inaktiv

Hvorfor vi ikke kjører telemark? Joda, vi prøvde.. det stemmer det. Men så fant vi ut at telemark-kjørere var en gjeng oppblåste selvgode dustemikler, også var det mer moro å kjøre alpint. Vi har aldri kommet i en situasjon hvor vi har tenkt: "Joda, om jeg hadde kjørt telemark så hadde jeg fikset det bedre..." Og dermed var det aldri noen grunn til å gå over uansett om alle som skrøyt sånn av det var oppblåste selvgode dustemikler. -Foill no ja :-/ -RM

denne sjangeren er utstyr som faktisk utvikler seg fra år til år, spesielt rando bindinger. Skulle likt noen skryte av/savne sine 5 år gamle rando-bindinger for å si det sånn

Har ikke prøvd mammut, men kan sterkt anbefale marmot's ATV pant. Har hatt den i vel ett år nå og den er brukt både til klatring, topptur og ski. SS er definitivt mer behagelig når en ikke skal gå med stilongs, det ser bedre ut og puster som bare det. Softshell har sine begrensninger når det regner mye eller er kaldt. Forrige helg ble jeg svært positivt overrasket over hvor bra softshell klærne mine var i "snøstorm" i vengedalen. Det var vel kuldegrader, mye vind og både regn og snø, men jeg var varm og god hele veien. Ville ikke satset på SS for flerdagersturer da det tar tid å tørke, i motsetning til xcr-goretex som omtrent tørker deg dersom du faller i elva og kommer i aktivitet igjen. -RM

Hei, i fjor kjørte jeg {atomic sugar daddy} med {fritschi diamir freeride extrem} og brukte vanlige støvler til det. Pønsker på om jeg skal bytte ut i år til fordel for lettere utstyr. Har andre bakkeski. Noen synsinger om hva jeg burde hatt? Turplan: 1 uke skeikampen/oppdal 1 uke val d'isere toppturer i Norge Kjøring: Elsker å kjøre bratt og fort Liker å droppe, hoppe langt men spinner ikke 70 kg + bekledning og sekk Topptur == skog på slutten av turen Sugar daddy var snille med meg, jeg var faktisk aldri misfornøyd. Bredden var perfekt til nedkjøring, men føltes bred oppover, spesielt på kryssing. 183 var passe langt. Bindingene var også helt greie, dvs. løste som regel ikke ut under normal kjøring. Manglet noe ved dropping men gikk aldri i stykker. Tenker å bytte ut fordi det er godt bruktmarked og at det kan komme noe enda bedre til i år

Hørte nettop at skibestigning i store deler av verden, også i Norge, er under klatreforbundet. Det slo meg som idiotisk helt først, for det er jo ski og bør jo være under skiforbundet. Men så kom jeg til å tenke... Hvis man kommer på et sted det ville være naturlig å rappellere ned om sommeren, men at man likevel kan kjøre ski der om vinteren, da er det kanskje hjemmeværende under klatreforbundet? Skal skiforbundet ha all skiaktivitet, selv om det involverer tau, isøks, snøanker osv? Eller har det å gjøre med at skibestigning er for toppens skyld, mens frikjøring er for skigledens skyld?

På vei opp, topptur ski: Kaizers Orchestra - ompa til du dør (album) Der oppe: Bigbang - clouds rolling by - welcome to the mountains; radio radio tv sleep - wild bird På vei ned på ski: A-ha - minor earth major sky; prodigy - breathe Vente nede: dimitri from paris - sacrebleu Det varierer seff, men den gangen jeg gikk med musikk var det sånn. Soundpads i sweet-hjelmen

Jeg har blitt veldig imponert over en silva hodelykt til turkameraten min. http://www.xxl.no/xxl_templates/Produkt____46355.aspx Den kan bæres på hodet selvstendig eller brukes med ekstra batteripakke. Lyset du får er fra LED, som er veldig strømsparende og litt blåaktig, og godt fokusert. Dette gjør lykten suveren i langrennsløype og hvis en leter etter varder en sen kveld på høsten. Dersom lyset er for fokusert setter du på en diffuser, men den tar ganske mye lys. Det er litt enten/eller med denne lykten, selv om den har fire lysstyrker. Selv har jeg http://www.magshop.no/product.asp?p=4852 som jeg har litt blandede følelser for. Den er vanntett, og LED-delen av lyset bruker 14 dioder. Det går fint ann å lese med denne lykten i teltet, og den er svært godt egnet for grottetur, skog og nærere arbeid enn silva-lyset. Halogendelen av lykten er jeg svært misfornøyd med, den krever helt freshe batterier og at det er varmt. Jeg tenkte å bruke den ved nedkjøring, men silvalykten er langt bedre på akkurat det. Det høres ut som at ditt bruk kaller for den øvre lykten. Du kan alltids kjøpe http://www.magshop.no/product.asp?p=4858 i tillegg, så har du noe som dekker camping i tillegg. Det er mye stress å dille med ledning når en bare skal på dass. Alternativer finnes nok, men det er disse tre jeg har førstehånds erfaring med.

Ja, og hvorfor velger ett brevandrefirma kroppsele og et annet kun sittsele på samme bretur med omtrent like turister og guider her i landet? Turistene går jo ikke med stor ryggsekk akkurat.. Det fins gode argumenter for og i mot begge deler, men ingen av dem er ansett som usikre.

Det blir nokså varmt mens dere fyrer, men når dere har lagt dere uten fyringsvakt blir det fort grøsselig kaldt. Lavvo er helt supert å være våken i, men jeg har lite til overs for dem når det er natta om vinteren. Kunne like gjerne brukt fiskegarn. Gode ting på kald vinter er - dununderlag - vintersovepose - fjellduk extreme utenpå vanlig sovepose, flere innunder - lite ganske tett telt med regulerbar lufting og masse barduner og storm-matter - source-vannposer med varmt vann i soveposen. Varmer, og vannet er ikke frossent dagen etter, kan drikke om natta - forvarming av telt med gasslykt - bål ute Dårlige ting på kald vinter er - lavvo uten bunn eller topp - vanlig liggeunderlag med snø på - nullpunkt inni sovepose slik at det dannes is inni Vi bruker mye lavvo på skiskolen. Der tiner vi opp barn på kurs, spiser niste, koker kaffe, har registrering for renn m.m.. Den står på en platting og har ingen bunn, men veggene går helt ned og det er ovn inni slik at taket er tett. Har sovet i den et par ganger og det er ukomfortabelt når en ikke er mange selv i -4. Har en skikkelig med reinskinn eller saueskinn osv. er det nok levelig.

Jeg syns kroppsele er mer behagelig å gå med enn sitt-sele og sekk med hoftebelte. Store alpine klær blir aldri i veien, og man slipper å ha selen stramt. Det er også enklere å gå på do med kroppsele enn hoftesele hvis du har glidelås som går mellom beina (typ heldress).. Som tidligere nevnt er det betydelig mindre sjanse for å bli hengende opp ned. Ulemper ved kroppsele er at man trenger som regel tre-punkts karabiner (petzl omni), klatring på led er vanskeligere, rapell er ikke like behagelig, og dersom du skal skifte jakke/bukse oppe på breen vil du i praksis være helt usikret hvis selen er ytterst som den oftest er. Med delt løsning vil du kunne ha én del på ved skifte. Vanligvis er det færre utstyrsløkker på kroppseler, noe jeg synes er et stort minus. Det blir ikke brukt ved isklatring (største fallene i all tausport vil jeg tro!) på grunn av dette, selv om det her kanskje er størst fare for ryggskade. Det er fullt mulig å få tak i sittesele og brystsele som ikke er like stive og store som det jeg bruker, og som derfor kan fungere greit med hoftebeltet på. Bruker selv petzl corax sittesele. Fokus for meg har vært klatring, så jeg har klatreutstyr jeg også bruker på bre med sekk selv om det er mindre ideelt. Hvis du synes kroppsele er det rette valget for deg er det flere ting å se etter. - Fargekodede seledeler slik at det er lett å finne høyre arm, venstre arm og bein - Hensikten er sannsynligvis komfort ved sekk; påse at utstyrsløkkene ikke går ut over dette - Kjøp en petzl omni som universell karabiner til denne selen. Tryggere, raskere, mindre hokus-bogus - Sjekk at den er grei å ha på med den sekken du kommer til å bruke på tur - Petzl lager godt gjennomtenkte kroppseler Det går fint an å bruke kroppsele til å sikre med, og til å klatre toer. På rapell vil du måtte jobbe mye mer for å ikke få overkroppen inntil veggen, det er en litt annen teknikk enn de med sittesele bruker. Du lærer deg det fort om du tar en tur i klatreveggen og prøver. Prøv gjerne hverandres utstyr så alle vet hvordan det forskjellige er, både med og uten sekk.

Da får du bare ha meg unnskyldt mine feilaktige antakelser. Lykke til med valg av telt!

Har lest litt og syns jeg kjenner meg igjen... du skulle ikke heller svidd av 800 kr på et basecamp "søppeltelt" også kjøpt noe ordentlig en gang senere? Er selv student og gjorde dette; teltet fungerer over all forventning, det er stort og ganske lett. Tunneltelt med stort fortelt og plass til 3 inni. Har det alltid i bilen, og det har spart seg selv inn mangfoldige ganger på impuls-turer. Det har vært godt brukt i 2 år nå, og bærer ikke preg av det i det hele tatt. Jeg tror man ofte overvurderer krav til utstyr. Spesielt det at utstyret skal kunne brukes året rundt. Du ville sikkert ikke gått i vinterjakke hele året... Når du er såpass ny til telting som det høres ut som du er, trenger du nødvendigvis ikke å legge kjempemasse penger i det. Kjøp noe billig, dra masse på tur med det i høst og se om det er greia di. Så får du også et helt nytt telt (nybegynnere er det som sliter mest på et telt ) til vinterfjellturene dine. Basecamp telt selges i de største butikker til ganske lav pris.

Jeg fester kompaktkameraet mitt på bryststroppen med ekstra feste i den ene D-ringen som alltid er foran på sekker. Var på tur med en i vinter som hadde fotoveske han festet i begge D-ringene foran, helt genialt og han hadde alltid kameraet klart. Funket supert på vei opp, men ned igjen la han kameraet i sekken for å beskytte det mer. Det så også ut som at han fikk balansert lasten bedre ved å ha kameraet foran.

Berghaus har en helt genial løsning med ventilasjon bak ryggen. Sjekk ut guide-modellen

Største ulempen jeg opplever med hengekøye er at man ikke får bevege seg. Også blir det gjerne kortere mellom trærne enn det skulle vært, så man blir buet i ryggen og får vondt av å gå med sekken dagen etter. Jeg har en sånn hengekøye uten stenger, og legger meg direkte på den. Når jeg henger opp køya har jeg snora gjennom soveposen slik at den går ut under hodet og ved beina, med med glidelåsen ned. Det er ikke kaldt under, men det er ganske vrient å skifte stilling der oppe. Har også prøvd med liggeunderlag på hengekøya og sovepose over. Jeg falt ut. Hadde også med en snor som jeg hang litt over hengekøya, og hang en tynn presenning over. Viktig å ikke henge snora for høyt, men heller la presenningen henge lenger ned. Det funka for meg.. Jeg drev på med dette mens jeg var speider i Canada, der trærne er store og myggen liten. Her er det omvendt, og jeg ligger heller i telt. Men det er lenge siden jeg har prøvd nå ...

Høre på ekspertisen som fikk betalt av hvem for å si det de sier? Sjokknyheter til deg: Skoleverandøren ønsker å tjene penger. De finner opp navn og lager tilbehør til det for at du skal bli mer forvirret og bruke enda mer penger, og tro at du har det mye bedre enn alle andre. Dersom en uavhengig test hadde vist at goretex-sprayen er mer vannavstøtende enn skokrem for lær når en bruker det på lær, kunne jeg vært tilbøyelig til å betale 3-10 ganger mer for produktet. Når jeg vet at skokrem funker godt nok, og at goretex-sprayen er en gimmick, så betaler jeg ikke mer for den. Da får jeg den kastet etter meg i butikken hver gang jeg kjøper et par sko med gtx. All annen goretex jeg har bruker jeg heller aldri å impregnere. Etter vask kjører man den i tørketrommel på varmt program, og plagget blir som nytt! Det står faktisk på det at hvis det er lite tett så kan man stryke eller tørketromle plagget. Skal vedde på at membranen på sko sikkert har like godt av varmebehandlingen.

Men greia med gass er at den selges dyrere til europa hvor den blir brukt som brensel og hvor prisene for strøm er LANGT dyrere enn her slik at den blir brent der etterspørselen er størst. Et gasskraftverk skal liksom ha noen tusen driftstimer i året, da nytter det ikke å kjøre det på den kaldeste vinterdagen. Vi har lite bruk for avfallsproduktene til gasskraft (varme, CO2, vanndamp) og vi har en regjering som ønsker å pumpe CO2-en ned i sokkelen igjen, noe som forverrer virkningsgraden til anlegget i innhentingen, og koster penger. Vindmøller til havs derimot, åpner for noe vi virkelig trenger. Oljeutvinningen blir mer og mer lagt under sjøen, og da trengs kabler og rør for å frakte inn til land for prosessering og distribusjon. Når disse kablene allikevel skal legges, kan vi kanskje tenke oss et høyspentnett til havs etterhvert. Vindkraften kan forsyne anleggene til sjøs direkte, samt sendes inn til land for bruk eller lagring i pumpekraftverk. Hvis det ikke blåser vil effekten flyte andre vegen. Ikke bare bruker vi billig strøm, vi slipper til og med tapene sjøkabelen medfører! Hvis dere bare visste hvor mye gass som brukes til kraft i nordsjøen Det koster penger når den gassen har fått en verdi... Utstyr som dette lages for en levetid på 25 år, en vindmølle "tilbakeproduserer" energien det koster å produsere den i løpet av 3 måneder (solceller gjør det vel aldri?). Jeg er sikker på at disse vindparkene kommer til å lønne seg hvis man ikke er triggerhappy og går for tvilsomme løsninger i stor skala. Teknologien må bare til først, og når vi har den kommer økonomene etter og sier hvor mye det må blåse Noen har nok baksiden av en konvolutt full med små pennestreker som beviser at dette er lurt ett eller annet sted.

Nei, der var det diskutert vindmøller langs kysten. Dette er offshore-vindmøller, langt til havs.

Rue overflater tiltrekker seg vann, blir tunge og våte, snøen fester seg og alt blir bare trist uten gamasjer. Glatte overflater er like vannavstøtende som gummistøvler. For å få overflaten glatt er det fordelaktig å bruke et "tungt" fett, men da kan læret bli mindre smidig og behandlingen vil gå av etter kort tid. Bruker man for "lett" fett vil det forsvinne for fort ved at det fordamper, blander seg i vann, og trekker for langt inn. Så lenge man impregnerer med voks, som jo er et kjempetungt fett og smelter det inn i den ytterste overflaten, og pusser etterpå så varer det lenge og trekker ikke inn i membran. Jeg har ikke sett fargeflekker på membranen min ennå. Goretex-impregnering fungerer utmerket på tøysko og semsket skinn, for all del. Det sprekker opp etter et par dager, for det blir stivt og hver gang skoen har blitt våt må en impregnere på nytt. Gidd å drasse på en sprayboks i fjellet... Når en bruker goretex-impregnering på glatte overflater vil det ikke en gang feste seg. Goretex-impregnering på lærstøvler er den dårlige løsningen på problemet som ikke er der.

Det høres sikkert flåsete ut, men det var ikke det *jeg* mente med offshore vindkraft. Dette var vindmøller plassert nært nok land til at man bruker ordinær vekselstrøm, møllene har synlighet fra land osv. Ikke at det har blitt bestemt noen avstandsgrenser, men jeg har inntrykket av at vi snakker oljeplattform-avstand. De vil kanskje kunne skimtes i horisonten, men ikke kaste bevegelig skygge på land. Flytende vindmøller HYWIND m.fl. er det vi snakker om. Vi er ennå på teknologiutviklingsstadiet, hovedoppgaver skrives, laboratorier bygges osv. Det vil ennå være noen år til det blir søkt om konsesjon for dette, og sikkert 5 år til før vi ser noe av det. Om fuglene vil bruke møllene som rasteplasser er jo en veldig relevant problemstilling. Blir oljeplatformer og skip brukt som rasteplasser er det vel ingen grunn til at fuglene ikke skulle ønske å bruke vindmøller og. Det blir jo veldig vanskelig for dem å fly i dette området da, men det kan jo hende fisken også liker seg nærmere installasjonene og da trekker jo fuglen nærmere og. Lite vet jeg som studerer elkraft...

Vindmøller til havs er det alle ønsker. Ingen har gjort det i stor skala ennå, men det er helt klare fordeler og ulemper. + langt fra folk + mindre fugl + mer vind, jevnere vind + mulighet til å bygge 5x større møller som når nesten til bølgetoppene + teknologien kan brukes i alle verdensdeler, den som utvikler får et stort marked + kombinert med vannkraft/pumpekraftverk kan man magasinere vindkraft som kommer på ubeleilige tidspunkt + vi kan enkelt produsere like mye energi ved offshore vind som vi lager med vannkraft per dd. - trenger høyspentnett i havet (!) dyrt - kan ikke reparere dette, bygger heller nytt - trenger sannsynligvis frekvensomformere DC-AC ved ilandføringen av kabel. Tap, kostnader, vedlikehold - vindmøllene flyter, trenger forankringer - skipstrafikk kan bli hindret - vanskeligere å nå til for mannskap (men vi kan offshore i Norge ) - mye av strømmen brukes på østlandet, vestlandet har nok strøm - vindmøllene må ganske langt til havs for å ikke være synlige fra land + ikke hindre skipstrafikk nærmere land Det jobbes iherdig med dette på NTNU for tiden. Norge har som mål å bli ledende i denne teknologien, det er lyst ut svært mange hovedoppgaver med dette som tema for våren og neste år. Norge har offshore-kunnskapen, likestrøms høyspenningskabler går mellom Norge og Nederland og vi har lært mye av denne omformingen, vi har bygd oss opp på vindkraftkunnskap. Sett i fra vårt ståsted er det ingen grunn til at dette ikke skal lykkes - hvis Odd Roger Enoksen spiller på lag denne gang.

Det fins mange triks Siden du skal impregnere de for første gang er de vel ganske nye og ikke gått inn? For da lønner det seg ofte å ta et par timer i marka med våte sko for å gå de inn før de impregneres. Ta på nylonstrømpe innerst så unngår du gnagsår. Denne inngåingen bør gjøre det lettere å få voks inn i læret, men for å få det fortere inn kan du bruke varmepistol på moderat varme (ikke vondt på hånda) og lav blåsing. Så slipper du å få skokrem overalt. Eventuelt kan du sette dem inn med voks og varme dem på gulv med varmekabler eller bruke skotørker. Føner blir ofte grisete synes jeg. Nå bruker jeg kun varmepistol etter lengere turer, omtrent 2 ganger i året.

Tusen takk for hjelpen, Fjellsmelle huskes fra nå. Beklager bildeoppløsningen, skulle kanskje crop-et bildet heller enn å pakke det tettere i jpeg. Bildet til Fjellfinn viste det var samme blomst jeg hadde tatt bilde av. Imponerende at de vokser så høyt og tilsynelatende rett på steinen!

À propos tråden om hvit røsslyng lurer jeg på hva dette er. Jeg har heller aldri sett sånn blomst før, og denne var observert på vei opp østeggen til Bispen (ved Trollstigen) ca halvveis opp. Noen andre som har sett? Bildet er tatt ca 10. juni 2007, 15:47:28

Jeg har erfart det samme med min jetboil, og har kommet frem til at når trykket i boksen er høyt og det ikke blåser, så tenner den fint. Sånne små jetboil-beholdere varer ikke lenge, så jeg bruker den egentlig som reserve også har jeg større enheter med meg for regelmessig bruk og telting. Ellers er løsningen fyrstikker.