Svein

Sleit du med deg stativ på turen Morten?

I sårbart terreng er jeg enig i at man må være mer preventiv i forhold til slitasje, men det må da gå an å differensiere vel?? Her vises et bilde hvor vegetasjonen helt klart er hurtigvoksende, og da mener jeg slik ferdsel kan forsvares ved nyttekjøring. Ikke all ferdsel med motorisert i naturen trenger å være skadelig, og det er heldigvis opp til kommunene selv å avgjøre hva som er best for dei sjøl. I de tilfeller det blir gitt tillatelse til slik ferdsel, er jeg overbevist om at det er pga tradisjonen med å leve av/med naturen.

Eller kjekt-å-ha-vært-der-liste... Nei, jeg har egentlig bare to lister en over topper jeg har vært på og en over topper/turer som venter på å bli gått

Hva er "årevis" Morten?? Jeg syns verken 5, 10 eller 20 år er lenge. Jeg bagatelliserer ikke alt da Morten, men er realist. Natur som fornyer seg raskt (se bildene av hurtigvoksende lauvskog), har jeg ingen problemer med å forsvare slik slitasje av. Jeg er mer opptatt av hensynet bak slitasjen, nyttebruk eller morro. Jeg trenger da ikke å underbygge noe som helst, en selvfølgelighet underbygger seg selv. Vi er nok litt motpoler ja

I artikkelen viser dei bilde av elendigheita, i godt vegetert terreng der det hadde grodd igjen på no'time hvis dei kutta ut å kjøre. Hvis det var sterkeste argumentet, så er det nok et håpløst rop på "verning". Menneske-foter i hopetall lager slike stier over heile landet, og det er ofte like gjørmete når det er mye nedbør.

Hehehe, tja... og må-minst-en-gang-til-liste Og så har jeg en kanskje-liste

Eos'en er mer eller mindre parkert, nå også med flatt batteri (sjekket her om dagen) Skiboks på taket hadde vært tingen Turen settes opp på bør-listen til neste vinter...

Enig i at informasjonen som kommer ut fører til spekulasjoner, hvordan og hvorfor?? I alle fall: -lørdag ettermiddag tiltok vinden en del, og ca kl. 17 var det god sikt for da var jeg på Emblemsfjellet med utsikt sør. Fra natt til søndag og hele søndagen var det en god del nedbør, dels i komb med vind, og temperaturen kan nok i løpet av natten ha krøpet ned mot ca 3-5 grader vil jeg tro. Effektive sikkert lavere også pga vind/regn. Sjokkskader kan vel også ha påvirket?!

Tragisk når slikt skjer. Sunnmørsposten har denne artikkelen: http://www.smp.no/default.asp?page=1024&item=354931,1〈=1

Enig ang Råna ods. En uvanlig tind, og ei flott rute Urke-Nordkopen. Som jeg skrev lenger oppe, gikk jeg (og en kollega) Velle-Drivdalen-Geita-Drivdalstinden-Vellenakken-Regndalen i -98. En flott rundtur. Mer alpine ruter fra Regndalen er Midtre Regndalstind og Råna, med kryssing av breen og klatring opp på Rånaplatået, eller luftig balansegang og klyving på egga mellom øst- og vesttoppen av Midtre Regndalstind. Sistnevnte har jeg prøvd selv, ei 0,5m bred egg, noen steder helt flat og fin å spasere på. Stupbratt ned på Regndalsbreen og Bratte renner ned i Nordkopen Bildene fra den turen har havnet i ei skuff.... kona hadde kjøpt en iso400 film og satt i kameraet, og det oppdaget jeg ikke før jeg tok filmen ut av kameraet... Mye sol "ødelagte" den turen, men minnene er der

Velleseterdalen tror jeg er den dalen i Sunnmørsalpane jeg har gått oftest opp/ned, og det har blitt noen ganger... Kanskje ikke så rart, siden Brekketinden ligger opp i der

Bilde nr 5 og 8 på tinderangling.net er av Råna. Alle toppene på rundt Regndalen er enkle (dvs ikke vanskelige) å bestige ad enkleste vei. Kim har en bilderapport på Bergtatt fra Råna, og her ser du et bilde av Råna som han har tatt (Råna til høyre...) http://www.bergtatt.net/turer/vestlandet/021013_rana/photos/photo3.jpg

Kart som viser ruta

Årets første topptur uten ski ble gjennomført denne lørdagen. Dagens turmål var egentlig Hammarsettinden, fordi det årlig har vært tidlig snøfritt langs ruta via Gimsdalstinden. Et par forsøk på å finne turfølge kvelden i forveien bar ikke frukter, så denne dagen ble det bare meg og tindene. Jeg legger av gårde for å rekke 7-ferga til Sykkylven. Nysnø Jeg blir svært overrasket når jeg ser at det i løpet av natten har kommet litt nysnø på toppene over ca 800m, og jeg finner raskt at den vestvendte og bratte renna til Hammarsettinden sannsynligvis ikke er forsvarlig å prøve seg på i dag. Det blir forandring i planene. Fergeturen blir benyttet til å bestemme nytt turmål, valget blir Regndalen og Valljanykjen (1160). Jeg har hele vinteren tenkt på en skitur til denne toppen, men det har ikke blitt noe av. For et par uker siden såg jeg at sørryggen mot toppen (Vellenakken er et mer tidsriktig navn?) hadde begynt å få en del snøfrie flekker, så det burde kanskje være mulig med fottur... Heldigvis hadde jeg pakket gamasjer i sekken, så det burde gå greit å traske i litt snø også. En anbefaling Jeg kan like gjerne si det med en gang: Valljanykjen på ski er en kjempetur. Tidlig på vinteren når det er gode snøforhold i skogen og sola ikke tar så godt i sørsida, er dette en ypperlig tur. Skogen bør ikke by på problemer, og den sørvendte sida ned mot Regndalen gir super nedkjøring, ikke så veldig bratt, men med utsikt mot tinder som er svært typiske for Sunnmørsalpane: skarpe og spisse. Fra parkeringen er det ca 1100 vertikale opp til varden som står luftig til. Mot toppen Jeg finner stien gjennom skogen, og etter hvert opp i Regndalen. Elva har stor vannføring, våren er i anmarsj. (Regndalen er en liten og innesluttet hengedal der regndalsbreen henger i fjellsida under spisse tinder og skarpe egger) Fra Regndalen sikter jeg meg inn på de snøfrie områdene, og må slåss litt med småbjørk opp langs de nedre delene av sør-ryggen. Jeg vinner fort høyde, og koser meg med storslagen utsikt mot toppene som omkranser Regndalen. Fra ca 700m er det på med gamasjer, det skal bli en tung god time før jeg når toppen. Morgensola varmer godt, og jeg går mye til knes i snø. Det sliter på kreftene. Jeg burde hatt ski på beina.... I mot meg på vei opp har jeg hele tiden et spektakulært syn, Råna. Fra denne kanten er den noe av det flotteste av det flotte, og hvilken tind!! En tind som til de grader skifter fasong, alt etter hvilken himmelretning den ses fra!! Her i fra ser den så spiss og uangripelig ut at en knapt skulle tro at det var mulig å komme seg dit uten klatreutstyr. De som har vært der kjenner den som en enkel topp med et alt annet enn smalt toppområde…. Jeg har bare en gang tidligere vært på Valljanykjen, i sept –98. Da med en rundtur over Raudmolsegga og adkomst via Drivdalen. Jeg husker spesielt godt Rånaegga, og har siklet etter bedre bilder enn de jeg tok den gangen. I dag var det flott klarvær, med noen mindre tåkeskyer som kom og gikk. Vel oppe på toppen nyter jeg synet av toppene nordover mot Blåbretinden, og i sør ser jeg så vidt Brekketinden – min favoritt. Rett vest steiler Rånaegga med jevne byks opp i fullendt tindeform. Utsikten mot denne er alene verdt turen. Og vel så det!! Jeg klager heller ikke over bildene som ble til på turen. BILDER

Skal prøve den nedkjøringa en gang. D e ein lovnad Men da kan ikke frukttrærne blomstre, med mindre det er vinterepler

Den ekstra avgiften kunne nok det, men setter man ned prisen på en vare så tilsier alt at etterspørselen stiger. Sum forbruk er det som er avgjørende. Det er liten tvil i at man oppnår mer ved å sette inn tiltak som reduserer forbruket blant den jevne nordmann. Egentlig merkverdig at de næringslivslederne i dette landet som får mest pepper, er personer som står for store antall arbeidsplasser. Setter inn risikokapital for å bygge levedyktige bedrifter, arbeidsplasser, og samtidig prøve å få avkastning på kapitalen. Når man har lykkes blir man til de grader kritisert fordi man kjøper seg en bolig til 30 mill, et fly eller bygger ei hytte til 100 mill. De samme personer forherliger tv-programmet "herskapelig" på nrk, se hva de bygde før, hvilken kultur osv. Om 200 år ser nordmenn tilbake på Røkkes hytte som et fantastisk byggverk og et strålende eksempel på norsk byggeskikk. Men inntil den tid skal han (og mange andre) jenkes ned og leve på andres diktering. Mens de selv forbruker alt de tjener (og litt til) uten å ofre en tanke på konsekvensene. De bør feie for egen dør og redusere sitt eget forbruk, istedet for å skule etter feil hos de som er mest synlige. Da vil det bli lettere å få beholde flere fosser utenom rørledningene også. Sann

Glemmer et viktig poeng her. Om Røkke betaler 20.000 i året for å varme opp oppkjørselen til hytta si, eller 100.000 er et fett Ved prisdifferensering oppnår man lavere pris for de som bruker minst, og kanskje bruker de da litt til?? Fordi det har blitt billigere. Røkke og co bruker akkurat det samme. Så hva oppnås da?? Ekstra kroner inn i avgifter, men større strømforbruk og flere fosser i rør

Takk for det Stuttjukken. Grøtet ligger øst for Storfjorden/Synnylvsfjorden, og regnes dermed ikke som en del av Sunnmørsalpane. Bl.a naboen Skorene er en topp(-er) jeg gjerne såg på andre siden av fjorden... Mange særdeles flotte topper også øst for. Hadde vi hatt klarvær, kunne vi fått kveldsolmotiver over Sunnmørsalpane. Jeg håpte på det. Og det ble med det Ok Geir. Greit å ikke bruke opp drømmene

Første del av mai 2005 har vært kald på nordvestlandet, kaldere enn de fleste setter pris på. Nordavind og temperaturer på 3-5 grader i lavlandet betyr godt skiføre langt ned i fjellet, selv om datoen viser 19. mai. Grøtet ved Eidsdalen rager 1519m over Synnylvsfjorden, og har flott utsikt til både fjell og fjord. Værutsiktene var usikre, men oppdaterte prognoser rundt kl. 12.00 denne torsdagen gikk på at bygeværet skulle avta utover ettermiddagen og mot kvelden skulle det klarne helt opp. Fredag var det meldt mildere, så det måtte bli nå. Nå eller et annet år. Vi tok sjansen, og dermed var det duket for kveldsbesøk til Grøtet denne mai-dagen. Adkomsten Meg og Geir avtalte å møtes for å rekke 15.50-ferga mellom Linge-Eidsdal. Vi var greit i rute inntil slemmeonkel sto gjemt i ei garasje og slemmeonkel nr 2 huket oss inn på ei lomme lenger framme. Noen kroner fattigere rakk vi greit 16.30-ferga, klar for topptur. Etter en kort tur over fjorden, kjører vi noen kilometer mot Geiranger før vi tar av mot Kilsti og kjører opp til omtrent 500moh. Skiene kan vi ta på 5 min fra parkeringen, og det bærer innover i åpent skogsterreng langs sørøstsida av Kilstivatnet. Nysnøen er sørpe våt og tung å trakke i. Vi runder raskt opp mot Kilstiheia, og føret blir gradvis fastere. På gode 700m ligger flortynn tørrsnø, vi aner noe er i gjære. I alle fall har de dørgendes våte fellene begynt å fryse til…. Mot toppen Oppe på Kilstiheia runder vi inn i nordsida av Grøtet, været er av og på med sol. Det tegner bra, og vi har håp. Geir går foran og vil inn mot noen brattere partier for å lete etter gode snøforhold til returen. I løpet av et par korte minutts gange endrer skiføret seg dramatisk, fra 5cm til 20-30cm av den nydeligste tørrsnøen man kan tenke seg. Og enda har vi ca 5-600m til toppen. Vi durer videre mens fellene kladder fælt i den jevne stigningen opp mot toppen. Et par hundre meter før toppen klarner det fullstendig opp, og det tegner til å bli en fantastisk kveld på Grøtet. Med månen lysende i mot tar vi de siste stegene mot toppen, slakere det siste stykket, før det flater helt ut på toppen. Ventetid På toppen får vi et par minutter i klarværet før bygeskyene legger seg rundt toppartiet, og ikke lenge etter er det lett snø i luften. Den går over, er vi enige om. Ikke lenge etter klarner det litt opp, før det igjen tetner til med mer snø. Sikten er dårligere enn noen gang. Vi venter lenge…. det må da vel klarne igjen ? … Klokka nærmer seg 21, siste frist før vi må ta returen for å rekke 22.30-ferga. Vi har ventet over en time. Med 10-20m sikt og flatt lys tar det tid å komme seg ned fjellet. Håpet begynner å svinne. Magiske øyeblikk Vi har allerede hatt skiene på noen minutter, slukøret, men forberedt på nedturen. I dobbelt forstand. Men da, akkurat da tiltar vinden. Er vi i utkanten av byga?? Litlegrøtet kommer til syne… byga ser ut til å lette…. Ikke lenge etter ser vi også Eidsvatnet nede i dalen, og østfor reiser de stolte Skorene seg rett til himmels. Vi venter, blodpumpa tar fatt og varmen siger ut i kroppen. Sikten er nå tilstrekkelig til at nedturen blir en real opptur!! Vi tar sikte på en markert rygg i nordsida, rundt 25-30 grader, kanskje opp mot 35 grader lengst nede. Jeg legger nedover først, får fart, svinger, ny sving...... stopper opp.... HERLIG. Et minutts stillhet til ære for føret….. Nede på Kilstiheia har vi 3-4cm styresnø, før vi møter frostskorpe på ca 750m. Totalt sett: et av vårens største høydepunkter føremessig. Vi hadde håpet på slikt føre, og fikk det!! Med noen minutter å gå på i forhold til ferga, rekker vi å yte blomstrende frukttrær en oppmerksomhet mens sola lyser opp horisonten. gi, drømmen er ingen drøm lenger.

Sånn snakker en ekte frp'er Morten

Sagnet om "heilag Olav" og opprinnelsen til Olavsdalen lyder omtrent sånn...

Blei litt sånn Rema det der Geir, vs eaa's innlegg

Cecilie Skog m.fl's forsøk på K2 har jeg enorm respekt for... blir spennende å følge med framover, allerede bokmerket den.

Julia: hva er forskjellen på å kjøpe et slikt anlegg til 50k og betale resten over skatteseddelen kontra å betale alt selv direkte? Ingen verdens ting, annet enn at man har oppnådd byråkrati og intetgivende sysselsetting i offentlig sektor. Og det tar fortsatt 15-20 år + kanskje 1-2 år til før installasjonen er lønnsom. Fordi ekstra byråkrati må kalkuleres inn i prisen. Slike alternative energikilder finnes det i dag plikt til å ha for alle bygg over en gitt størrelse, der næringslivet betaler selv. Så hvorfor ikke sidestille og si at private også har plikt til å ha slike??

Ikke vær så sikker på det med cognac'en Syns du det er utopisk? Det syns ikke jeg. Se på hva som har skjedd siste hundre året på en rekke områder, og jeg syns det utopisk å tro at det ikke skjer utvikling på dette området også. Og etter at kommunikasjonslinjene mellom forskningsmiljøer har blitt bedre og bedre, går utviklingen også raskere.