Gå til innhold
  • Bli medlem

hilmersen

Aktiv medlem
  • Innlegg

    564
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av hilmersen

  1. Har akkurat kjøpt et Holmeslet telt (Riverside s). Tanken var hovedsaklig å bruke det som ved-siden-av-bilen telt (gjerne i forbindelse med kiting), men også til kano o.l. Jeg har satt opp teltet en gang innendørs, og det gir et meget godt inntrykk - og jeg ser for meg lange rolige og ikke minst behagelige kvelder i det. Teltet er så stort og koselig at jeg tror det raskt vil kunne bli et samlingspunkt for en hel gruppe med teltere. En ting som er spesielt med dette teltet er at det er høyt - 180 innvendig. Jeg ser for meg at det kan skape problemer i sterk vind. Teltet virker veldig godt utstyrt med barduner (2 i høyden), så jeg er ikke så bekymret for det når det først står oppreist. At det brukes flittig av isfiskere i nord-norge, og trolig har blitt brukt på en nord-pol ekspedisjon (ref. et bilde på holmeslet sine sider) tyder på at dette stemmer. Vel, til spørsmålet mitt. Jeg ser for meg at det kan være litt utfordrene å slå opp i sterk vind - spesielt alene (tror egentlig det vil spille noe rolle - da vil jeg nok bruke Cho Oyo). Vel, man vet aldri, så jeg var egentlig bare på jakt etter litt tips. - Bør forteltet slåes opp mot vinden? (mer aerodynamisk, men åpningen blir også mot vinden - teltet er vel likt med hs svalbard i så måte) - Bør forteltet settes opp først? Ser for meg at det kan fjerne litt av trykket fra hovedteltet.... (I instruksjonsboken står det vel at det skal slåes opp sist...tror jeg) - Er det noen andre tips jeg bør tenke på? Christian
  2. hilmersen

    Radonee ski

    Vel, tror ikke produksjonen er det dyre her. Har selv kjøpt randonee-ski (Hagan tour carbon og Fischer tour extreme) til rundt 1000-lappen i Frankrike. Bindingene koster vel omtrent det samme som alpinbindinger (jeg bestalte rundt 150 euro for mine). Foreslår at du de som skal kjøpe seg utstyr setter seg på et fly til frankrike og stikker innom en decathlon-butikk - mye penger å spare på det. (Sko har jeg ikke funnet billig...)
  3. Den store fordelen med pariser-pulken er vel at den er lett. P.g.a. det kan man bruke den på flate partier, og henge den på ryggen i bratte partier. Har sett noen som bruker pariser-pulken som pulk#2 på slep etter en annen pulk på lengre turer. Når maten og bensinen er spist/brent opp slenger man pariser-pulken på pulk#1. Har ikke prøvd den selv - har en accapulka...som jeg synes har litt for høy egenvekt, men er god å kjøre med. Må innrømme at jeg ikke helt har vendt meg til å bruke pulk - får se nå....stikker på pulk tur om 1. min.
  4. De ser veldig svære ut. Trodde trenden nå var litt lettere utstyr, a la http://www.lasportiva.com/catalogue/catalogo.php?cat=1&cod3=274&Language=EN Men, forskjellig bruk krever forskjellig utstyr....
  5. Fornuftig. En del kameraer har mulighet for ekstern batterienhet for å forenkle akkurat dette (dvs batteriet bæres hele tiden på kroppen).
  6. Som andre har sagt: det er viktig å beskytte kameraet mot store temperaturskiftninger. Lyden av et objektiv som sprekker er ikke festlig. Det skjedde med broren min som tok med kameraet inn etter en foto-sesjon i -30. Tror faktisk at det lå i en pose også.....men ikke sikker. Hva jeg gjør avhenger forøvrig av kameraet: leicaen(manuelt film-kamera) lar jeg bare ligge i en liten foto-bag (den største typen for kompakt-kameraer). Det hender jeg har en ekstra lysmåler under genseren. Med dslr'en hender det jeg slurver litt - jeg er vant til at den tåler alt (Olympus e-1), og jeg har den stort sett dinglende ute uten beskyttelse. Den burde puttes i en pose og pakkes inn i noe klær. Hvis jeg jeg lar den ligge ute, blir det ulidelig tregt: en natt i -20 og lavere var ikke noe dette kameraet likte....men det er mulig at det var is som gjorde det tregt. LCD'en var ubrukelig - uten at det gjorde så mye.
  7. Måtte slå opp for å finne ut hva en koma-genser var...tror ikke det står på ønskelisten min. Vel, det er alltid godt å få på seg en dunjakke. Med oppblåsbart liggeunderlag, har jeg kommet til at at et lite sitteunderlag også kan være godt å ha. Myggnetting/nettinghatt om sommeren.... Jeg har alltid med meg et overlevelsesfolie - veier 30 gram, og billig. Ellers har jeg med sportstape. Spekepølse til snacks om natten... Saft/fruktte med sukker - noe varmt som ikke holder en våken hele natten.
  8. Cho-oyo er et lite telt. Når man ikke ligger, må man sitte ved siden av hverandre oppå begge liggeunderlagene og fyre på den ene siden av teltet. Om natten ser jeg ikke det store problemet med baggasje. Kokeutstyret pakkes sammen og legges i fotenden sammen med sekken. Undertøyskiftet og eventuell annen baggasje brukes som hodepute. Fuktige klær henger man i tørkesnorer i taket. Med en krevende kamerat kan cho-oyo mao bli litt lite dersom man må gjøre alt inne i teltet. Med kjæreste går det greit. Kalde vinterturer der man helst vil ligge i soveposen til det er fyrt opp, kan by på litt logistikk problemer - men det går. Fordelen er man slipper kondensen man får i andre telt. Lurer forøvrig også på hvorfor all baggasje absolutt må inn i teltet.... En pulk klarer seg fint ute, det gjør også ekstra mat i pakksekk......
  9. Bergan Kompakt e.l. ? Holder helt sikkert for sommerbruk - jeg vil tro at det meste holder for den bruken du beskriver. Jeg ville ha prioriert at teltet er lett. Brukte selv et billig-telt til et par tusen i lengre tid, og valgte heller det enn kameraters helsport-telt. Teltet var et 4-manns hilleberg-kopi med stormmatter på 3,5 kilo (jamet makalau). Byttet så til Bergans Cho-oyo (1-2-manns, 2500 kroner). Det er et utrolig bra telt, uten kondensproblemer (det har "pustende duk") - men det er lite og mangler myggnetting....så jeg ville nok ikke anbefale det til deg, dersom du ikke kan bruke et annet telt som oppholdstelt.
  10. At det er godt å fyre i? Dvs fortelt eller god takhøyde. For meg er det viktigste med et vintertelt at det har lite kondens - der synes jeg ett-duks-telt a la cho-oyo eller bibler er overlegne alt annet jeg har prøvd.
  11. Lett rando: - fischer tour-extreme (ganske tunge ski...), dynafit tlt 4, dynafit tlt Middels: - hagan tour carbon (lettere ski), garmount rando ???, fritchi diamir Tungt: - Blizzard titan argos ??, Technica Diablo, marker rando binding (integrert i skiene og merket blizzard) Terreng: ymse. Alt fra haute route til områder der man fjellski muligens er bedre. Bruker de ikke på helt flate områder og oppsøker ikke livstruende bratte renner o.l., men det hender at man havner i slike områder. Liker best korte flytende svinger. X-konkurranse alpinist. Bruker de også til kite. Brukte det middels tunge utstyret bl.a. på en tur med bl.a. Coni i alpene. Toppen på Store Ringstind er et eksempel på et part i jeg liker godt - eller offpiste i Oppdal på en god dag.
  12. Har drevet med rando en del år nå, men ikke telemark. Synes det er fryktelig vanskelig å komme med en karakteristikk av rando: det er enorm forskjell mellom lett dynafit utstyr (f.eks. dynafit tlt 4 og tlt bindinger) og freeride utstyr der helen kan løsnes. Dynafit skoene veier mindre enn fjellsko, er lett og behagelige - og krever full kontroll. Jeg synes f.eks. at dynafit er bedre å gå med enn lave 75mm langrennsko. Nedover må man passe på å ikke komme bakpå - skoen gir liten støtte. Gikk fra Haute route uten et eneste gnagsår med disse. Med freeride utstyr med løs hel, har man den samme kontrollen som med vanlig alpint - men kan også gå opp. Oppover er de greie nok, men litt tungt, men gnager - (har technica diablo sko, som er utrolig bra og komfortable til bakkekjøring). Skoene er alpinsko - så ikke noe gode å gå i. Mellom dette har man randoski med fritchi diamir og vanlige rando sko (jeg har garmont). Det blir en mellomting. Gode å kjøre med, men ikke like gode som freeride utstyr (spes. dårligere på is og i høy fart). De er også gode å gå med, men ikke like gode som dynafit. Dynafit-ytstyret er også mye sterkere enn vanlige rando-bindinger slik som diamir. Den store svakheten med rando, er at det ikke er godt å gå bortover med - noe det fort blir litt av i Norge. MEN, folk har gått over grønnland med rando...men, det hadde nok ikke jeg gjort. (Leste en fransk test av rando og telemark-bindinger. Testen var bl.a. å gå over grønnland. Den eneste bindingen som ikke røk/måtte etter-justeres var dynafit).
  13. Da har jeg endelig brukt bensin-brenner i telt, med en coleman 400. Brenneren fungerte bra, føltes trygg, og var en fryd å steke med - ikke samme punktvarming som med primus mulitfuel'en. Siden alle mine tildigere problemer med denne brenneren har vist seg å skyldes uvettig bruk så fyrer jeg løs med et lite irritasjonselement: - da jeg slo av brenneren kom det en sur lukt som sved i øynene: jeg luftet raskt ut, og problemet var løst....men varmen var også borte..... Hvordan unngår man dette? Er det bare noe man må akseptere med bensinbrennere? (Brukte coleman-fuel) - da jeg våknet om morgen pumpet jeg nok litt for lite før jeg fyrte, som resulterte at brenneren kun brant på tre av fire kvadranter. Pumpet litt til, og den siste kvadranten tok også fyr. Fikk fin blå flamme. Lagde meg så grøt, men rett før jeg sluttet kjente jeg den samme lukta og svien i øyne som fra dagen før....men nå altså under fyring. Tok av kjelen og så at kvadranten som vendte bort fra meg brant med gul flamme. Brenneren hadde en svak helning mot den gule flammen - kan dette være årsaken? (Prøvde å pumpe i mer, men fikk da bare en høyere gul flamme) Tok brenneren ut, slo den av og på noen ganger - problemet var løst. (Grunnen til at jeg ikke pumpet maks med en gang, var at det virket som om det var høyt trykk - pumpa var tung med samme type motstand som i en tank under veldig høyt trykk (stemplet blir presset tilbake)...) (Irritasjonsmomentet var altså sur lukt og svie i øyne) Gjør jeg noe feil, eller må jeg bare trå til å få vasket brennertanken med kondensfjerner?
  14. Hmm...jeg kan da ligge i et cho-oyo uten at soveposen berører teltet. Er 185... Legger riktig nok merke til at det ble mindre plass når jeg bruker exped 9cm underlag, men fremdeles ikke noe problem.
  15. Enig med han over. CHO OYO er et utrolig bra telt.
  16. For freeride er det ikke et spørsmål - skivebremser er totalt overlegent. For "Birkensykling" så spiller det vel strengt tatt liten rolle - begge deler fungerer og begge deler har sine styrker og svakheter. Uansett er det viktig å ha gode bremser som er godt justert. Gode felgbremser på gode felger fungerer veldig bra og er lette å vedlikeholde. Min sykling dreide i fjor mer og mer mot stisykling i til dels våte områder, og jeg ser da at skivebremser ville vært å foretrekke...samtidig fungerte felgbremsene godt også. Grunnen til at skivebrems hadde vært å foretrekke, er at slik sykling sliter voldsomt på klosser og bremser. Når det gjelder bremsekraft er min erfaring med felgbremser er at dekkene som typisk sitter på sykkel med felgbrems slipper langt tidligere enn bremsene uansett vær. Har man f.eks. Big Betty (som er et dekk, og ikke en fet kvinne) på sykkelen, så bør man nok sterkt vurdere skivebrems. En kamerat av meg fikk store deler av sesongen ødelagt i fjor av dårlig justerte skivebremser (subbing): han måtte innom 3 verksted for før feilen ble fikset... Med felgbrems hadde han kunnet fikset det selv.....
  17. Er ikke dette litt skremselspropaganda? DT-hjulene mine har sikkerhetsindikatorer som sier når de bør skiftes, så man slipper at hjulene brekker.
  18. Jeg fikk en softshell jakke fra Stormberg - den bruker jeg ikke. Kan ikke sammenlignes noen av alternativene jeg har...så jeg prøver ikke å påstå at alt stormberg har er topp.
  19. Det er jeg fullstendig klar over - da hadde prisen vært langt høyere. Av og til kjøper jeg ting og tang for å utfordre etablerte sannheter og egne oppfatninger. Av og til gjør man tabber (og de har jeg gjort en del av), men av og til finner man produkter som overgår alle forventninger. Bergans Cho Oyo var slik for meg - et utrolig bra telt. Når det gjelder gore-tex så har de fått nærmest monopol, og med god grunn.....de var først ute med gode produkter. Jeg har tidligere prøvd alternative material som ikke har fungert for meg, men nå følte jeg at tiden var inne til å teste denne billig-buksa fra Stormberg. Bortsett fra passformen som ikke passet meg helt så er buksa helt på høyden med de gore-tex buksene jeg har hatt. På sommeren bruker jeg en softshell bukse med paclite i sekken, synes det er langt bedre enn en vanlig skallbukse...også denne. Stormberg buksa er dermed hovedsaklig til bruk om vinteren, og hovedsaklig til alpint og kite. Jeg har også brukt den på et par turer i regn om sommeren, også der oppførte den seg som gore-tex buksa. At en bukse som brukes til klatring og bre/is fort blir ødelagt av stegjern eller skarp stein synes jeg også taler til denne buksas fordel - det er litt bittrere med en 4000 kroners bukse med sølvteip enn en til 600.
  20. Jeg har en stormberg alpinbukse (3-lags skallbukse) som jeg kjøpte for å teste ut før jeg eventuelt skulle kjøpe en XCR bukse. Buksa har litt rar passform - dvs. litt vid i midjen, litt trang over rumpe og lår, og selene sklir litt ned. Det kan tenkes at det er fordi jeg har en merkelig fasong....men jeg tror ikke helt på det. Vel, bortsett fra nevnte problem, som ikke er så mye å snakke om, så fungerer den like bra som goretex buksene jeg har hatt....og jeg har følgelig ikke kjøpt noen ny slik. Synes kort sagt at buksa var et veldig godt kjøp, og er veldig fornøyd med at jeg ikke har betalt en masse for merkenavnet goretex.
  21. Tenkte følgende link kunne være relevant for denne saken: http://forums.dpreview.com/forums/read.asp?forum=1018&message=21904060 Det er utrolig befriende å ha et kamera man kan behandle slik.
  22. Hmmm, man kunne kanskje la bisamrottene bli mat for den uønskede ulven (siden de ikke får ta sau eller elg...) I Norge skal man skyte dyr som tar seg over grensen for egen maskin, men fly havørner til Irland.... Det hadde vært mye greiere uten dyr.
  23. Kasserollen jeg brukte var http://www.jetboil.com/Products/Accessories/1.5L-Cooking-Pot Mener du at denne typen kaseroller ikke bør brukes på coleman brennerne? (Den har på en måte en innebygd varmeveksler. Forundrer meg forøvrig at en kaserolle som skal spare brennstoff kommer uten lokk...) (Tar resten på PM)
  24. hilmersen

    foreldre?

    Hva med å ta de med på en tur du har planlagt? Vis at du er ansvarlig og har tenkt på alle eventualiteter. En ting de sikkert er redd for, er at du skal falle å skade deg. Hva ville du gjøre hvis du f.eks. brakk benet før du rakk å sette opp teltet (som stort sett er tilfellet)? Sett opp en liste med ting de er redde for, og vis dem/forklar dem hvordan du ville håndtere det.
  25. Har nå begynt å få litt erfaring med Coleman 400. Det hele startet med en liten nedtur: flammene slo/krabbet nedover, og snart stod hele apparatet i flammer. Dette synes jeg var skummelt! Jeg forsatte å prøve gjennom jula, og ble ikke kvitt problemet. Straks jeg fikk tilgang til olje, smurte jeg pumpa....og problemet forsvant. Dersom jeg forvarmer brenneren litt med pasta, fungerer den nesten knirkefritt med en gang, og på en trygg måte: ingen stikkflamme eller fresing. Slik den brenner nå ville jeg ikke ha hatt store kvaler med å fyre den opp i teltet. Ett problem gjennstår: den brenner ikke helt rent - flammen er ikke helt blå. Hva kan dette skyldes? Sammenlignet med primus mulitfuel'en min: + ingen stikkflammer + raskere å slå av + mindre forvarming (litt tennpasta holder) - mindre effekt (det tar kortere tid å koke vann på multifuel'en) (Kan muligens skyldes at coleman'en har bredere spredning... Brukte en jetboil-team kasserolle, varme gikk allikevel ut på siden....) - brenner ikke like rent (blå-gul flamme) - mer ømfintlig for vind (Har ikke brukt vindskjerm...innbiller meg at det kan medføre at tanken blir for varm - er det feil?) - husker fremdeles at flammene krabbet nedover.... Konklusjon: Slik den fungerer nå har jeg fått det jeg har bedt om, men noen litt irriterende egenskaper ødelegger for helhetsinntrykket. Tips til hvordan bli kvitt de siste problemene?
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.