så kan jeg være enig. Men nå er det ikke sånn at alle mennesker ser det på dette som en vederstyggelighet. Du har vel problemer med å forstå at folk skal opp på Storen også da? Jeg kan godt forstå at folk vil gå Besseggen. Det er en virkelig flott tur med lett adkomst.

Har forsøkt, selv om det blir litt upresist pga vinkel og skyggeeffekter. Syltjønna vises ikke, men er omtrent der jeg har merket av. Storsylen mener jeg vises som den markante spissen. De øvrige toppene blir ca-plasseringer. Sjøene kommer tydelig frem, Nedalshytta burde være ganske presis plassert. Dette bildet fra Google Earth viser massivet sett mer sørfra.

Du skal la være å nevne det fordi du enten er for smart til å tro at folk lar seg overbevise om at majoriteten av forskere tar feil bare fordi de får høre navnene på forskere (og forhenværende forskere) fra mindretallet, eller fordi du er for redelig til å forsøke å påvirke folks meninger ved å komme med slike irrelevante detaljer.

Hvorfor poengterer du det hver gang du får med deg at en eller annen person, i dette tilfellet en pensjonert forsker, titulerer seg som skeptisk til den rådende oppfatning om at de klimaendringer vi observerer i dag har en stor menneskelig komponent? Hver dag uteksamineres det nye forskere som støtter hypotesen, skal jeg da poste her hver dag og fortelle om dette? Hva er poenget ditt? Forsøker du å overbevise folk her om at _forskere flest_ nå ikke tror mennesker har noe med klimaendringene å gjøre? Tror du folk her er så dumme? Fortell meg det gjerne når forskere flest er enige om at mennesker ikke har noe med det å gjøre, men inntil da er det fullstendig uinteressant å høre om de seg ikke er enige.

Jeg for min del synes dette er et morsomt prosjekt og all honnør til initiativtakerne. Mye arbeid må ligge bak. Personlig har jeg ikke noe problem med at mine skriblerier i toppbøker ender opp på internettet. Og jeg sliter litt med å se det store problemet rent bortsett fra for noen få mennesker som har et arbeid der de har ekstra behov for å verne om privatliv. Jeg gjenkjenner litt av de samme argumentene mot overvåkingskameraer (til tross for at man der har vektige argumentor for) men ser ikke at dette er et problem for lovlydige, ærlige mennesker. Jeg skjønner rett og slett ikke denne "redselen" for storebror.

Kan du fortelle om dem?

For denne soveposen skulle han ha 3398,-. Har en kollega i Tsjekkia så tror jeg kan få ordnet en sovepose derfra til Tsjekkiske priser....

Hei, Jeg har tenkt å kjøpe soveposen Sir Joseph Koteka 290. Ser de selger den på Sportsnett til 3398,-. Hvordan kan jeg få kjøpt den billigere? Nettbutikk? I så fall, hvilken? Handle den i utlandet, hvilket land?

Dette blir litt off-topic, igjen, men vitenskap handler ikke bare om å skape viten, men også å formidle den, og da ikke bare til andre forskere men også til almuen og ikke minst beslutningstakerne. En slik presentasjon er ikke vitenskap i seg selv, men det er vitenskaplig formidling til lekfolk og har dermed vitenskaplig verdi. Uten formidling til andre miljøer -- de være seg politikere, teknikere, stemmegivere, etc -- blir vitenskap en innadvendt, verdiløs og lukket prosess uten evne til å føre til forandring og opplysning.

Uenig, formidling er svært viktig innen forskning og dette skjer ikke bare gjennom publisering i tidsskrifter men også gjennom muntlige presentasjoner i diverse fora. Jeg er enig i at i dette tilfellet var uttalelsene farget av publikummet sammensetning -- som de alltid skal være -- men å antyde at de bare ble sagt for å skaffe forskningsmidler synes jeg er utrolig drøyt. Det du forsøkte på var å diskvalifisere kvaliteten på de vitenskaplig konklusjonene hennes bare fordi publikum var politikere og fordi hun tilpasset talen til dem, akkurat som om hun der og da fant på vitenskaplige data for å tekkes sitt publikum.

Ok, men du tror vel ikke uttalelsene er uten vitenskaplig verdi?

Dette er en temmelig drøy anklage som jeg ser frem til å se hvordan du dokumenterer.

Haha! Ja, hun var veldig amish. Men jeg har nå litt sympati for en del av meningene hennes...

Det det derimot er stor enighet om er at vi mennesker har stor skyld i de pågående klimaendringene og at vi må redusere utslipp av klimagasser for å stagnere prosessen. Det høres jo veldig fornuftig ut, tatt i betraktning at ekspertene er så enige.

Jeg aner ikke hva vi skal gjøre med det tragiske faktum at mennesket bidrar til å øke temperaturen på Jorda, og det er ille uansett omfang, men jeg tror ikke det er håpløst, som du antyder. Dersom reduksjon i utslipp kan hjelpe, må reduksjon i utslipp gjennomføres. Godt mulig vi, eller rettere sagt våre etterkommere, en gang i fremtiden må redusere antallet mennesker på Jorda, og det av flere grunner.

Tja, dersom de kan si noe om generelle trender over lengre tidrom så vil de jo absolutt kunne ha sin verdi. Men dette spiller ingen rolle for meg, jeg er klar over at modellene spriker, det viktige for meg er at et forskerne er enige om at vi mennesker gjennom vår aktivitet bidrar til klimaendringene, og at dette er én av komponentene i modellene. Og dét er dét jeg har argumentert for her (samt logikken i å høre på eksperter), og ditt bileksempel er som sagt helt verdiløst som motargument mot dette.

Ja, men dette faktum har da virkelig ingen betydning for hvorvidt de har rett i at det er en betydelig menneskelig komponent til klimaendringene. Nekter du å tro på modellene for lavtrykksdannelse fordi meterologene ikke klarer å predikere hva været blir på dagen om 20 år på hjemstedet ditt? Klimamodellering er vanskelig, og det er komponenter av ukjente størrelser der. Av den grunn blir klimamodeller nødvendigvis unøyaktige. Dette betyr ikke at de kjente komponentene ikke skal være med, de være seg menneskelige eller "naturlige". Bare fordi man ikke nøyaktig vet størrelsen på den menneskelige komponenten, og ei heller den nøyaktige størrelsen på de øvrige store komponentene, betyr ikke dette at menneskeskapte drivhusgasser plutselig ikke akkumulerer i atmosfæren og plutselig - på magisk vis - ikke bidrar til oppvarming av jordkloden.