Svein

Har snakket med en som bor i Barstadvika. Han kjente ikke til at noen hadde omkommet. Ekkodalen er der et relativt nytt navn, for 50 år siden gikk den kun under navnet Lissje-dalen. Så dermed tror jeg den kan utelukkes.

He,he... enkelte er vel klar for sommeren. Var selv på tur i går, og føret var som i februar.....

Vi har en dal som kalles Ekkodalen på nordvestlandet, ved Barstadvik i Ørsta kommune. Om noen har omkommet der og at det er satt opp minnemerke/-plakett kjenner jeg ikke til. Skal undersøke.

Søkte og fant http://www.avisa-valdres.no/vis_sak.asp?refnum=7637

Har lest i media siste tiden at trenden nå er å flytte fra sentralt østland, og ut til "bygdenorge". Ikke så rart. Selger ei 70kvm leilighet i Oslo, kjøper hus på 200kvm "på landet", ny V70 og setter noen hundre tusen på bankkontoen... Finner seg jobb der man tjener halvparten så mye, og har likevel mer peng å rutte med. Slipper tjas og mas, køer og andre duppeditter. Våkne om morgenen for å se at hjorten tar for seg av de nyplantede hageblomstene Og bare syns at det er heeelt greit. Man lever bare en gang... selv om enkelte påstår noe annet

Har snøsmeltinga begynt da?? Har vel det, men hva gjør vel det når det kommer påfyll...

En bekjent var på Store Ringstind fredag, og han såg folk på vei opp på Austabotntinden. Det var kanskje dere det da?

Jeg og Geir ble tidligere i uka enige om å prøve å få til en tur til Blåhorna øst for Strandadalen hvis været tegnet å bli bra. Torsdag kveld var det liten tvil om at fredag skulle bli beste muligheten, og vi avtalte å møtes på fergekaia på Stranda fredag morgen. Siden levering av barn i barnehage sto på morgenprogrammet, møttes vi først kl. 09.45. Det var lett skydekke som forhåpentligvis ville lette enda mer, slik meterologene hadde lovt oss på forhånd. Det skulle bli godt å komme seg opp i høyden igjen. Turmålet Dagens topper skulle bli Røsethornet (1085), Løfonnfjellet (1178), Heimste Blåhorn (1352) og Fremste Blåhorn (1478). 1450-1500 høydemetre totalt. Geir hadde ymtet frampå om å prøve nordryggen av Heimste Blåhornet, og sms'n kvelden før lød "tar med stegjern og isøks". Returen hadde vil blinket ut i østsida av Fremste Blåhornet, bort i mot 1000 sammenhengende nedkjøringsmetre med, på kartet, fin nedkjøring. Ei sommerrute opp fra Vasset går opp langs denne sida. Adkomsten Vi kjørte til Opshaugvik og fant etter litt feilkjøring grusveien som går opp til sætrene ved Vassetvatnet. Ei lita snøfonn sperra veien helt oppe, så vi parkerte og gikk de 3-400m bort til Vassetsætra hvor vi kunne spenne på oss skiene. I grovkornet og våt snø gikk vi i slakt terreng opp den åpne skogen med nordryggen av Heimste Blåhornet til venstre for oss. Vi hadde sett på ryggen med kikkert, og skavler i toppartiet skulle kunne være mulig å passere. Jeg hadde mest lyst også å få med meg Røsethornet og topp 1178, som jeg i dag har fått vite at heter Løfonnfjellet. Det ble derfor til at vi gikk opp nord for Blåhornvatnet og inn på nordryggen av Røsethornet. Røsethornet og Løfonnfjellet Ryggen mot Røsethornet var relativt lettgått på oppblåste skavler. Vi finner en varde på kanten mot Strandadalen, noen meter nedenfor høyeste toppen. Vi sklir videre ned i skaret mot Løfonnfjellet, mens vi betrakter en stor tverrgående skavel. En mulig oppgang kunne vært til høyre, klyving på tørt underlag, men vi velger på venstre side. Skavlen har ei 3-4m bred hylle som vi skrår opp langs. Geir prøver seg på de siste 6-7 meterne med ski på beina, men det blir for bratt. Prøver å ta av ene skia å sparke trinn i skaren, men det er for hardt. Går noen meter tilbake og prøver igjen, og han kommer seg over. Jeg har halveis begynt å leite fram stegjern, men snurrer igjen sekken og følger etter. Jeg sonderer etter gode fotomotiver, knipser litt og vi tar matpause på toppen. Været varierer, det er fortsatt overskyet. Noen mørke skyer kommer og går, det samme gjør solen. Men mest på nabotoppene Blåhorna I dels flatt lys kjører vi ned i skaret mot Heimste Blåhornet. Opp vestsida er bratt, sikkert med skare, så vi velger å runde inn i sør/sørvestsida og følge denne til topps. Geir går jevnt foran med meg slitende et stykke bak. Etter knappe 400 høydemetre fra skaret mot Løfonnfjellet, når vi toppen. Nå kommer de første tåkeskyene sakte glidende inn og legger seg forsiktig rundt toppen. Noen snøfnugg merkes også. Vi burde nå ha flott utsikt mot Storfjorden og ruta videre mot siste toppen, Fremste Blåhornet, men nei. Etter å ha kjørt ned den slake sørryggen legger vi på fellene for siste gang. Jeg tar fram mobilen for å sende en sms-beskjed, og får samtidig en selv: "Sitter på toppen av store ringstind, sol, vindstille og blå himmel. Kan livet blir bedre?". Jeg er et øyeblikk misunnelig på Torgeir som sendte meldingen, og returnerer "tåkeskyer og dårlig sikt her, men bra føre".... De som valgte Hurrungane tors-fre-lør hadde gjort et godt valg. Geir har gått i forveien for å lete etter muligheter for å passere skavlene i østsida (returen). Jeg går etter, og han har funnet et sted hvor skavelen er bratt men ikke overhengende. Men sikten er dårlig og lyset flatt. Vi går til topps på Fremste Blåhornet, og ser at noen kilometer lenger sør er det sol og finevær, men det kan vi uheldigvis lite gjøre med. Det er ingen vind som kan sette fart i skydekket. På toppen står en teknisk installasjon, ser ut som en mottaker av etter eller annet slag. Vi tar ei pause og vurderer å vente for å se om det blir lettere. Det begynner å snø igjen, og sikten er dårligere enn noen gang. Det blir rask retur ned fjellet, men først sklir vi utom ryggen som leder ut mot vest. En varde står på kanten og det er flott utsikt ned mot Strandadalen. Kunne i alle fall vært det. Vi legger i vei videre nedover, og returen legges ned langs Blåhornvatnet. Det går vel ikke mer enn en halvtime, så merker vi at vinden har begynt å tilta. Ikke lenge etter var det sol og finevær. Var det noen som sa fredag den trettende En bilderapport er lagt ut på http://www.tinderangling.net/info/Bilder/Sunnmorsalpebilder.htm Har laget et kart som viser ruta.

13.mai - Stranda: Spente på oss ski på ca 450moh. Gode forhold over 800m, våt og tung snø lenger ned. Litt nysnø fra ca 1000m, helt sikkert bedre mer mot ytre strøk. Var også en del skare. Bør være bra skiføre noen uker til Ikke så bra meldinger for helgen....

Hvis ikke Storen, er vel Beerenberg norges høyeste fjell som kan sees fra havflatenivå

Om boka til Iver Gjelstenli www.frusalen.no/sykkel.htm også har med det området vet jeg ikke, kan jo sende en mail og spørre.

Er ofte sånn... men jeg ramla ned ved nabo treet (-stammen). Svigern ble på en måte mitt innpass til fjellheimen, siden han i godt voksen alder hadde begynt å traske litt i geografien (ryggtrøbbel). Fram til 1994-95 drev jeg aktivt med friidrett, men fikk en lei hamstringskade. Aktiv trening under rehab førte til et tretthetsbrudd i fotbladet (skjevbelastning), og jeg ble mer eller mindre tvunget til å trappe ned. Etter å ha lest en artikkel i lokalavisen (til topps med Sunnmørsposten), tok jeg og svigern å planla en topptur. Toppturen skulle være Lillehornet i Sykkylven, opp via Straumsheimdalen. Vi bomma på toppen og havnet på nabotoppen Keipen. Jeg syns i grunn det var godt gjort å bomme på toppen, men det en annen sak.... Jeg glemmer aldri suget i magen i det vi forsiktig klyvde opp mot toppen. Det var vindstille på fjorden, men stiv kuling på toppen. Da var jeg frelst. Påfølgende toppturer ble Jønshorn og Slogen, så det ble en flying start. I -96 kjøpte jeg fjellhug-boka, og begynte å samle på topper i Sykkylvsalpane. Før dette var jeg overhodet ikke klar over hva som fantes av natur, rett foran nesetippen min. Selvsagt hadde jeg med bil kjørt langs fjorder og opp/ned bratte hårnålssvinger på Sunnmøre, men aldri opplevd følelsen av å stå på toppen av Sunnmørsalpane. Man må oppleve naturen eller fjellet for å skjønne hva det dreier seg om. For meg har det blitt en lidenskap, et hjem nr 2 Opplevelsene har stått i kø, og jeg blir fortsatt like imponert hver gang. Det er en herlig følelse.

Veldig bra, lysten ble ikke mindre

Store Ringstind på ski har jeg selv lyst på.. Må være en herlig følelse å stå ned den bakken... helst i nylagt tørrsnø Noen som vet hvor bratt den er siste kneika?

Mangler man ei hand eller to har man handikapp, samme hvis man er lam fra nakken og ned. Hvilket friluftsaktiviteter man kan bedrive er så forskjellig som det går an (Nå har vel Cato Zahl Pedersen vist at mangel av (brukbare-) hender ikke trenger å bety noe...). Bruk av snøscooter, helikopter/småfly mv. gir muligheter til denne gruppen, uten at det går nevneverdig på miljøet. For omfanget blir lite. Men funksjonsfriskes behov for stillhet var et sterkt moment mot slik utfoldelse i en annen tråd. Jeg syns det også handler om forståelse for andres fortvilte situasjon.

Våknet til topp klarvær i dag, og toppene har kritthvit nysnø Oppdatert føreinfo på http://www.iriss.no/skiturar/index.htm bekrefter det jeg skrev i forrige innlegg. Så hele mai bør være en fin ski-topptur-måned. Noen som nylig har kjørt gjennom Hornindalen og vet hvordan snømengdene er i selve dalen?

Hvem er Andrê? Eaa har også fått min stemme.

Jeg kunne ikke vite at du har vært hardt skadd nei. Men med varig handicap blir det likevel noe annet. Avskåret fra å få oppleve norsk natur slik den bør oppleves. På nært hold. Minner meg om en dårlig vits jeg hørte en gang: En voksen sa til lille Ole, du på gjerne ta deg kake og godteri du også! Ja men, sa lille Ole, jeg har da ingen hender.... -ingen hender, ingen kake sa den voksne. Bad joke, men meningsløsheten er lik.

Det kan du si nå. Hva du gjør hvis du skulle være så ulykksalig å komme i en slik situasjon, er noe annet. Det er enkelt å ha prinsipper når man selv ikke er berørt.

Har ikke vært på tur på noen dager, så full info har jeg ikke. Snøgrensa kryper oppover. I dei kystnære områdene i Sunnmørsalpane lengst nord begynner det mange plasser å nærme seg fotturer, spesielt på vindutsatte rygger mv. Ellers ligger snøgrensa på rundt 400m mange plasser. Ellers er nedbøren som har kommet siste dagene kommet som nysnø i høyden. Det er lavt skydekke akkurat nå, så jeg har ikke fått sett om toppene er kritthvite. Men det er dei garantert. Bottom line: Midtre og indre deler av Sunnmørsalpane har flotte forhold over 4-600m, og rikelig med snø i høyden. Tipper på 10-20 cm fin nysnø akkurat nå på 1000m+. Indre deler av Sunnmøre, rundt Valldal/Stordal/Eidsdal/Geiranger, har nok enda bedre snøforhold. Men helt klart, sola varmer godt når den er framme nå. Så sørvendte hellinger råtner fort ja.... Start på nedkjøringa i sørvendte sider kl. 10, så er føret fint Hvis ikke finner du vest- og nordvendte sider.... Sjekka forresten med Ørsta kommune i dag, veien over Standaleidet ble brøytet før helgen.

Jeg kjøpte nye Montana-skifeller i fjor vinter, og syns ikke limet holdt allverden. Måtte først reklamere pga limet hang igjen på skia (små klumper), og jeg fikk nye feller uten spm (flere hadde klagd). De nye har kanskje blitt tatt av og på rundt 25 ganger, og allerede har de begynt å sitte dårlig. Så lenge sola varmer godt, kan jeg ta ei pause mens sola varmer limet. Tape har fungert som nødløsning. Men til neste vinter må de nok påføres ny fellelim. På de kaldeste dagene har jeg brukt å la skiene varme seg inne over natten med fellene på. Da fester de seg skikkelig før tur.

Norge på langs via norges vestligste punkt og stopp på norges østligste punkt, så er alle himmelretninger dekket. Det tror jeg ikke har blitt gjort før heller.

Det er vel ikke for sent å bli omvendt

Ikke vær bekymret for snøen i høyden!! Beste snøvåren på flere år.

Ville helt klart brukt carvingskiene. Feller som dekker det meste av skia er best i motbakkene, men ikke nødvendig. Har sett 35mm i bruk på brede ski, og det ser ut til å fungere bra. Kanskje mindre bra på is/skare om du må kante litt. Et tips med smale feller på brede ski, er å legge dem på i s-form. Går du mer flatt/slakt, kan de legges på rette og du sklier bedre også Men sjekk om festene er brede nok til å gå over skituppen