inaktiv

jeg mener at det er viktig å beholde en del dynamikk i systemet, og en måte å gjøre dette på er å bruke prussik. Dersom belastningen er hard og plutselig nok, vil prussiken gli langs tauet og utvikle en hel del varme på kappa. Man må selvfølgelig være bundet inn etter prussiken, men jeg tror det er viktig å ha dynamikk i systemet. Alternativet, som du beskriver, vil gi veldig hard belastning på forankringene og kroppen din. Jeg tenker ikke at det er noen taubrems i tillegg til prussikene, i og med at det vil være vanskelig å betjene denne under klatring, og at det fins få gode automatiske dynamiske bremsealternativer for dobbeltau som randotauet vil brukes som. Dersom du går for enkeltau kan du jo bruke en Sum, men da vil du ikke ha så lange rappellmuligheter for en gitt vekt tau, og om du bruker stegjern og isøkser så er det kanskje en høyere risiko for kapping av tau. Som sagt, jeg bruker ikke dette selv og er mest interessert i dette i lys av tauteknikken som ligger bak, som en slags akademisk problemstilling som for mitt eget vedkommende ikke vil settes ut i praksis med det føste.

Jeg lurer fælt hvorfor dere ikke bare fester posen i løkka som oppstår når man lukker posen. Hva er feil med det?

det er som alle sier, helt avhengig av risikoen du er villig til å ta. Jeg ser det som at du ønsker å øke sikkerheten sett i forhold til at alternativet er å frisoloere partiet. Skulle jeg foretatt meg noe sånt, ville jeg nok gjort følgende: Lag standplass, bind inn normalt (randotau legges dobbelt eller man bruker to). Man kan velge om man lager standplass som også tåler rykk opp (best), og klippe inn på vanlig måte i mellomforankringer. Prussik (eller en egnet device) brukes til å ta inn slakk og å gi ut tau. Hvis man ikke får lagd seg en standplass som tåler rykk både opp og ned, lager man overhåndsknute før man klipper inn i mellomforankringen, slik at man alltid vil få et faktor 2 fall inntil man får lagd en bedre standplass. Selv med første måten, så vil man aldri få like mye dynamikk som om det er en faktisk person som sikrer; rykket blir hardere. Men så skal vi vel heller ikke falle med vilje. Sjekk ut "drop test 2" i youtube for testoppsettet prussik + faktor 1 fall. To videoer, en med oppsett og en med resultat. Jeg tenker at du sikkert ikke er interessert i å dra på masse jern opp på fjellet, tungt nok å måtte gå alene med alt sikkerhetsutstyret - derfor prusik. Jeg har heldigvis ikke måtte ty til slike løsninger, men jeg tenker at det er noe sånt som må gjøres hvis man først skal gjøre noe. Jeg har kun vært alene på fast tau. Et lite tips som er hendig nå som vi først diskuterer dette, er at om man er alene med et fast tau og starter ovenfra: For å unngå gnaging over kant, sett mellomforankring og fest inn tauet med overhåndsknute. Selv om mellomforankringen kanskje ikke er helt bombe, og man ikke får satt to, så tar det bort mesteparten gnagingen over kanten. Også er det kanskje ikke så dumt å teste ekle kileplasseringer på denne måten heller...

truger er helt overlegne når det kommer til tynn snø på ur, også i bratt terreng. Ikke noen superstore truger, men nok til å ikke gå gjennom. Askogvoll er en røver med disse!

Må være skiløper du da, som nøyer deg med så lite

Det fins sportsteip som ikke har superseigt lim. Har fungert helt greit som nødfell, men har ikke glid fremover. Hva skal man egentlig med gli på fell?

hvis man først skal bruke penger og energi på kiler, hvorfor ikke bare ta med seg det som er best med det samme? Sikring trenger ikke gjøres mer utfordrende enn det egentlig er. Når man blir supermann kan man jo begynne å vurdere å spare penger på kiletypen. Jeg har aldri sett noen kiler til 1/5 av prisen på de dyreste, i en gitt norsk butikk.

juvass er mye kortere enn spiterstulen hvis trekket går, men da må du som sagt over breen. Det er sikkert mye snø i år osv, men jeg syns det er spooky... Skal du gå fra juvass ser jeg for meg at vanlige fjellski skulle være helt ok, kanskje til og med uten fell. Men skal du opp fra Spiterstulen er det bratt, her ville jeg valgt plast-støvler og fell, men så er jeg også veldig glad i nedkjøring da. Igjen ville jeg ikke gått her alene heller med tanke på skredfaren.

når det kommer til kasting av senderen så er dette ikke tilrådelig. Antenna består av grafitt, som i en blyant, og kan lett ødelegges av kasting og slag. Men det er flott at dere driller med senderen. bare ikke kast den.

Det var så morsomt på en festival ikke lenge siden, når jeg var påmeldt topptur og skredfaren aldri har vært høyere, samt at det er velkjent at toppen ikke må gåes på i ustabile forhold. "Slapp av, guidene har tre års spesialutdanning innen dette. Det er bare å dra på tur!" Ja, så ble det ikke tur likevel. Men jeg har full tillit til at en fjellfører som både selger turen og sørger for sikkerheten underveis vil klare å sette foten ned uansett. Det er veldig enkelt å kurse samt dokumentere opplæring i klatring inne, padling, dykking og fallskjermhopping. Med dette slipper man grunnleggende brukerfeil med ustyret. Inneklatring vil aldri ha samme kompleksitet som uteklatring. Det ville være som å påkreve skikjørere brukerkurs i skiheis og regler i bakken. Så lenge frikjørere eksisterer, så vil de kjøre pudder og være eksponert for skredfare, og så lenge fjellklatring er et begrep så vil folk utsette seg for bl.a. dårlig vær, fallende stein, fall og utmattelse. Tindeveiledere er spesialister på disse problemstillingene. Sikring av fjellheimen vil etter mitt syn være enda farligere enn å ikke sikre. Folk stoler veldig på sikringer, så de henger seg gjerne utenpå gjerdet for å ta et enda bedre bilde. Dessuten så forventer folk at det er trygt når det ikke er sikret, og det er også farlig. En bolt på ei rute som har vært klatret uten bolt er dårlig stil, ikke mer enn det. Jeg har ennå ikke helt greid å gripe fatt i hva essensen i denne debatten er. Er det et drøss med enkeltsituasjoner som har framprovosert noe her, eller er det tenkt at det kan oppstå problemer i framtiden om vi ikke tar høyde for mulighetene om at hull i lovverket kan utnyttes? I begge tilfeller så tror jeg merkevarebygging og informasjon til kunden kan gi vel så gode resultater som et mer utfyllende regel- og embedsverk, men det kan være noe annet som ligger bak også, såklart.

alternativet til å bære sender/mottaker er å bli funnet med søkestang. Det vil jeg helst unngå i det lengste

Det kan være veldig lurt å gå med skredsøker selv om man går alene, hjelpen kan være nærmere enn du tror. Mange guider og soloister velger ABS-sekk, som man da aktiverer ved hjelp av en snor dersom snøen begynner å bevege seg. Så skal den da blåses opp til 200 liter ca og holde deg flytende over skredet. Det fins forskjellige versjoner, langs sekken og som en redningsvest. Sistnevnte beskytter også hodet, og gjør at man ligger på rygg nedover. Viktigst er likevel kunnskap om skredfare, så her er det kursing og litteratur som gjelder. Skredfare av Markus Landrø, blant annet.

Jeg syns det er så rart at NORTIND blir sett på som et monopol. Jeg ser på det som en skole, akkurat som at NTNU utdanner sivilingeniører så er det NORTIND som utdanner tindeveiledere, og Den Norske Skiskole som utdanner skiinstruktører i Norge. Hvem som helst kan lære bort det å stå på ski til venner, men skal du ha jobb som instruktør, så må du gå skolen. At DNS står som organisasjon bak meg betyr ikke at de er arbeidsgivere, for det er den enkelte skiskole eller mitt enkeltmannsforetak som er dét. Det vil være latterlig å kreve en internasjonalt godkjent tindeveileder for alt som har med grupper og fjell/bre/ski å gjøre, men jeg vet hva jeg får hvis jeg går på det åpne tindeveiledermarkedet og kjøper meg en sertifisert veileder for et par dager. Likeledes vet jeg hva jeg får hvis jeg melder meg på en turistforeningstur. Og hvis jeg skal på skredkurs for frikjørere (eller arrangerer det for andre), da velger jeg NORTIND. Er det en fjellskiperson som lurer på det med skred, så henviser jeg til turistforeningen. Så nå blir NORTIND anklaget for å ønske enerett, men jeg skjønner ikke hvor anklagene kommer fra eller hvordan de i det hele tatt kan fungere som monopol når de ikke er arbeidsgivere men forening. Er det systemet vi ikke liker? Er vi i mot standarder?

Det kommer litt ann på noen antakelser her. Siden rypas masse er 1 kg og bilen over 1 tonn, kan man kalkulere med at bilens velositet ikke endres i løpet av kræsjet. Videre antar jeg at rypa kun akselereres til bilens hastighet, den spretter ikke framover. Veit ikke helt hvordan man regner på rypers tetthet akkurat, er spesialisert feil i forhold til slike problemstillinger... Men du skal altså påføre rypa en viss kinetisk energi 160 km/t = 44,4 m/s 1/2 * m * v^2 = W 1 kg * (44,4 m/s)^2 /2 = 986 J Avstanden den akselereres på kommer ann på om den kommer inn eller ikke, men dersom den ikke kommer inn vil avstanden bli kun ca rypens lengde (til hele er akselerert). Hvis rypen antas å ha homogen tetthet (noe den selvfølgelig ikke har) og en utstrekning på 30 cm, vil den minste mulige kraften bli F * s = W F = 986 J / 0,30 m = 3286 N 1 kg veier ca 9,81 N, rypen akselereres ved 334 g og vil i så måte tilsvare 334 kg som sto og hvilte på frontruten hvis alt sto stille. I praksis vil kanskje rypa bli tatt av luft foran kjøretøyet slik at den ikke treffer så hardt. Det vil sikkert ha noe å si dersom ruta er skrå eller vertikal også, men jeg har en følelse av at den enten vil fly rett over bilen, eller at den vil gå gjennom bilen. Jeg har gjort liknende eksperimenter med insekter når jeg selv har vært i frittfall, og det kjennes når man treffer dem. Spætt sier det, men jeg har heldigvis sterke briller Har også truffet en "deer" på siden av bilen, var borti kun med speilet. Da dette er elektrisk manøvrerbart, førte den sin nye kinetiske energi med seg gjennom sideruta. Siden har jeg alltid lurt på hvorfor det ikke er en hurtigkobling på slike speil, det ville vært til fordel også når de skal byttes ut. Lykke til videre med råkjøringen, jeg håper du ikke skader noen andre enn deg selv.

vinter klassisk ja Sjekk ut ntnui.no/tindegruppa på "møteplassen". Eller ta kontakt med TKK, møt opp på treningene deres og bli kjent..

jeg har vært ganske uheldig med høyrekinnet mitt, det tar en sommer før det blir bra igjen Har egentlig ikke funnet noen spesielt gode løsninger ennå; det er jo tross alt derfor det kommer igjen og igjen. Problemet er stort sett at det dogger på brillene når man bruker ansiktsmaske eller buff. Favofittløsningen min er et stykke fleece, med borrelåsbiter på toppen som man setter på brillene. Dekker fint over nesa og kinnene, ingen doggproblemer. The pinch het den, kjøpt ca 8 år siden i whistler. Lite trolig at du finner akkurat det merket, men plutselig en gang ser du det, og da er det bare å hive seg over og kjøpe to. I mellomtiden blir det vel balaclava, buff, maske og sånt, bare husk å ta med ekstra briller.

Dented cans half price?

kan bli veeeeldig tungt å gå! glad jeg har breie ski...

Det er kanskje ikke så mange som har kunnskap om slike ski her? Det er kanskje nesten ingen her som bruker slalåmløyper heller? Personlig mistenker jeg veldig mange for å traske rundt på fjellski i terreng de selv ikke anser som skredfarlig, gjerne alene. Du skulle prøvd friflyt først. Når vi først har dette gående, så tar folk ansvar. Veldig få butikker selger disse skiene, de som gjør det sørger for at kjøpern står aktivt, og skipatruljen vil ta kortet ditt om du kjører idiot hvis det er det eneste som vil stoppe deg. For slike ski er nærmest umulig å bruke riktig uten å være til spesiell fare for andre, hvis det ikke skjer i organiserte former. Hvor ser du egentlig for deg å bruke disse skiene?

Nå har jeg fått post fra spiterstulen.no som sier at det er brøyta hele veien opp til spiterstulen. Så vet dere dét

Det er jo forsåvidt "bare" å gå i den rette butikken og kjøpe noen utforski det.. Lange, stive og med lite innsving. Grusomme å bruke til noe annet enn å kjøre rett ned Se etter 190 cm, 25-35 m radius. Opp til 25 m radius er typisk til storslalåm. Ikke mer enn 75 mm bredde hvis du skal holde deg i løyper. Det er ikke sikkert de vil selge deg skiene en gang, om du ikke kjører aktivt. Nesten ingen liker folk som står rett ned bakken utenom organisert trening. Selv om den som kjører nedover anser alle som står i løypa for å være idioter, så er det den som kommer bakfra som skal vike, og som har skyld hvis det går galt. Du må også regne med å miste heiskortet hvis dere har skipatrulje. Sørg i hvert fall for at løypa er oversiktlig og at det er lite folk i den om du tenker å holde på sånn her. Og vær oppmerksom på at det er meget høye hastigheter man kommer opp i her, typ 120 km/t + Blir fort konsekvenser om du kommer ut av kontroll, så det er vel derfor ingen har svart før nå tenker jeg.

Absolutt helt genialt! Håper det funker i praksis

det har blitt skrevet mye om dårlige spader. Skal du ha en god spade, anbefaler jeg black diamond deploy-serien. Kommer i mange variasjoner med skuffestørrelse og uttrekkbarhet, jeg har den som heter d-7. Superfin til å grave huler med, fin til å skjære ut blokker også. Har til gode å grave i skred heldigvis, men jeg tror den skal være ok. Ikke er den særlig tung heller.

ulempen er at man ikke får samme varmen i seg hver gang før man legger seg da kanskje like greit, i hvert fall om sommern...

med. Uten så må du bruke trekket til å blåse den opp, eller kjøpe en ekstra pute som har samme prinsipp som den med integrert pumpe. Mye enklere å blåse den opp med integrert pumpe.