Svein

Muligens det opereres med ulike kartgrunnlag?? http://www.geonorge.no/arcexplorer/link.html?&link=20050228104359160_0 Her er det oppgitt høyde 2387.

Turfølget mitt meldte avbud litt over kl.07 lørdag morgen, pga overskyet vær. Jeg hadde lyst på en topptur så jeg la likevel i vei. Planen ble en kort tur til Kleivdalsfjellet. Når jeg kjørte forbi Straumgjerde og innover Velledalen, ble været bare lettere og lettere. Øverst i Velledalen var det helt skyfritt, så jeg bestemte meg raskt om at Høgenykjen måtte bli turen. Parkerte på Gamlestøylen, og kjente på snøen. Det lovte bra... Skispor i fjellsida vitnet om at toppen hadde fått besøk flere ganger i løpet av vinterferien, men den var på ingen måte oppkjørt. Knappe 2 timer, 800 høydemetre og en haug med bilder senere sto jeg på toppen. For et vær, og for en sikt!! Etter en liten halvtime på toppen var det bare å legge i vei ned fjellsida. Øvre ca 50m hadde ujevnt føre med litt skare og frostflak på snøen, så det ble et par trynings'er i bratta Resten av fjellsida var jevnt over veldig bra, til tross for at det var omtrent ei uke siden siste snøfall. Ikke uvanlig at høy luftfuktighet og vind ødelegger føret i løpet av 2-3 dager. Men ikke denne uken... For den som liker bratt og fin nedkjøring, kan jeg absolutt anbefale denne turen. Tipper på at hellingen er rundt 30 grader i de midtre og nedre delene, og 35+ i de øvre. Legger ved et bilde av fjellsida her. For interesserte finnes øvrige bilder på http://www.tinderangling.net/info/Bilder/Sunnmorsalpebilder.htm

Du har bra form hvis du går 800 vertikale på litt over timen Geir. Det blir et slit å henge på hvis vi skal gå en skitur eller to i lag til våren Du får smøre godt med niste som du kan stoppe å spise mens du venter på meg

Bra tiltak Var selv på en kort morgentur torsdag. Gikk opp Barstadsetra til Klovevatnet. Meningen var å gå opp på Masdalskloven, men skavler låg langs ryggen (le-side). I bratta litt inn mot vatnet var det gått skred, så det ble stopp ved vatnet. Ikke fullt så bratt der jeg hadde tenkt meg opp, men bratt nok (ca 100m) til å løse ut skred. Jeg mener kartet må lyge litt på denne fjellsida Føret var kanon. Trist at hellingen fra Klovevatnet, ned igjen til setra ikke er så bratt... Turen ble gått for å prøve å få noen bra bilder av Molladalstindene. Men jeg ble lurt av overskyet og dels dårlig lys på formiddagen, så det ble sånn midt-på-treet-bilder... En grei start på dagen var det, selv om den ble avsluttet med 8 timer på kontoret.

OK, jeg skal prøve å begynne å kalle den Nøvedalstinden Ps. "Naboen" Sylvkallen er også er kartnavn... Dei som bor på Trandal kaller det Storhornet, mens dei på Standal kaller det Saudehornet. Så det med navn e'kje lett Men viss du mener det er feil, så "noterer" jeg det... Randers i morgen, god tur. Jeg gikk fra Barstadvika og opp til Klovvatnet i dag tidlig. Gikk alene så bratta opp på ryggen til Masdalskloven (som var målet) skippet jeg. Såg ut til at det låg noen skavler langs ryggen, og i bratteste henget hadde det gått et lite skred. Lørdag blir det ny tur, ikke bestemt hvilken ennå. Kanskje Blåtinden/Høgenykjen ved Fjellsetra. E nok 30-35 grader der også.

Jepp

Kjekt å drømme seg vekk 3 mnd med skiturer står fortsatt for døren. Noen sommerturer er spikret som skal-turer, andre som kanskje-turer. Vanskelig å rekke over alt... Men mange turer blir det garantert. Hvorav kanskje en eller to i Jotunheimen. Hvis Geir (gi) er så snill å lede til 2405, så ser jeg ikke vekk fra at det blir en tur til Hurrungane Ellers er Skardstinden en av de som står høyest på listen (av de >2k). I ferien blir det også et stopp på Turtagrø, på vei fra vestlandet til østlandet. Om det blir noe geografi-tur da, får været bestemme. Kanskje springe en kjappis opp på Steindalsnosi mens kone og unger padler is og sol.

Skal avgårde på en kjapp formiddagstur i morgen Ka føre va det? kan jeg planlegge en tur med ei helling på ca 35 grader? Lisjedalshornet... Gikk ei stund før jeg koblet hvilken topp det var snakk om Men med god hjelp fra Grøtdalstindane gikk det bra. (fototips: 1/3 - 1/4 blå himmel, 2/3 - 3/4 fjell). Høgrestinden står på tapetet til sommeren Gikk dokke over Høgreset fra Bondalen?

Alle mannfolk løfter mer enn Bjørgen

Du må bare ta Tom for den han er, og ikke la deg provosere. "Ungjentepus" er et godt forsøk på å få deg rød i toppen... ikke noe annet.

Bra bilde av Kolåstinden du har fått opp.. Kanonforhold ja. 70-80cm nysnø siden fredag, og en god meter siste 10 dager uten at denne har fått satt seg særlig. Noen steder på ruta er det opp mot 35-40 grader, så utsklidningsfaren er absolutt reell. Dessuten er det en del skredfare i Ystenesdalen. Grensa mi denne uka går på 30 grader. Jeg vil tro at det er et slit å baute vei opp bratta også no, men jeg vet mer etter tir el ons

Sunnmørsalpane: Randers topp til Hjørundfjorden, Nordre Sætretind (isøks siste meterne) ned Fladalen, Dalagubben ned mot Sæbø, Sylvkallen til Standaleidet (kan være isete på ryggen), Kolåstinden til Standaleidet (ned breen), Grøtdalstindane til Bondalen, Saudehornet til Ørsta, Skårasalen til Skår (eller til Kvistaddalen), Tårnet til Trandal, Lille Kløvheitind til Vellesetra. For å nevne noen med bra partier på rundt 35-40 grader. Rasfaren må selvfølgelig vurderes Det er ikke å forakte korte og intensive nedkjøringer heller, da med to toppturer på samme dag Traff for ei tid tilbake på noen som gikk på Grøtdalstindane og Skårasalen på samme dag (med tungt telemarkutstyr), så to lange turer går vel også an... Med den snøgrensa som var da ble det vel noe sånt som 2300-2400m... Kjøring i (ekstremt?) bratte renner er jeg ikke galen nok til å kjenne til Men det finnes et utall muligheter....

Ja det kan man selvfølgelig spørre om... Man kan også stille spørsmål om hvor langt skal man gå med verning??? Når man ønsker å verne noe, er det for at noe er bra, noe har blitt holdt i hevd på en god måte. Hvorfor skal man da verne?? Når noe fungerer?? Dette er et generelt problem med verning. Hvorfor verne noe som ikke trenger å vernes?? Jeg sier ikke at dette gjelder de aktuelle vassdragene, men et generelt problem på mange andre verneområder. Litt på siden: Tenk deg f.eks at du har et eldre eiendom som du har blitt holdt i hevd i generasjoner. Gamle bygninger, steinbruer, vassdrag, sæterdrift osv. Så finner noen ut at dette skal vernes, for dette er virkelig bra. Du får ikke lenger sage ned et tre eller skifte ut tømmer i bygget uten å spørre om lov. Og når noe skal gjøres, så må det spesialfolk til... Dette finnes mange grelle eksempler på. Etter verning forfaller verneobjektet pga det blir for dyrt og tungvint å holde det i hevd. Til spm: Et sentralt problem med fraflytting er at samlet etterspørsel går ned. Det blir stadig dårligere grunnlag for andre å drive næringsvirksomhet, med den konsekvens at det blir færre arbeidsplasser. De som ønsker å flytte gjør det (utdanning, karriere osv), mens de som ikke ønsker å flytte blir "tvunget". Det blir en selvforsterkende effekt. Jeg tror at man ikke kan velge å delvis opprettholde, men at man må gå inn for dette 100% hvis man vil ha distriktsbosetting. Jeg tror på ingen måte at man klarer å opprettholde alle lokalsamfunn. For vi går (og har gått) mot et mer og mer globalisert samfunn der de aller fleste næringer innenlands konkurrerer mot utenlandske næringer. På de aller fleste områder faller distriktene gjennom hvis de ikke beskyttes (f.eks ved subsidiering). Derfor er det viktig at de får (sunne) bein å stå på, slik at de kan stå på egenhånd. Verning er generelt et virkemiddel som stimulerer til fraflytting. For de i distriktene kan ikke overleve på fine opplevelser alene, de må kunne tjene penger på dem. De som reiser til vil kunne nyte de fine opplevelsene i noen dager, for så å reise hjem til jobber som får utvikle seg uten særlig annen påvirkning enn konkurranse. Et viktig element er derfor å sørge for mest mulig selvbestemmelse. Men slik det er i dag er det sentrale strøk som bestemmer hva som skal skje i grisgrente strøk. Det kan vel leses mellom linjene at jeg er tilhenger av lokaldemokratiet

Denne uka blir heilt fantastisk, men før det har bare hatt noen få dager med sol etter nyttår.... Så "medaljen" har en bakside...

70cm nysnø på nordvestlandet siste 2 døgn. Drømmeforhold Bort i mot 2m snø nå på 400m og ca 3m på 1000m.

Tror nok varden kan være bort i mot 2,5m høy, for det ligger minst halvmetern med snø i toppområdet. Noe som forsåvidt ikke viser på bildet er at rundt varden er ei "vollgrav" blåst fram av vinden. Så 2,27m tror jeg nok stemmer ja. For det ble et bra hopp når vardeklatreren skulle ned igjen. Når det gjelder disse opplysningene dine om 1,37m egenhøyde, tviler jeg ikke på at det stemmer. For varden står ikke på høyeste punktet Ok, jeg skal la være å legge stein på varder som åpenbart er bygget for slikt formål

Når jeg legger stein på varder etter toppbesøk, risikrer jeg dermed å klusse med kartverkets opplysninger..? Utsikten er største gulroten på denne turen

Melkedalstind??? Navn ble nok oversatt til by-mål ja...

Selvfølgelig et annet tiltak for å holde oppe bosettingen i distriktet, men begrenset til der hvor det finnes fasciliteter hytteeiere vil ha. Og så bør det helst være slik at næringsgrunnlaget er variert. Skjer det endringer i noen næringer virker det ikke særlig inn på totalen. Det blir stabilitet og forutsigbarhet. Bygdenorge har vel tradisjonelt vært for avhengig av jordbruk og fiske, og når disse næringene nå blir for effektive eller ulønnsomme faller lokalsamfunn sammen. Det skjer mye både på vestlandet og i nord-norge.

Den siste måneden har vi ikke akkurat vært bortskjemt med finevær på nordvestlandet. Sist mandag og tirsdag var det klarvær av beste type, så tirsdag 15.feb bar det til fjells. Planen var å gå på Høgenykjen/Blåtinden (1165), men da vi kom opp såg vi at det hadde gått skred ned fra Lafjellet. Hellingen i fjellsida er ca 30-35 grader så usikkerheten gjorde at Ausekaret ble målet. Søndag var siste snøfall med 10 cm, så det var håp om skikkelig føre. Vi parkerte på Fausaskiftet litt over kl. 9. Tempen viste 17 kalde, men sola varmet godt underveis. Vinden var så godt som fraværende. I de nedre delene var det skikkelig puddersnø, men lenger opp i fjellsida hadde det kommet en tynn frostskorpe. Heldigvs ikke så sterk at det påvirket føret noe. Verre var det i de øverste 300m, hvor vinden stort sett hadde blåst vekk nysnøen. Skarp luft og klar sikt, slik vi liker det Ausekaret er høyeste topp øst i Sykkylven og har vid og flott utsikt. Her i fra ser man det meste av Rånahalvøya. Også mot øst er utsikten av storformat. En enkel topptur som kan anbefales. Dette var mitt tredje vinterbesøk til toppen, og garantert ikke det siste. Har lagt ut en bildeserie på http://www.tinderangling.net/info/Bilder/Sunnmorsalpebilder.htm

Et problem sikkert andre sliter med når det gjelder "vanlige" feller, er at de trekker vann. Er det plussgrader i snøene i de nedre delene og minusgrader lenger oppe, er det garantert ising og dårlig feste. Impregnering hjelper litt på, men men. Hadde vært flott om du "prøvd" ut dette også og poste erfaringen

Her skled det visst ut.. Selvfølgelig et godt poeng at oppdemming dreper vegetasjonen. Naturen vil i de aller fleste tilfeller reparere dette selv veldig fort. I de områder hvor vegetasjonen ikke har like gode vekstvilkår må man selvfølgelig vurdere hva som bør gjøres. I mange tilfeller kan det drives kraftproduksjon ved å regulere eksisterende vann. Da demmes det ikke opp, men vannet tappes nedenifra ved at det bores et "avløp". Disse avløpene er enkle å tette igjen. Inngrepene er minimale. Problemet i distriktet er at det ikke er all verden med muligheter. Tjenesteytende næringer er ofte selvsluttet pga for lav etterspørsel. Industri har også ofte problemer på grunn av mange faktorer. Primærnæringer blir stadig mindre pga for dårlig inntjening. Nei det er ikke så lett. Blir ofte en selvforsterkende effekt når fraflytting først har startet, også ved at funksjoner (post, bank, lege osv) som vi tar for selvsagt blir sentralisert eller lagt ned pga for få å betjene. Turisme og uberørt natur... ja en god tanke, men jeg tror det er lite realisme i det. For å ha levedyktige næringer må man ha godt med besøk. Det er mange om beinet. F.eks på nordvestlandet ligger Trollveggen, Trollstigen og geiranger tett som hagl. Ikke lett å konkurrere med. Slik er det mange steder rundt om i landet. En annen ting som er betenkelig er at de som bestemmer sjelden eller aldri har noen tilknytning til det som vernes, og har dermed ikke den nærhet som ofte er nødvendig for å forstå situasjoner. De sitter med "trygge" arbeidsplasser og vil gjerne selv også ha muligheten til å se og oppleve. De som jobber for noe har oftest egeninteresse for det også. Slik er det på de fleste områder. Men igjen: Jeg er ikke mot verning av vassdrag o.l. Verning bør gjøres dersom det samfunnsøkonomisk er lønnsomt. Hvis vi verner bare for å verne da mener jeg det ikke har noen hensikt. Det må ha en viss egenverdi. Det finnes mange grelle eksempler på verning hvor det har virket mot sin hensikt. Og har verning først blitt gjort, er det lite sannsynlig at det blir omgjort? Uten oljerikdommen hadde vi nok måttet tenkt annerledes.

Jeg vil ikke si at det er kortsiktig tankegang å bygge ut vannkraft. Det er enkelt å fjerne installasjoner når nytteverdien ved at de er vekk er større enn ved at de er der. Dagens nytteverdi er ulik nytteverdien f.eks i tjue-førti. Morten mener det er usannsynlig at de blir fjernet når de først har blitt bygget. Det kan jeg ikke svare for, men et flertallsvedtak blant de bestemmende er vel alt som skal til. Jeg hadde helst sett at selskaper eller andre innretninger med lokal forankring var de som sto bak slike utbygginger. For å sikre at inntektene tilfalt lokalsamfunnet. Jeg er ikke tilhenger av at større, nasjonale selskaper gjør dette. For det er ikke selve kraftproduksjonen jeg mener veier tyngst i denne sammenhengen, det er mulighetene for distriktene til å ha levedyktige næringer. Jeg syns statens og statlige selskaper overstyrer for mye. For det skjer.

Morten: Her omkring har jeg et konkret eksempel på et regulert vann som ikke lenger får reguleres. Konsesjon går ut om få år, og kommunen har signalisert at den ikke blir fornyet. Det blir fortsatt kraftproduksjon, men ikke regulering. Det viser at det finnes bevegelse. Selvfølgelig tenker jeg på at kommunen får penger. Det også. Penger i omløp lager arbeidsplasser (som hovedregel), og gir grunnlag for bosetting. Bosetting vi vet å sette pris på når vi reiser rundt i landet. Jævla trist å reise fra by til by med igjengrodde landsbygder. Landskapsvern er også viktig. At selve kraftanlegget sysselsetter få er mulig. I alle fall de store utbyggingene. Men det er faste installasjoner som kan beskattes av kommuner. Men trenden nå er en massiv interesse for mini-kraftverk, der grunneiere bygger ut på eget initiativ. Det gir sysselsetting og grobunn for distriktsnorge. Så trenger du da ikke å slå fast at vi er "totalt uenige". For hvis du leste mitt første innlegg, ville du se at jeg skrev at jeg har blandede følelser ved slik verning. I innlegget mitt ville jeg framheve de positive sidene ved å utnytte en fornybar ressurs. Det er jo betenkelig at vi importerer forurensende kullkraft, for å få lov til å se på vassdragene våre (satt på spissen). Og at kraftproduksjon på grunnlag av vann, vind og bølge/tidevann faktisk kan bidra til redusert forurensing Et tema jeg vet du brenner for. Derfor hevder jeg at det ikke er udelt negativt å bygge ut slik kraftproduksjon. Men for all del: vassdrag er flotte og fascinerende, og jeg ville ikke vært dem foruten. Men kan godt avse noen til et godt formål. Ole Brum sier ja-takk, begge deler. Men av og til må man velge. Selv vet jeg ikke hvilke momenter som veier tyngst, og er derfor ikke uenig med deg. Men det er trist å se utviklingen og sentraliseringen som skjer. Det blir vanskeligere og vanskeligere å opprettholde sunne, levedyktige distrikter.

Nå mente ikke jeg at de løser kraftproblemene våre Morten, men de kan bidra til å opprettholde bosetting i distriktene. Og det er noe helt annet. Å fjerne vannkraftinstallasjoner er vel uproblematisk vel...? Ser ikke noe problem i det. Det er jo snakk om konsesjoner som må fornyes. Bygger man ut, må man være inneforstått med at den kan dras tilbake etter x antall år. Altså ved neste korsvei veier man hva som er tyngst, hensynet til bosetting/næringsgrunnlag eller hensynet til miljø, rekreasjon, turisme osv. En beslutning i dag trenger ikke være riktig om 20-30-40 år