Svein

Jeg har fusket litt, tipper på Elgspiggen også jeg Kommunetopp i Tolga-Hedmark.

Tenkte i samme gate som Erik når jeg såg bildene i går, jeg hadde ikke gått over de skavlene der. Man kan krysse breer usikret i enkelte perioder også, andre perioder ikke....

Nytter det å protestere da Nei da... gikk overraskende bra Hadde jeg sett dette bildet tidligere, så kanskje... viser egga fra sør. Sliten i kroppen i dag... 3 turer på 4 dager etter en lat ferie tærer på kroppen. La derfor inn en "hviledag" på kontoret i dag

Etter litt om og men bestemte meg og Geir oss tidlig om morgenen at turen skulle gå til Høgenipa og Langenestinden mellom ytre Standal og Standal ved Hjørundfjorden. En annen tur var egentlig på tapetet, men usikkert skydekke lenger sør gjorde at denne fra-fjord-til-tind-turen som vi hadde diskutert siden i fjor, ble valgt. Planen var Høgenipa og Langenestinden, dernest Storhornet og/eller Ureggene. Det ble dobbelkjøring med en bil rett øst for Standalsætra og en bil på Standalneset. Returen skulle altså gå ned Fladalen. Høgenipa (1078) Med tunge sekker legger vi i vei på ca 1050m sammenhengende, bratt oppstigning opp til den stolte fortoppen øst for den mer kjente Langenestinden. Vi valgte å følge den nordøstlige ryggen, muligens ikke enkleste alternativ, men ei flott rute som ble krydret med molteplukking i morgensol. Hvem skulle tro at vi fant moltemyr midt opp på den bratte fjellryggen…. I 6-700m høyde møter vi første litt utfordrende partiet. Litt utsatt på et par punkter, ellers greit å klyve opp den torv- og mosedekkede fjellsida. De siste ukene har vært nedbørsfattige, uten hadde denne fjellryggen mot Høgenipa vært lite ønskelig å gå. Vi passerer Lågenipa (803) og tar fatt på de siste knappe 300 høydemeterne opp til Høgenipa. Vi plukker fram hjelmene opp bratta, og vurderer løpende om det er behov for å ta fram tauet. En passasje er i grenseland, litt utsatt, grufsete terreng, det gjelder å ikke holde seg fast i løse steiner. Vi når toppen av Høgenipa og blir skuffet over at den ikke har varde. Etter ei solid pause reiser vi en varde til ære for den flotte toppen. Langenestinden (1206) Vi følger den flotte ryggen fra Høgenipa i retning Langenestinden, hvor vi må klyve ned et par hammere. Vi står nå foran rutevalg: klatring opp nordøstegga til venstre for snøfeltet som ligger i fjellsida, eller følge ei renne helt ute til høyre. Vi har tidligere her på fjellforum fått tips om at sistnevnte har blitt benyttet på en tur motsatt vei, da uten tausikring. Geir var mest lysten på å klatre den spenstige egga som ser ganske heftig ut i siste del. Etter litt vannfylling tar vi i vei på egga som har enkel klyving i nedre del. Vi kommer til et passelig sted hvor brattheten tiltar, her plukker vi fram tauet. Geir leder og første taulengde går raskt unna, grad 2-3. Andre taulengde går greit i første del før en bratt hammer med lite tak sperrer. Geir skifter til lettere fottøy, luftig skobytte Etter litt fram og tilbake prøver han en annen rute, bruker mange sikringer så det blir ei kort taulengde. Jeg følger etter, først litt opp og deretter over og rundt egga til venstre bort til en standplass med utsikt og luft til terningkast 6 Hylla er vel en god kvadratmeter hvis jeg legger godviljen til. Et loddrett 7-8m høyt hjørne står for tur, det blir slitsomt og tidkrevende klatring med vanskelige tak. Geir gir den grad 5-6. Siste del av taulengden er enklere og går over ei smal og luftig egg. Siste taulengde blir kort, en bratt hammer med greie tak opp på den smale egga og tilslutt spaserterreng de siste meterne opp til varden. Puh. Klokka har gått fort, så etter ei matpause fortsetter vi langs egga i retning Ureggene. Vi leter litt etter ei rute ned til Storhornet, men slår det raskt fra oss. Vi trenger tiden til å traverse Ureggene, det blir sent nok likevel. De varslede skyene som skulle trekke inn fra vest er også godt på vei, flere av toppene lenger vest har fått tunge skyhatter. Senere, fra Ureggene, viser det seg at Storhornet kan nås relativt greit fra Ytrestandaldalen, opp langs NV-ryggen. Ureggene (1085) På den 1,5-2km lange egga finner vi 4 topper med god primærfaktor, hvorav 1085-toppen er den høyeste. For å spare litt tid går vi ned ei renne fra Langenestinden og følger den bratt skrående fjellsida bort til første toppen. Dernest prøver vi å følge egga hele veien. Et loddrett skar stopper oss, vi må ned ei bratt renne med mye løs stein for å komme rundt til den andre siden. Vi passerer noen smale og litt luftige partier før vi kommer opp til 1085. Til slutt går vi over siste toppen før vi sikter oss inn på et snøfelt som leder oss raskt ned til Fladalsvatnet. Vatnet (754) som fortsatt er godt over halvdekket med is og snø selv om vi skriver august Snøskavelen som går rett i vatnet var denne gangen problemfri å passere, i motsetning til skituren vi hadde i slutten av juni. Tranportetappen ned Fladalen til bilen går raskt unna, og turen går inn i historien som en av grom-turene. Kart over ruta legges ved. BILDER

Etter et par-tre uker i utlendighet var det godt å komme hjem til Sunnmøre, full av fjellyst Allerede dagen etter fant jeg det for godt å ta turen til fjells. Den pene damen hos Storm-Weathercenter snakket om lave tåkeskyer, det tenkte jeg ikke mye på kvelden i forveien – for det var jo skyfri solnedgang…. Jeg sto opp i 7-tiden, det var overskyet. Jeg pakket likevel sekken og kjørte av gårde for å rekke ferga kl. 08.10. I vent på ferga ser jeg at skyene strekker seg ned til ca 600m, men hvor høyt går de?? Den planlagte turen til Storkopptindane blir forandret til en tur litt lenger sør: Nonshornet ved Standaleidet. Toppen er ca 150m høyere, og sikrere dersom tåke (enklere å finne fram). Den står dessuten på turlista for året. Jeg har gode 5 timer til disposisjon, så det kan ikke bli lange turen. Vel oppe på Standaleidet turer jeg opp i retning Koppen, jeg aner at det kan blir en flott tur da jeg såvidt aner sola gjennom tåken et lite øyeblikk. På ca 600m dreier jeg av opp bratta mot nordryggen av Nonshornet, i retning fortoppen (1194). På ca 900m er jeg over tåka, deilig. Det blir litt fotografering før jeg legger i vei siste delen opp til nordryggen på ca 1200m. Det er heldekkende tåkeskyer overalt… men toppene – de stikker seg fram Jeg følger nordryggen så godt som mulig, kun noen store steinblokker gir litt luftig klyving. Jeg finner også en grei klyvepassasje i renna nedenfor, så de som ikke liker luften kan likevel passere med et par bratte opptak. De siste meterne opp til den særegne varden går i enkel ur. Det blir en time eller vel så det i det praktfulle været. Tåka dekker fjord og dal så langt øyet kan se…. Dette kan ikke oppleves ofte nok, min første gang dette året. Alltid like spesielt. Returen har jeg planlagt ned langs egga i retning Nøvedalstinden. Egga er stedvis lettgått og passelig luftig. Litt klyving må til og et sted melder jeg pass. En 6-7m høy utsatt passasje unngår jeg ved å klyve ca 20m ned renna nord for. Hele tiden er jeg på utkikk etter ei mulig rute opp fra Nøvedalen. Det ser ikke bra ut i første del, men der egga er på sitt laveste finner jeg en adkomst som ser ut til å ha greie ruter. Jeg tar noen bilder, detaljene viser god adkomst opp på dette punktet. Dette åpner for flere rutealternativer i området. I det returen legges ned mot Koppvatnet har tåka over Standaleidet og Follestaddalen lettet. Jeg kan nyte synet av Kolåstinden hele den siste timen på vei ned igjen mot bilen. Litt etter skjema, det får været ta skylden for Kart over ruta legges ved. Bilderapport er lagt ut HER

Ruta til Råna over Regndalsbreen og Midtre Regndalstind er ei kjempeflott rute, har gått deler av den selv (ikke hele). Anbefales !!!! Foruten tausikring på Regndalsbreen og flott, luftig klyving mellom øst og vesttoppen av Midtre Regndalstind, er det ei enkel rute i spektakulære omgivelser. Urkedalstinden ser kvass ut fra den kanten ja, oppgangen er fra motsatt side (den vanlige oppgangen... ). Kristoffer Randers mener jeg skrev at utsikten der i fra ikke var i "tet-skiktet", det er jeg sterkt uenig i Meget bra (også der i fra ) Tåke kan være noe dritt... men ikke alltid Bare den ligger lavt nok...

La merke til den egga fra Dyrdalsstinden selv, legger ved utsnitt av et bilde. Kikka nettopp litt på kartet også, kan vel være luftige partier men selve egga ser overkommelig ut. Mer usikker på opp mot Trollvasstinden (er det den som er i enden av egga.. er for lite kjent der inne). Men det er rart med det, med litt leting finner man som oftest en farbar vei

Er høyeste varden den største eller den med mest volum Jeg syns ofte høye, slanke varder er flottere. Utvilsomt vanskeligere å bygge.

Rondane har i alle fall stein til å bygge varder med Erik, den varden får meg til å minnes tjukk tåke og kald vind

Flotte topper, trenger ikke å lure meg for å være med dit ps. disse 10 mnd kan fort kortes ned med 1 mnd i begynnelsen av hvert semester, forutsatt at du leiter fram skipper'n Og så er vel de obligatoriske (og hyppige) langhelgene kjekke som student........... Tåka du skriver om lå klamt langs hele kysten i går, var en tur på Myrdalsfjellet (916) i går kveld (Stranda/Sykkylven) med ungene. Sol og fint vær i indre, tåka lå på samme sted hele tiden. Skulle vært på topper langs Hjørundfjorden, for der låg tåka tjukt over fjorden i 5-600m høyde. Les: fotomotiv

Snørenna og sørøstsida, mener du snørenna opp fra Patchellhytta? Jeg vil tro at snørenna opp fra Patchellhytta er fin å gå nå. Snøføret er fast og fint, ikke knallhardt, fint stegjernsføre. Forholdene langs vestegga, legger ved et liiiiite utsnitt fra bilde tatt fra Fladalsbreen et godt stykke unna. Bilde tatt 29.6. Bør sannsynligvis gå greit virker det som, kanskje en må innom snøen noen steder. Jeg vil tro at det også i sørøstsida vil ligge en god del snø, usikker på hvor høyt den kan ligge. I nedre del ligger det "alltid" snø, men nå må man kanskje regne med at det ligger noe høyere oppe også? Uansett hvilken rute man velger bør man ha med isøks/stegjern nå vil jeg tro. Ellers ser jeg det er relativt bra skiføre på Nordre Smørskredtind.... nedkjøringen ned i Habbostaddalen bør være bra, der ligger forresten fonnene langt ut over sommeren og dermed bør skiføret helt ned på flata være godt nå! Det betyr ca 8-900m nedkjøring Vestryggen til Nordre Smørskredtind skal være mulig å gå usikret ifølge Geir (gi), jeg har ikke gått denne. Dette gir rundturmuligheter både fra Strandamoldskreddalen og fra Habbostaddalen Sjekket nettopp værprognosene for helgen, ser ikke bra ut. Men i dag/ettermiddag skal det lette... http://www.statkraft.no/pro/vaeret/index.asp#

Tre turer på ei uke var mer eller mindre treningsturer, en av dem i tåke også husker jeg. Sluttet med slike stunt nå pga knærne Som sagt husker jeg ikke om jeg var helt ut på den siste nabben hvor varden står, kan også være den nestsiste. Luftig stup ned på breen/snøfeltet mot tresfjorden husker jeg.

Hvilken rute har dere tenkt på til Store Smørskredtind?

Tja, hva er hovedgaten i Ålesund... Kongensgt ligger ikke akkurat slik til at man ser fjell... Jeg har kontor i sentrum, ikke ved hovedgaten, her i fra er høyeste topp Elsandtind (1398), men litt lenger opp i sentrumsgatene ses nok høyere fjell ja... I Molde ligger hovedgata langs sjøen, og utsikten mot fjellene god.

Vann med dybdefaktor

Flott turbeskrivelse Hehe.. jeg har vært ut på den "østlige utløperen" Husker ikke om jeg var opp ved den varden, var i -97 tror jeg. Må se i fotoalbumet først... Forøvrig var jeg der 3 ganger på ei uke, siste gangen gikk unna på 2t 45min inkl. pause på toppen Oddis som skulle opp og sjekke snøforholdene rundt Grytavatnet i dag (annen tråd)... her ser jeg hvordan de er

Teller like mye som noe annet Et stykke å gå likevel, har tatt skitrekket 2 ganger og gått opp via Måselia en gang. Nedkjøringen mot vatnet er bra og enkelt tilgjengelig, derfor har det blitt et par turer dit... Hadde det ikke vært for at jeg prøver å få en juli-tur på ski denne uka, så kunne jeg tenkt meg å blitt med på Grytvasstinden m.fl. Var en kort kveldstur opp på Fremste Skorkja i 2003, det er det nærmeste jeg har sett på den fjellrekka. Hvis du ser vekk fra utsikten på vei opp/ned til Lauparen...

Du kan jo ta deg en tur til Loen og prøve Skåla opp (1848m), om du slår Oddbjørn Hjelmesets rekord på 1 time og et kvarter e du go Ellers går Saudehornet rett opp årlig, ca august (ørsta), 1303m, rekorden er vel et par-og-femti minutt tror jeg. Slogen fra Øye, sammenhengende 1500m bratt sti. Her vil du også få kjenne melkesyra.... utsikten du får på toppen vil nok være verdt slitet

Ok Nils, hvis Åndalsnes er by: -da ser man ikke Vengjetindane fra sentrum... Erik, ja vi har fått fotballbane også her, navnet minner mest om langhelg til Kiel..., men money rooler.

Hvilken by da? Sist jeg kjørte forbi der var der et par bygg og ei fotballbane der

Det er renna fra Vassdalstinden, ned i Bukkedalen.

Kanskje drøyt å dra med skia dit opp nå... men garantert bra føre der nå Hvis jeg skulle slite meg så høyt opp for å prøve ei renne, tror jeg heller jeg ville satset på Vassdalstinden. Det er sikkert skiføre i Bukkedalen også?? Se bilde ned renna, tok det 30/6 i fjor. Der er MYE mer snø nå enn hva det var da Heftig!! Litt smal øverste 20-30m, men særdeles bra lenger nede

Såg på nyhetene i går at 96% av norges egergiproduksjon kommer fra fornybare ressurser. Det er et tall vi kan være stolt av, og garantert en medvirkende årsak til at vi har så ren natur. Jeg syns ikke det er en utopisk tanke at eksisterende anlegg blir fjernet, heller en naturlig utvikling etter hvert som teknologien/utviklingen går framover. Eller at nytten ved at de forsvinner er større enn ved at de eksisterer.

Et flott syn fra den vinkelen, ser den også når en kjører opp Romsdalen. Ikke lett å holde seg på veien da.. Nils, som sagt er det 3 byer i M&R. At de tre andre har fått bystatus virker på meg merkverdig. Både Ørsta og Volda er større tettsteder enn f.eks Fosnavåg. Hele Rauma kommune har 7.300 innbyggere har jeg nettopp funnet ut, sikkert ikke mer enn halvparten som bor i "byen" Åndalsnes...

Da er jeg med Kunne tenkt meg å prøve den på ski, skal være bra nedkjøring hvis stabil snø. Har som oftest blitt Sprovstinden der inne.