inaktiv

Jeg går som regel med to sett briller på topptur. Det ene settet er Scott WC med utskiftbare glass, der har jeg gult, rødt og blått. Funker greit til forskjellige lysforhold og veier veldig lite - men glassene er ganske dårlige og kan lett dugge. Har to ordentlige briller som kun har ett tolags-glass, det ene er motocrossbriller som er klare (også scott tror jeg) og det andre er veldig mørke slalåmbriller. Har stort sett alltid med de med utskiftbart glass, og velger en av de to siste etter forholdene. Briller kan mistes i fall eller dugge eller være våte, derfor har jeg nesten alltid med to par.

Maske er helt uunværlig ved hopping om vinteren og i alpinbakken. Har ennå ikke brukt min på topptur, og går heller ikke mye bortover på ski - men jeg stiller meg tvilende til at det er lurt å puste mest mulig gjennom nesen når det er superkaldt. Jeg syns det svir, og får fort veldig vondt i hodet / blir kvalm hvis jeg gjør det. Anbefaler å puste inn i munnen og ut av nesen, og å ikke bli for anpusten. Største fordelen med ansiktsmaske er når det fyker veldig eller når man kjører pudder, jeg bruker heller kuldekrem når det er sol.

Går det ann å bruke disse andre bremsene til noe annet enn akkurat taubrems? Tenker på ruteskruing/bolting, heising, bre..?

Her er et lite forsøk på å resonere seg fram til svaret - selv om undertegnede har liten erfaring fra endukstelt. Da tenker jeg at et todukstelt typisk har en slags "tarp" øverst, og sammensydd innertelt, og at endukstelt er et sammensydd yttertelt, eventuelt med fortelt som festes utenpå hovedteltet. Todukstelt: + når det er kondens og regn. Kondensen blir ikke slått løs av regnet ergo blir man ikke like våt inni teltet. + for stormmatter i tilfelle vanskelig bardunering/vind + for regulerbar ventilering + kan ofte velge bort innertelt om sommeren for å spare vekt Endukstelt: + mindre vekt + når det er tørt eller veldig kaldt; det regner ikke så kondensen drypper ikke ned + man kan velge bort vestibyle for lettere tur + man vil ha lettere tilgang til regulering av ventilasjon innenfra + man har egentlig ikke behov for plugger da det står av seg selv, og vekt fungerer som anker Jeg tror det er litt med dette som det er med bekledning: det er lett å kle seg for tørt vær, men utfordrende når det er vått og rundt null grader og vind. Helst skal man vel ha minst to telt, ett som er greit for camping og ett som er egnet for ekspedisjon. Og en myggnetting for de varme sommernettene, og en hengekøye. Og tilgang på en lavvo for de mer sosiale turene. Og hytte. Hvorfor bor vi ikke bare på fjellet? Trådløst internett så langt jeg kan se

Skiføret var akkurat grunnen til at jeg måtte snu denne gangen; det var veldig utfordrende å gå oppover i støvler. Vi startet å gå i mørket, så det var vanskelig å vurdere hva som ville være lurt og ikke. Jeg kom opp ca 400 m fra der vi parkerte bilen, og brukte sikkert to timer på det. Siden dette var 1/3 av stigningen tenkte jeg at det var best om Askogvoll fikk ta toppene sine, for jeg følte meg sjanseløs der. Da jeg kjørte ned igjen var det veldig flatt lys, så det var utrolig vanskelig å beregne terrenget. Så det ble noen svinger i løse lufta, og en del småfall. Jeg vil si at det ikke er såle til å stå på ski på dette fjellet ennå, og Askogvoll mente det heller aldri ville bli det. Høyere var det tydeligvis mye mer snø, så der kunne det gått helt fint. I området rundt var det veldig fint, mange av fjellene har nesten ingen steiner i snøen. Jeg gikk opp og sto ned 100 m et par ganger for å holde varmen. Gikk også innover mot (EDIT) leirvassbu (/EDIT) tre kvarter for å se utsikten, for det ble fort veldig kaldt når man har kledd seg for å være i bevegelse (og bilnøkkelen er over alle hauger). Det er veldig lite snø på veien, men det går fint an å gå på ski der og. Så til slutt gikk jeg ned til broa, og da var Askogvoll tilbake i bilen og plukket meg opp. Jeg er veldig glad for at jeg fikk være med på denne turen. Jeg har blitt overbevist om at truger er suverent i nedsnødd isete ur, og at det sikkert går like fort som fjellski oppover og kanskje bortover, så de fikk en plass på årets ønskeliste gitt Også har jeg innsett at jeg har et stykke å gå med formen min, og fikk en del tips til det med kneproblemer. Det ble mange fine bilder på meg også (landskapet er fint der nede også), og jeg har absolutt lyst til å dra tilbake. Kanskje klatre Nåle til sensommeren? Tusen takk for en veldig fin tur!

Man kan montere den på staven, peke nedover bratta og foreta avlesningen sånn. Sett at det går ann å gå på siden eller ovenfra, så går det ganske greit å vite sånn ca. Det som er viktigst uansett, er å vite om man passerer 35 til 45 grader. Hvis man er usikker så vet man at man tar en sjanse. Greit å ha kontroll på kjøremønster og rutiner uansett.

Prøvd å gå på langrenn i Storlien? Der eksosen ligger tjukt og man nesten må bruke vernemaske for å kunne drive med langrenn? Og man får kjeft for å gå i veien og å være til fare for seg selv når man går på helt vanlige stier - av nordmenn! Konfliktnivået er minimalt, kanskje fordi alle som har prøvd å gå til fots har gitt opp.

ok, men uansett vil en meter ha mer å si når en måler vertikalt enn horisontalt, og på fjell enn på vann.

jeg har den korte versjonen av denne, og er så langt svært fornøyd. Trikset er å ha beina på sekken for å ikke bli kald, eller å bruke et reserveliggeunderlag som også kan brukes til bålsitting og lunsj. Mine erfaringer er at kondens ikke er noe problem, og at stoffet er holdbart nok til å brukes inni teltet. På snø er det garantert ikke noe problem. Har ikke utfordret skjebnen akkurat, og antar at det er som de aller fleste andre oppblåsbare ting, at det kan punkteres. Du burde kjøpe liggeunderlaget som passer best til din bruk. Jeg kjøpte det minste fordi det virker mest rasjonelt mtp. vekt og min bruk. Tar du med dama på campingtur kan du like gjerne kjøpe det største liggeunderlaget du kommer over.

ferdige kompass med denne funksjonen koster da gjerne også 600 kroner. Det som er synd er at mange kjøper kompassene sine uten å tenke på at de skal ha inclinometer, og så får de bruk for det og må kjøpe et kompass til. Det skal i prinsippet ikke koste mer enn 20-30 dollar... Så tipset til alle som skal ha nye kompass er å kjøpe et med inclinometer og speil. Om vinteren fester man det med teip på skistaven. med denne peker man ned i bakken, og man leser av brattheten med speilet. Så skal du ha en billig løsning anbefaler jeg gradeskive med tråd festet i origo og lodd. Desverre. Skal du ha en praktisk løsning så lærer du å måle brattheten vha. stavene. Ulempen er at man praktisk talt står oppi det når man foretar målingen.

Det er ikke barebare. Når breen har kommet seg av vannet vil den uansett ikke smelte så fort. Vannet transporterer veldig mye varme til isen.

det ville uansett bli annerledes enn å dra på søndagstur med familien. Det ville være mer som om at det var lov å ferdes med beltevogn i villmarka om sommern. Tanks. Fordi det er så ugreit for vedkommede å bruke beina.

Hvorfor er det lettere å klatre med et 40 meter av et 50-meter tau enn 40 meter av et 60-meter tau? Eller er dere gramjegere for anmarsen sin del? -skjønner ingenting jeg

det har snødd veldig mye, og med ski har man lite marktrykk. Så jeg også støtter opp om å ta med seg redningsutstyr heller enn å gå i taulag. Klatring er ikke nødvendig, men det kan jo gjøres. Jeg tror ikke det vil være nødvendig med feller, hvem bruker feller på langrennski? Det er ikke så bratt der... Og når dere er så mange blir det overraskende lett å gå selv om snøen er dyp. Den som går fremst gjør den største jobben for å si det sånn...

jøss, samme kilde, nesten samme dato, men en av dem fant ikke jeg i søket mitt.. jaja. Men er det noe mer oppdatert informasjon? Tenker å ta den til sommeren, men da kan jo alt ha forandret seg igjen...

Hensynsfull, Aktpågivende, Varsom? Seriøst, folk drar på bakhjulet med MC også. Så ja, fine bilder, flinke kjørere, sinnsykt fin natur. Kult å se én gang, men å høre på det en hel dag mens man selv er på tur: neitakk.

http://www.lofotposten.no/lokale_nyheter/article2743737.ece Halvannet år siden ble det advart mot klatring på svolværgeita. Vet noen noe om hvor trygt det anses for å være der nå? PS; Venligst ikke kom med innlegg om at det alltid vil være risiko ved klatring på kiler, at man stadig blir mer pinglete eller liknende.

nok en kommentar som støtter opp om kjøp av en litt stor jakke. Dunisen min kjøpte jeg akkurat passe, og til sitt egentlige bruksområde (sikring på klatretur) er den helt utmerket. Den er bittelitt trang til å ha utenpå skallbekledning, men ikke mer enn at jeg bruker den til det likevel. Men jeg skulle mesteparten av tiden ønske at den var litt større og litt lengere. Og ja, med dunis ser man ut som en tazmansk jævel Det skal være sånn det.

o den som hadde penger.. *student på 5. året*

Det går sikkert. Ikke for bratt i hvert fall! Men hvorfor vil du deg selv så vondt? Eller tenker du bruke kite og gå rando som nødløsning hvis det ikke blåser / blåser feil vei? Smørespenn og skisko vil nok være å foretrekke, i hvert fall om du skal gå et stykke.

Det er ikke sagt at 1/3 vil stå igjen.

Det er ikke dødfødt, men jeg anbefaler absolutt et system hvor gassboksen er med ventilen ned når den er i bruk. Den flyktige drivgassen slipper ut først om den står andre veien og fungerer typisk bare i 5 *C og mer. Forvarming er selvsagt mulig, men kaldt såklart... Gassboksen trenger varme når butanet "koker", og når gasstrykket synker. Opp ned kan man drive så kaldt man bare vil omtrent.

Tror ikke det vil være væravhengig i og med at det er godt med snø og bre rundt. Uteværet er jo fullstendig irrelevant når man graver seg ned. Med mindre det er for varmt, da...

Dette er en god grunn til å ha med seg teip i hvert fall!

Gymsal og klatrevegg er vel og bra men noen ganger må man bare ut. Snøen har begynt å gi tegn, de nye skifilmene har kommet og utstyret er ordna til vintern med nytt fellelim, skarpe stålkanter og fin såle. Men i trondheim er det vanskelig å finne seg en flekk å gli på, og jeg er heller ingen gelender-kjører. Så jeg pakka sekken med 10 liter vann, stor sovepose og vannkoker+kaffe og la i vei mot Estenstadhytta med det mål å ikke benytte noen sti. Skal si det er stemning i skogen når det er skinnende frost på strå og trær, vannpyttene har frosset og tåka ligger som grunne innsjøer! Over var det stjerneklart, og hele veien rundt meg gikk lysløypene. Av med musikk, på med kaffe. Stemning og trening på en gang... Og helt riktig trening i forhold til skibestigning! Oppfordrer alle der ute til å få seg et lite eventyr i mørkeste november - snart kommer snøen og da blir det plutselig mye lysere igjen