Svein

Nordsida er ei grei rute, en utsatt klyvepassasje fra ca laveste punkt mellom hovedtoppen og østtoppen. Jeg har en del bilder av breen til ulike tider på året, lite sprekker. Tidlig på sommeren kalver det store snømasser ned svaene mot Skorgedalen (langs elva som kommer ned fra Bukkedalen) hvor det er mest vanlig å gå opp, så det er et obs obs!! 1000m-tinden i nordsida der er en smekker liten sak

Kort fortalt, disponerer en photoshop velges "save for web", juster kvalitet til filen er i ønsket størrelse (helst ikke lavere enn 40-50, jeg bruker helst 55-60). Hvis kvaliteten blir for dårlig, reduser først antall piksler i bildet. Metoden fjerner også exif-data/filens egenskaper. Hvis man ikke disponerer Photoshop, kan bare det å åpne bildet i paint (standard i windows) for så å lagre det på nytt gjøre bildet mye mindre (antall kb). Jpeg-komprimeringen er relativt stor i paint... For hver gang man lagrer bildet i jpeg tapes informasjon/detaljer, altså bildet blir mindre og mindre i antall kb.

Langt i fra, kikket nettopp på bilder jeg tok fra en tur til Nøvedalstinden, Lisjedalshornet og Dalegubben 21.august i fjor. Snø/isdekkede vann, fortsatt mye snø i fingersida ved Kolåstinden, Dukhornet har mye snø i nord- og østsida (der har det i år vært bart lenge...). Jeg ser også at bilde fra samme turen viser at der var en god del snø i dalsøkket mellom Kopphornet-Klovtinden-topp 1221-Sakshornet. Der var jeg nå for ei uke siden, ikke noe snø der da.... Vet ikke om jeg vil være med på at det var "normalt" på høsten heller... ser av et bilde tatt av Saudehornet fra Bjørnastighornet 23.oktober at der låg litt snø i Skålaskaret. I det skaret gikk jeg nå i slutten av juli, der var heller ikke noe snø i år....... 3 mnd tidligere!! Det kan sikkert være lokale forskjeller.

Går an å vaske fisken før den skal tilberedes/spises... Les denne, http://forskningsradet.ravn.no/bibliotek/forskning/199607/1996071501.html

Nedgraving i myr, bl.a brukte vikingene denne metoden for langtidsoppbevaring av fersk mat. Såvidt jeg har fått med meg er det ikke en kjølende effekt som gjør at maten holder seg, men derimot stoffer som finnes i myrvannet som konserverer maten. Husker jeg såg en dokumentar om dette, der alt fra døde dyr til trær o.l som ble funnet i myr hadde holdt seg forbløffende godt til tross for at de var svært gamle. Altså ved bruk av denne metoden, ikke pakk inn fisken..

1000-kroners spørsmålet: Hvorfor kan man da ikke bygge en slik i dag? Hvis den a) går ubemerket inn i landskapet og ikke ligger "teit til" ????????? Det er ikke slik at ALT man gjør i dag trenger å være dårligere enn hva som ble gjort for 100 år siden. Men som Torgeir skrev, det er kort vei til dobbeltmoral, "har jeg så er det greit, har jeg ikke - får heller ikke andre ha"

Ods, selvfølgelig vil det være trist hvis breene rundt Brekketindane forsvinner. Misforstå meg ikke. De bratte fjellsidene foreteller meg at breene har lagt mye høyere tidligere, det ville også vært trist om disse fjellene ikke kunne ses pga all isen. Poenget er at klimaet endrer seg uavhengig av mennesket, mener jeg. Uten disse klimaendringene ville vi f.eks ikke hatt fjorder på vestlandet, fjorder som er gravd ut gjennom klimaendringer lenge før mennesket var påtenkt. Arkeologer har påvist rester av tropeskoger også i Norge - altså har vi hatt alt fra 2km tykk innlandsbreer til tropeskoger her til lands. De endringene som vi her diskuterer er relativt små ifht hva historien viser av endringer....

Dere skriver som om hyttebygging er et stort problem, og at det er de STORE hyttene med ditto bekvemligheter som er verstingene. Husk på at dette i hovedsak er hytter som bygges i mindre pressområder og de er i stort mindretall. Disse områdene er nok synlig akkurat der og da, men utenfor finnes et HAV av natur uten hytter og andre menneskelige inngrep. Så jeg ser ikke det helt store problemet. De gangene jeg fyker forbi Beitostølen ser jeg hyttene i det ene minuttet, i det andre er de vekk. Ellers kjører jeg solide avstander uten å se et kvekk av utbygging på min vei f.eks til Geilo. Ellers får dere komme dere ut å se på ALLE de hyttene som har oppvarmet oppkjørsel og oppvarmet svømmebasseng (hvor de enn er...). De jeg vet om som har badestamp fyrer med ved.

Sakshornet S2.. Rognebusken sto på S1.. Høyeste toppen lengst nord i Rognestøylstindane er altså navnløs... Kartstudie.... oppkalt etter fonna i sørvestsida KAN et passende navn være Grøtfonntinden Hadde kameraveska på magen/hofta, så det ble vel litt Donaldklyving...

Jau takk, såg skyggen av en som hang fast opp i der... var det du Turen var super den med mye fin klyving. Opp første bratta på vei mot 1221-toppen likte jeg meg dårlig, der var noe uggent/løst underlag (kunne kanskje funnet et annet rutevalg..). Ellers bare lovord

Lite turrapporter fra Sunnmøre om dagen, så vi får prøve å gjøre noe med det.... Rognestøylstindane, eller Sledalstindane som de noe sjeldnere kalles, sto for turen denne dagen. Alle de som har gått til Skårasalen har nok sett disse toppene på motsatt side av Kvistaddalen. Jeg og Geir fikk en flott travers, inkludert klatring til den toppen i Sunnmørsalpane som er klatreteknisk vanskeligst å nå ad letteste vei? (ser vekk fra pinakler mv som ikke er selvstendige topper). Kan ikke komme på noe som er vanskeligere.... Vi startet ved Kvistadsætra og gikk rett på Kopphornet ad nordryggen, dernest videre til Klovtindens nordtopp. Litt klyving ned i skaret mot Klovtinden (1274) hvor det i følge litteratur er klatring grad 4-5 til Klovtinden. Vi setter standplass ved ei markert kløft og Geir skifter til svasko før han klatrer ei rute litt mot høyre/vest for skaret. Ei taulengde knappe 30m, vanskeligst første halvdel, deretter enklere klatring. Vi går ut av tauet like ved ei stor blokk som blir brukt som rappellfeste på returen. Det siste stykket mot toppen klyver vi usikret, et lite opptak like før toppen, ellers kurant. Etter en kjapp rappell ned igjen til skaret, pakker vi klatreutstyret i sekkene og klyver opp igjen til nordtoppen. Nå venter et par timer med super tinderangling langs en skarp og fin rygg nord til topp 1221 og Sakshornet, mye fin klyving. Greie passasjer til topp 1221, fra topp 1221 er det et bratt og luftig parti som må passeres for å komme videre, men det er gode tak og underlaget var knusktørt. Klyvinga fortsetter et stykke til før ryggen blir bredere og vi kommer bort til Sakshornet (1213). Årsethornet (1084) nås enkelt fra Sakshornet, og blir siste topp på denne rundturen. Mer tekst og noen bilder på http://www.fjellinordvest.net/content/view/39/32/

Kart hjelper på Enkle overganger finner du f.eks mellom Romedalen og Langedalen over Ørstaskaret, eller Høgebakken (Nøre Vartdal). Fra Langedalen kan du gå over Bjønnaskaret mot Vartdal også. Høgreset har en enkel overgang mellom Standaleidet og Bondalen. Sånn i farta

Det er lite snø i fjellet på nordvestlandet denne sommeren, men i fjor var det heeeelt annerledes. En kan trygt fastslå at de årlige variasjonene er store...

Barstadvika - Molladalen - ytre Standal: Merket sti, utsatt passasje ved Molladalsporten (inngangen til Molladalen). Der er hengt ut en kjetting som man kan holde seg i. Skoleklasser går tur til Molladalen, så den er ikke vanskelig. En tur nesten fraværende ifht ur, litt bratt men ikke vanskelig passasje til Molladalsskaret, forresten også noe bratt opp før Molladalsporten . Behagelig terreng fra Molladalsskaret til ytre Standal. Dagstur. Megardsdalen - Trandal: Litt tungvint å gå over Tverrfjellet, usikker på hva som har skjedd med vannføring/bru over elva i Riksheimdalen etter kraftutbyggingen. Går du fra Erstad er det grusvei nesten helt til Storevatnet. En bratt passasje mellom tredje- og fjerdevatnet. Ellers er der vel litt ur over Trandalsskaret syns jeg å huske. Dagstur, organiserte turlag ligger på ca 8 timer på denne turen. 3 timer til Storevatnet, 2 timer til Trandalsskaret, 2-3 timer til Trandal. Anslagsvis. Hmmm... hvis jeg visste hva du kjente til... Denne guiden kan kanskje være til hjelp for deler av Sunnmørsalpane. http://www.tinderangling.net/alpeguide/alpeindex.htm

Har fått høre at andre også sier at det skal være greit å gå mellom Kyrkjetinden og Saudehornet. Jeg fant ikke noen god rute, har studert bilder i ettertid og heller ikke der funnet noe. Legger ved bilde av egga (tatt fra Vallahornet), markert der jeg snudde. Svaene nedenfor ser ikke ut til å være enkle å passere om der skal være ei rute som ikke går ad eggen....

Grei? Var der i dag, gikk mot Kyrkjetinden. Når jeg hang i egga (fall ville være fatalt) fant jeg det for godt å klatre opp igjen (på ca 1100moh).... Det bruker å være litt "sprett" i ruta før jeg gir meg, her var det solid sprett! Har vel gått noen steder som er gradert til 3, og denne var absolutt IKKE enklere enn det. Når det er 40 grader bratt egg (ikke rygg..), stup på den ene siden og stupbratt sva-renne på den andre....

Hehe.. du nevnte biler som er utstyrt med lavgir og differensial... Det er stor forskjell på biler på 2 tonn. Touareg og Range Rover vs XC90 er som å sammenligne gummistøvler og tøfler til vandring i myrlendt terreng. At bilene bruker noen desiliter mer pr mil enn "vanlige" familiebiler, tror jeg neppe bekymrer de som eier slike biler. Uansett hvilken bil man kjøper ny i Norge i dag, er driftskostnaden svært liten ifht kostprisen... Det at dyre biler nevnes, at de er dyre i drift, at hytter er store, at de har badestamp på verandaen osv er tomme slag i luften. Er det annet enn jante..? Pisspreik eller ikke, hvorfor dra inn dette? Har du en annen forklaring? Nei, jeg ønsker meg ikke slik hytte. Jeg har en som er helt ordinær etter dagens standard, verken mer eller mindre. Jeg kjører en helt ordinær familiebil. Jeg har hyttenaboer som har større hytte og gammel bil, har hytte og kjører moped, har større hytte og kjører 2 tonn, har mindre hytte og kjører 2 tonn osv. So what? Ingen fasit her, og jeg kjenner ikke igjen den sammenligningen du legger opp til. "Ofte" bør kanskje skiftes ut til "av og til kan det være slik" Noe annet er at Norges mest kjente hytte er et fantastisk eksempel på tradisjonsrik norsk håndtverk!!! Om noen generasjoner står den som et monument, som noe unikt. Og det tror jeg R er fullstendig klar over

Sikkert mye moro med alle kjerringane øst for

Takk! Må se litt nærmere på disse ryggene til Dukhornet, lenge til neste vår Klovetinden, regner med dere klatret fra nordre/fortoppen. Hva med fra sør? Fin tinderangling å gå ALLE Rognestøylstindane på samme tur

Slår sammen to spm i samme tråd. Dukhornet: Noen som har gått denne toppen fra nord? (Omtales som "den bratte klyvinga er ikke like kjekk for alle". Antagelig betyr det at den er grei... Vestryggen er lang og bratt, men ser ikke særlig avskrekkende ut verken på kart eller bilder. Startalternativer er Rognestøylsdalen eller Kvistaddalen. Hva med østryggen? Sakshornet: En loddrett hammer nordvest for høyeste topp ser på bilde ut som sikringsterreng. Noen som kan avkrefte/bekrefte? Tenker på å traversere hele ryggen fra Årsethornet til Klovetinden. Ser også at der står en varde ytterst på høyeste nabben ved inngangen til Rognestøylsdalen (kote 1020 - lengst nordvest). Noen som vet noe om navn på denne?

Jeg var freidig nok til å melde meg på denne turen, etter at jeg fikk vite av Arnt at han var invitert med av noen kolleger. Jeg og Geir hadde tenkt å gå denne egga i fjor, men såvidt jeg husker valgte vi den aktuelle dagen en tur i ytre strøk pga værmeldingene..? - Høgenipa og Langenestinden fra fjorden. Vi startet på Emdal i Strandadalen og gikk opp Emdalsdalen nesten inn til de to vatna. Ei bratt og tung renne ble fulgt helt opp på egga rett sør for topp 1306, en del løst i renna helt oppe. Egga videre sørover til høyeste topp er skikkelig flott tinderangling, et par km med mye klyving og noen utsatte passasjer. Fra Høyeste toppen er det ca 500m bedagelig terreng før egga igjen smalner til og blir luftig en 30-40m, på det smaleste kan man "ri" egga om en ønsker Jeg hadde planlagt å gå Svartetindane og Kvitfjellegga på returen, de andre skulle gå til ned Stølsdalen til Herdalssætra. Men vi brukte såpass lang tid at jeg slo følge med de andre hele veien. Vi går over navnløs topp 1324 før det er strake veien ned Stølsdalen. Litt slossing med skogen må til før vi er nede på Herdalssætra, vi vinner kampen men er ikke fri for risper Anbefalingsverdig tur, der er minst to andre renner som også kan gås opp fra Emdalsdalen + minst en mulig oppgang fra Strandadalen - til Emdalshornet (lengst nord på ryggen). Oppgang eller nedgang via Røyralisjedalen sørøst for Emdalstindane er også kurant ifølge en lokal mann jeg snakket med i går kveld. Mer om turen på http://www.fjellinordvest.net/content/view/36/31/

Det var strålende meldinger også for søndagen, så jeg planla en ikke altfor lang tur pga et ørlite trøblete kne... Vurderte å slenge meg med Arnt mfl, men jeg fant ut at det var bedre å gå i eget tempo alt etter hvordan formen til leddet midt på venstre fot føltes. Siktet meg dermed inn på Lisjetinden (1239) ved Bondalseidet. Samtidig ville jeg også ta med 2 andre toppunkt på samme rygg, Eidstuva (782) og Grøthornet (1058). Enkelt terreng til Eidstuva fra Kvanndalssætra, litt einer og bjørkeskog underveis men ikke noe som voldet særlige problemer. Eidstuva har flott utsikt, og kan godt være et turmål i seg selv. Videre mot Grøthornet (1058) er det også bedagelig terreng. Jeg følger ryggen videre mot Lisjetinden, som nå ser ut som en liten pyramide - men den ruver ikke i terrenget pga de bakenforliggende toppene, bl.a Storetinden (1408). Enkelt til topps, må såvidt bruke hendene noen steder. På returen prøver jeg østryggen (jeg hadde studert kartet på forhånd, kotene sto ikke altfor tett..), det er såpass bratt nedover at jeg ser ikke mange meterne om gangen. Kort fortalt, en del mose, bratt, klatring grad 2-3 i de nedre delene lettere klyving i øvre del. En bør ha med seg en taustump på denne ruta... vurderte å gå opp igjen sørryggen (den såg enkel ut), men lot det være, det var nok høydemetere for kneet for denne gang. Litt luftig å gå egga videre sørover, men også denne enkel. Nydelig utsikt fra alle tre toppene, interessant terreng i nærområdet med mange spennende rutevalg Mer om turen på http://www.fjellinordvest.net/content/view/37/32/

Når så mange ønsker seg ei hytte som passer helt eller delvis til beskrivelsen, tyder det på at det er forskjellige meninger ute å går - noen syns faktisk syns det er ok å ha det slik, og de har råd til å ha det slik. Det er faktisk færre og færre som ønsker 12kvm, utedass og vann fra en bekk. Om ikke lenge er de en sjelden rase, en utdøende rase? Kanskje de burde vernes? Hva har biler på 2 tonn + å gjøre med dette? Personlig begriper jeg ikke hvorfor folk gidder å henge seg opp i hva andre gjør og hvorfor de gjør det. Men akkurat det er like uinteressant som å høre andre gulpe opp janter i ren misunnelse. Det er vel denne typen inngrep en ønsker minst av alt...

Send en mail til produsenten og informer om policy'en til den norske importøren, kan fort bli et ledig agentur...

Hehe... får jo plass til litt i en sekk på gode 30l da Gentleman også vettu "Skarpe delene av området"... Fossholtinden - Åvasstinden, Ytstenestinden, travers av Storekopptindane - Romedalstinden. Pick and choose, i'm in