Gå til innhold
  • Bli medlem

Olav Nilsen

Aktiv medlem
  • Innlegg

    100
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    2

Alt skrevet av Olav Nilsen

  1. Nå skal jeg være forsiktig så ikke dette blir en lundehundhelsetråd, men mener du virkelig at lundehundrasen ikke sliter alvorlig med intestinal lymfangiektasi? Krysningsprosjektet handler i all hovedsak om denne sykdommen (samt i mindre grad reproduksjonsproblemer), ikke "sykdommer hunderasen ikke har". Jeg har aldri før hørt noen påstå at det ikke er et problem.
  2. Tror du kommer langt med sunt bondevett her. Om du stryker de minste hundene, flatneser og de som man ser åpenbart ikke er bygd for fart og spenning så er det et vell av raser å velge i. Alle vil gå greit i slikt terreng. Kan være greit å ha et øye til pelstype/kvalitet, dog. Når du foruten turbruk og spor (noe de fleste hunder liker) nevner agility så er imidlertid definitivt ikke polare hunder det jeg tenker på. Egentlig ikke elghund heller, men heller det. Det kommer jo mye an på hvilke forventninger og/eller ambisjoner du har - men de fleste synes vel det er morsommere å trene agility med en hund som er svært førerorientert og med masse energi og entusiasme. Og for noen betyr det kanskje ikke så mye, eller de liker den ekstra utfordringen. Uansett. Til slik type kombinert og svært aktiv bruk så er det i mine øyne vanskelig å komme utenom retireverene (her er jeg inhabil, har en golden selv, men anbefaler det aldri om jeg ikke virkelig mener det passer). De er hundeverdenens potet. Jeg tenkte umiddelbart på flat når jeg leste det du har skrevet. Men både labrador, golden og toller er aktuelle. For labbe og golden har det blitt en del ekstrem eksteriøravl, så ville evt sett etter oppdrettere som også har bruksegenskaper i bakhodet og som ikke avler på store og kraftige hunder. Evt se til jaktlinjene av disse. Obs på hudproblematikk - spesielt siden hunden skal være mye ute. Engelsk springer spaniel er en hund litt i samme leia som retireverene, her må du påregne litt hårklipp. Og mange ville nok også nevnt border collie, men jeg aner virkelig ikke noe om avlen der. Til syvende og sist blir det jo også snakk om hvilken type hund du liker å ha rundt deg. Det er stor forskjell på en elghund og en flat, feks. Begge fine på sin måte, men noen elsker en rævdiltende, øreslikkende, happy-go-lucky, alltid entusiastisk retriever (skyldig) mens andre foretrekker en hund som er litt mer nedpå.
  3. Du sier at vekten ikke skal være noe problem å gå med, så hva er problemet da? 16 kg er ikke spesielt mye å bære for en frisk kropp med en ok sekk, så du har helt sikkert rett. Selv om noen nok vil si at de bærer halvparten på en slik tur. Personlig føler jeg at jeg havner på rundt 20-25kg nesten uansett hva jeg gjør (dog ingen turer som bikker uka). Det er ekstremt mye fokus på vekt her inne. For mange er det en hobby i seg selv det å pakke lett, andre er kanskje bare generelt utstyrsinteressert og hvor vekt er en av flere spennende (og svært fordyrende) faktorer som kjennetegner en del high-end-utstyr. Det synes jeg er helt greit (har vært der selv i andre aktiviteter), men en uheldig bivirkning blir at det skapes et inntrykk av at vekt er mer kritisk enn det egentlig er for vanlige turfolk på vanlige turer. Om du ikke kjenner på ubehag med 16kg og ikke blir spesielt nysgjerrig på lettpakking, så sparer du masse tid og ikke minst penger på å ikke tenke for mye på det Greit å ha et forhold til hvor mye man har på ryggen - så vet man hva man tåler den dagen man skal pakke for lengre turer, dog.
  4. "Weaning" betyr vel å avvenne valpene fra å die. Men ellers er det nok rett, som med veldig mye annet i hundeverdenen (vent til du begynner å lese om hva de bør spise, feks!), at det er mangelfull forskning på både det og når de bør flytte hjemmefra. Men 8 uker er standarden og er åpenbart ikke veldig feil om man leser det som er av forskning på området også. Det er vel stort sett bare Rugaas som mener den virkelig bør være lengre, og hun har etterhvert mistet opp til flere stjerner hos veldig mange hundefolk med en del lite vitenskaplige uttalelser som folk ikke får til å passe med virkeligheten heller (feks svært restriktive grenser for hvor mye en valp og etterhvert en hund bør aktiviseres).
  5. Dersom det er snakk om et lite, ukultivert - vann langt fra folk og det ikke er fiskekort eller informasjon om dette greit tilgjengelig så svinger jeg stangen litt jeg i alle fall. Med god samvittighet. Det skjer veldig sjelden og litt sånn på slump, neppe annet hvert år en gang, men når man ikke finner noe på inatur, ingen oppslag rundt vannet/parkering og noen minutter på Google ikke gir noe svar så faller jeg tilbake på min grunnholdning om at jeg synes det er helt latterlig at noen skal kunne eie fisken i potensielt mange titalls småvann som de ikke har noe forhold til ut over at de sannsynligvis har arvet. Driver de kultivering så blir det en annen historie, men jeg betaler alltid uavhengig av det dersom de har tatt seg bryet med å lage en eller annen grei fiskekortordning. Men klarer ikke helt å følge deg i dine følelser rundt dette ellers - bærene er jo like mye dine som noen andre og om det ikke er snakk om anadrome vassdrag eller et meget spesielt vann så har nok grunneiere nok av andre ting å holde på med enn å spionere på deg Og har du kjøpt fiskekort så er du vel mer enn velkommen uansett vil jeg tro... Jeg ELSKER Statskog. Rimelig, ordnede forhold - tilgjengelig for alle. Med et ben i Troms og et i Nordland så er det muligheter overalt, både for jakt og fiske. Kjøper årskort Norgeskort hvert år. Med glede. Dessverre driver de, grunnet regjeringens store visdom, og selger en del eiendom. Det er trist.
  6. Begge deler kan være helt innafor og henvender seg vel til forskjellige folk, selv om jeg personlig ikke er noen stor fan av å sette ut fisk for "konsum" - det må evt være en del av en strategi for å berge en lokal stamme. Vann hvor det enten nærmest ikke er fisk grunnet overfiske eller hvor det er altfor mye fisk som aldri bikker 100g er ikke innafor. Det kommer jo an på vannet og det kommer an på hvilket arbeid som er lagt ned. 2-300,- kroner synes jeg er helt innafor dersom det er gjort et skikkelig arbeid, hvis plassen er fin og hvis man ikke står i kø. Samtidig synes jeg 50,- kroner er for mye dersom det er et dårlig fiskevann og ingenting er gjort og man feks i praksis står og gjør den grovjobben grunneier burde gjort ved å fiske ut småfisk i et overbefolket vann. Da snakker jeg om prinsippet - ikke at jeg blir blakk av den 50-lappen. Nå mener ikke jeg at vann MÅ være kultiverte for å være bra eller verdt å betale for. Men lokker man med godt fiske i et enkelt vann, har nettsider hvor det skrytes av hva som gjøres (og det faktisk ikke blir gjort) så mener jeg det burde forplikte. Jeg elsker aller mest å kjøpe kort for et område med masse vann og vandre rundt å leite etter storfisken. Statsskogs Norgeskort er fantastisk til 60 kroner døgnet, feks, men ofte finner man jo grunneierlag med lignende pris og ordning.
  7. Huff nei, det er absolutt ingen som helst forpliktelser for grunneiere når det kommer til kultivering. Vel, man kan jo ikke tvinge folk til å kultiverte alle vann de eier, men når det selges dyre fiskekort, det annonseres med godt kultivert vann, godt fiske og de tar seg godt betalt for det uten at det stemmer så er det jo i praksis svindel. Og jeg har fisket i mange slike vann etterhvert. Man lærer jo fort, og rykter sprer seg, men det er likevel fryktelig irriterende og skuffende. Og lite sympativekkende med grunneiere som bare setter opp en betalingsløsning på SMS eller lignende på vann som de ikke ofrer en kalori. Bare ren fortjeneste, rett i lomma.
  8. Jeg vet ikke, men det slo meg plutselig at du har definert og tenkt på dette med helse og bruksområde, men ikke sagt noe som helst om hvilken type hund du liker. Det er enormt langt fra en urhund som shiba inu til en førerorientert, lettlært puddel. Og ganske langt fra en dsg til en cockapoo.
  9. Er forskerutdannet, så har det med å nerde meg ned i ting selv Har lest det som jeg finner av forskning på området, og jeg får en følelse av at du ser deg blind på et eller annet. Som jeg eg sa: Selvsagt vil en vesentlig større genpool gi færre sykdommer. Det er jo bare å se på hvordan det gikk med Europas kongehus for noen hundreår siden. Og som jeg sa: En blandingshund er ikke bare en blandingshund. Og da sier igjen: Jeg har ikke sett noen som helst forskning som skulle tilsi at å blande puddel med cocker, labrador, golden eller hva det nå måtte være. Det er ikke spesielt nyttig å bare kalle alt fra labradoodle til 11. generasjon blandaball for "blandingshund" ("crossbreed"). Det blir rett og slett litt tullete. Det vil være enorme foskjeller på hva en kan forvente avhengig av hvilke og hvor mange raser som en blandingshund slekter på. Og ser du på resultatene i den første artikkelen så ser du at det er flere raser som lever lengre enn "rasen" blandingshund. Og så er det jo i praksis ikke forskjeller før man kommer langt ned på lista. Skulle man være bekymret for noe etter å ha lest den artikkelen der - foruten studiedesignet - så er det om man har en hund som bikker 30, 40 eller 50kg. Det betyr mer (spesielt 40 og 50 kg) med tanke på risikofaktorerer for å leve kort. Det er nok mange som mener godt, men de er ikke genuint interessert i hundeavl (de bedriver på ingen måte avlsarbeid) så da blir det sånn ymse. Vil du han blandingshund så ville jeg heller sett på Alaska Husky eller rett og slett funnet en skikkelig blandaball.
  10. Blandingshunder er ikke bare blandingshunder. At man i raseavl har en begrenset genpool som gir seg utslag i en del arvelige sykdommer er jo sant, men det betyr ikke at så snart man blander "et eller annet" så blir man kvitt problemene. Spesielt siden mange raser plages med de samme sykdommene. Jeg har ikke sett noen overbevisende forskning (dog mange påstander fra oppdrettere) som viser at å blande puddel inn i "hva det nå måtte være" gir bedre helse enn god avl (inkludert gentesting hvor det er tilgjengelig) på de renrasede utgangspunktene. Jeg har truffet mange fine "doodle"/"poo"-hunder, men jeg mener likevel det er en oppdretterindustri man bør sky som pesten. For det første lover de vel alle en eller annen løsning på et uløselig problem: de er ikke allergivennlig. Allergivennlig hunder finnes ikke. For det andre har de en absurd tro på at du får det beste fra begge rasene - både eksteriørt og mentalt. De selger det i alle fall slik. Sånn fungerer jo ikke genetikken. Jeg har truffet flere doodler med en mellomtingpels som er et mareritt av floker, feks. Mentalt kommer man heldigvis relativt greit i mål som regel siden det oftest er hunder med lignende egenskaper som blandes. For det tredje så tar de seg altså hinsides godt betalt for å avle disse bastardene - mens i resten av verden så betaler man gjerne vesentlig mindre for en blandingshund. At det er penger som er drivkraften bak avlen her og ikke genuin interesse for å utvikle eller ivareta en rase er åpenbart, og det er lite tillitsvekkende. I mens lider feks puddelavlen med altfor få seriøse oppdrettere... Jeg må også si meg enig i de som sier at hund = griseri uansett. De drar med seg søle og skitt som tørker og faller av. Har man hund så støvsuger man, sånn er det bare. Og selv om ikke alle hunder legger fra seg dotter med hår et par ganger i året (eller hele tiden), så blir det hår fra de røytefrie også. Jeg ville vært vesentlig mer opptatt av typen hår. Noen raser har mykt, fluffy hår som nærmest løper inn i støvsugeren mens andre har korte, stive hår som borer seg fast i alt av tekstiler og er nærmest umulig å få løs. Og når man vet hvilken enorm omveltning det er i hus, hjem og livet ellers når man får seg hund så er det litt underlig å henge seg opp i de håra altså. Spesielt hvis det går på bekostning av den rasen som ellers hadde passet dere som hånd i hanske. Men om det nå en gang er slik at det skal være en røytefri hund (og da stryker jeg doodle, poos, cobberdogs og andre blandinger om ikke annet siden de ikke kan garanteres å være røytefrie), så er det vel ikke altfor mange å velge i av litt størrelse. Heldigvis så er det stort sett trivelige hunder synes jeg: Puddel, spansk-, portugisisk- og italiensk vannhund. Italiensk (lagotto) er vel noe mindre en sine to kusiner. Spansk har jeg ikke truffet så mange av, men flere portugisere har vært trivelige bekjentskap. Pass på, uansett rase, å gjøre hjemmeleksa med tanke på oppdretter. Jeg vet det har vært et rykte (muligens bare et rykte?) om litt frynsete mentalitet på enkelte linjer av vannhunder. Kongepuddel er også et alternativ, samme type vannapporterende hund (i utgangspunktet), men jeg har ikke blitt kjent med noen. Riesenschnauzer blir en litt annen type hund og ikke helt min kopp med te, men for all del flotte hunder. Barske og hardføre som f. Men merk at de kan bli fryktelig store - stor variasjon i rasestandarden og de største herremennene går gjerne over denne igjen og bikker 50kg. Ellers kan jeg anbefale å høre litt på hundesonen.no om erfaringer om rasene. Det er mange der med god oversikt over status på avl. Det ble kanskje mye negativt fra meg her, men mest av alt er jeg positiv til at dere ønsker dere hund! Med eller uten røyting Så lykke til med prosessen, det blir nok veldig fint til slutt!
  11. Hva er det som er tungt? Blir du sliten i ryggen av tung sekk? Skuldre? Bena? Pusten? Eller mer generell slitenhet? Det finnes sikkert (?) noen som har regnet på biomekanikken, men i utgangspunktet tenker jeg at om problemet er rygg/skuldre så vil 5 kg i sekken være mer verdt enn på kroppen grunnet vektstangprinsippet. Man kan selvsagt tenke seg at sekken kommer tettere på tyngdepunktet om man mister noen kilo så det er ikke helt rett fram det der. Hvis det er snakk om ben, pust eller generell slitenhet - spesielt oppover eller i kupert terreng - så er det mer hipp som happ om alt annet er likt. Men om man mister 5 kilo (og har 5 kilo å miste) uten å tape muskelmasse så er jo ikke alt helt likt - du vil ikke bare være 5 kilo lettere, men etter alt å dømme i vesentlig bedre fysisk form og da vil jeg tro at 5 kilo på kroppen er det gunstigste. Og billigste. Og så skal du ikke undervurdere effekten av å trene spesifikt med å gå med tung sekk. Jeg vet ikke hvor ofte du er på tur med tung sekk, men for mange er det vel noe man gjør i et fåtall helger i løpet av et år. Å ta på seg tung sekk og gå kortere turer (søndagsturen, ettermiddagsturen) ukentlig hele året eller i alle fall et par måneder før tursesongen (om man har noen) vil være veldig effektivt om man er mer sporadisk på tur gjennom kanskje bare en del av året ellers.
  12. Jeg tenker ikke på helt flate/tynne nei, slike som er i de flexibåndene som ikke er runde (type som tynne sikkerhetsseler, lastebånd osv) - de blir som sagt som effektive knivblad. De jeg tenker på er vel 3mm tykke kanskje og vevd slik at kanten er avrundet. Som om noen hadde satt et strykejern på et rundt tau. Men man skal selvsagt være forsiktig med en slik line også. Ellers enig i at det fort blir usedvanlig mye styr med langline om man ikke er på høyfjellet eller vidda, evt vann som du nevner. Til sporbruk blir det en noe annen diskusjon, ja.
  13. Jeg bruker Non-Stop Strong 3m kobbel og en Non-Stop universalsele. Nomesele hvis hun kløver. Kobbelet er godt å holde i og 3 m er passe lengde i disse tider om man ferdes på steder med muligheter for trykkende vilt eller reir, spesielt plasser man ikke kjenner godt. 10-15m langline mener jeg er omtrent like problematisk som løs hund om man ikke kjenner stedet man er veldig godt, men om man bruker det så er det viktigste at du klarer å stoppe hunden, dernest uten å ødelegge hendene dine. En flat sporline med noe gummi eller vevd struktur (altså ikke som et bilbelte) i mener jeg er det tryggeste, den kan trås på nær sagt uansett underlag og likevel bremse. Husk alltid å bruke sele på hunden når du bruker langline. Flexibånd er en uting på så mange måter, den mest åpenbare er om låsen ikke funker. Dernest er de alltid skarpe på en eller annen måte (de flate er så tynne - altså flate - at de blir som knivblad, de runde, tynne er bare livsfarlige) og kan påføre hund, eier og evt andre dyr store skader om uhellet skulle være ute.
  14. Å, da er det vel bare å ha hunden i bånd da og ikke komme med usaklighet at der er dyreplageri at hunden ikke får løpe løs 365 dager i året. Les om igjen. Jeg har ikke sagt et ord om andre hunder eller hundeeieres vurderinger av sine hunders behov. Det var et bevisst valg, for uansett hva jeg kan mene på generell basis, så aner jeg ikke filla om deg, dine hunder eller den spesifikke kombinasjonen av deg og dine hunder. Så her er det du som fortsetter å være usaklig. Jeg diskuterer ikke med folk på slike premisser.
  15. Nå grenser du opp mot å være usaklig. Dette har INGENTING med merarbeid å gjøre, jeg kan ikke se at blir noe merarbeid overhodet. Nei, det vil være åpenbart uansvarlig å slippe hunden løs i områder hvor det er hekkende fugl, hvor reinen kalver eller hvor rådyrkalv ligger. Det bør straffes. I den grad det ikke er klart nok i gjeldende lovverk (jeg mener det er det, men det er ikke så nøye), så bør man presisere det i loven. En lovendring på evt til uansett. NKK jobber som helhet for vesentlig mindre båndtvang og bakgrunnen er dyrevelferd, blant annet ved å gi kommunene vesentlig mindre anledning til å bestemme båndtvang og krav om frislippområder. At sjansen for skade er "minimal" med hund i bånd er også en sannhet med modifikasjoner. Jeg har ikke tall på hvor mange måse og rypereier, egg og unger, jeg har sett ødelagt av "ansvarlige" eiere med hunden i 15-20 meter langline. Jeg har sett rådyrkalver skambitt og hareunger drept. Og kalvingsklar rein skremt vettet av. Og jeg har sett sau med hunder etter seg, med båndet sitt på slep. Flere ganger. Slik går det når man tenker at man har fulgt loven ved å bare sette på et bånd, dropper grunnleggende lydighetstrening og ikke kommuniserer med hunden når man er på tur. Du har fremdeles ikke sagt noe om om en lignende episode (dyr jaget på tynn is av løs hund) ville vært OK 31. mars. Og evt hvorfor det skulle ses mildere på 31. mars enn 1. april. Stående fuglehunder er notoriske rømmere og vorsteh er vel verstingene.Når det er avisskriverier om at reinsdyr er angrepet eller hunder forsvunnet i reinbeitedistrikt, så er det stort sett vorsteh det er snakk om. Om du virkelig mener du kunne stoppet din vorsteh i fullt firsprang etter katter (jeg ville aldri stolt på en vorsteh der) så lurer jeg på om du håndterer slikt forskjellig 31. mars og 1. april? Det sentrale Østlandet er ellers ikke sammenlignbart med feks Nord-Norge hverken i folk-, hunde- eller vilt-tetthet. Inkludert rådyrene som er spesielt sårbare og som vi ikke har i nord. Og tettheten husdyr på beite. Og ikke minst klima. Det full vinter her 1. april. Det kan ligge en meter snø, det er ikke noe hekking på gang, det er minst to måneder til gresset er så grønt at dyr slippes på beite. Rype, rein og elg treffer vi hele året - jeg må være like forsiktig, oppmerksom og ha like mye kontroll på hunden hele året. Det er ikke noe magisk som skjer 1. april. Hør her. Jeg er ekstremt opptatt av dyrevelferd. Selvsagt også for vilt og bufe. Jeg går med hunden i bånd der hvor andre slipper sin, også utenfor båndtvangsperioden. Så har jeg funnet meg en 3-4 små, avsidesliggende, oversiktlige områder hvor jeg aldri har sett hverken vilt eller folk, hvor jeg trener med hunden, i full kontakt, en halvtimes tid om gangen. Jeg lever godt med at du håper jeg blir anmeldt. Mens du venter på at jeg blir anmeldt så kan du jo heller forsøke å argumentere for hvorfor du mener hundeloven, slik den er i dag, fungerer så bra. Mitt forslag innebærer en vesentlig strengere håndheving av selve kjernen i hundeloven. Uavhengig av om det er 30. mars eller 1. april. Slik det er nå stopper man ikke tullingene. De som tror at ikke-båndtvang betyr at hunden kan være ute av syne. Eller at de ikke er noe problem at hunden er på vift eller løper bort til andre hunder fordi "den er jo så snill". At langline er synonymt med at hundeloven er overholdt eller at flexiline er perfekt for da kan man lett slippe hunden sin bort til andre hunder og likevel ha kontroll. Det er disse som er problemet, ikke de som er nødt til å omgå regelverket, på en aktsom måte, for å få trent hunden sin. Og det er disse som bør ansvarliggjøres på en helt annen måte i loven.
  16. Jeg har en golden retriever avlet for jakt. Ja, jeg kjenner også mange med jakt- og brukshunder. De aller fleste bryter den generelle båndtvangen litt på samme måte som jeg gjør, og av samme grunn.Noen burde ikke gjøre det, da hunden stikker av, men det er like ugreit resten av året også - det er det som er poenget mitt. Spesielt i reinbeitedistrikt som her hvor jeg bor. Og så kjenner jeg noen som rett og slett ikke kan slippe hunden sin, poff, den er borte - gjerne type harehunder. Trekkhunder (feks polarhundene, vorsteh) bør absolutt ikke være løse. Det er en grunn til at det ikke gis bevis på aversjonsdressur mot sau eller rein på dem. Det er jo supert at du har klart å holde dyrevelferden til hundene dine vedlike og samtidig overholde båndtvangen. Jeg kunne ikke klart det med den jeg har nå. Ikke optimalt, i alle fall. En hund er ikke bare en hund. En jakt/brukshund er ikke bare en jakt/brukshund. Det er åpenbare forskjeller både mellom raser og individer. Det er slettes ikke sikkert jeg kan holde på slik jeg gjør nå med neste hund. Men da vil det gjelde hele året og ikke bare det som, i mange tilfeller, føles som en merkelig paragraf i loven. Jamfør eksempelet mitt med hva man, etter loven, kan gjøre 31.mars og 1.april, mens man jo faktisk skal være like aktsom hele året. Det er mage flere unntak i loven enn bare for redningshunder, og kommunene kan også legge til rette for dressurområder. Noen plasser er de flinke til det, andre plasser ikke. Dette stemmer ikke helt. Den generelle båndtvangen gjelder fra 1. april til og med 20. august. Ellers i året gjelder, ut over aktsomhetskravet, at "Hunder kan være løse bare når de a)blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, eller b)er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpent for allmenn ferdsel.". I tillegg kommer det jo en rekke muligheter for den enkelte kommune til å innføre båndtvang feks i tettbebygd strøk, skoler, barnehager, turstier, turområder osv. I praksis klarer ikke kommunene å innføre båndtvang hele året i hele kommunen på bakgrunn av loven. Man må altså skille mellom den generelle båndtvangen og annen type båndtvang. Det kunne imidlertid aldri falt meg inn å bryte denne type spesifikk båndtvang. Det kunne forsåvidt ikke falt meg inn å ha hunden min løs i et populært turområde uansett hva kommunen har bestemt. Men du har rett i at for feks jakthunder så gjelder en evt kommunalt pålagt helårs-båndtvangen i noen tilfeller ikke. Feks under trening av jakthund i et rekreasjonsområde som kommunen ellers har båndtvang for. Dette gjelder imidlertid bare utenfor den generelle båndtvangsperioden. Nydelig hund Ja, livet uten hund blir ikke helt det samme. 100% enig i det du sier, men det er ikke slike tilfeller den generelle båndtvangen er til for. Det er andre lover som regulerer dette, og de kommer jeg aldri til å bryte med overlegg. Og det er så vanvittig mange grunner til at det er en dårlig idé å la hunden sin oppsøke andre hunder på eget initiativ. Jeg kjenner igjen dette med pulsen, ja. Var på et mye brukt turområde her om dagen, selvsagt med hunden i bånd. Så kommer det en hund med eieren 30m bak seg. Jeg roper vennlig at hun må kalle inn hunden. Jeg hater å sette min i en situasjon hvor en løs hund oppsøker henne og jeg holder min i bånd. Det er aldri noen god situasjon, og nå hadde min blitt angrepet to ganger nylig av en annen hund, samme rase til og med, siste par uker i akkurat samme situasjonen. Uansett, dama reagerte ikke. Ruslet forferdelig sakte bak der. Den fremmede hunden begynte å snuse min foran og bak, min stivnet og ble ukomfortabel. Jeg sa litt strengere at hun måtte kalle inn hunden. Hun reagerte ikke. Ruslet ufattelig sakte videre. Begynte å lure på om hun kanskje ikke snakket norsk eller at det ikke var hennes hund. Men hun var både norsk og det var hennes hund. Når hun omsider kom bort sa jeg bare at dette ikke var greit, at det var båndtvang her hele året. Da klarte hun å spørre "Hva gjør du her da? Her hvor folk slipper hundene sine?". Det var MIN skyld, faktisk. Jeg så nesten rødt før hun omsider fikk tak på hunden sin (min var begynt å murte litt). Har mange slike eksempler og det kan altså være så ødeleggende. En ting er krangling og evt skader med påfølgende redsel, men om man har en vel sosial hund som man trener livet av seg for å få til å overse andre hunder, så er det et også ekstremt uheldig.
  17. Trist sak, og. Det er altfor mange av dem. Jeg er imidlertid en av dem som mener den generelle båndtvangen burde avvikles. Den er smør flesk. Den generelle aktsomhetskravet i hundeloven gjelder hele året: Det er de som ikke er bevisst dette grunnleggende kravet som skaper kaos uansett årstid. Her hvor jeg bor vasser jeg i rein, rype og elg året rundt. Det ville vært absurd å tro at jeg gjorde noe lovlig om hunden min sprengte rein 31. mars, men ikke 1. april. Like absurd er det å skulle sette bånd på hunden 1. april bare fordi kalenderen sier det, på en plass uten hverken vilt eller folk og med en hund man kjenner ut og inn. Så jeg bryter båndtvangen daglig og med god samvittighet. Jeg har en hund som må få brukt seg slik den er tenk å brukes, noe annet ville vært dyreplageri. Aldri hvor som helst eller når som helst, og hunden er vesentlig mer i bånd enn uten hele året. Men på en liten håndfull oversiktlige steder som jeg kjenner godt. Stedet i NRK-saken er jeg ofte, og det er et sted jeg aldri ville sluppet hunden. Jeg kjører samme linja enten det er januar eller mai, men i mai er utvalget av plasser enda mer innskrenket grunnet hekkende fugl. Hvis man hadde håndhevet det generelle aktsomhetskravet i hundeloven klarere så tror jeg det hadde fått ned antall hendelser året rundt. Da måtte hundeeiere ta et helt annet ansvar enn de gjør nå - uansett årstid. Det er heller ikke et ubetydelig antall skader som skjer selv om hunden er i bånd - 15 meter langline betyr ikke på noen måte at man nødvendigvis har kontroll på hunden.
  18. Hvis det er Shangri-la 5 du har så vil jeg knappest kalle det et femmannstelt, men ja, det er et flott og romslig telt. Og lett. Det er imidlertid ikke til salgs lengre (mener jeg), og om det var det så ville nok prisen ligget på et helt annet nivå enn 2800,-. Og på papiret er det jo et telt med betydelig tynnere og mindre vannbestandige duker. Det blir, på tross av veldig lik formfaktor, to ganske forskjellige telt. Det mest sammenlignbare teltet i dagens norske marked er nok Bergans Wiglo LT4, det er vel der lista ligger. Det veier over 6 kilo og koster nærmere 2000,- mer. Det kan helt sikkert være gode grunner til å velge det, men da er vil i alle fall sånn i rimelig samme bruk og spesifikasjoner. Tungt? Alt er relativt og alt til sitt bruk. Jeg har ingen problemer med å ta med et 5kg telt alene på en lettgådd helgetur med 2-3-4 timer å gå hver vei. Er man to stykker er det i alle tilfeller helt uproblematisk, og teltet tar helt fint tre voksne personer med en viss comfort inntakt. Fire går også, selv om jeg aldri ville gjort det personlig. Grunnet pakkedimensjonene så er nok ikke teltet det jeg ville tatt med meg på riktig langtur, dog, men som camping/kajakk/langhelgetur så ser jeg ingen problem. Det er da flusst av trange tomannstelt på godt over 3 kilo folk går rundt med alene uten å klage. Før man evt har vært inne på et forum som dette og fått for seg noe annet
  19. Da ser jeg at pluggene også er oppgradert fra fjorårets modell. Da var det type strikkepinner. Så lenge ytterduk og innerduk er satt sammen så tar det maks 5 minutter å sette opp teltet. Kanskje et par minutter til om man vil bruke bardunene oppe på teltet, men det står ganske godt uten. Veldig mye telt for pengene. Pent er det også!
  20. Nå har dette teltet kommet i oppdatert versjon. Nytt er ripstop-duk (byttet fra HydroTex HD, til HydroTex HD RS - ellers samme spec) og gråfarget innertelt istedenfor den gule. Vekten ser ut til å ha økt 400g til 5,4 kg. Teltet var fint som det var og jeg er ikke engstelig for at duken uten RS skal revne med det første. Jeg hadde sett monn i den nye fargen på innerteltet, dog. Uansett så er dette ekstremt mye telt for pengene og har, i min bok, klare designfordeler sammenlignet med Bergans Wiglo LT4 (høyde, senterstang utenfor innertelt, ca 1kg lettere og på papiret tåler både bunnduk og ytterduk vesentlig mer vann), men her er det nok litt smak og behag. Uansett, til 2800,- kroner er det et røverkjøp (1800,- billigere enn Wiglo) for de som trenger et romslig telt til normal turbruk/leirliv. Hvordan kvaliteten er over tid sammenlignet med Bergans blir vanskelig å synse så mye om pr nå.
  21. Sansa, 3 år gammel golden retriever av jaktlinjer (aka jaktgolden).
  22. Jeg har sett de to første av sesong 2. Folk er virkelig forskjellige, virkelig to ytterpunkter der. En voksen, turvant og åpenbart meget fysisk sterk jente som egentlig ikke hadde noen problemer med å gjennomføre overhodet. Gått mange, mange mil på ski før hun, bodd i telt mange, mange netter - om enn ikke på skikkelig langtur som her. Hun var stort sett bare på tur hun og det var full mestring og ekte turglede. Hun var riktignok ikke helt alene, med bestyrer og gjester på hytter innimellom. Flott turbeskrivelde og et spennende "bekjentskap", men kanskje ikke helt det jeg forventer med tanke på konseptet: litt for mye hjelp, og litt for dreven i utgangspunktet. Og en ung gutt som elsket naturen, en skikkelig drømmer, men som neppe hadde vært mye på tur før. Med en hund som heller ikke var allverdens vant - stakk av, livredd for elver. Gutten vaset rundt i barføttene, gadd ikke ta på seg regntøy, aaaaaltfor tung sekk (på tross av moren hadde påpekt det). For ikke å snakke om hvor tung den måtte ha blitt når alt ble gjennomvåt! Og så fikk han skikkelig surt nordlandsvær nærmest uavbrutt i tillegg. Stakkars fyr! At han holdt ut en uke er rett og slett en bragd det står skikkelig respekt av. Skal se de to neste i kveld. Håper på noe midt i mellom disse to ytterpunktene. En forberedt nybegynner med realistiske forventninger og ambisjoner.
  23. Vil tippe det er samme stoffet det er snakk om. De bruker det (HydroTex HD, 75D, 185T) til veldig mange telt. Prisen på Wickiup er jo ikke helt hårreisende (havner kanskje på rundt 6500,- med innertelt), med GC koster jo maksimum halvparten. Nå er jo ikke krona veldig sterk for tiden (sammenlignet med da du kjøpte kanskje), så det kan jo ha litt å si.
  24. Nei, hvilken funksjon det bikubemønsteret har vet jeg ikke, men det er definitivt ikke listet som ripstop av Robens. Uten at det bekymrer meg nevneverdig. Dette er ikke en lettvektsduk - den kjennes svært solid ut. Har ikke sett Wickiup før og det så veldig fint ut! Men blir jo et litt annet telt vektmessig ja... og prismessig. Sånn form/funksjonsmessig er jeg sikker på at du vil trives i Green Cone (om du liker Wickiup) så lenge du orker å dra på et par kilo ekstra.
  25. Ja, det har jeg. Om enn i veldig begrenset omfang. Har sovet 5 netter i teltet. 3 oppi Rondane i fryktelig varm vær. 2 i litt skodde/regn. Teltet har også stått oppslått utenfor huset en liten uke. Jeg synes teltet er helt genialt. Masse plass for to. Tre ligger nok greit. 4 voksne er mulig, men neppe noen høydare. Romslig fortelt - der kan man fint sitte med le for vind enten i campingstol eller på marka (med døra åpen). Bra med luftemuligheter - nesten heldekkende mesh i inngang hjelper. Mulig å stenge helt - det er dobbel dør. Ekstremt enkelt å sette opp (etter at jeg omsider fikk innerteltet på plass - det kom løst). Justerbar i høyden - tar man stanga på det laveste fungerer ytterduken nærmest som om den har stormmatter. Veldig greit at stanga er desentrert slik at den ikke går inn i innerteltet. Rikelig med barduner. Trenger ikke bruke alle ved godt vær. Rett over 5 kg er lett med tanke på størrelsen. Ingen tegn til vann/kondens inne i teltet den uken det sto på plena i varierende vær. Og så synes jeg teltet er veldig pent! Kvaliteten virker å være bra, men duken er ikke ripstop. Men den er kraftig, noe som kompenserer en del. En liten filleting har gått gjennom kvalitetskontrollen uten å blitt oppdaget. Der det skulle vært en liten ring for å feste innertelt i yttertelt var det en plass montert feil og satt på noe klipsgreier. Som sagt en filleting som tok 24 sekunder å rette selv, men neppe noe som hadde skjedd hos Hilleberg. Litt kjipe strikkepinneplugger, men de har jo sitt bruksområde de også. Som sagt, begrenset hvor mye erfaring jeg har så langt, men de jeg har er veldig positive. Til prisen jeg fikk det for var det et røverkjøp. Mener det er et svært godt kjøp til 3000,- også. Skal få tatt litt bilder ved neste anledning - til uka blir det kanskje telttur igjen.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.