Svein

Ikke så merkelig syns jeg, heller vanlig Flott bilde fra Dyrdalstind Oddis, Overøyestolen på ski står på programmet - får se om ikke jeg kan få skviset den inn til vinter'n Kikka bort på en tur til Ausekaret for et par år siden. Bilde av fjellsida fra en tur til Nonstinden, den må bare prøves

Var i Tønsberg i helgen, gikk forbi en butikk med store bokstaver i vinduet: Str 2XL - 8XL. Husker ikke navnet på butikken, ligger på skrå ovenfor torget. Hva de hadde av sortiment vet jeg ikke. Jeg er en pusling som bare bruker L...

Lauparen er en enkel topp, start på Grytaliseter, skiltet og god sti hele veien. Siste 400m er bratt, men god sti. Ca 100m før toppen er det fort å gå feil, noe som ligner på ei renne skal klyves opp, rekkverk å holde seg i. Hvis du ikke ser denne oppgangen men i stedet fortsetter mot venstre, kommer du ut på et luftig galleri med flott utsikt. Det gjorde jeg første gangen i -96 (tror jeg det var). Søk på nettet, du finner sikkert mye, mye gått topptur - det viser stien

Hvem sier vi ikke gidder å føre oversikt Tindesamlere/Toppturfantaster er ikke så forskjellig på det punktet...

Slettet...

Hehe... årstallet/området... jeg har en mistanke

Delvis enig. Selv om breer er i langsom bevegelse/endring er de temmelig forutsigbare mht hvor det kommer sprekker. Jeg går selv usikret i områder jeg positivt vet er sprekkfrie, eller rettere sagt har historikk for å være det. Andre faktorer som årstid, snømengder osv osv påvirker selvfølgelig. Respekt for breer, snøbruer o.l. er og har alltid vært stor, og er jeg ikke kjent så tar jeg ikke unødvendige sjanser. Når det er sagt har jeg fått meg en skikkelig "kjipp" et par ganger, der jeg har oppdaget temmelig tynne snøbruer etter å ha passert. Går et lite gufs i kroppen akkurat i øyeblikket, men det er en kalkulert risiko. På samme måte som det er ellers hva enn man måtte gjør. Hehe.. vestligste av Trollkyrkjetindane deiser snart ned i Straumsheimdalen... Men Kolåstinden står nok

Det åpner seg enorme langsgående sprekker under toppmassivet. På bildene til Even er det flere sprekker som ikke har kommet til syne ennå, du ser antydninger til en av dem på et av bildene. Uten å kjenne breen ville jeg ikke gått den toppturen uten minst 3 i taulaget. Vil du på Kolåstinden alene, er april-mai-juni glimrende tidspunkter for å nå toppen. Bare litt nysgjerrig... hvorfor gikk dere ikke på Romedalstinden? Lå det snø i sørsida opp fra Lissjekoppen?

I snitt er det nok ikke det nei, eneste sporene vi fant av andre, var nedenfor snøfeltet i østsida av Langenestinden. Står vel i fottur-boka noe sånt som at få har vært der siden landmålarar kleiv opp i 1870. Vi syntes at toppen fortjente en varde.... Vi får heller se om den fortsatt står om 10 år

Med "teorien" på plass gjenstår utførelsen Litt 'mer' fornøyelig fra Slingsby (1899 ref Dalagubben/Miendalstind): Kolåstinden og Sætretindane rett ved og et endeløst hav av opprørte tindeegger frosset midt i stormen, tok rent pusten fra oss. Og dypt dypt der nede smilte den frodige Bondalen og nynnet med i naturens lovsang til det mektige skaperverket

Tror jeg må ta meg en tur til Dalagubben om ikke lenge, for utsikten der er som du skriver fantastisk. Mye snø i sørsida tatt i betraktning årstiden... Men nå har jo det vært en litt uvanlig snø-vår-sommer ps. Storfjorden du refererer til i bilderapporten er Hjørundfjorden.

Flott tur, flotte bilder. Hvordan var bregleppa øverst? 'Nordtoppen' heter forresten Storegjøltinden.

Finnes deilig steinur...?

Av de som sorteres på øverste hylle. Selv om den nok ikke blir gjentatt ad samme rute en gang til...

Sjekk denne linken: http://home.no.net/topptur6/fingeren/images/IMG_5154.jpg Legger ved utsnitt av et bilde også.

Enig i at det bare er statistikk-tull, men gutter og statistikk.... ikke noe nytt fenomen Lågenipa telte jeg f.eks ikke... så Geir var på 7 topper og jeg 3 Moralen må bli at telling er no'tull ja Tidligere var det rekreasjon og naturopplevelse som var største drivkraften, nå er kanskje nysgjerrigheten minst like stor drivkraft. En slagkraftig kombinasjon - tar nysgjerrigheten overhånd og man blir utbrent, er det bare å ta en rekreasjonstur

Sjekka et bilde nå, tyrkleif i rapporten korrigeres Hmmm... fottur-boka skriver at Nordre Blåtind har en vanskeligere oppgang fra skaret mot søre, samtidig som de skriver at enkelte velger å sikre oppgangen til østsida. Må vel tolke det som klatring? Erik, det er fortsatt myyyye slikt vi ikke har vært på. Ei utømmelig leikegrind... Antall topper - jeg "teller" topper over 1000m, høyeste i Sunnmørsalpane er 1717. Relativt mange over 1400m også, har ikke tallet foran meg. Avhengig av hvordan man teller topper også (som ellers ) Innenfor ca halvannen time fra Ålesund, tør jeg ikke tenke på hvor mange topper over 1000m jeg har å velge i. Ikke langt unna 4-sifret vil jeg tro.... snakker nok om 3-400 bare i Sunnmørsalpane. På under halvannen time rekker jeg f.eks Romsdalsalpane og Tafjordfjella også.... I Sunnmørsalpane nærmer jeg meg nok snart 150, avhengig av hvordan jeg teller. Ureggene forrige uke teller jeg som en topp, men vi gikk vel over 4 stk med god primærfaktor.... Dessuten er det jo like gøy å finne ei ny rute til en topp som å "ta" en ny topp

En ny og strålende dag i Sunnmørsalpane sto for døren. Litt sprikende værmeldinger gjorde oss litt utsikre, men vi valgte å stole på Statkrafts time-til-time-prognoser. Det skulle vise seg å være et godt valg. Et værvindu fra mandag kveld til tirsdag ettermiddag skulle utyttes til fulle. Jeg og Geir avtalte tidlig start, 06.00 ferga fra Solevågen gjorde at vi var i gang i god tid før kl. 7 om morgenen. Turmål 6 topper sør for Standaleidet i Sunnmørsalpane skulle bli dagens beholdning, 1234-toppen på Kalvedalsegga, 2 Blåtinder og 3 Grøtdalstinder. I litteratur står det at Nordre Blåtind og Nordre Grøtdalstind har klatring, tau og ditto utstyr blir pakket i sekkene. Ruta blir bestemt underveis. Nordegga til Nordre Blåtind fra Heimste Kopphornet blir også diskutert, men valget faller på nordegga til 1234-toppen på Kalvedalsegga. Kalvedalstinden Geir puttet denne toppen i lomma allerede for et par måneder siden, da vi kom fra Hellefjellet. Jeg lot den vente til i dag. Vi fulgte nordryggen og treffer en bratt hammer med utsatte tak, jeg sjekker at hammeren kan omgås med å gå et stykke litt ned mot Smådalane. Vi tar likevel fram sikringsutstyr og klatrer over hammeren. Ryggen går over til dels skarp egg, og det blir mye klyving før vi når toppen. På toppen sklir Geir der han minst venter det, og får et kutt midt på skinnleggen. Dagen derpå blir det 3 sting hos legen. Ei bok ligger godt begravet i varden, her forteller den at navnet på toppen er Kalvedalstinden. Vi har ikke funnet navn på denne toppen andre steder, så det noteres sammen med navnet på personen som har lagt ut boken. Søre Blåtind Vi følger dels snøfeltene og dels egga på vei mot Søre Blåtind, et flott skue som nærmer seg mer og mer. Geir tok denne toppen for et par år siden, mens jeg hadde et avbrutt forsøk for 5 år siden. Vi velger å klyve opp ruta beskrevet i fottur-boka, noen utsatte meter med klyving før vi går inn i østsida. Enklere terreng opp til toppen, dog på vesentlig løsere underlag. Toppen skal visst ha høyde 1288, noe vi ikke har funnet på noe kart. Nordtoppen er en 3-4-5m høyere. Nordre Blåtind Vi er forberedt på å lete fram sikringsutstyret, da den i følge litteratur skal ha passasjer hvor det antydes tausikring. Geir passerer skaret fra Søre først, og klyver opp langs egga. En bratt og utsatt passasje med gode tak i første del. Kvalitetsklyving syns jeg at jeg hørte ble nevnt foran meg, så jeg følger etter. Til slutt klyver vi opp ei enkel renne til toppen. Vi brukte antagelig ikke mer enn 5 min fra skaret mot Søre, en smule skuffet over uventet liten motstand. Toppblokka stikker 3m høyere enn toppen ellers, ei luftig toppbestigning siste 3m må man kalle det. Begge får prøvd luften før vi returnerer og tar til på de tre siste toppene. Nordre Grøtdalstind 3’er klatring står det i fottur-boka, men da opp ei renne i vestsida. Vi følger stort sett hele nordegga, mye klyving i flott klyveterreng. Noen passasjer grenser kanskje mot sikring pga utsatt, men gode tak og tørt underlag gjør at vi syns det går greit. Tauet forblir i sekken også til denne toppen. Utsikten har nå åpnet seg mer mot sør, vi har panorama mot Sæbø og Norangsfjorden med toppene rundt. De tre Grøtdalstindene er nesten jevnhøye, vi står en tanke lavere enn både midt- og hovedtoppen. Midtre Grøtdalstind Fra Nordre går en svapassasje som er noe utsatt i øvre del. Geir klyver ned og sjekker at det går greit å klyve helt ned i skaret. Det betyr at det ikke blir rappell på denne turen. Jeg runder heller litt ned i vestsida, og finner en alternativ rute til toppen. Med litt vanskelig klyving kommer jeg med opp igjen på egga via renna som er beskrevet som 3'er klatring, og følger greit de fine svaene ned i skaret mot midtre. Mye tyder nå på klatring videre. Vi klyver opp langs ei mosedekket, skrående hylle og kommer til et punkt der vi må runde og klatre ca 5-10m opp. Det er utsatt 3’er klatring, så vi sikrer passasjen. Videre klyver vi enkelt opp til varden. Søre Grøtdalstind (hovedtoppen) Fra midtre er det en enkel passasje videre til hovedtoppen. Vi når toppen kl. 14.30, og været er fortsatt tipp-topp, en tanke mer vind - bare forfriskende. Værprognosene holder godt, det skulle trekke inn skyer fra øst ca kl. 16, så vi ser antydninger til tettere skydekke lenger øst. Returen går ned normalruta og jeg får testet skiene i str 43 på vei ned snøfeltene i vestsida. Kun transportetappen ned Kalvedalen gjenstår nå før vi når bilen etter 10,5 time med mye klyving. Begge med 4 nye topper i lomma. Kart over ruta vedlegges. BILDER

Skal være grei klyving opp på Fingeren, har ikke vært der selv ennå. Forholdene regn/vått eller tørt er ofte (eller alltid ) som dag og natt.

Litt før halv 7 i går morgen fikk jeg tatt dette bildet av Høgenipa og Langenestinden. Det var mye lave tåkeskyer, men i mellom fikk vi glimt av topper i morgensol.

Og så et bilde med utsikt mot Sunnmøre

Flere bilder fra turen

Ring ÅST's kontor på 70 12 58 04, mulig du får svar der.

Jeg kunne vært med.... Jeg skulle vært med Flotte bilder... og snørenner...

Herlig!! Gleder meg allerede til august-skituren Turistene ventet vel alt annet enn skiløpere som kommer ned fra tåkehavet midt-sommers Kunne vel spore en smule entusiasme i bussen...